Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Vi fikk faktisk merkelig lite mas om fødsel når terminen nærmet seg, og det hørtes også nesten ut som om noen av de var overasket over at hun faktisk var født når vi ringte rundt og fortalte at hun var født, 3 dager før termindatoen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

På 14.5.2016 at 5:13 PM, Krelise skrev:

 

Blir ikke kvitt sitat. 

@Aslan, her kommer de nærmeste til å få beskjed. Noen i nærmeste.familie må få vite så da kan like gjerne alle de nærmeste få vite det når ting begynner å skje. Men det stopper ikke nysgjerrigheten og utålmodigheten det heller :P Jeg nyter å vite ting litt før alle andre, haha :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rakk ikke bli mas her, dvs. fikk en melding samme dag hun ble født om vi fremdeles bare var to :lol:  Hvorpå jeg svarte eplekjekt at yep, hun kommer ikke på leenge enda, er jo 16 dager igjen til termin! :lol: 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen planer om å gi beskjed til noen andre enn hundepasseren :) Jeg orker ikke tanken på mas på fødestua, jeg vil føde i eget tempo uten at noen skal sitte og vente på det. Så her kommer alle rundt til å få vite at jeg ikke kommer til å svare på spørsmål om noe er i gang eller ikke. De skal få vite det når ungen er ute. Fødselen er kun min og samboerns greie :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg har ingen planer om å gi beskjed til noen andre enn hundepasseren :) Jeg orker ikke tanken på mas på fødestua, jeg vil føde i eget tempo uten at noen skal sitte og vente på det. Så her kommer alle rundt til å få vite at jeg ikke kommer til å svare på spørsmål om noe er i gang eller ikke. De skal få vite det når ungen er ute. Fødselen er kun min og samboerns greie :)

Vi er avhengig av barnevakt i nærmeste familie, så noen får vite det uansett liksom :P forøvrig har de heldigvis vett til å være stille til babyen er ute etter det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte guttene sikkert kom til å bli glade for å se igjen meg og hverandre etter å ha vært på overnatting hos hver sin slektning, men nei. Det har vært mer slitsomt etter at de kom hjem, enn det er hele tida ellers. Fy ****. Det er biting, slåing og nihyling absolutt hele tida. Tenker naboene blir glade når vi endelig flytter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg har ingen planer om å gi beskjed til noen andre enn hundepasseren :) Jeg orker ikke tanken på mas på fødestua, jeg vil føde i eget tempo uten at noen skal sitte og vente på det. Så her kommer alle rundt til å få vite at jeg ikke kommer til å svare på spørsmål om noe er i gang eller ikke. De skal få vite det når ungen er ute. Fødselen er kun min og samboerns greie :)

Ja, er derfor vi og velger det slik. Selvsagt blir det annerledes med et evt neste barn og barnevakt etc, men det er bare denne gangen i livet vi får vårt første barn, så det skal være bare min og samboers opplevelse frem til vi deler det når alt er over :) Hundepasseren sladrer ikke heldigvis :teehe: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Aslan skrev:

Ja, er derfor vi og velger det slik. Selvsagt blir det annerledes med et evt neste barn og barnevakt etc, men det er bare denne gangen i livet vi får vårt første barn, så det skal være bare min og samboers opplevelse frem til vi deler det når alt er over :) Hundepasseren sladrer ikke heldigvis :teehe: 

Ja, da er det bare å nyte friheten :P Jeg var forøvrig veldig klar på at ikke mange skulle vite det sist, men endte opp på facebookchatten og avslørte det for de jeg snakka med der allikevel, det minuttet mellom riene i alle de timene var så kjedelig :lol:  Jeg var også veldig bestemt på å ikke ville ha besøk på sykehuset med en gang (er bare svigefamilien som er i nærheten her), men kunne nesten ikke vente med å vise henne frem når hun kom ut :lol: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg oppdaterte vel sonen også. Husker @ida skrev at hun snart syntes jeg kunne prioritere å oppdatere sonen og jeg svarte at rier var vondt og slitsomt eller noe sånt :lol: 

 

Edit: kynnerne/riene/noe tar seg opp igjen i kveld (som så mange andre kvelder), men siden jeg sa sist at så lenge hun ikke kom på valentines var det greit (og da kom hun)... og har sagt i år at så lenge hun ikke kommer på 17. mai er det greit... vel, så vet vi vel alle hvordan dette kommer til å gå :P 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, soelvd skrev:

Ja, jeg oppdaterte vel sonen også. Husker @ida skrev at hun snart syntes jeg kunne prioritere å oppdatere sonen og jeg svarte at rier var vondt og slitsomt eller noe sånt :lol: 

 

Edit: kynnerne/riene/noe tar seg opp igjen i kveld (som så mange andre kvelder), men siden jeg sa sist at så lenge hun ikke kom på valentines var det greit (og da kom hun)... og har sagt i år at så lenge hun ikke kommer på 17. mai er det greit... vel, så vet vi vel alle hvordan dette kommer til å gå :P 

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎09‎.‎05‎.‎2016 at 8:29 PM, Wednesday skrev:

Får ikke bort sitatet, men det var om allergi og småttiser :)

Kynnere er vel ikke så smertefulle, men magen blir stram som en fotball og det er rimelig ubehagelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Malamuten skrev:

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Når jeg har kynnere gjør det ikke vondt, men det blir stramt. Det kjennes litt ut som noe prøver å dra huden sammen under magen, synes jeg, selv om jeg vet det er livmora. Hvis jeg har styrt mye på en dag, får jeg gjerne flere og de blir på grensa til ubehagelige. Andre dager legger jeg knapt merke til det. Ligamentsmerter kjennes mer ut som stikking eller draing rundt livmora, synes jeg. Jeg synes du kan ta en telefon til helsestasjonen og spørre jordmor, jeg :) Det er dumt å gå og lure og bekymre seg, spesielt hvis det kan oppklares kjapt på telefon :)

 

Men dere, nå har jeg lest på internett og lært at man visstnok ikke skal sove på ryggen etter uke 25 pga fare for vena cava syndrom. Men jeg våkner stort sett alltid på ryggen når jeg sover, og har aldri opplevd ubehag av å ligge på ryggen eller i noen annen stilling for den del. Er det noe å bry seg om, egentlig? Er 32 uker på vei nå. Jeg klarer jo ikke kontrollere hvordan jeg snur meg i søvne, jeg sover jo...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Når jeg har kynnere gjør det ikke vondt, men det blir stramt. Det kjennes litt ut som noe prøver å dra huden sammen under magen, synes jeg, selv om jeg vet det er livmora. Hvis jeg har styrt mye på en dag, får jeg gjerne flere og de blir på grensa til ubehagelige. Andre dager legger jeg knapt merke til det. Ligamentsmerter kjennes mer ut som stikking eller draing rundt livmora, synes jeg. Jeg synes du kan ta en telefon til helsestasjonen og spørre jordmor, jeg :) Det er dumt å gå og lure og bekymre seg, spesielt hvis det kan oppklares kjapt på telefon :)

 

Men dere, nå har jeg lest på internett og lært at man visstnok ikke skal sove på ryggen etter uke 25 pga fare for vena cava syndrom. Men jeg våkner stort sett alltid på ryggen når jeg sover, og har aldri opplevd ubehag av å ligge på ryggen eller i noen annen stilling for den del. Er det noe å bry seg om, egentlig? Er 32 uker på vei nå. Jeg klarer jo ikke kontrollere hvordan jeg snur meg i søvne, jeg sover jo...

Jeg var der på mandag og hun var heller ikke noe bekymret, men vet ikke om hun hadde noen gode forslag på hva det kan være, men antagelig kanskje ligament/muskelspenninger av noe slag og de virker å bli verre av aktivitet. 

Det jeg har lært er at det ikke er noe farlig å ligge på ryggen. Det kan være ubehagelig for noen, men ikke farlig :) Og for noen så er det ikke ubehagelig heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Jeg var der på mandag og hun var heller ikke noe bekymret, men vet ikke om hun hadde noen gode forslag på hva det kan være, men antagelig kanskje ligament/muskelspenninger av noe slag og de virker å bli verre av aktivitet. 

Det jeg har lært er at det ikke er noe farlig å ligge på ryggen. Det kan være ubehagelig for noen, men ikke farlig :) Og for noen så er det ikke ubehagelig heller.

Det høres merkelig ut, men jeg håper det gir seg! Det er vel ikke farlig, det heller, hvis ikke jordmor bekymrer seg og det virker som barnet har det bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Det høres merkelig ut, men jeg håper det gir seg! Det er vel ikke farlig, det heller, hvis ikke jordmor bekymrer seg og det virker som barnet har det bra :)

Nei, det føles ikke farlig eller skummelt heller, bare ubehagelig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her klarte jeg ikke å dy meg og måtte fortelle at vannet hadde gått... at det skulle ta halvannet døgn kunne da ikke jeg vite...

Tilbrakte siste dagen med familien min da, men svigers var rimelig spent. Heldigvis var kontakten med mannen (det gjaldt alle da), så etter at jeg ble satt igang (ca 12t før han kom ut) så hadde jeg liten kontakt med omverden.

Men sånn fungerte det supert for meg, skjønner dog godt at noen vil ha tiden helt for seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Vi har en sånn morsom historie med at vi alltid tar sånne datoer :P Jeg har FN-dagen, mannen har 4. juli, Tuva kom på valentines day. Så da må vel hun her gå for en sånn dato også :P Jeg har prøvd med på at hun kan ta 16. mai, fotballens nasjonaldag, men det begynner å haste litt vel mye :lol: 

Høres på ingen måte ut som kynnere. Kynnere er en rar greie som man i begynnelsen kanskje best forstår om man kjenner på magen, gjerne høyt oppe, og kjenner at den blir ordentlig hard. Strammer seg. Jeg kjenner det også på pusten som blir tyngre. Kynnere kan være vonde, mine er, men det er ikke normalen og det er uansett ikke kjempevondt. Ligamentsmerter og sånn er gjerne stikkende smerter. Jeg har også hatt i perioder ganske akutt vondt, litt sånn strålende smerter, må ligge/sitte bøyd for hvis jeg strekker ut kroppen så skyter det til. Teorien til legen er at babyen presser på nerver. Det stemmer godt, nå er hun så stor at jeg kan flytte litt på henne og da hjelper det. Eller er det mer verkende, konstante smerter? Kan det være bekkenet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Hvordan vondt er det og hvor sitter det? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, soelvd skrev:

Vi har en sånn morsom historie med at vi alltid tar sånne datoer :P Jeg har FN-dagen, mannen har 4. juli, Tuva kom på valentines day. Så da må vel hun her gå for en sånn dato også :P Jeg har prøvd med på at hun kan ta 16. mai, fotballens nasjonaldag, men det begynner å haste litt vel mye :lol: 

Høres på ingen måte ut som kynnere. Kynnere er en rar greie som man i begynnelsen kanskje best forstår om man kjenner på magen, gjerne høyt oppe, og kjenner at den blir ordentlig hard. Strammer seg. Jeg kjenner det også på pusten som blir tyngre. Kynnere kan være vonde, mine er, men det er ikke normalen og det er uansett ikke kjempevondt. Ligamentsmerter og sånn er gjerne stikkende smerter. Jeg har også hatt i perioder ganske akutt vondt, litt sånn strålende smerter, må ligge/sitte bøyd for hvis jeg strekker ut kroppen så skyter det til. Teorien til legen er at babyen presser på nerver. Det stemmer godt, nå er hun så stor at jeg kan flytte litt på henne og da hjelper det. Eller er det mer verkende, konstante smerter? Kan det være bekkenet? :)

Det høres ut som lignende det du beskriver som ligamentsmerter og det passer jo egentlig til det jeg først tenkte at det kunne være, så da er det sikkert det :) Og det er gjerne nederst på magen ganske midt på så det stemmer vell ganske godt med det også. Stikkende er vell ordet ja.

 

Får ikke til å legge til quote @Raksha Et lite stykke under navlen og mest midt på, stikkende smerte synes jeg er veldig beskrivende for de verste toppene ihvertfall, det det begynte med og som oftest er er mer ubehagelig enn vondt. Det er "noe" der, men ikke noe problem, merker det mest når jeg gjør noe som aktiverer musklene i det området og det virker som de verste toppene kommer etter at jeg har vært i mye aktivitet og blir litt ekstra sliten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Får ikke til å legge til quote @Raksha Et lite stykke under navlen og mest midt på, stikkende smerte synes jeg er veldig beskrivende for de verste toppene ihvertfall, det det begynte med og som oftest er er mer ubehagelig enn vondt. Det er "noe" der, men ikke noe problem, merker det mest når jeg gjør noe som aktiverer musklene i det området og det virker som de verste toppene kommer etter at jeg har vært i mye aktivitet og blir litt ekstra sliten. 

Støtter de andre, høres ut som ligamentsmerter :) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det høres ut som lignende det du beskriver som ligamentsmerter og det passer jo egentlig til det jeg først tenkte at det kunne være, så da er det sikkert det :) Og det er gjerne nederst på magen ganske midt på så det stemmer vell ganske godt med det også. Stikkende er vell ordet ja.

 

Får ikke til å legge til quote @Raksha Et lite stykke under navlen og mest midt på, stikkende smerte synes jeg er veldig beskrivende for de verste toppene ihvertfall, det det begynte med og som oftest er er mer ubehagelig enn vondt. Det er "noe" der, men ikke noe problem, merker det mest når jeg gjør noe som aktiverer musklene i det området og det virker som de verste toppene kommer etter at jeg har vært i mye aktivitet og blir litt ekstra sliten. 

Høres veldig ut som ligamentsmerter, absolutt. Det strekker jo veldig inni der og nå begynner jo babyen å vokse endel fremover hos deg også. :) Du kan jo nevne det for jormor eller lege når du er der, men tipper du får samme svaret. Det er så mye greier, rare smerter og sånn at det ikke er godt å bli klok på :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, rosinbolle skrev:

Når jeg har kynnere gjør det ikke vondt, men det blir stramt. Det kjennes litt ut som noe prøver å dra huden sammen under magen, synes jeg, selv om jeg vet det er livmora. Hvis jeg har styrt mye på en dag, får jeg gjerne flere og de blir på grensa til ubehagelige. Andre dager legger jeg knapt merke til det. Ligamentsmerter kjennes mer ut som stikking eller draing rundt livmora, synes jeg. Jeg synes du kan ta en telefon til helsestasjonen og spørre jordmor, jeg :) Det er dumt å gå og lure og bekymre seg, spesielt hvis det kan oppklares kjapt på telefon :)

 

Men dere, nå har jeg lest på internett og lært at man visstnok ikke skal sove på ryggen etter uke 25 pga fare for vena cava syndrom. Men jeg våkner stort sett alltid på ryggen når jeg sover, og har aldri opplevd ubehag av å ligge på ryggen eller i noen annen stilling for den del. Er det noe å bry seg om, egentlig? Er 32 uker på vei nå. Jeg klarer jo ikke kontrollere hvordan jeg snur meg i søvne, jeg sover jo...

Jeg har vena cava syndrom, bare heldigvis ikke så ille som med førstemann.. Men for å si det sånn; kroppen min velger aldri ryggen i søvnet selv :P 

men førstemann besvimte jeg ganske raskt hvis jeg la meg på ryggen, og nå blir jeg ordentlig uvel, kjenner blodet ikke kommer til hjernen og begynner med sånn "nå kan jeg besvime"-følelser :P 

så jeg hadde ikke bekymret meg hvis du ikke opplever noe ubehag osv :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten høres mer ut som ligamentsmerter ja, kynnere kan være både intense og ubehagelige, men skal helst ikke tippe over i vonde. De første merkbare jeg hadde var når livmora nådde meg til navlen, når jeg lå på ryggen da kunne jeg kjenne held nederste delen av magen bli stram som en ballong, mens alt over magen var vanlig mage :lol: Nå er det jo over hele magen. Kjenner stor forskjell på det som jeg antar er mer modningstegn, hvor det bare strammer seg nederst i magen og murrer mer. Også nedpress da, hvor det stikker som nåler i hele underlivet, det er visst mini som jobber seg nedover bekkenet. Deilig følelse :lol: 

@rosinbolle jeg ligger også veldig godt på ryggen, har termin denne uka :lol: Prøver å unngå å sovne slik, har heller en pute under hofta eller ligger på sida, sånn at stillingen varieres litt, siden jeg så ofte våkner på ryggen. Blir lett stiv om jeg sover i bare en stilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...