Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Guest Klematis

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Ta det som det kommer. Jeg var i din situasjon. Møtte en fantastisk mann med samme ståsted som meg når det gjelder barn. Vi er nå gift, fortsatt ingen barn, og for oss er det helt rett. I alle fall foreløpig. Riktignok bør jeg ikke vente altfor lenge om vi skal ha barn, men vi stresser ikke med den biten og det er vel mesteparten av tiden mest som tyder på at vi IKKE kommer til å ønske oss noe barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Mud skrev:

@Absolute Entertainer å nei! 

Jeg var så innmari optimist jeg nå, klokketro på rettferdighet osv :(

Dette var nitrist lesning.  Men neste gang sitter den.. Den MÅ jo det :(

 

Ja, var ikke helt hva som var ønsket :( Og nå må jeg gjennom alt med medisiner (pluss vondt uttak) igjen da vi har ingen på frys. Hadde bare noen av de 4 som ble befruktet ligget og ventet på oss hadde ting vært så mye enklere.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Tja. Kos deg med tantebarna dine? De kan du jo levere tilbake :P Nei altså, det er jo nok av dem som får barn etter 35, men kan ikke akkurat si jeg misunner dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
52 minutter siden, Pringlen skrev:

Tja. Kos deg med tantebarna dine? De kan du jo levere tilbake :P Nei altså, det er jo nok av dem som får barn etter 35, men kan ikke akkurat si jeg misunner dem...

Koser meg med dem, og det er slett ikke dumt å levere dem tilbake til tider.:lol: Jeg synes jo ikke akkurat at det er det mest ideelle "i min alder", som jo blir en del høyere før det eventuelt kan bli noe, men det har nå i hvert fall aldri vært aktuelt før. Det er nok av velmenende kollegaer som mener at jeg burde tatt meg en tur til Danmark og ordnet dette på egenhånd for lenge siden. Men nei. Man får vel bare ta det som det kommer, fasiten dukker vel opp en gang. Det kan jo være at tiden går fra meg før det dukker opp en eventuell kandidat til farsrollen også.:ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Klematis skrev:

Koser meg med dem, og det er slett ikke dumt å levere dem tilbake til tider.:lol: Jeg synes jo ikke akkurat at det er det mest ideelle "i min alder", som jo blir en del høyere før det eventuelt kan bli noe, men det har nå i hvert fall aldri vært aktuelt før. Det er nok av velmenende kollegaer som mener at jeg burde tatt meg en tur til Danmark og ordnet dette på egenhånd for lenge siden. Men nei. Man får vel bare ta det som det kommer, fasiten dukker vel opp en gang. Det kan jo være at tiden går fra meg før det dukker opp en eventuell kandidat til farsrollen også.:ahappy:

 

Og om det så at tiden går ifra deg, så finnes det mange barn i Norge innenfor barnevernet som trenger noen som kan elske de og stille opp for de :) 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Jeg synes det er så fryktelig vanskelig å gi råd i slike saker, folk er så forskjellig og det som er det eneste riktige for noen er helt feil for andre. Jeg vil bare si to ting: 1. Egne barn er noe fundamentalt annet enn barn generelt, man blir så forlibt i dem at alt strevet og alle problemene blir småting i den store sammenhengen, de fyller livet ditt på en fabelaktig måte! 2. Det er fullstendig mulig å leve gode, fullstendige og tilfredsstillende liv uten barn. Sånn, det var vel til god hjelp tenker jeg. :lol:

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Jeg synes det er så fryktelig vanskelig å gi råd i slike saker, folk er så forskjellig og det som er det eneste riktige for noen er helt feil for andre. Jeg vil bare si to ting: 1. Egne barn er noe fundamentalt annet enn barn generelt, man blir så forlibt i dem at alt strevet og alle problemer blir småting i den store sammenhengen, de fyller livet ditt på en fabelaktig måte! 2. Det er fullstendig mulig å leve gode, fullstendige og tilfredsstillende liv uten barn. Sånn, det var vel til god hjelp tenker jeg. :lol:

 

Takk for innspill:-)

Jeg aner virkelig ikke hva jeg vil jeg, forsåvidt enda vanskeligere uten en mann.:lol:

Men altså tiden går jo den, og yngre blir jeg jo ikke. Så jeg må jo nesten ta et valg på et tidspunkt, og siden jeg er så usikker så blir det litt plundrete i forhold til om jeg skal gå for de som vil ha barn, eller de som ikke vil. Går jeg for de som ikke vil ha, som kanskje har fra før, så er jo saken avgjort, men siden jeg ikke vet om jeg kanskje ønsker meg det, så risikerer jeg å angre den dagen toget har gått. Og går jeg for de som vil ha, så kan jo ikke jeg love dem noe jeg ikke vet om jeg kan holde. Det perfekte hadde jo vært en som er like usikker som meg, men de vokser ikke på trær har jeg funnet ut. Det er jo et par andre ting som også bør matche.:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår [emoji33]

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg spiste mye havregryn med melk på, og banan :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg spiste tørre kjeks og drakk cola i 7 mnd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Har de prøvd andre kvalmestillende? Var kun zofran/odansetron som funka på meg. Det funka nok til at jeg holdt på nok mat og drikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

God klem. Ritz-kjeks og cola var eneste som gikk ned når jeg spøy som fy i 2 uker i strekk (ikke svangerskapsrelatert). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de prøvd andre kvalmestillende? Var kun zofran/odansetron som funka på meg. Det funka nok til at jeg holdt på nok mat og drikke. 

Går på zofran, stementil og postafen. Men de hjelper ikke så godt som jeg hadde håpet.

God klem. Ritz-kjeks og cola var eneste som gikk ned når jeg spøy som fy i 2 uker i strekk (ikke svangerskapsrelatert). 

Jeg klarer ikke brus eller ritz kjeks. Ingenting av det jeg normalt ville prøvd på funker å spise/drikke så er litt i villrede :/


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Enits skrev:


Går på zofran, stementil og postafen. Men de hjelper ikke så godt som jeg hadde håpet.


Jeg klarer ikke brus eller ritz kjeks. Ingenting av det jeg normalt ville prøvd på funker å spise/drikke så er litt i villrede :/


Sent from my iPhone using Tapatalk

:hug: Håper det roer seg snart og du får ned nok mat. Jeg spiste mye rundstykker med ost og grillkrydder, og drakk mye appelsinjuice. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Håper det roer seg snart og du får ned nok mat. Jeg spiste mye rundstykker med ost og grillkrydder, og drakk mye appelsinjuice. 

Det håper jeg også! Gått i mye appelsinjuice men så plutselig gikk det ikke lengre :P


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.12.2016 at 1:02 AM, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Finnes da helt sikkert menn som er åpen for begge deler? Ikke fordi de er usikre, men fordi de kan leve med begge alternativene. Kanskje noen som har et barn fra før (om det er noe du er åpen for) og som godt kan ha et til, men som ikke må ha et til. Som da føler at det er helt ok å bare se hva som skjer videre med deg. 

Ellers finnes det jo mange andre alternativer ifht barn, har ei i barselgruppa vår som har vært i Danmark og hun storkoser seg med den lille hun har fått selv om hun er alene. Hun er vell noen år eldre enn deg. Adopsjon er jo et alternativ og ikke minst som nevnt over her er det jo barn i alle aldre som trenger et godt stabilt hjem via barnevernet, så da kan man jo slippe å starte med de helt minste og, om man føler man begynner å bli for gammel. 

Men dette er selvsagt noe man må kjenne på selv, da det jo ofte ikke er noe man kan ressonere seg frem til et fornuftig svar, det kommer jo an på hvordan du føler det innerst inne. Og det er det ingen andre som kan svare på.

Psykiske lidelser tror jeg ikke jeg hadde tenkt så voldsomt mye på, det kan jo være så mangt som har ført til at du sliter med ditt og det trenger jo ikke bety noe for evt barn :) 

På 30.12.2016 at 10:12 AM, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Aner ikke om det er noe du greier å få i deg, men næringsdrikker fra apoteket? Kanskje lettere og holde på og mye fin næring i dem uten at det blir så mye i magen.

13 timer siden, Annik skrev:

Bare 20 dager igjen til termin, plutselig :huh:

Ooh, lykke til :D

Klem til deg @Absolute Entertainer , ikke gi deg:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi avslutta det gamle året med første dagen uten smokk :D Det gikk over all forventning. Måtte ha en time i senga godt utpå dagen, da var hun sliten, men godtok at hun måtte legge fra seg smokken før vi stod opp igjen. Hun har glemt seg litt og spurt etter, men tatt seg i det selv og latt som ingenting. Endelig! Satser på at morgendagen går like bra :D  Hun får ha den om natta en stund til, men hadde en lang prat med henne i senga i kveld om at når hun slutter helt med smokk så skal jeg kjøpe en enhjørningsbamse og en giraffbamse hun forelska seg totalt i. :lol: Litt belønning må det være lov å lokke med vel? Tenker vi kutter den om natta rundt påske om hun ikke virker klar før. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolig nyttårsfeiring, begge to sov seg gjennom kvelden og raketene :) da er vi klare for et nytt år, som nok kommer til å bli tøft og utfordrende med operasjoner og diverse, og den herlige 2-års trassen vi alt har fått en smakebit på :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Krilo skrev:

Rolig nyttårsfeiring, begge to sov seg gjennom kvelden og raketene :) da er vi klare for et nytt år, som nok kommer til å bli tøft og utfordrende med operasjoner og diverse, og den herlige 2-års trassen vi alt har fått en smakebit på :P 

Masse lykke til med alt i det kommende året :) 2-års trass er herlig (sa ingen) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Mirai locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke som jeg kan se. Du vil få beskjed hvis en tråd fjernes, med mindre du åpenbart er en spam-bot. Simira med Moderatorhatt
    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...