Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

7 timer siden, Annik skrev:

Jeg er egentlig litt skuffet over at jeg ikke fikk noen cravinger... Tviler på at noe dukker opp nå som jeg bare har en måned igjen heller :icon_redface:

Jeg fikk cravings på pizza den siste mnd denne gangen.. måtte ha pizza, og helst peppes :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

8 timer siden, Annik skrev:

Jeg er egentlig litt skuffet over at jeg ikke fikk noen cravinger... Tviler på at noe dukker opp nå som jeg bare har en måned igjen heller :icon_redface:

Jeg måtte ha surkål til frokost hver dag i en lang periode. Surkål på brødskiva! :lol:

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg måtte ha surkål til frokost hver dag i en lang periode. Surkål på brødskiva! :lol:

Surkål er sinnsykt godt da. Jeg spiste surkål og makaroni i går, yummi yummi :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ha to ristet skiver til frokost med hvitost, kyllingfilét med pepper og hvitløk på, sammen med majones og chilli krydder på hver morgen med en kopp kaffe latte! [emoji14] morningene er ikke det samme uten.. får jeg det ikke på morningen blir det til kvelds!


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Enits skrev:


Hvorfor skuffet? Jeg hadde cravings på battery mitt første svangerskap, var forferdelig å ikke kunne få det! :P


Sent from my iPhone using Tapatalk

Det var liksom en av de tingene jeg var mest nysgjerrig på, helt i starten. Hva som skulle bli min greie. Også fikk jeg aldri noe liksom :lol:

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg måtte ha surkål til frokost hver dag i en lang periode. Surkål på brødskiva! :lol:

 

Nei, men... Æsj! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Annik skrev:

Det var liksom en av de tingene jeg var mest nysgjerrig på, helt i starten. Hva som skulle bli min greie. Også fikk jeg aldri noe liksom :lol:

Fikk ikke jeg heller :lol: Dvs heller aversjon mot det meste av mat, og spiste stort sett kun ting som var "greit" å kaste opp igjen :aww: 

Jeg blir fremdeles kvalm av lukten av nyvaska tøy som er vaska med noe annet enn blenda sensitiv... Ungen er 3 år :lol: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne gang har jeg ordentlig asiatisk mat (ikke oppvarmet ferdig fra den lokale kinaen eller frysedisken, eller selvlaget. Få steder som er godkjent men kan da våkne om natten og drømme om maten [emoji38] ) Og sur eple smågodt.

Og ikke mat men fy f**** så sinnsvakt godt eksos, spylevæske, diesel, neglakk, løsemiddel relaterte ting lukter. Helt sinnsvakt godt. Må fysisk stoppe meg selv fra å stå og sniffe slikt.... Ingen problem med å forstå hvorfor folk blir avhengig jeg ass :aww: Er ikke sånn når jeg ikke er gravid heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente selv at jeg ikke hadde noen cravings, men du verden så mye Lerums hjemmelagde jordbærsyltetøy det gikk. Det MÅTTE være den typen. Syns jeg spiste hele tida også, gjerne tre frokoster før lunsj. Gikk gjerne og sneik i kantina på jobb innimellom også. Eter fortsatt som en hest. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kangerlussuaq filosoferer på nattestid igjen:

Er det noen av hundesonens mammaer som er det man kaller "høysensetiv"? Hvordan har dere evt. opplevd å få barn? Jeg leste en artikkel på nrk om en dame som var frivillig barnløs fordi hun selv var høysensetiv, og ikke ønsket å bringe et barn inn i verden når hun viste hun trengte mye egentid. Jeg kjenner meg litt igjen i den, med at jeg gjerne liker å trekke meg unna store forsamlinger, jeg må ha litt stillhet for å komme meg til meg selv. Er det noen som har tenkt "FØKK IT" og fått barn allikevel? Blir det katastrofe av sånt? Eller endrer man seg såpass når hormonene kicker inn, at det ikke har noe å si? Når man blir alenemamma 8 av 12 mnd i året så veier den der ekstra tungt, fordi det ikke bare er å si "ta ungen før jeg klikker, jeg må ha 15 minutter alene NÅ". Man kan jo ikke putte ungen på badet og gå seg en tur... Eller er det derfor mødre er ute så mye med barnevogn? :P 

Her er artikkelen: https://www.nrk.no/trondelag/xl/hoysensitiv-vil-ikke-ha-barn-1.13260272

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger mye egentid.  Veldig mye. Det har ødelagt en del forhold faktisk. Jeg liker heller ikke at noen klenger på meg. 

Det er helt anderledes med eget barn. De første 2 årene ca hadde jeg 0 alenetid og en unge klistret på meg 24/7 utenom når jeg var på jobb.  Det gikk helt fint.  Jeg savner han faktisk når han er borte. 

Jeg er ikke høysensitiv da. Bare sær einstøing av natur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kangerlussuaq, jeg er såkalt "høysensitiv", og det er en av svært mange grunner til at jeg velger å ikke få barn, fordi synet på verden (påvirka av eller direkte utslag av høysensitiviteten) i kombinasjon med min egen opplevelse av kropp og tilstedeværelse, gjør at det ikke lar seg gjennomføre. Ei venninne av meg er også det, og gir samtidig et mer tandert inntrykk enn meg, og hun har to barn. Den eldste er veldig gjenkjennbar i alle sine fakter, tanker og følelser, og venninna mi opplever å kunne forstå og støtte henne på en veldig fin måte (som de fleste mødre selvsagt prøver på og målsetter uansett kjønn og framferd på ungen). Å være aleine med en unge i åtte av årets 12 mnd i et land uten familiært nettverk, står for meg som fullstendig klaustrofobisk og utmattende. Og det til tross for at jeg antakelig ville fått helt normale, hormonelle responser på det å få barn. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er kanskje like greit at folk ikke har samme holdning til genetiske defekter, psyke, anatomi osv. i forhold til avl på seg selv som de har i forhold til avl på hund, katt, hest eller andre dyr - da ville det antagelig blitt smått med småtroll rundt om.
Men jeg tenker noen ganger at det hadde nok vært greit om noen tenkte seg om en gang eller to. :)
(ikke retta spesifikt til noen på sonen, dette er helt generelt)
Leste for mange år siden en artikkel i Allers, ei dame i Alta som hadde 5 eller 6 barn, hun hadde en genetisk sykdom som skapte MYE trøbbel, smerte og problemer - og 5 av 6 barn hadde arvet dette - barna hadde blitt testet direkte etter fødsel, så det var heller ikke sånn at man ikke visste før 6 unger var født.  I sånne tilfeller blir jeg bare oppriktig lei meg, for man kan si hva pokker man vil - man er sånn passe egoistisk når man setter barn til verden vel vitende om at barnet har stor sannsynlighet for å bli syk.
Sånne folk burde tvangssteriliseres etter unge nummer 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kangerlussuaq filosoferer på nattestid igjen:

Er det noen av hundesonens mammaer som er det man kaller "høysensetiv"? Hvordan har dere evt. opplevd å få barn? Jeg leste en artikkel på nrk om en dame som var frivillig barnløs fordi hun selv var høysensetiv, og ikke ønsket å bringe et barn inn i verden når hun viste hun trengte mye egentid. Jeg kjenner meg litt igjen i den, med at jeg gjerne liker å trekke meg unna store forsamlinger, jeg må ha litt stillhet for å komme meg til meg selv. Er det noen som har tenkt "FØKK IT" og fått barn allikevel? Blir det katastrofe av sånt? Eller endrer man seg såpass når hormonene kicker inn, at det ikke har noe å si? Når man blir alenemamma 8 av 12 mnd i året så veier den der ekstra tungt, fordi det ikke bare er å si "ta ungen før jeg klikker, jeg må ha 15 minutter alene NÅ". Man kan jo ikke putte ungen på badet og gå seg en tur... Eller er det derfor mødre er ute så mye med barnevogn? :P 

Her er artikkelen: https://www.nrk.no/trondelag/xl/hoysensitiv-vil-ikke-ha-barn-1.13260272

Er ikke høysensitiv, men relativt introvert, glad i egentid og ikke spesielt opptatt av fester etc.

Snart 7 mnd til nå med frimerkebaby har ihvertfall gått helt fint :P har ikke hatt mange timer alene siden mai nei. Men tror helt ærlig ikke spedbarnstida er det verste, der har man hormoner til hjelp. Det er utrolig hva man "tåler" av eget barn, leste at de tilogmed har forsket på at mødre tåler eget barns bæsjelukt best, selv når de får oppgitt et annet navn på bleia :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kangerlussuaq

Vel, de eter deg jo opp. Men det er lett å gi dem. Selv om det er utakknemlig og selv om man sjeldent kan kreve, men heller får tilbake i form av den kjærligheten man føler og nettopp det å kunne gi barnet det de har behov for. Det er jo veldig berikende. Barn har stort behov for nærhet, og det skal man gi dem. Fanget er alltid åpent, en kos, klem og kyss kan man forsyne seg med når enn man måtte ønske det, avvisninger bør være unntaksvise i forhold. Det er da de tåler å bli avvist, men de har også et behov for å bli avvist innimellom slik at man ruster dem til livet. Man er tidvis punchingbag for sinne og frustrasjon fordi du er den som barnet er tryggest på, og det må man tåle og ikke holde imot de. Og spy og bæsj og alt det der. Vi fikk baksetet spydd ned senest på søndag, j*** upraktisk. Å trekke seg tilbake når man har ansvaret for et barn framstår for meg som ganske vanskelig, tilstedeværelsen er nettopp noe av det aller viktigste. Men man får til halvveisløsninger hvor man kanskje ser en film sammen, eller ungen får en halvtime på iPad. Sånt går ikke når de er bittesmå da, men kanskje fra to års alder eller deromkring? Fra han var 5-6 ble det også vanlig at han ble med andre barn hjem, eller at han selv har med kompiser. Så det er ikke bare ditt eget barn du må åpne døra di for heller etterhvert.

Det er ikke noe vanskelig å gi barnet mitt alt det der. Det blir en del av livet og hverdagen, ikke en chore eller en kamp. Men jeg synes også at det er viktig å anerkjenne at det faller ikke like lett for alle, vi er innmari forskjellige. Å innse sine egne begrensinger kan være noe av et vanskeligste, for kjærligheten til barnet er så stor og man vil så gjerne være god nok på alle områder. Å være forelder kan være helt sinnsykt utmattende, og det er mange sterke følelser i sving. Om det er noe du fikser og kan trives med er det kun du som vet best. Samtidig så vet man ikke før man står der.

Personlig ville jeg vært skeptisk til å få barn om jeg var så mye alene. Ikke fordi at jeg ikke hadde taklet å være alene, men fordi jeg hadde tenkt på mye på hvor mye det gikk utover relasjonen mellom barnet og den andre forelderen som jeg synes er veldig viktig. Jeg hadde selv en pappa som var veldig mye borte på jobb og jeg gikk ikke upåvirket fra det. Så det er kanskje mine egne greier like mye som noe annet, men det er ikke noe jeg hadde valgt for barnet mitt. Uten at jeg tenker noe mindre om folk som gjør det av den grunn.

Jeg er ikke så glad i kvasidiagnoser som høysensitiv og sånt, men jeg tenker at det begynner å bli tydelig at du ønsker deg barn, Kanger. Det er helt ok å ønske seg og få barn. Du trenger ikke analysere eller rasjonalisere deg fram til noe riktig/feil, for det tror jeg ikke du får til. Jeg tror ikke engang det finnes. Du kommer til å gjøre masse feil og du kommer til å gjøre masse rett, bare forsøk å være åpen for begge deler. Når det butter og du kjenner på dine egne grenser, tenk at this too shall pass, bit tenna sammen og stå i det. Og når du kjenner at hjertet ditt brister av stolthet og kjærlighet, tenk at this too shall pass og nyt hver eneste sekund. Og vær åpen. Alltid. :heart:

 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke barn for å få bilsetet spydd ned, trenger bare et mannfolk med omgangssyke det :P
Takk og lov for mulighetene for å få renset seter.

Mitt lille bidrag til dette er hvor mye jeg setter pris på et godt nettverk rundt oss som kan avlaste ved behov, besteforeldre som både kan og gjerne tar seg fri en dag for å være hjemme med guttungen når det trengs, og ikke minst frivillig tilbyr seg å ta han en helg m/overnatting for at vi skal få litt tid til å bare være oss. Det er rett og slett gull verdt!
Tenker at det er viktig og nyte den alenetiden man får, med god samvittighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var når nr to kom til verden utrolig mye alene selv om faren hadde adresse hos oss. Han var sjeldent til aldri hjemom, og jeg hadde da to små uten noe særlig nettverk og familie. Når jeg ser tilbake på det nå tenker jeg hvor beintøft det egentlig var, men når jeg stod i det tenkte jeg ikke på det på samme måte. Ja tøft men tok en dag om gangen og det handlet da om å komme seg til neste dag [emoji14] Nå som jeg har fått det på avstand så ser jeg hvor hardt og tøft jeg faktisk hadde det. Jeg har verdens fineste svigerfamilie nå som har fra dag en i snart et år tatt til seg ungene som om det var deres også. Samboers foreldet og tanten hans (vår nærmeste nabo) som henter i bhg, som spør om å få låne til en bakedag eller en tur i skogen eller bare ha dem en ettermiddag. Søsteren hans som tar dem en helg full av små eventyr, og besteforeldrene hans på begge sider som feirer i år jul med oss så de får være sammen med ungene :) Hverdagen og mitt forhold med ungene har blitt noe helt annet når de fikk et bredt spekter av trygge voksen personer som fikk innflytelse i livet deres. Når de hadde bare meg så var det så enormt altoppslukende og jeg ser hvor godt og sunt de har av å ha gode voksen personer i livet sitt i flere alderspekter, både for dem og meg.


  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Perfect Image Dette synes jeg var så klokt sagt av deg! :) Helt enig i at barn trenger flere tilknytningspersoner utover foreldrene og at et bredt nettverk er et stort gode for både barn og foreldre. Vi har ikke like mange å spille på, og det synes jeg er litt synd for H sin del. Ikke at han lider noen nød akkurat, men det hadde vært en ressurs. For barn å få være sammen med andre voksne og kjenne på litt usikkerhet men samtidig erfare at det går bra tror jeg er veldig styrkende for dem og skaper en sunn selvstendighet. Jeg har bare lyst til å tilføye rollen andre barn har også. Iallfall for min gutt så er andre barn og gode vennerelasjoner enormt viktig og noe vi bruker mye tid på. Han har ikke søsken, så han trenger relasjoner som tåler å krangle f.eks, han må få erfaring med konflikter og å løse opp i de. Ikke det at det kan erstatte søsken, men jeg tror det er sunt for ham. Jeg har måttet jobbe litt med meg selv for å klare å ha en åpen dør policy når det kommer til andre unger, for jeg er ganske privat av meg på mange måter. Spesielt viktig er det nå som H går på skole på andre siden av byen og lettere kan falle litt utafor i nærmiljøet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kangerlussuaq filosoferer på nattestid igjen:
Er det noen av hundesonens mammaer som er det man kaller "høysensetiv"? Hvordan har dere evt. opplevd å få barn? Jeg leste en artikkel på nrk om en dame som var frivillig barnløs fordi hun selv var høysensetiv, og ikke ønsket å bringe et barn inn i verden når hun viste hun trengte mye egentid. Jeg kjenner meg litt igjen i den, med at jeg gjerne liker å trekke meg unna store forsamlinger, jeg må ha litt stillhet for å komme meg til meg selv. Er det noen som har tenkt "FØKK IT" og fått barn allikevel? Blir det katastrofe av sånt? Eller endrer man seg såpass når hormonene kicker inn, at det ikke har noe å si? Når man blir alenemamma 8 av 12 mnd i året så veier den der ekstra tungt, fordi det ikke bare er å si "ta ungen før jeg klikker, jeg må ha 15 minutter alene NÅ". Man kan jo ikke putte ungen på badet og gå seg en tur... Eller er det derfor mødre er ute så mye med barnevogn? [emoji14] 
Her er artikkelen: https://www.nrk.no/trondelag/xl/hoysensitiv-vil-ikke-ha-barn-1.13260272

Jeg er høysensitiv, og bipolar i tillegg. Har i alle år sagt jeg ikke skal ha flere barn da det ikke akkurat er hemmelig at det gikk ille de første årene med den jeg har.

Men, å få en velfungerende mann og et tettere nettverk med familie, egenerfaring og alder, har jeg kommet frem til at jeg selv innehar mange ressurser, samt jeg har flere å lene meg på, som gjør at det for meg er forsvarlig å sette et nytt barn til verden. Det blir ikke lett, men vil ha mulighet til å trekke meg litt unna i de tøffeste periodene, i tillegg til at jeg er blitt flinkere å stå i situasjonene som sliter meg ut. Men det er viktig å være ærlig med seg selv og partneren om hvilke begrensninger man har slik at begge er forberedt på hva som kan skje/vil komme.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk akkurat vite at junior får julegave av kusina mi, og det er jo koselig :) Men nå må jeg komme på noe til hennes to. Tips til gave til jente på ti år og gutt på straks tre? Vet ikke interesser annet at gutten digger traktorer. Ca 200 kr tenker jeg. Mamma foreslo puslespill men jeg aner ikke hva som er passende vanskelighetsgrad :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prater med Unilab i dag. 

Jeg : Han må ha noe å sove på. Man kan ikke putte hodet hans inn i en mr- maskin og forvente at han ligger rolig.  

Damen:  Men når han er så liten,  så kan det jo hende han kan puttes inn med beina først ?(!!!!???)

Jeg : Det er samme hvilken vei du putter han inn , du får ikke en 6 år gammel gutt til å ligge stille inn i en mr-maskin.. Spesielt ikke når det er hodet som taes bilder av. 

Damen : Du bør nok ringe legen. Vi gir ikke beroligende.  Han må til sykehuset. 

Noen er åpenbart barnløse.  Eller har i hver fall aldri hatt en 6 år gammel gutt.  

Pappaen ringer fastlegen i morgen og prøver å få henvist han til Ahus.  Det tar kanskje lengre tid,  men der kan de muligens trekke tennene samtidig siden tannlegen nekter å ta i ungen før anfallene er borte *sukk* 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...