Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

Nei, jeg våger heller ikke "kjenne" på det.. Selv om det er helt innafor og veldig lov å klage over lite søvn (ligger våken med syk baby kl fem selv, liksom) så prøver jeg å kjenne litt på hvor uendelig heldig jeg er som har de, uansett hva slags utfordringer de skaper i hverdagen. Livet er skjørt!

Skrevet
10 hours ago, Perfect Image said:

Så utrolig utrolig grusomt. Jeg vil ikke engang prøve å forestille meg noe slikt, for det kan man bare ikke. Det er jo virkelig noe av de jævligste som kan skje et forelder.

Ja det ER det verste. Verre enn å dø selv tror jeg. Men man greier utrolig nok å leve videre, selv om det tar lang tid. For min del tok det 4 år til jeg greidde å føle meg glad igjen.

5 hours ago, soelvd said:

Nei, jeg våger heller ikke "kjenne" på det.. Selv om det er helt innafor og veldig lov å klage over lite søvn (ligger våken med syk baby kl fem selv, liksom) så prøver jeg å kjenne litt på hvor uendelig heldig jeg er som har de, uansett hva slags utfordringer de skaper i hverdagen. Livet er skjørt!

Livet er skjørt. Om to uker er det 20 år siden jeg fant min 1 år gamle datter død i sengen om morgenen. Men ennå kan jeg gråte over tapet av henne. DET blir aldri borte.
Llivet mitt ble mye mer intenst etter at jeg kom meg videre igjen. Hver dag er viktig. Hver opplevelse med ungene mine er viktig. Og bagatellene orker jeg ikke bruke energi på å ergre meg over. Når dalene har blitt dypere oppleves også toppene som høyere. Det viktige i en sorgfase etter et slikt traume er at mor og far greier å godta at vi sørger forskjellig og at man derfor kan være en støtte for hverandre.
Og så vet jeg mye om hva jeg faktisk greier og evner. Når man har erfart sin største skrekk og likevel greidd å leve videre og føler at livet til tross for tapet og den sorgen som alltid der der, er bra.

Og det er lov å klage over hverdagens slit som syke barn og lite søvn. Det er ikke meningen at vi skal sammenligne hverdagens små trivialiteter med ekstreme opplevelser som det å miste et barn er. Jeg kan fremdeles klage over smuler på kjøkkenbenken og tannpirkere på kanten av vasken.

Skrevet

Kloke ord, @enna:hug: 

 

Apropo hverdagsgreier, lillemor mente det var morgen halv 5 i dag. Og siden hun har blitt så fryktelig mørkeredd, tør hun ikke gå inn på rommet vårt og vil egentlig ikke legge seg der om  hun ikke ligger der fra hun legger seg om kvelden. Så jeg og lillemor hadde laaang prat på badet kl halv fem i natt og kom etterhvert frem til at dersom døra stod HELT åpen, så kunne det gå an å krype under varm dyne. Men kun om jeg bar henne inn. :aww::lol: 

I kveld og i morgen kveld skal Bonden bort, så da må vi ordne kveldstell og legging helt selv for første gang siden jeg ble indisponert. Jeg sliter fremdeles veldig med hoftene og løfting er ikke helt greia. Så da tar man enkleste løsning, tar kvelden i storsenga og beregner gooooooooooood tid. 

 

Skrevet

Jeg har hovne hender og fingre, som presser på en gammel skade i håndleddet. Det er vondt, og jeg blir gal av at håndleddet ikke kan brukes normalt. Alt blir liksom bittelitt vanskeligere :P

Skrevet

Jeg gir bare opp å følge med her inne :( med urolig baby blir det travelt nok og når mor Ikke greier å sove på dagen så blir det tidlig kveld også og Ikke så mye å gjøre på etter man har fått baby i seng. men håper alle små å store har det bra, og gratulerer til evt nye mødre og klem til alle som sliter med noe. og jeg setter stor pris på svar på mine spm selv om jeg Ikke rekker å svare.

De siste 3-4 ukene har vært festlige her, først magevondt så vi fikk frimerkebaby som Ikke kan legges ned også den siste uka så har magen vært litt bedre, Ikke bra, men bedre, men da fant han ut at søvn er oppskrytt så foruten noen timer om natten (heldigvis) så har han nesten Ikke sovet og er sint og sur (utslitt og overtrøtt ut av en annen verden) og er nesten utrøstelig.. meget slitsomt, men håper det er det første utviklingsspranget som er litt forsinket og at det går over om noen dager igjen. stakkars lille er jo helt kjørt. men det er mye kos også og det går rimelig greit egentlig så skal Ikke klage for mye ?

Besøk til oldefar og reserveoldemor i dag, her samarbeides det med å trøste hylende baby ❤

 

IMAG0303.jpg

Skrevet

Klem til deg @Malamuten, det kan være tøft med disse små i perioder, men guri så herlig med de øyeblikkene som bare gjør alt verdt det!

Gruer meg av og til litt til å begynne på nytt, men så opplever jeg sånn som idag, første utvendig sparket og da kjenner jeg bare glede :wub:

  • Like 4
Skrevet
20 minutter siden, SiriEveline skrev:

Klem til deg @Malamuten, det kan være tøft med disse små i perioder, men guri så herlig med de øyeblikkene som bare gjør alt verdt det!

Gruer meg av og til litt til å begynne på nytt, men så opplever jeg sånn som idag, første utvendig sparket og da kjenner jeg bare glede :wub:

Uten tvil mer positivt enn negativt og definitivt verdt alt som ikke er bare fryd og gammen også. ❤ det er litt som med fødselen, med en gang de sover søtt eller problemene gir seg litt så er alt det slitsomme mer eller mindre glemt.

Bolla mi, her fra den eneste duppen han hadde i hele går, oppå meg så da satt man der i 2 og en halv time ? men gud så skjønne de er når de sover søtt og fredfult ?

IMAG0293.jpg

  • Like 11
Skrevet
8 minutes ago, Malamuten said:

Uten tvil mer positivt enn negativt og definitivt verdt alt som ikke er bare fryd og gammen også. ❤ det er litt som med fødselen, med en gang de sover søtt eller problemene gir seg litt så er alt det slitsomme mer eller mindre glemt.

Bolla mi, her fra den eneste duppen han hadde i hele går, oppå meg så da satt man der i 2 og en halv time ? men gud så skjønne de er når de sover søtt og fredfult ?

IMAG0293.jpg

Vet hvordan det er- Hadde kolikkgutt som skrek nonstop i 8 måneder.... Håper din finner roen snart. Slitsomt.

Skrevet
2 minutter siden, enna skrev:

Vet hvordan det er- Hadde kolikkgutt som skrek nonstop i 8 måneder.... Håper din finner roen snart. Slitsomt.

Ja, det er det jeg trøster meg med, det kunne vært mye verre. J er for det meste mulig å trøste om ikke annet og sover greit nok om natten, kan bare se for meg hvordan livet med kolikkbaby kan være. Fryktelig slitsomt og ufattelig sårt ?

Skrevet

@Malamuten så skjønn han er! :) håper tilværelsen blir litt lettere for dere alle sammen snart! 

 

Jeg har ett-åring i dag jeg :blink: hvor ble det året av, egentlig?

2016-11-12 08.09.08.jpg 

Lille frk. Duracell - alltid like blid :) 

  • Like 23
Skrevet

Gratulerer med ettåring @MarieR? Det er så rart hvor fort tiden går! Og nå er vi der snart også med H?

@Malamuten :console:Det blir bedre! Til og med så bra at man tør å starte på en til ofte? Men det er innmari tøft å stå midt oppi det...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke godt av lese om kolikkbebiser. Får flashbacs, og så får jeg så innigranskauen lyst til sporenstreks å reise avsted for å hjelpe til med å bysse og bære:ahappy: Den ene her skrek til han var 7 mnd. Da fant legen en uregelmessighet i ryggen . Så lekte han kiropraktor, og simsalabim, nesten som å få en ny bebi.

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har ikke godt av lese om kolikkbebiser. Får flashbacs, og så får jeg så innigranskauen lyst til sporenstreks å reise avsted for å hjelpe til med å bysse og bære:ahappy: Den ene her skrek til han var 7 mnd. Da fant legen en uregelmessighet i ryggen . Så lekte han kiropraktor, og simsalabim, nesten som å få en ny bebi.

Du er snillere enn meg, jeg får akutt behov for å løpe og gjemme meg :lol: Og mi skrek "bare" i 6 mnd. Roet seg litt etter 4 :aww:  

 

@MarieR Gratulerer med nydelig 1 åring! Hvordan går det med dere? 

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Så koselig bilde, @Raksha :)

Takk :)  Ikke så lett å få dem samla på bilder alltid :lol:  

 

Skrevet

Maja takker for alle gratulasjoner! Hun fikk smake sjokoladekake og is for første gang i dag, og det fallt i smak for å si det sånn :lol: 

Ellers går det greit med oss. Har ikle skrevet noe om det her, men i sommer endret jeg omsorgsfordelingen slik at hun nå bruker mer tid hos faren enn hos meg. Jeg er så utrolig glad for at jeg selv koblet inn BV, fikk masse god hjelp og støtte derfra når jeg følte at jeg stod med vann over hodet og ikke kunne holde pusten lenger. Jeg har møtt så mange trivelige, flinke og forståelsesfulle mennesker i denne prosessen, og har lært så enormt mye. En tøff, men samtidig enkel avgjørelse å ta slik situasjonen var, og når den først var tatt har jeg ikke angret et sekund. :)  Det hjalp nok også veldig at jeg fikk ta avgjørelsen selv, og jeg fikk bruke den tiden jeg trengte på å innse/godta at det var beste løsning for oss begge to. :)  

  • Like 11
Skrevet

@MarieR Så godt å lese at dere har funnet en løsning som fungerer for dere, og at du har og får hjelp og støtte :hug: Tror ikke det er veldig mange som klarer å sette seg inn i situasjonen din. 

  • Like 1
Skrevet

Så bra ting føles bedre ut og at du fikk den hjelpen du trengte @MarieR! Det finnes mange måter å løse mammalivet på og ingen er mer rett enn andre, og det viktigste er jo at man finner en løsning der man finner ut hvodan man selv fungerer best som mamma, da får alle det så mye bedre :) Og som Raksha sier, tror ingen kan forestille seg hva du har stått i det siste året, jeg synes du er knalltøff og gratulerer så masse med etåringen :)

  • Like 1
Skrevet

@MarieR jeg synes du er tøff jeg! 

--

ellers så hater jeg syke unger. Spesielt de som ikke blir bedre. Konstant trøtt og sliten, vil ikke spise, gråter om natta osv. Og bedre blir det ikke når hun sliter med både nesepolypper og mandler. Henvisning til sykehus er sendt, fastlegen hevdet jeg ble tatt inn raskt siden barnet er så lite, men neida. Fikk svar at innen 6 mnd kom jeg til å få brev om oppsatt time. Så nå har jeg ventet lenge, tøtta får ikke dirkete mindre plager pga høst og forkjølesesvær, nesesprayen er jo en liten vits, så nå er jeg lei! 

Så i dag er det bestilt legetime! Så da skal tigermamman gjøre det hun er god på; finne frem albuene sine og få litt fortgang i sakene. 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...