Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Vi fikk faktisk merkelig lite mas om fødsel når terminen nærmet seg, og det hørtes også nesten ut som om noen av de var overasket over at hun faktisk var født når vi ringte rundt og fortalte at hun var født, 3 dager før termindatoen :P 

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
På 14.5.2016 at 5:13 PM, Krelise skrev:

 

Blir ikke kvitt sitat. 

@Aslan, her kommer de nærmeste til å få beskjed. Noen i nærmeste.familie må få vite så da kan like gjerne alle de nærmeste få vite det når ting begynner å skje. Men det stopper ikke nysgjerrigheten og utålmodigheten det heller :P Jeg nyter å vite ting litt før alle andre, haha :P

  • Like 2
Skrevet

Rakk ikke bli mas her, dvs. fikk en melding samme dag hun ble født om vi fremdeles bare var to :lol:  Hvorpå jeg svarte eplekjekt at yep, hun kommer ikke på leenge enda, er jo 16 dager igjen til termin! :lol: 

 

  • Like 3
Skrevet

Jeg har ingen planer om å gi beskjed til noen andre enn hundepasseren :) Jeg orker ikke tanken på mas på fødestua, jeg vil føde i eget tempo uten at noen skal sitte og vente på det. Så her kommer alle rundt til å få vite at jeg ikke kommer til å svare på spørsmål om noe er i gang eller ikke. De skal få vite det når ungen er ute. Fødselen er kun min og samboerns greie :)

  • Like 5
Skrevet
9 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg har ingen planer om å gi beskjed til noen andre enn hundepasseren :) Jeg orker ikke tanken på mas på fødestua, jeg vil føde i eget tempo uten at noen skal sitte og vente på det. Så her kommer alle rundt til å få vite at jeg ikke kommer til å svare på spørsmål om noe er i gang eller ikke. De skal få vite det når ungen er ute. Fødselen er kun min og samboerns greie :)

Vi er avhengig av barnevakt i nærmeste familie, så noen får vite det uansett liksom :P forøvrig har de heldigvis vett til å være stille til babyen er ute etter det ;)

Skrevet

Tenkte guttene sikkert kom til å bli glade for å se igjen meg og hverandre etter å ha vært på overnatting hos hver sin slektning, men nei. Det har vært mer slitsomt etter at de kom hjem, enn det er hele tida ellers. Fy ****. Det er biting, slåing og nihyling absolutt hele tida. Tenker naboene blir glade når vi endelig flytter.

Skrevet
55 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg har ingen planer om å gi beskjed til noen andre enn hundepasseren :) Jeg orker ikke tanken på mas på fødestua, jeg vil føde i eget tempo uten at noen skal sitte og vente på det. Så her kommer alle rundt til å få vite at jeg ikke kommer til å svare på spørsmål om noe er i gang eller ikke. De skal få vite det når ungen er ute. Fødselen er kun min og samboerns greie :)

Ja, er derfor vi og velger det slik. Selvsagt blir det annerledes med et evt neste barn og barnevakt etc, men det er bare denne gangen i livet vi får vårt første barn, så det skal være bare min og samboers opplevelse frem til vi deler det når alt er over :) Hundepasseren sladrer ikke heldigvis :teehe: 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Aslan skrev:

Ja, er derfor vi og velger det slik. Selvsagt blir det annerledes med et evt neste barn og barnevakt etc, men det er bare denne gangen i livet vi får vårt første barn, så det skal være bare min og samboers opplevelse frem til vi deler det når alt er over :) Hundepasseren sladrer ikke heldigvis :teehe: 

Ja, da er det bare å nyte friheten :P Jeg var forøvrig veldig klar på at ikke mange skulle vite det sist, men endte opp på facebookchatten og avslørte det for de jeg snakka med der allikevel, det minuttet mellom riene i alle de timene var så kjedelig :lol:  Jeg var også veldig bestemt på å ikke ville ha besøk på sykehuset med en gang (er bare svigefamilien som er i nærheten her), men kunne nesten ikke vente med å vise henne frem når hun kom ut :lol: 

  • Like 5
Skrevet

Ja, jeg oppdaterte vel sonen også. Husker @ida skrev at hun snart syntes jeg kunne prioritere å oppdatere sonen og jeg svarte at rier var vondt og slitsomt eller noe sånt :lol: 

 

Edit: kynnerne/riene/noe tar seg opp igjen i kveld (som så mange andre kvelder), men siden jeg sa sist at så lenge hun ikke kom på valentines var det greit (og da kom hun)... og har sagt i år at så lenge hun ikke kommer på 17. mai er det greit... vel, så vet vi vel alle hvordan dette kommer til å gå :P 

  • Like 7
Skrevet
39 minutter siden, soelvd skrev:

Ja, jeg oppdaterte vel sonen også. Husker @ida skrev at hun snart syntes jeg kunne prioritere å oppdatere sonen og jeg svarte at rier var vondt og slitsomt eller noe sånt :lol: 

 

Edit: kynnerne/riene/noe tar seg opp igjen i kveld (som så mange andre kvelder), men siden jeg sa sist at så lenge hun ikke kom på valentines var det greit (og da kom hun)... og har sagt i år at så lenge hun ikke kommer på 17. mai er det greit... vel, så vet vi vel alle hvordan dette kommer til å gå :P 

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Skrevet
På ‎09‎.‎05‎.‎2016 at 8:29 PM, Wednesday skrev:

Får ikke bort sitatet, men det var om allergi og småttiser :)

Kynnere er vel ikke så smertefulle, men magen blir stram som en fotball og det er rimelig ubehagelig :)

Skrevet
7 minutter siden, Malamuten skrev:

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Når jeg har kynnere gjør det ikke vondt, men det blir stramt. Det kjennes litt ut som noe prøver å dra huden sammen under magen, synes jeg, selv om jeg vet det er livmora. Hvis jeg har styrt mye på en dag, får jeg gjerne flere og de blir på grensa til ubehagelige. Andre dager legger jeg knapt merke til det. Ligamentsmerter kjennes mer ut som stikking eller draing rundt livmora, synes jeg. Jeg synes du kan ta en telefon til helsestasjonen og spørre jordmor, jeg :) Det er dumt å gå og lure og bekymre seg, spesielt hvis det kan oppklares kjapt på telefon :)

 

Men dere, nå har jeg lest på internett og lært at man visstnok ikke skal sove på ryggen etter uke 25 pga fare for vena cava syndrom. Men jeg våkner stort sett alltid på ryggen når jeg sover, og har aldri opplevd ubehag av å ligge på ryggen eller i noen annen stilling for den del. Er det noe å bry seg om, egentlig? Er 32 uker på vei nå. Jeg klarer jo ikke kontrollere hvordan jeg snur meg i søvne, jeg sover jo...

Skrevet
Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Når jeg har kynnere gjør det ikke vondt, men det blir stramt. Det kjennes litt ut som noe prøver å dra huden sammen under magen, synes jeg, selv om jeg vet det er livmora. Hvis jeg har styrt mye på en dag, får jeg gjerne flere og de blir på grensa til ubehagelige. Andre dager legger jeg knapt merke til det. Ligamentsmerter kjennes mer ut som stikking eller draing rundt livmora, synes jeg. Jeg synes du kan ta en telefon til helsestasjonen og spørre jordmor, jeg :) Det er dumt å gå og lure og bekymre seg, spesielt hvis det kan oppklares kjapt på telefon :)

 

Men dere, nå har jeg lest på internett og lært at man visstnok ikke skal sove på ryggen etter uke 25 pga fare for vena cava syndrom. Men jeg våkner stort sett alltid på ryggen når jeg sover, og har aldri opplevd ubehag av å ligge på ryggen eller i noen annen stilling for den del. Er det noe å bry seg om, egentlig? Er 32 uker på vei nå. Jeg klarer jo ikke kontrollere hvordan jeg snur meg i søvne, jeg sover jo...

Jeg var der på mandag og hun var heller ikke noe bekymret, men vet ikke om hun hadde noen gode forslag på hva det kan være, men antagelig kanskje ligament/muskelspenninger av noe slag og de virker å bli verre av aktivitet. 

Det jeg har lært er at det ikke er noe farlig å ligge på ryggen. Det kan være ubehagelig for noen, men ikke farlig :) Og for noen så er det ikke ubehagelig heller.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Jeg var der på mandag og hun var heller ikke noe bekymret, men vet ikke om hun hadde noen gode forslag på hva det kan være, men antagelig kanskje ligament/muskelspenninger av noe slag og de virker å bli verre av aktivitet. 

Det jeg har lært er at det ikke er noe farlig å ligge på ryggen. Det kan være ubehagelig for noen, men ikke farlig :) Og for noen så er det ikke ubehagelig heller.

Det høres merkelig ut, men jeg håper det gir seg! Det er vel ikke farlig, det heller, hvis ikke jordmor bekymrer seg og det virker som barnet har det bra :)

Skrevet
Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Det høres merkelig ut, men jeg håper det gir seg! Det er vel ikke farlig, det heller, hvis ikke jordmor bekymrer seg og det virker som barnet har det bra :)

Nei, det føles ikke farlig eller skummelt heller, bare ubehagelig :P 

Skrevet

Her klarte jeg ikke å dy meg og måtte fortelle at vannet hadde gått... at det skulle ta halvannet døgn kunne da ikke jeg vite...

Tilbrakte siste dagen med familien min da, men svigers var rimelig spent. Heldigvis var kontakten med mannen (det gjaldt alle da), så etter at jeg ble satt igang (ca 12t før han kom ut) så hadde jeg liten kontakt med omverden.

Men sånn fungerte det supert for meg, skjønner dog godt at noen vil ha tiden helt for seg selv :)

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Vi har en sånn morsom historie med at vi alltid tar sånne datoer :P Jeg har FN-dagen, mannen har 4. juli, Tuva kom på valentines day. Så da må vel hun her gå for en sånn dato også :P Jeg har prøvd med på at hun kan ta 16. mai, fotballens nasjonaldag, men det begynner å haste litt vel mye :lol: 

Høres på ingen måte ut som kynnere. Kynnere er en rar greie som man i begynnelsen kanskje best forstår om man kjenner på magen, gjerne høyt oppe, og kjenner at den blir ordentlig hard. Strammer seg. Jeg kjenner det også på pusten som blir tyngre. Kynnere kan være vonde, mine er, men det er ikke normalen og det er uansett ikke kjempevondt. Ligamentsmerter og sånn er gjerne stikkende smerter. Jeg har også hatt i perioder ganske akutt vondt, litt sånn strålende smerter, må ligge/sitte bøyd for hvis jeg strekker ut kroppen så skyter det til. Teorien til legen er at babyen presser på nerver. Det stemmer godt, nå er hun så stor at jeg kan flytte litt på henne og da hjelper det. Eller er det mer verkende, konstante smerter? Kan det være bekkenet? :)

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Hvordan vondt er det og hvor sitter det? 

 

Skrevet
2 minutter siden, soelvd skrev:

Vi har en sånn morsom historie med at vi alltid tar sånne datoer :P Jeg har FN-dagen, mannen har 4. juli, Tuva kom på valentines day. Så da må vel hun her gå for en sånn dato også :P Jeg har prøvd med på at hun kan ta 16. mai, fotballens nasjonaldag, men det begynner å haste litt vel mye :lol: 

Høres på ingen måte ut som kynnere. Kynnere er en rar greie som man i begynnelsen kanskje best forstår om man kjenner på magen, gjerne høyt oppe, og kjenner at den blir ordentlig hard. Strammer seg. Jeg kjenner det også på pusten som blir tyngre. Kynnere kan være vonde, mine er, men det er ikke normalen og det er uansett ikke kjempevondt. Ligamentsmerter og sånn er gjerne stikkende smerter. Jeg har også hatt i perioder ganske akutt vondt, litt sånn strålende smerter, må ligge/sitte bøyd for hvis jeg strekker ut kroppen så skyter det til. Teorien til legen er at babyen presser på nerver. Det stemmer godt, nå er hun så stor at jeg kan flytte litt på henne og da hjelper det. Eller er det mer verkende, konstante smerter? Kan det være bekkenet? :)

Det høres ut som lignende det du beskriver som ligamentsmerter og det passer jo egentlig til det jeg først tenkte at det kunne være, så da er det sikkert det :) Og det er gjerne nederst på magen ganske midt på så det stemmer vell ganske godt med det også. Stikkende er vell ordet ja.

 

Får ikke til å legge til quote @Raksha Et lite stykke under navlen og mest midt på, stikkende smerte synes jeg er veldig beskrivende for de verste toppene ihvertfall, det det begynte med og som oftest er er mer ubehagelig enn vondt. Det er "noe" der, men ikke noe problem, merker det mest når jeg gjør noe som aktiverer musklene i det området og det virker som de verste toppene kommer etter at jeg har vært i mye aktivitet og blir litt ekstra sliten. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Får ikke til å legge til quote @Raksha Et lite stykke under navlen og mest midt på, stikkende smerte synes jeg er veldig beskrivende for de verste toppene ihvertfall, det det begynte med og som oftest er er mer ubehagelig enn vondt. Det er "noe" der, men ikke noe problem, merker det mest når jeg gjør noe som aktiverer musklene i det området og det virker som de verste toppene kommer etter at jeg har vært i mye aktivitet og blir litt ekstra sliten. 

Støtter de andre, høres ut som ligamentsmerter :) 

 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det høres ut som lignende det du beskriver som ligamentsmerter og det passer jo egentlig til det jeg først tenkte at det kunne være, så da er det sikkert det :) Og det er gjerne nederst på magen ganske midt på så det stemmer vell ganske godt med det også. Stikkende er vell ordet ja.

 

Får ikke til å legge til quote @Raksha Et lite stykke under navlen og mest midt på, stikkende smerte synes jeg er veldig beskrivende for de verste toppene ihvertfall, det det begynte med og som oftest er er mer ubehagelig enn vondt. Det er "noe" der, men ikke noe problem, merker det mest når jeg gjør noe som aktiverer musklene i det området og det virker som de verste toppene kommer etter at jeg har vært i mye aktivitet og blir litt ekstra sliten. 

Høres veldig ut som ligamentsmerter, absolutt. Det strekker jo veldig inni der og nå begynner jo babyen å vokse endel fremover hos deg også. :) Du kan jo nevne det for jormor eller lege når du er der, men tipper du får samme svaret. Det er så mye greier, rare smerter og sånn at det ikke er godt å bli klok på :) 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, rosinbolle skrev:

Når jeg har kynnere gjør det ikke vondt, men det blir stramt. Det kjennes litt ut som noe prøver å dra huden sammen under magen, synes jeg, selv om jeg vet det er livmora. Hvis jeg har styrt mye på en dag, får jeg gjerne flere og de blir på grensa til ubehagelige. Andre dager legger jeg knapt merke til det. Ligamentsmerter kjennes mer ut som stikking eller draing rundt livmora, synes jeg. Jeg synes du kan ta en telefon til helsestasjonen og spørre jordmor, jeg :) Det er dumt å gå og lure og bekymre seg, spesielt hvis det kan oppklares kjapt på telefon :)

 

Men dere, nå har jeg lest på internett og lært at man visstnok ikke skal sove på ryggen etter uke 25 pga fare for vena cava syndrom. Men jeg våkner stort sett alltid på ryggen når jeg sover, og har aldri opplevd ubehag av å ligge på ryggen eller i noen annen stilling for den del. Er det noe å bry seg om, egentlig? Er 32 uker på vei nå. Jeg klarer jo ikke kontrollere hvordan jeg snur meg i søvne, jeg sover jo...

Jeg har vena cava syndrom, bare heldigvis ikke så ille som med førstemann.. Men for å si det sånn; kroppen min velger aldri ryggen i søvnet selv :P 

men førstemann besvimte jeg ganske raskt hvis jeg la meg på ryggen, og nå blir jeg ordentlig uvel, kjenner blodet ikke kommer til hjernen og begynner med sånn "nå kan jeg besvime"-følelser :P 

så jeg hadde ikke bekymret meg hvis du ikke opplever noe ubehag osv :P 

Skrevet

@Malamuten høres mer ut som ligamentsmerter ja, kynnere kan være både intense og ubehagelige, men skal helst ikke tippe over i vonde. De første merkbare jeg hadde var når livmora nådde meg til navlen, når jeg lå på ryggen da kunne jeg kjenne held nederste delen av magen bli stram som en ballong, mens alt over magen var vanlig mage :lol: Nå er det jo over hele magen. Kjenner stor forskjell på det som jeg antar er mer modningstegn, hvor det bare strammer seg nederst i magen og murrer mer. Også nedpress da, hvor det stikker som nåler i hele underlivet, det er visst mini som jobber seg nedover bekkenet. Deilig følelse :lol: 

@rosinbolle jeg ligger også veldig godt på ryggen, har termin denne uka :lol: Prøver å unngå å sovne slik, har heller en pute under hofta eller ligger på sida, sånn at stillingen varieres litt, siden jeg så ofte våkner på ryggen. Blir lett stiv om jeg sover i bare en stilling.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...