Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Nei, jeg våger heller ikke "kjenne" på det.. Selv om det er helt innafor og veldig lov å klage over lite søvn (ligger våken med syk baby kl fem selv, liksom) så prøver jeg å kjenne litt på hvor uendelig heldig jeg er som har de, uansett hva slags utfordringer de skaper i hverdagen. Livet er skjørt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Perfect Image said:

Så utrolig utrolig grusomt. Jeg vil ikke engang prøve å forestille meg noe slikt, for det kan man bare ikke. Det er jo virkelig noe av de jævligste som kan skje et forelder.

Ja det ER det verste. Verre enn å dø selv tror jeg. Men man greier utrolig nok å leve videre, selv om det tar lang tid. For min del tok det 4 år til jeg greidde å føle meg glad igjen.

5 hours ago, soelvd said:

Nei, jeg våger heller ikke "kjenne" på det.. Selv om det er helt innafor og veldig lov å klage over lite søvn (ligger våken med syk baby kl fem selv, liksom) så prøver jeg å kjenne litt på hvor uendelig heldig jeg er som har de, uansett hva slags utfordringer de skaper i hverdagen. Livet er skjørt!

Livet er skjørt. Om to uker er det 20 år siden jeg fant min 1 år gamle datter død i sengen om morgenen. Men ennå kan jeg gråte over tapet av henne. DET blir aldri borte.
Llivet mitt ble mye mer intenst etter at jeg kom meg videre igjen. Hver dag er viktig. Hver opplevelse med ungene mine er viktig. Og bagatellene orker jeg ikke bruke energi på å ergre meg over. Når dalene har blitt dypere oppleves også toppene som høyere. Det viktige i en sorgfase etter et slikt traume er at mor og far greier å godta at vi sørger forskjellig og at man derfor kan være en støtte for hverandre.
Og så vet jeg mye om hva jeg faktisk greier og evner. Når man har erfart sin største skrekk og likevel greidd å leve videre og føler at livet til tross for tapet og den sorgen som alltid der der, er bra.

Og det er lov å klage over hverdagens slit som syke barn og lite søvn. Det er ikke meningen at vi skal sammenligne hverdagens små trivialiteter med ekstreme opplevelser som det å miste et barn er. Jeg kan fremdeles klage over smuler på kjøkkenbenken og tannpirkere på kanten av vasken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kloke ord, @enna:hug: 

 

Apropo hverdagsgreier, lillemor mente det var morgen halv 5 i dag. Og siden hun har blitt så fryktelig mørkeredd, tør hun ikke gå inn på rommet vårt og vil egentlig ikke legge seg der om  hun ikke ligger der fra hun legger seg om kvelden. Så jeg og lillemor hadde laaang prat på badet kl halv fem i natt og kom etterhvert frem til at dersom døra stod HELT åpen, så kunne det gå an å krype under varm dyne. Men kun om jeg bar henne inn. :aww::lol: 

I kveld og i morgen kveld skal Bonden bort, så da må vi ordne kveldstell og legging helt selv for første gang siden jeg ble indisponert. Jeg sliter fremdeles veldig med hoftene og løfting er ikke helt greia. Så da tar man enkleste løsning, tar kvelden i storsenga og beregner gooooooooooood tid. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir bare opp å følge med her inne :( med urolig baby blir det travelt nok og når mor Ikke greier å sove på dagen så blir det tidlig kveld også og Ikke så mye å gjøre på etter man har fått baby i seng. men håper alle små å store har det bra, og gratulerer til evt nye mødre og klem til alle som sliter med noe. og jeg setter stor pris på svar på mine spm selv om jeg Ikke rekker å svare.

De siste 3-4 ukene har vært festlige her, først magevondt så vi fikk frimerkebaby som Ikke kan legges ned også den siste uka så har magen vært litt bedre, Ikke bra, men bedre, men da fant han ut at søvn er oppskrytt så foruten noen timer om natten (heldigvis) så har han nesten Ikke sovet og er sint og sur (utslitt og overtrøtt ut av en annen verden) og er nesten utrøstelig.. meget slitsomt, men håper det er det første utviklingsspranget som er litt forsinket og at det går over om noen dager igjen. stakkars lille er jo helt kjørt. men det er mye kos også og det går rimelig greit egentlig så skal Ikke klage for mye ?

Besøk til oldefar og reserveoldemor i dag, her samarbeides det med å trøste hylende baby ❤

 

IMAG0303.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem til deg @Malamuten, det kan være tøft med disse små i perioder, men guri så herlig med de øyeblikkene som bare gjør alt verdt det!

Gruer meg av og til litt til å begynne på nytt, men så opplever jeg sånn som idag, første utvendig sparket og da kjenner jeg bare glede :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, SiriEveline skrev:

Klem til deg @Malamuten, det kan være tøft med disse små i perioder, men guri så herlig med de øyeblikkene som bare gjør alt verdt det!

Gruer meg av og til litt til å begynne på nytt, men så opplever jeg sånn som idag, første utvendig sparket og da kjenner jeg bare glede :wub:

Uten tvil mer positivt enn negativt og definitivt verdt alt som ikke er bare fryd og gammen også. ❤ det er litt som med fødselen, med en gang de sover søtt eller problemene gir seg litt så er alt det slitsomme mer eller mindre glemt.

Bolla mi, her fra den eneste duppen han hadde i hele går, oppå meg så da satt man der i 2 og en halv time ? men gud så skjønne de er når de sover søtt og fredfult ?

IMAG0293.jpg

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Malamuten said:

Uten tvil mer positivt enn negativt og definitivt verdt alt som ikke er bare fryd og gammen også. ❤ det er litt som med fødselen, med en gang de sover søtt eller problemene gir seg litt så er alt det slitsomme mer eller mindre glemt.

Bolla mi, her fra den eneste duppen han hadde i hele går, oppå meg så da satt man der i 2 og en halv time ? men gud så skjønne de er når de sover søtt og fredfult ?

IMAG0293.jpg

Vet hvordan det er- Hadde kolikkgutt som skrek nonstop i 8 måneder.... Håper din finner roen snart. Slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, enna skrev:

Vet hvordan det er- Hadde kolikkgutt som skrek nonstop i 8 måneder.... Håper din finner roen snart. Slitsomt.

Ja, det er det jeg trøster meg med, det kunne vært mye verre. J er for det meste mulig å trøste om ikke annet og sover greit nok om natten, kan bare se for meg hvordan livet med kolikkbaby kan være. Fryktelig slitsomt og ufattelig sårt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke godt av lese om kolikkbebiser. Får flashbacs, og så får jeg så innigranskauen lyst til sporenstreks å reise avsted for å hjelpe til med å bysse og bære:ahappy: Den ene her skrek til han var 7 mnd. Da fant legen en uregelmessighet i ryggen . Så lekte han kiropraktor, og simsalabim, nesten som å få en ny bebi.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har ikke godt av lese om kolikkbebiser. Får flashbacs, og så får jeg så innigranskauen lyst til sporenstreks å reise avsted for å hjelpe til med å bysse og bære:ahappy: Den ene her skrek til han var 7 mnd. Da fant legen en uregelmessighet i ryggen . Så lekte han kiropraktor, og simsalabim, nesten som å få en ny bebi.

Du er snillere enn meg, jeg får akutt behov for å løpe og gjemme meg :lol: Og mi skrek "bare" i 6 mnd. Roet seg litt etter 4 :aww:  

 

@MarieR Gratulerer med nydelig 1 åring! Hvordan går det med dere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maja takker for alle gratulasjoner! Hun fikk smake sjokoladekake og is for første gang i dag, og det fallt i smak for å si det sånn :lol: 

Ellers går det greit med oss. Har ikle skrevet noe om det her, men i sommer endret jeg omsorgsfordelingen slik at hun nå bruker mer tid hos faren enn hos meg. Jeg er så utrolig glad for at jeg selv koblet inn BV, fikk masse god hjelp og støtte derfra når jeg følte at jeg stod med vann over hodet og ikke kunne holde pusten lenger. Jeg har møtt så mange trivelige, flinke og forståelsesfulle mennesker i denne prosessen, og har lært så enormt mye. En tøff, men samtidig enkel avgjørelse å ta slik situasjonen var, og når den først var tatt har jeg ikke angret et sekund. :)  Det hjalp nok også veldig at jeg fikk ta avgjørelsen selv, og jeg fikk bruke den tiden jeg trengte på å innse/godta at det var beste løsning for oss begge to. :)  

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra ting føles bedre ut og at du fikk den hjelpen du trengte @MarieR! Det finnes mange måter å løse mammalivet på og ingen er mer rett enn andre, og det viktigste er jo at man finner en løsning der man finner ut hvodan man selv fungerer best som mamma, da får alle det så mye bedre :) Og som Raksha sier, tror ingen kan forestille seg hva du har stått i det siste året, jeg synes du er knalltøff og gratulerer så masse med etåringen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MarieR jeg synes du er tøff jeg! 

--

ellers så hater jeg syke unger. Spesielt de som ikke blir bedre. Konstant trøtt og sliten, vil ikke spise, gråter om natta osv. Og bedre blir det ikke når hun sliter med både nesepolypper og mandler. Henvisning til sykehus er sendt, fastlegen hevdet jeg ble tatt inn raskt siden barnet er så lite, men neida. Fikk svar at innen 6 mnd kom jeg til å få brev om oppsatt time. Så nå har jeg ventet lenge, tøtta får ikke dirkete mindre plager pga høst og forkjølesesvær, nesesprayen er jo en liten vits, så nå er jeg lei! 

Så i dag er det bestilt legetime! Så da skal tigermamman gjøre det hun er god på; finne frem albuene sine og få litt fortgang i sakene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...