Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
2 minutter siden, ida skrev:

Fordelen med stor seng, er at man kan legge seg ned ved siden av barnet og lese og synge litt og sovne litt og våkne ved midnatt og finne sin egen seng, hvis man gidder :sleep: 

Blir skjyvseng da, så neppe plass til oss oppi :lol: Men vi har madrass på soverommet hennes. Ikke sjelden jeg sovner der inne gitt :aww: 

 

  • Like 1
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
7 minutter siden, Raksha skrev:

"Tusen takk mamma, du er snill!" Høffligheten er på vei hvertfall :lol: 

Her bruker vi sprinkelseng enda, vurderer fortløpende storjenteseng, men sprinkelsenga kommer hun ikke utav. Ikke at det spiller så stor rolle siden vi sitter med henne til hun sover uansett, men. Hmm... 

 

Eller så har du sånne som L, som liksom ikke har skjønt (eller tør? Det kan jo være krokodiller på gulvet!) at hun kan gå ut av senga selv om det er storbarnseng... Praktisk... 

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, *Marianne* skrev:

Eller så har du sånne som L, som liksom ikke har skjønt (eller tør? Det kan jo være krokodiller på gulvet!) at hun kan gå ut av senga selv om det er storbarnseng... Praktisk... 

Ooh praktisk!  Men hun går ut av vår seng da..

Skrevet
34 minutter siden, Raksha skrev:

Ooh praktisk!  Men hun går ut av vår seng da..

L går lett ut av vår seng, men går sjeldent fra sin seng til vår. Men vi slipper ikke unna at hun sover hos oss, da? Hun roper, og må følges fra sin seng til vår. Her soves det nemlig også fortsatt halve natta i vår seng (stort sett). Vi er veldig glade for å ha sånn seng til H som er koblet til vår, det gir oss noen cm ekstra i bredden. Vi kommer nok også til å satse på at sovingen løser seg av seg selv, vi har nok andre diskusjoner her?, så vi gidder ikke krangle om ting som forsåvidt funker...

Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

L går lett ut av vår seng, men går sjeldent fra sin seng til vår. Men vi slipper ikke unna at hun sover hos oss, da? Hun roper, og må følges fra sin seng til vår. Her soves det nemlig også fortsatt halve natta i vår seng (stort sett). Vi er veldig glade for å ha sånn seng til H som er koblet til vår, det gir oss noen cm ekstra i bredden. Vi kommer nok også til å satse på at sovingen løser seg av seg selv, vi har nok andre diskusjoner her?, så vi gidder ikke krangle om ting som forsåvidt funker...

Ah skjønner. Kanskje det blir sånn her og etterhvert da! Må hente henne nesten hver natt enda, det bare er sånn. Når vi ikke må det så våkner hun og er klar for dagen 6.30 :lol: Mor er ikke heeeelt enig i at man starter lørdager og søndager da... 

Vi gidder heller ikke ta den diskusjonen, hun sovner i egen seng og vi må sitte der til hun sover godt. Min mor akker og oier seg over det konstant, for det tar jo så lang tid... Man setter ikke tidspress på behov for nærhet og trygghet. (Hjalp at stebror som hadde sovebaby har en soon to be treåring det tar timesvis å legge og en 1åring som enda ikke har sovet en natt, brått var det ikke bare jeg som er ubrukelig :aww: )

 

 

Skrevet

Noen andre med små som er/ var litt sent ute med tenner?

her er frøkna nå 13 mnd og har fortsatt kun 2 fortenner nede, og heller ingen antydninger til at flere er på vei :P 

Skrevet
Akkurat nå, Krilo skrev:

Noen andre med små som er/ var litt sent ute med tenner?

her er frøkna nå 13 mnd og har fortsatt kun 2 fortenner nede, og heller ingen antydninger til at flere er på vei :P 

Mi var 11 mnd før første tanna kom, husker ikke når; men plutselig så kom alle "på en gang" :lol: 

 

  • Like 1
Skrevet

Her sov hun like lenge når vi byttet til stor seng, men hun fikk en helt annen tålmodighet når hun våknet. Kan synge, leke og pusle på litt på egenhånd, veldig behagelig :P

  • Like 1
Skrevet

Kveldens oppdatering: 

hun sov til 4-halv 5 i natt i sin egen seng, og så kom krabbende til meg.. Men i kveld var det null stress igjen og vi la oss i senga hennes.. Like trangt i kveld :lol: men hun sovnet vesentlig fortere og fant stillingen sin ganske så kjapt :) 

nesten slik at jeg begynner å bli optimistisk :P 

  • Like 6
Skrevet

Kunne ikke vært mer enig i at barna bør møtes når det kommer til nærhet!

Vi har hatt en klengete gutt nå i dagene etter han ble frisk, men det morsomme (som mannen endelig har skjønt) er at om man møter behovet og har litt fangtid så tar det et par minutter før han freser avgårde. Mye bedre enn å la han sutre sånn at han tilslutt blir skikkelig lei seg og må trøstes.

Men takk og lov for bæretøy når man prøver seg på middag og slikt, eller rydding :P

  • Like 3
Skrevet

Hvordan gikk det på kontroll, @Aya?

 

Her er det gubben som legger junior, og de legger seg sammen i voksensenga og har en liten kosestund til junior sovner. Så flyttes han over i sprinkelsenga og er vi heldige så sover han hele natta. Som regel våkner han i 2-3 tida og da flytter jeg han bare over til meg. Han er som en facehugger i alien. græbber tak i hals og ansikt og klamrer seg fast, og sovner som regel på tre sekunder.

Er en del "forståsegpåere" som mener vi skjemmer bort ungen med å ligge med han til han sovner, men det er antagelig den triveligste stunden på dagen for far og sønn, så hvorfor i alle dager skal vi slutte med det?
Når ble det galt med nærhet, liksom?

  • Like 3
Skrevet

Men det er lov å inrømme at det er slitsomt når barnet turner i senga på time to etter legging :gaah: Heldigvis ikke så ofte det blir sååå langvarig lenger. Det dumme er jo at bare hun legger seg til og slapper av, så slunker hun som et lys, for hun er jo så trøtt så. 

Skrevet

Helt enig ang nærheten.

Bryr meg fint lite om hva andre sier, vi gjør det som passer best for oss. Vi har byttet ut sprinkelsenga til juniorseng og valgte en seng som er 90x200m slik at det er plass til en voksen også.

Nå vil hun stort sett legge seg i vår seng og så bærer vi henne over til hennes seng når hun har sovnet. Tanken er å legge oss i hennes seng etterhvert, så vi slipper å bære henne over. Men vi har ikke helt kommet i gang enda.

Skrevet

Det er morsomt å sammenligne utviklingen til barna. De har gjort ting i veldig forskjellig tempo. Storesøster fikk første tann da hun var 7 måneder. Aksel er 7 måneder i morgen og har den 7.tannen på vei ut. Hun reiste seg opp og gikk langs bordkanten da hun var 7,5 måned, mens broren akkurat har skjønt hvordan man kryper. Han ligger mange måneder bak på det feltet. Ikke så rart jeg føler at han er mye mer baby enn hva hun var. 

Jeg føler det naturstridig at jeg begynner å jobbe om en måned. Han er så baby på så mange måter. Søsteren var lenger framme i utvikling og i tillegg 3 måneder eldre da jeg begynte å jobbe sist. Hun var liksom et småbarn, han her er jo bare babyen :aww: 

Skrevet

Håper alt går bra, @Aya

 

Hva tenker sonen om å reise på ferie med baby på 2-3 mnd (muligens eldre, har jo bestilt henne litt før tiden :P )? Mamma er 50 og det har vært litt snakk om det om vi vil være med. Google sier mye forskjellig, men at Europa skal være trygt og at en liten baby som sover mye gjerne er grei å ha med på tur. Jeg var i god form etter at Tuva ble født og hun var jo en ganske grei baby hele tiden, så jeg er jo litt farget av at alt gikk så bra sist. Noen med erfaringer? 

Edit: Det er snakk om Italia, et land vi er vant til å reise i. 

Skrevet
13 minutter siden, soelvd skrev:

Håper alt går bra, @Aya

 

Hva tenker sonen om å reise på ferie med baby på 2-3 mnd (muligens eldre, har jo bestilt henne litt før tiden :P )? Mamma er 50 og det har vært litt snakk om det om vi vil være med. Google sier mye forskjellig, men at Europa skal være trygt og at en liten baby som sover mye gjerne er grei å ha med på tur. Jeg var i god form etter at Tuva ble født og hun var jo en ganske grei baby hele tiden, så jeg er jo litt farget av at alt gikk så bra sist. Noen med erfaringer? 

Edit: Det er snakk om Italia, et land vi er vant til å reise i. 

Vi reiste mye da Isa var 3 måneder. Vi var på ferie i Hellas og i bryllup i Spania og reiste rundt ifb med dette. Det var ikke noe problem. Siden den gang har det vært store meslingutbrudd rundt i Europa så jeg ville ikke tatt sjansen igjen.

Skrevet

Dag 3: 

det var en selvfølge at hun skulle legge seg i si egen seng i kveld, og det er jo en veldig god start synes jeg :) det er vist veldig festlig da når mammaen skal legge seg ned i senga.. Hvaler skulle ikke ha fått lov til å ligge så trangt :lol: 

i natt tror jeg hun drømte noe, for hun var nesten på gråten i 1-2-tida i natt.. Så da fikk hun komme til oss :) 

så vi satser på en ny natt :P 

  • Like 5
Skrevet
18 timer siden, soelvd skrev:

Håper alt går bra, @Aya

 

Hva tenker sonen om å reise på ferie med baby på 2-3 mnd (muligens eldre, har jo bestilt henne litt før tiden :P )? Mamma er 50 og det har vært litt snakk om det om vi vil være med. Google sier mye forskjellig, men at Europa skal være trygt og at en liten baby som sover mye gjerne er grei å ha med på tur. Jeg var i god form etter at Tuva ble født og hun var jo en ganske grei baby hele tiden, så jeg er jo litt farget av at alt gikk så bra sist. Noen med erfaringer? 

Edit: Det er snakk om Italia, et land vi er vant til å reise i. 

Vi reiste med T da han var 8 uker. Gikk kjempegreit. 

Skrevet

Ble vekt 5.00 i dag av en liten en som lå og snorket ved siden av meg. :|

"Soon to be" 4-åringen står opp om natten, går igjennom alt av skap og sitter i sofaen og koser seg, i dag hadde han heldigvis kommet å lagt seg med meg, men aner ikke hva jeg skal gjøre med nattevåkingen hans. Jeg sover som en stein, og har ikke sjans i havet å våkne klokken 4 om han står opp da. :hmm: 

Skrevet

Masse lykke til på UL @Vimsan! Det er noe magisk med å titte på de i magen :wub: 

 

_____

 

Her har jeg bikket 30 uker nå. Det betyr at jeg har gått 75% av graviditeten nå. Wææææ :frantics: :D Magen vokser og vokser, og det gjør minsten og tror jeg, ihvertfall i følge symfysemålene :) Mars har vi kommet til og, jeg har jo termin i mai :jump: Gleder meg noe innmari til å bli kjent med lille tassen utenfor magen og, å kjenne at han spreller og rører seg inni magen er jo så herlig bare det liksom :wub: 

  • Like 6
Skrevet

Synes deres graviditeter går på et blunk! Min varte jo i evigheter :o:lol: 

 

Snuppelura mi satt i bilen i dag ramste opp alle hun skal leke med i dag :wub:

 

  • Like 3
Skrevet

Jeg syns det har gått som et blunk selv jeg :lol: Etter de første 12 ukene, og spesielt etter ordinær ultralyd har det sagt SVOSJ med tida syns jeg. Rakk jo ikke begynne på februar engang liksom :lol: 

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...