Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Hvorfor er de egentlig så voldsomme på det? Her fikk jeg beskjed om at jeg var aaaltfor sent ute, man måtte tisse maks to timer etter fødsel (jeg var på overtid, tre hele timer etter fødsel :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

3 minutter siden, soelvd skrev:

Hvorfor er de egentlig så voldsomme på det? Her fikk jeg beskjed om at jeg var aaaltfor sent ute, man måtte tisse maks to timer etter fødsel (jeg var på overtid, tre hele timer etter fødsel :lol: ).

Er vel helst de som har hatt epidural/bedøvelse/narkose - det kan gjøre det vanskelig å tisse og det er skadelig å gå for lenge med full blære.  Husker de kom ganske tidlig etter gallesteinsoperasjonen min, da tok de ultralyd av blæra og spurte om jeg ville prøve selv eller om de bare skulle sette kateter. Jeg skulle ikke ha noe kateter så ble hjulet over i dostol og null stress - var tissetrengt jeg :lol: 

Etter fødsel kan det jo være vondt å tisse da, og mange som ikke får til pga smerter rett og slett, så det er vel derfor de maser sånn. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, soelvd skrev:

 

Møkkadame :lol: Åh, det evige maset om tissing hadde jeg heeelt glemt :lol: Når Tuva var ute var jeg ekstremt klar for å få tilbake privatlivet mitt. Jeg gjorde det VELDIG klart hva jeg syntes om jordmoren som til og med stakk hodet inn på doen når jeg satt der for å spørre om jeg fikk det til. Som om ikke jeg kunne avlevert rapport etterpå :lol:  

De maste om tissing under fødselen også.. 

Jeg trodde det var litt pga syingen etterpå også for å sjekke at alt var OK :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk :P

 

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

 

og jeg har ikke lest om slik oppdragelse, men en kollega oppdrar barnet sitt på to forskjellige språk - norsk og tyrkisk.. far er tyrkisk og snakker tyrkisk til barnet. Mor er norsk og snakker norsk til barnet. Far kan norsk, mor kan enkelt tyrkisk, og barnet får svare på det språket det vil.. Fungerer greit hos de :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye [emoji3] Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk [emoji14]

 

Vi har tospråklige barn rundt oss, det tar litt lengre tid før de snakker ofte, ei stund er det fort gjort at de blander språka, men så går det seg til etterhvert. Trespråklige vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

:lol:  Jeg syntes at spinalvæskehodepinen jeg hadde en gang var mye verre enn fødsel. Uansett, har lest endel på det der nå. Og mange fødende får en mye bedre fremgang under fødsel ved å få epidural også, om det blir en lang fødsel, mye stress, etc. Da slapper man av og når man slapper av skiller man ut mer av stoffene man trenger under fødsel for å få fremgang. Ganske fascinerende egentlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

 

For at Kanga ikke herved er dømt til å forbli barnløs så vil jeg gjerne få legge til at jeg revna også en del (veldig mange gjør det), selve revninga kjente jeg ikke i det hele tatt, det området er fullstendig følelsesløst under fødselen. Etterpå ble jeg sydd sammen med lokalbedøvelse og har aldri kjent noe til det siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

og jeg har ikke lest om slik oppdragelse, men en kollega oppdrar barnet sitt på to forskjellige språk - norsk og tyrkisk.. far er tyrkisk og snakker tyrkisk til barnet. Mor er norsk og snakker norsk til barnet. Far kan norsk, mor kan enkelt tyrkisk, og barnet får svare på det språket det vil.. Fungerer greit hos de :) 

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Akkurat nå, Kokospaniel skrev:

Vi har tospråklige barn rundt oss, det tar litt lengre tid før de snakker ofte, ei stund er det fort gjort at de blander språka, men så går det seg til etterhvert. Trespråklige vet jeg ikke.

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

:lol:  Jeg syntes at spinalvæskehodepinen jeg hadde en gang var mye verre enn fødsel. Uansett, har lest endel på det der nå. Og mange fødende får en mye bedre fremgang under fødsel ved å få epidural også, om det blir en lang fødsel, mye stress, etc. Da slapper man av og når man slapper av skiller man ut mer av stoffene man trenger under fødsel for å få fremgang. Ganske fascinerende egentlig. 

Det er sikkert et bra tilbud for de som trenger det, men jeg fikk nesten ikke slappet av mer under mine fødlser enn det jeg gjorde, så jeg er glad jeg ikke fikk da. Når jeg fikk epidural nå i april derimot, så syns jeg det for det første var unødvendig å måtte gå med kateter, og for det andre så syns jeg det var ubehagelig å bli så bedøvd i alt. De sjekka at epiduralen funka som den skulle ved å ta en plasthanske full av isbiter og dro opp og ned ryggen/siden/magen min, så måtte jeg si fra når det var kaldt og når det ikke var det. Du er ganske bedøvd (eller, jeg er i hvert fall) når du ikke kjenner at du har en hanske full av isbiter liggende rett på huden, tenker jeg, og jeg syns det er creepy :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

Er vel helst de som har hatt epidural/bedøvelse/narkose - det kan gjøre det vanskelig å tisse og det er skadelig å gå for lenge med full blære.  Husker de kom ganske tidlig etter gallesteinsoperasjonen min, da tok de ultralyd av blæra og spurte om jeg ville prøve selv eller om de bare skulle sette kateter. Jeg skulle ikke ha noe kateter så ble hjulet over i dostol og null stress - var tissetrengt jeg :lol: 

Etter fødsel kan det jo være vondt å tisse da, og mange som ikke får til pga smerter rett og slett, så det er vel derfor de maser sånn. 

 

Jepp, jeg var jo i narkose så her er det nonstop tissemas, blærescannes og kateterises jevnlig. Kjempestas :teehe: 

51 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

45 minutter siden, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww:  

Takk :heart: Kort fortalt slik Krutsi sier :teehe: Men slik jeg revnet er mer sjeldent da, har visstnok grad 3/4, smårifter etc er vanligere og mindre alvorlig (jeg har en liten en og som ikke trengte noe tiltak). Kan skje om fødselen går innmari raskt (slik det var hos meg) eller barnet er veldig stort. Jordmor gjorde alt hun kunne for å få det til å gå saktere og lindre underveis (varme omslag pluss tøying underveis, og jeg prøvde å holde igjen), men det gikk så fort at hun der og da ikke rakk mer. Jeg var dårlig til å adlyde og :lol: Men til tross for røff fødsel og påfølgende operasjon er jeg overraskende sprek, vært ute og gått en liten tur ute med mini i bæresjal og er selvgående med unntak av at blæra mi tømmer seg dårlig enda, det er nok en kombinasjon av alt :) Jeg syns jeg hadde en fin og trygg fødselsopplevelse jeg (veldig herlig og trygg jordmor), til tross for at det er slike ting som kvalifiserer til planlagt keisersnitt ved et evt neste barn :teehe: Så langt har jeg dog ikke tenkt, hehe.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

For at Kanga ikke herved er dømt til å forbli barnløs så vil jeg gjerne få legge til at jeg revna også en del (veldig mange gjør det), selve revninga kjente jeg ikke i det hele tatt, det området er fullstendig følelsesløst under fødselen. Etterpå ble jeg sydd sammen med lokalbedøvelse og har aldri kjent noe til det siden.

Jeg ble også sydd altså :P 

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Det høres skummelt ut nå ja, men når du står oppi det, så tenker du ikke på det.. Jeg revnet, og ble sydd bare på føden.. De bommet til og med litt med bedøvelsen, og det høres merkelig ut nå, men der og da så var det faktisk ikke noe særlig vondt å bli sydd et par sting uten bedøvelse.. Jeg kjente de ja, i motsetning til området der de traff med bedøvelsen, men ikke noe stress.. 

Du er så full av hormoner, adrenalin og så i din egen boble at man kjenner ikke slikt :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

 Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

 

Da er det vel på sin plass å presisere at vi for det meste har det veldig bra, og at de egentlig er veldig kule :P De er bare AKTIVE og oppfinnsomme, og de fleste får én unge av gangen, ikke tvillinger med potensielt adhd :aww:

 

Ellers, etter å ha lest litt her i dag, er jeg fortsatt meget fornøyd med mitt planlagte keisersnitt :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var helt grusomt når de sydde og sjekka etterpå - DET var vondt det. :icon_redface: Men jeg lå og rista og skalv i to timer etter fødsel og klarte ikke stå for egen maskin, uten å besvime, før det hadde gått et døgn. Var så fullstendig utslitt at kroppen ikke hadde sjans til å roe ned med det første. Og jeg hadde en helt "etter boka" fødsel (med untak av gallesteinsanfall da, som gjorde at jeg ikke hadde smertepauser, men vi visste jo ikke da at det var det). 

 

Skal jeg ha en til så håper jeg at jeg i betraktelig bedre form frem til fødsel så ting blir enklere. Selve fødselen er var det ingenting å si på, var inne på sjekk halv tolv med 3-4 cm åpning, ny sjekk da jeg kom til elverum kl 3 - 6cm, ungen var ute 06.26. Orka ikke stå opp av badekaret, så da ble det ikke bedøvelse, ikke lystgass eller noe :lol: Fikk et par akupunkturnåler da :aww:  Vannfødsel vil jeg definitivt ha vet en eventuel nestegang (så sant det er mulig). 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, 2ne skrev:

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

Ikke alle som har så mye valg heller.

For min del så sa jordmor at pga min svangerskapsforgiftning var det en høy risiko for både meg og barnet med det høye blodtrykket, og at de derfor anbefalte epidural på det sterkeste. Kunne sagt nei, men hadde ikke turt å ta risikoen.

:)

Ser de anbefaler det på tvillingfødsler også, så da blir det nok det neste gang også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Jeg har hørt at barn med to språk hjemme gjerne har lettere for å lære flere språk senere. Aner ikke om det er sant, men de lærer seg jo tidlig at det er noe som er andre språk enn "det ene" ivertfall... 

Har en venninne som er gift med en engelskmann. Sønnen snakker best norsk (han bor i Norge og går i norsk barnehage) men ok engelsk (kan kommunisere fint med besteforeldre osv). Foreløpig switcher han litt over til engelske ord når han snakket norsk av og til, så skillet mellom språkene er kanskje litt uklart, men tror ikke de har hatt noen problemer med å lære han begge språkene... (Skal sies at faren, som er engelsk, også snakker norsk, så sønnen MÅ ikke snakke engelsk med faren...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Wednesday skrev:

 

 

Ellers, etter å ha lest litt her i dag, er jeg fortsatt meget fornøyd med mitt planlagte keisersnitt :aww:

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes fødsel var helt rått jeg, selv om det var mye smerter. For en syk ting kroppen klarer å gjøre liksom! 

 

Ang epidural, jeg ville ikke ha men ble anbefalt å sette nåla og sånn i tilfelle fordi riene var så tette og vi bare var på 5-6 cm etter 10 timer eller noe sånt. Så skjedde det rare, de satte sprøyten, alt var klar r, det skjedde et vaktskifte og jeg fikk ny jordmor. Hun fikk for seg at jeg skulle ha, ruslet inn og trykket på knappen "sånn, nå blir det snart bedre!"'. Som om jeg hadde styrke til å be henne skru den av igjen :lol:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...