Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Nei, jeg våger heller ikke "kjenne" på det.. Selv om det er helt innafor og veldig lov å klage over lite søvn (ligger våken med syk baby kl fem selv, liksom) så prøver jeg å kjenne litt på hvor uendelig heldig jeg er som har de, uansett hva slags utfordringer de skaper i hverdagen. Livet er skjørt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Perfect Image said:

Så utrolig utrolig grusomt. Jeg vil ikke engang prøve å forestille meg noe slikt, for det kan man bare ikke. Det er jo virkelig noe av de jævligste som kan skje et forelder.

Ja det ER det verste. Verre enn å dø selv tror jeg. Men man greier utrolig nok å leve videre, selv om det tar lang tid. For min del tok det 4 år til jeg greidde å føle meg glad igjen.

5 hours ago, soelvd said:

Nei, jeg våger heller ikke "kjenne" på det.. Selv om det er helt innafor og veldig lov å klage over lite søvn (ligger våken med syk baby kl fem selv, liksom) så prøver jeg å kjenne litt på hvor uendelig heldig jeg er som har de, uansett hva slags utfordringer de skaper i hverdagen. Livet er skjørt!

Livet er skjørt. Om to uker er det 20 år siden jeg fant min 1 år gamle datter død i sengen om morgenen. Men ennå kan jeg gråte over tapet av henne. DET blir aldri borte.
Llivet mitt ble mye mer intenst etter at jeg kom meg videre igjen. Hver dag er viktig. Hver opplevelse med ungene mine er viktig. Og bagatellene orker jeg ikke bruke energi på å ergre meg over. Når dalene har blitt dypere oppleves også toppene som høyere. Det viktige i en sorgfase etter et slikt traume er at mor og far greier å godta at vi sørger forskjellig og at man derfor kan være en støtte for hverandre.
Og så vet jeg mye om hva jeg faktisk greier og evner. Når man har erfart sin største skrekk og likevel greidd å leve videre og føler at livet til tross for tapet og den sorgen som alltid der der, er bra.

Og det er lov å klage over hverdagens slit som syke barn og lite søvn. Det er ikke meningen at vi skal sammenligne hverdagens små trivialiteter med ekstreme opplevelser som det å miste et barn er. Jeg kan fremdeles klage over smuler på kjøkkenbenken og tannpirkere på kanten av vasken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kloke ord, @enna:hug: 

 

Apropo hverdagsgreier, lillemor mente det var morgen halv 5 i dag. Og siden hun har blitt så fryktelig mørkeredd, tør hun ikke gå inn på rommet vårt og vil egentlig ikke legge seg der om  hun ikke ligger der fra hun legger seg om kvelden. Så jeg og lillemor hadde laaang prat på badet kl halv fem i natt og kom etterhvert frem til at dersom døra stod HELT åpen, så kunne det gå an å krype under varm dyne. Men kun om jeg bar henne inn. :aww::lol: 

I kveld og i morgen kveld skal Bonden bort, så da må vi ordne kveldstell og legging helt selv for første gang siden jeg ble indisponert. Jeg sliter fremdeles veldig med hoftene og løfting er ikke helt greia. Så da tar man enkleste løsning, tar kvelden i storsenga og beregner gooooooooooood tid. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir bare opp å følge med her inne :( med urolig baby blir det travelt nok og når mor Ikke greier å sove på dagen så blir det tidlig kveld også og Ikke så mye å gjøre på etter man har fått baby i seng. men håper alle små å store har det bra, og gratulerer til evt nye mødre og klem til alle som sliter med noe. og jeg setter stor pris på svar på mine spm selv om jeg Ikke rekker å svare.

De siste 3-4 ukene har vært festlige her, først magevondt så vi fikk frimerkebaby som Ikke kan legges ned også den siste uka så har magen vært litt bedre, Ikke bra, men bedre, men da fant han ut at søvn er oppskrytt så foruten noen timer om natten (heldigvis) så har han nesten Ikke sovet og er sint og sur (utslitt og overtrøtt ut av en annen verden) og er nesten utrøstelig.. meget slitsomt, men håper det er det første utviklingsspranget som er litt forsinket og at det går over om noen dager igjen. stakkars lille er jo helt kjørt. men det er mye kos også og det går rimelig greit egentlig så skal Ikke klage for mye ?

Besøk til oldefar og reserveoldemor i dag, her samarbeides det med å trøste hylende baby ❤

 

IMAG0303.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem til deg @Malamuten, det kan være tøft med disse små i perioder, men guri så herlig med de øyeblikkene som bare gjør alt verdt det!

Gruer meg av og til litt til å begynne på nytt, men så opplever jeg sånn som idag, første utvendig sparket og da kjenner jeg bare glede :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, SiriEveline skrev:

Klem til deg @Malamuten, det kan være tøft med disse små i perioder, men guri så herlig med de øyeblikkene som bare gjør alt verdt det!

Gruer meg av og til litt til å begynne på nytt, men så opplever jeg sånn som idag, første utvendig sparket og da kjenner jeg bare glede :wub:

Uten tvil mer positivt enn negativt og definitivt verdt alt som ikke er bare fryd og gammen også. ❤ det er litt som med fødselen, med en gang de sover søtt eller problemene gir seg litt så er alt det slitsomme mer eller mindre glemt.

Bolla mi, her fra den eneste duppen han hadde i hele går, oppå meg så da satt man der i 2 og en halv time ? men gud så skjønne de er når de sover søtt og fredfult ?

IMAG0293.jpg

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Malamuten said:

Uten tvil mer positivt enn negativt og definitivt verdt alt som ikke er bare fryd og gammen også. ❤ det er litt som med fødselen, med en gang de sover søtt eller problemene gir seg litt så er alt det slitsomme mer eller mindre glemt.

Bolla mi, her fra den eneste duppen han hadde i hele går, oppå meg så da satt man der i 2 og en halv time ? men gud så skjønne de er når de sover søtt og fredfult ?

IMAG0293.jpg

Vet hvordan det er- Hadde kolikkgutt som skrek nonstop i 8 måneder.... Håper din finner roen snart. Slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, enna skrev:

Vet hvordan det er- Hadde kolikkgutt som skrek nonstop i 8 måneder.... Håper din finner roen snart. Slitsomt.

Ja, det er det jeg trøster meg med, det kunne vært mye verre. J er for det meste mulig å trøste om ikke annet og sover greit nok om natten, kan bare se for meg hvordan livet med kolikkbaby kan være. Fryktelig slitsomt og ufattelig sårt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke godt av lese om kolikkbebiser. Får flashbacs, og så får jeg så innigranskauen lyst til sporenstreks å reise avsted for å hjelpe til med å bysse og bære:ahappy: Den ene her skrek til han var 7 mnd. Da fant legen en uregelmessighet i ryggen . Så lekte han kiropraktor, og simsalabim, nesten som å få en ny bebi.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har ikke godt av lese om kolikkbebiser. Får flashbacs, og så får jeg så innigranskauen lyst til sporenstreks å reise avsted for å hjelpe til med å bysse og bære:ahappy: Den ene her skrek til han var 7 mnd. Da fant legen en uregelmessighet i ryggen . Så lekte han kiropraktor, og simsalabim, nesten som å få en ny bebi.

Du er snillere enn meg, jeg får akutt behov for å løpe og gjemme meg :lol: Og mi skrek "bare" i 6 mnd. Roet seg litt etter 4 :aww:  

 

@MarieR Gratulerer med nydelig 1 åring! Hvordan går det med dere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maja takker for alle gratulasjoner! Hun fikk smake sjokoladekake og is for første gang i dag, og det fallt i smak for å si det sånn :lol: 

Ellers går det greit med oss. Har ikle skrevet noe om det her, men i sommer endret jeg omsorgsfordelingen slik at hun nå bruker mer tid hos faren enn hos meg. Jeg er så utrolig glad for at jeg selv koblet inn BV, fikk masse god hjelp og støtte derfra når jeg følte at jeg stod med vann over hodet og ikke kunne holde pusten lenger. Jeg har møtt så mange trivelige, flinke og forståelsesfulle mennesker i denne prosessen, og har lært så enormt mye. En tøff, men samtidig enkel avgjørelse å ta slik situasjonen var, og når den først var tatt har jeg ikke angret et sekund. :)  Det hjalp nok også veldig at jeg fikk ta avgjørelsen selv, og jeg fikk bruke den tiden jeg trengte på å innse/godta at det var beste løsning for oss begge to. :)  

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra ting føles bedre ut og at du fikk den hjelpen du trengte @MarieR! Det finnes mange måter å løse mammalivet på og ingen er mer rett enn andre, og det viktigste er jo at man finner en løsning der man finner ut hvodan man selv fungerer best som mamma, da får alle det så mye bedre :) Og som Raksha sier, tror ingen kan forestille seg hva du har stått i det siste året, jeg synes du er knalltøff og gratulerer så masse med etåringen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MarieR jeg synes du er tøff jeg! 

--

ellers så hater jeg syke unger. Spesielt de som ikke blir bedre. Konstant trøtt og sliten, vil ikke spise, gråter om natta osv. Og bedre blir det ikke når hun sliter med både nesepolypper og mandler. Henvisning til sykehus er sendt, fastlegen hevdet jeg ble tatt inn raskt siden barnet er så lite, men neida. Fikk svar at innen 6 mnd kom jeg til å få brev om oppsatt time. Så nå har jeg ventet lenge, tøtta får ikke dirkete mindre plager pga høst og forkjølesesvær, nesesprayen er jo en liten vits, så nå er jeg lei! 

Så i dag er det bestilt legetime! Så da skal tigermamman gjøre det hun er god på; finne frem albuene sine og få litt fortgang i sakene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...