Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

9 minutter siden, Krutsi skrev:

 

Og når jeg leverer sent, så leverer jeg til 8 liksom :lol: 

Sånn er det her og? Og da syns vi vi har drøyd det leeenge? 

Tror det som regel er 10 de starter med "dagens opplegg" i barnehagen til L, så de må være der innen det, men det varierer hva det er... Hvis de skal ha frokost må de komme innen 8... Og noen ganger er det varslet at de har opplegg som begynner tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har hun gått og gått masse helt alene, og hun blir bare tryggere og tryggere på seg selv også er hun så utrolig stolt også! Så utrolig moro å få være med på dette her altså :ahappy: 

og vi har bare hatt en lang dupp midt på dagen, nesteb 3 timer så det er like lenge som når hun har hatt 2 dupper. Spent på natta og når hun står opp i morgen tidlig :) 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får virkelig et innblikk i tenårene her. 

Full av " kviser" i trynet og ustabilt humør :lol: 

Jeg har ikke giddet å prøve å legge han. Han får se på tv til han sovner. Jeg hadde nemlig ikke klart å sovne med ca hver cm av kroppen dekket av kløende og sviende blemmer. Han har tilmed på øyelokket og inni øret! 

Jeg krever ikke mer av han enn jeg hadde klart selv kjenner jeg. 

Veldig spent på natten. Tror det blir lite søvn.  

Vannkopper suger litt mer enn jeg trodde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her operere de ikke med fast tid ungene må være der innen, men turer og sånt er varslet og de starter somregel i 11tiden. Så skal barnet være med så må de være der innen der, men er alltid noen igjen i barnehagen.  

Vi har levert kvart på ett engang :lol: "Noen" hadde glemt motorvarmer i 20 minus til en bil som ikke vil starte i -2... :lol: Ringte og spurte om hun kunne komme når han skulle på jobb (13) og det måtte hun jo bare gjøre, for de var der jo uansett :D Hadde rulet avdelingen mens de andre sov hun, så hadde storkosa seg. 

Nå legger pappaen barnet og mammaen skal sjangle seg selv i seng og håper på en bedre dag i morgen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så glad for at de får frokost og lunsj i barnehagen, for hver gang de spiser frokost hjemme går det med et halvt brød :| En dag pappaen ga dem kveldsmat her, hadde de spist åtte eller ni polarbrød! (Til sammen altså :P ) Lurer på hvordan dette skal gå når de blir 13-14 år! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Wednesday skrev:

Jeg er så glad for at de får frokost og lunsj i barnehagen, for hver gang de spiser frokost hjemme går det med et halvt brød :| En dag pappaen ga dem kveldsmat her, hadde de spist åtte eller ni polarbrød! (Til sammen altså :P ) Lurer på hvordan dette skal gå når de blir 13-14 år! 

Akkurat det er jeg glad for med bhg hun her skal begynnei, der får de alle måltidene, trenger ikke å ha med noe mat. Ikke at det hun er sørlig storspist akkurat men greit å slippe å måtte huske på matpakker til dagen også :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krilo skrev:

Akkurat det er jeg glad for med bhg hun her skal begynnei, der får de alle måltidene, trenger ikke å ha med noe mat. Ikke at det hun er sørlig storspist akkurat men greit å slippe å måtte huske på matpakker til dagen også :P 

Det er veldig praktisk! :D 

For meg er det billigere å betale den faste prisen for mat i barnehagen, enn at de spiser frokost hjemme :aww: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Cloudberry skrev:

Krabbe som i på hender og knær, eller bare å komme seg fremover i det hele tatt? 
Er slett ikke alle som krabber :) H gjorde ikke det før hun var nesten ett år gammel, krabba litt etter at hun lærte seg å gå, men i det store og hele krabba hun veldig lite. Åla seg fra hun var 6 mnd da :)

 

7 timer siden, *Marianne* skrev:

L krabbet aldri, ikke som "hovedfremkomstmåte" ivertfall. Hun gikk fra åling til å "hoppe framover på knærne", og når hun hadde holdt på med det leeeenge, begynte hun plutselig å gå, og da "kunne" hun det. Midt inni der et eller annet sted så vi jo at hun kunne krabbe, hun bare gjorde det aldri. Syns vel hun visste en bedre måte?

Tenker på krabbe som i på knærne, han drar seg frem/kryper overalt, men har hørt at det er gunstig for språkutvikling at de krabber også.

Men han gjør som han gjør, det er jo supergøy å se han reise seg opp, så stolt!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SiriEveline skrev:

 

Tenker på krabbe som i på knærne, han drar seg frem/kryper overalt, men har hørt at det er gunstig for språkutvikling at de krabber også.

Men han gjør som han gjør, det er jo supergøy å se han reise seg opp, så stolt!!

Aner ikke noe om språkutvikling ift krabbing, men L pratet med flere ord før hun var ett, men krabbet altså ikke, og gikk ikke før hun var nesten halvannet (skjønner at ett tilfelle ikke er representativt altså).

Men jeg har jo hørt det der om at de bør innom krabbing, fordi den der "parallellbevegelsen" (armer/bein) som de bruker der er viktig for grovmotorikken senere. Det ser ivertfall ut som det også går greit for L, men det handler kanskje da mer om de som aldri krabber i det hele tatt/ikke klarer det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye forskjellig :P jjeg måtte inn og lese barnehagereglene forrige uke for jeg visste ikke når frokost var. Vanligvis vekker jeg henne åtte halv ni, så går vi i barnehagen til halv ti :P måtte det bare sånn i mange år enda :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, *Marianne* skrev:

Aner ikke noe om språkutvikling ift krabbing, men L pratet med flere ord før hun var ett, men krabbet altså ikke, og gikk ikke før hun var nesten halvannet (skjønner at ett tilfelle ikke er representativt altså).

Men jeg har jo hørt det der om at de bør innom krabbing, fordi den der "parallellbevegelsen" (armer/bein) som de bruker der er viktig for grovmotorikken senere. Det ser ivertfall ut som det også går greit for L, men det handler kanskje da mer om de som aldri krabber i det hele tatt/ikke klarer det?

Kanskje det ligger noe der, de fleste kan jo selvom de velger andre løsninger.

En i barselgruppen har jo gått frem akkurat som C (ligger bare litt foran), og plutselig krabbet han for en ukes tid siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krilo skrev:

Akkurat det er jeg glad for med bhg hun her skal begynnei, der får de alle måltidene, trenger ikke å ha med noe mat. Ikke at det hun er sørlig storspist akkurat men greit å slippe å måtte huske på matpakker til dagen også :P 

Det er skikkelig deilig! Elsker at vi har en barnehage hvor man ikke trenger å ta med noe mat hjemmefra! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar ikke den krabbingen så alvorlig jeg. Jeg krabbet som sagt ikke før jeg gikk og har ikke hatt problemer med motorikken. Jeg var også tidlig ute med å snakke rent, og kunne skrive når jeg var 4 år og lese like etter så det språklige var/er også i orden. Ikke at jeg tror ett tilfelle er representativt da, men likevel :) Det eneste er at jeg ikke "lærer" han å sitte på gulvet før han setter seg opp selv. Jeg vil heller at han skal krabbe enn å rumpeake, og de som stables opp før de setter seg opp velger vistnok oftere heller rumpeaking. Ser for meg at krabbing er mer effektivt og så får han i så fall den diaginalbevegelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna her er kjappere med motorikken og har høyt tempo, dønn umulig å sitte å lese med ho mer enn en side eller synge sanger osv :P babler masse, men sier kun mamma tydelig, av og til sier hun hei, hade og natta. Har hørt at det er veldig vanlig at man enten er veldig motorisk eller snakker ord :P 

angående krabbing så har jeg hørt at om de absolutt aldri lærerer seg det kan det vist hindre noe utvikling mentalt senere. Leste om en som stoppet helt opp på barneskolen og der måtte han faktisk lære seg å krabbe før ting løsnet hos han. Vet ikke hvor sann historien er men leste den nå hvertfall på de o store nettet for ikke så lenge siden :P 

rumpeaking filk vi streng beskjed fra fysio om at er en skikkelig uting og kan skade bekkenet, så vi satte hun heller aldri opp før hun satte seg selv.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva har aldri vært den kjappeste motorisk. Ikke fordi hun ikke kan, tror jeg, men fordi hun alltid har helgardert seg for å unngå fall og sånn. Hun prater forøvrig som en foss og har et overraskende rent språk med få grammatikkfeil. Morsomt at de er så forskjellige, de blir nok fine folk uansett. Selv om de går før de krabber eller snakker før de går :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir garantert fine folk uansett :wub:  Lillemor er forsiktig på nye ting, men hopper og løper langt over sin aldersgruppe, skravler som en foss med lange setninger som innimellom går helt i ball, men nekter å bruke kniv og gaffel :lol: Godt normalgruppa favner vidt :ahappy: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksiposen hadde ikke helt samme suksess i natt.. En gang i natt, mor var litt i ørska så aner ikke tidspunkt, ble jeg forsøkt slått i hjel med bamsen når tøtta kom krabbende oppi senga.. 

Ettersom jeg var gressenke i natt, flyttet jeg meg bare over på andre siden og der sov vi videre :lol: 

ny sjanse i natt :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, MarieR skrev:

Flere sonen-babyer på denne lista tro? :) Maja på 10.plass

http://www.dagbladet.no/2016/01/26/nyheter/navn/navnestatistikk/nyfodte/42895916/

Linnea lå visst på lista i fjor (tror det navnet har ligget der en stund) men er ikke på topp ti i år. Helt greit:) Ingen av våre potensielle guttenavn for babyen ligger der, men noen av navnene har vi hatt på lista...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, MarieR skrev:

Flere sonen-babyer på denne lista tro? :) Maja på 10.plass

http://www.dagbladet.no/2016/01/26/nyheter/navn/navnestatistikk/nyfodte/42895916/

Nei, og tror det er lenge til hun evt havner på en sånn liste, er bare rundt 350 som heter Kaisa her i landet :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...