Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

11 timer siden, Martine skrev:

Jeg er så glad for at E er såpass stor at hun kan "passe på" (dvs leke med) L så jeg får bittelitt tid på sofaen med en kopp kaffe når lillegutt har hatt fest siden kl 04 :yawn: 

Hvor mye er det imellom dem forresten?

 

Hva skjer med at jeg plutselig har gått fra absolutt ikke flere barn til kanskje en til... egentlig ganske sikker på at jeg vil ha en til... Men må isåfall få mannen ombord og økonomisk vil jeg ha en fast jobb først.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, SiriEveline skrev:

Hvor mye er det imellom dem forresten?

 

Hva skjer med at jeg plutselig har gått fra absolutt ikke flere barn til kanskje en til... egentlig ganske sikker på at jeg vil ha en til... Men må isåfall få mannen ombord og økonomisk vil jeg ha en fast jobb først.

3,5 år :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, SiriEveline skrev:

Noe sånt jeg tenkte på faktisk, en i barselgruppen har ca samme mellomrom som det :)

 

Her er det 3 år og 10 mnd, og jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk det som jeg ville med en til etter to år? Det er veldig deilig at nr 1 er ganske selvgående på enkelte ting, og kan gjøre enkle ting som å sjekke at han er våken og hente ting vi trenger når han er på stelle bordet.. Og forstå at baby er mindre og trenger andre ting enn henne. Men det er klart; det er jo da kanskje enda mer uvant å begynne med bleieskift og amming igjen, når man har hatt "luksusen" med bleiefri og selvgående barn en stund, før det plutselig kommer ny baby...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det 2,5 år.. Ammingen på henne sluttet jeg med når jeg var ca 3 mnd på vei med nestemann.. Starten Bleieslutt blir muligens i de tidene lillenurk kommer til verden.. 

Jeg tror ikke kanskje ikke jeg hadde helt valgt det hvis det var planlagt :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tricolor skrev:

Halvannet år imellom. Travelt da de var små, men praktisk nå når de er en kameratgjeng.

Mellom meg og min bror er det den avstanden. Som søsken syns jeg det er en veldig fin avstand, og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Det var litt annerledes mellom oss og min søster hvor det var 5,5 år fra bror til henne og 7 år fra meg. Godt forhold, men helt annerledes... MEN, mamma var veldig nøye på å understreke for meg at hvis hun skulle anbefale noe, så ville det være å vente litt lenger, for jeg tror det var litt heftig en stund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, *Marianne* skrev:

Mellom meg og min bror er det den avstanden. Som søsken syns jeg det er en veldig fin avstand, og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Det var litt annerledes mellom oss og min søster hvor det var 5,5 år fra bror til henne og 7 år fra meg. Godt forhold, men helt annerledes... MEN, mamma var veldig nøye på å understreke for meg at hvis hun skulle anbefale noe, så ville det være å vente litt lenger, for jeg tror det var litt heftig en stund?

Samme avstand mellom meg og bror 3,5 - jeg syns det var kjipt både da og i ettertid, samme syns han. For jeg måtte alltid være med på ting altfor tidlig, og innen jeg var gammel nok til å virkelig ha glede av ting så var han blitt for stor og syns det var barnslig og kjedelig, og dermed ble det ikke gjort mer. Det ble heletiden forventet det samme av meg som av han, men når det var noe annet så var jeg "for lita" og han "er nesten 4 år eldre". Så det ble i grunnen veldig forvirrende hele greia. Og han ble stadig sammenlignet med meg og måtte justere seg ned på mye, som leggetid i i ferier og campingvogna, måtte legge seg samtidig med lillesøster var ikke så kult. Men jeg antar det er mer våre foreldres måte å handtere ting på enn selve aldersforskjellen. 

 

Blir vel rundt der om lillemor skal ha lillesøster eller bror, men da skal jeg hvertfall være obs på det jeg husker som kjipt, heller gjøre helt andre feil :lol: 

Nå hørtes det ut som jeg syns det var dritkjipt med bror som var 3,5 år elder på alt, det gjorde jeg ikke. Vi hadde det veldig veldig gøy sammen i barneårene, og har vært støtte for hverandre gjennom tøffe tak i hele livet. Han er gull verdt den storebroren min, og har stilt opp når jeg har trengt han. Så prøver jeg å gjøre det samme når han trenger det. :wub: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten fire år mellom meg og storebroren min, 3 årstrinn, men han er født i starten av året og jeg helt i slutten. Vi kranglet stort sett så busta føyk store deler av oppveksten, men nå er vi innmari gode venner da :teehe: Har ikke fundert så mye på hva vi skal håpe på av aldersforskjell her, dvs, først må vi få til ut han i magen og se hvordan det går, også får vi tenke søsken seinere :lol: Jeg tror det avhenger veldig fra familie til familie hva som blir riktig, så vet ikke enda hva som blir å kjennes riktig ut for oss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er knappe to år mellom meg og min yngste storesøster. Jeg synes det egentlig er for tett. Det ble nok tettere fordi jeg gikk et klassetrinn over og søsteren min fikk utsatt skolestart et år (adoptert og trengte å få være i barnehagen litt lenger), så vi gikk på samme klassetrinn. Vi kunne krangle så busta føyk, og jeg fikk liksom aldri helt fri. Vi har et godt forhold i dag da :)Og jeg vet ikke om det kommer til å påvirke hvor tett mine barn blir født, men uansett hva skal de få slippe å gå i samme klasse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 og 7 år mellom meg og brødrene mine, kranglet og sloss veldig ofte helt ekstremt med han som er 3 år eldre, hjalp ikke akkurat på under skilsmissen til mamma og pappa, han eldste hadde jeg på en måte ikke så mye med å gjøre når jeg vokste opp siden han var såpass mye eldre enn meg. Har et helt greit forhold til hverandre i dag, ikke super close men vi er søsken og har det hyggelig når vi treffes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To år mellom meg og min ene søster, 4 år mellom meg og min eldste søster.

Har definitivt best kjemi med hun som er fire år eldre. Vi er mer som venninner enn søsken.

Men jeg tror egentlig ikke det er antall år som avgjør hvor godt en kommer overens :)

Her i hus blir det stor aldersforskjell, for det er ikke alle som kan planlegge sånt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det 3 år og 4 mnd mellom Tuva og lillesøster. For vår del har det ikke vært "rett" med et barn til tidligere. Vi føler det har vært nok å bruke tiden på å bli kjent med Tuva og alt hun har krevd de første årene. Nå er hun mer selvgående og forstår mer så da kjennes det fint ut med lillesøster. Har forøvrig googlet meg i hjel på emnet og virker som, på andre forum, at folk er mest fornøyd med 3-4 år mellom, men at de som har endel mindre sier at de skulle ønske de ventet litt lenger fordi det ble fryktelig intenst en periode. Ofte. Men det er jo Ingen fasit. Når man blir større så tror jeg g personlighet spiller en mye større rolle for om man går overens. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en del med både tette søsken og med mer alder i mellom, 3-4 år, og noen med begge deler. og det er veldig delt hva de forskjellige sier angående alderen, sjefa mi synes 3,5 år er altfor mye i mellom sine 2 gutter, de har ikke store gleden av hverandre, ei nær venninne har samme alder mellom sine og synes den er helt topp, ei annen har 2 tette og kunne ikke tenkt seg det annerledes, mens igjen ei annen synes det er altfor mye i starten med det. 

(Hadde ei i klassen min som hadde ei lillesøster som var 1 år yngre, vi bar også naboer og jeg var alltid misunnelig på det nære forholdet dems og det at de alltid var to, selvom de også krangla så busta føyk med gjevne mellomrom)

Tror nok det med alder er veldig induviduelt, og er kun noe hver enkelte familie må føle seg frem på og finne ut når det passer for dem med søsken om de ønsker det i det hele tatt. Er ingen fasit på det :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Perfect Image skrev:

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Har ingen erfaring med å være den som skal overbevise ungen om å ha ting i håret, men har litt erfaring med å være på den andre siden. Tror ikke det var tilfeldig at jeg hadde denne hårsveisen til jeg var ca. ti år. :P 

230981_5476686347_6666_n.jpg?oh=d753f9b7

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ingvild skrev:

Har ingen erfaring med å være den som skal overbevise ungen om å ha ting i håret, men har litt erfaring med å være på den andre siden. Tror ikke det var tilfeldig at jeg hadde denne hårsveisen til jeg var ca. ti år. :P 

230981_5476686347_6666_n.jpg?oh=d753f9b7

:lol: Så søt :wub:  Heldigvis ikke noe problem å børste håret. Og hårvask går mye bedre, bare det ikke blir så ofte. Husker jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne være hårsår om jeg ville ha langt hår. Jeg ville ha langt hår, jeg slutta å være hårsår :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Raksha skrev:

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Vi begynte tidlig med å bruke hårbånd, etterhvert sløyfer og nå tynne strikk, hender hun drar de ut om hun kjeder seg men stort sett lar hun de være :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26. mars 2016 at 2:12 PM, Perfect Image skrev:

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

:console: 

På 26. mars 2016 at 3:03 PM, Raksha skrev:

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Her var det fullstendig uaktuelt å ha noe i håret inntil i høst. Da kunne vi endelig la panneluggen vokse :P Vi brukte også sånne tynne gummistrikker i begynnelsen.

Her har vi 2år og 2 måneder i aldersforskjell. Hadde ikke hatt de så tett med vilje :lol: Tror bare et halvt år mer hadde gjort underverker mtp forståelsen og språket hos storesøster. Nå er lillebror 7 måneder og hun har jo endret seg veldig mye siden han kom. Nå kan man jo ha lange samtaler med henne og hun passer på broren sin og "leser" for han og forklarer han hvordan verden er :lol: Kaotisk start, men når jeg ser hvordan han lyser opp når han ser henne og hvor glad hun har blitt i han er jeg glad for at det ble sånn :heart: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så kult å sitte å skryte av og vise hvor flink lillemor er til ting, og få i respons fortelling om hvor flink barnebarnet til stefaren min er... av min egen mor. Ikke noe skryt av mi. Bare **** er kjempeflink til blablalba... Og selvsagt den evinnelige sutringa over at hun ikke vil gi klem. Jeg satte foten ned og sa at nei vettuhva, hun bestemmer SELV hvem hun gir klemmer. Så da var det ei furt mormor som dro da. Hvis stefar sine barnebarn er så flink til å gi klemmer så får hun holde seg til dem da. :gaah:  Jada, skal snart avreagere. Kanskje. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...