Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Guest Klematis

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Ta det som det kommer. Jeg var i din situasjon. Møtte en fantastisk mann med samme ståsted som meg når det gjelder barn. Vi er nå gift, fortsatt ingen barn, og for oss er det helt rett. I alle fall foreløpig. Riktignok bør jeg ikke vente altfor lenge om vi skal ha barn, men vi stresser ikke med den biten og det er vel mesteparten av tiden mest som tyder på at vi IKKE kommer til å ønske oss noe barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Mud skrev:

@Absolute Entertainer å nei! 

Jeg var så innmari optimist jeg nå, klokketro på rettferdighet osv :(

Dette var nitrist lesning.  Men neste gang sitter den.. Den MÅ jo det :(

 

Ja, var ikke helt hva som var ønsket :( Og nå må jeg gjennom alt med medisiner (pluss vondt uttak) igjen da vi har ingen på frys. Hadde bare noen av de 4 som ble befruktet ligget og ventet på oss hadde ting vært så mye enklere.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Tja. Kos deg med tantebarna dine? De kan du jo levere tilbake :P Nei altså, det er jo nok av dem som får barn etter 35, men kan ikke akkurat si jeg misunner dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
52 minutter siden, Pringlen skrev:

Tja. Kos deg med tantebarna dine? De kan du jo levere tilbake :P Nei altså, det er jo nok av dem som får barn etter 35, men kan ikke akkurat si jeg misunner dem...

Koser meg med dem, og det er slett ikke dumt å levere dem tilbake til tider.:lol: Jeg synes jo ikke akkurat at det er det mest ideelle "i min alder", som jo blir en del høyere før det eventuelt kan bli noe, men det har nå i hvert fall aldri vært aktuelt før. Det er nok av velmenende kollegaer som mener at jeg burde tatt meg en tur til Danmark og ordnet dette på egenhånd for lenge siden. Men nei. Man får vel bare ta det som det kommer, fasiten dukker vel opp en gang. Det kan jo være at tiden går fra meg før det dukker opp en eventuell kandidat til farsrollen også.:ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Klematis skrev:

Koser meg med dem, og det er slett ikke dumt å levere dem tilbake til tider.:lol: Jeg synes jo ikke akkurat at det er det mest ideelle "i min alder", som jo blir en del høyere før det eventuelt kan bli noe, men det har nå i hvert fall aldri vært aktuelt før. Det er nok av velmenende kollegaer som mener at jeg burde tatt meg en tur til Danmark og ordnet dette på egenhånd for lenge siden. Men nei. Man får vel bare ta det som det kommer, fasiten dukker vel opp en gang. Det kan jo være at tiden går fra meg før det dukker opp en eventuell kandidat til farsrollen også.:ahappy:

 

Og om det så at tiden går ifra deg, så finnes det mange barn i Norge innenfor barnevernet som trenger noen som kan elske de og stille opp for de :) 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Jeg synes det er så fryktelig vanskelig å gi råd i slike saker, folk er så forskjellig og det som er det eneste riktige for noen er helt feil for andre. Jeg vil bare si to ting: 1. Egne barn er noe fundamentalt annet enn barn generelt, man blir så forlibt i dem at alt strevet og alle problemene blir småting i den store sammenhengen, de fyller livet ditt på en fabelaktig måte! 2. Det er fullstendig mulig å leve gode, fullstendige og tilfredsstillende liv uten barn. Sånn, det var vel til god hjelp tenker jeg. :lol:

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Jeg synes det er så fryktelig vanskelig å gi råd i slike saker, folk er så forskjellig og det som er det eneste riktige for noen er helt feil for andre. Jeg vil bare si to ting: 1. Egne barn er noe fundamentalt annet enn barn generelt, man blir så forlibt i dem at alt strevet og alle problemer blir småting i den store sammenhengen, de fyller livet ditt på en fabelaktig måte! 2. Det er fullstendig mulig å leve gode, fullstendige og tilfredsstillende liv uten barn. Sånn, det var vel til god hjelp tenker jeg. :lol:

 

Takk for innspill:-)

Jeg aner virkelig ikke hva jeg vil jeg, forsåvidt enda vanskeligere uten en mann.:lol:

Men altså tiden går jo den, og yngre blir jeg jo ikke. Så jeg må jo nesten ta et valg på et tidspunkt, og siden jeg er så usikker så blir det litt plundrete i forhold til om jeg skal gå for de som vil ha barn, eller de som ikke vil. Går jeg for de som ikke vil ha, som kanskje har fra før, så er jo saken avgjort, men siden jeg ikke vet om jeg kanskje ønsker meg det, så risikerer jeg å angre den dagen toget har gått. Og går jeg for de som vil ha, så kan jo ikke jeg love dem noe jeg ikke vet om jeg kan holde. Det perfekte hadde jo vært en som er like usikker som meg, men de vokser ikke på trær har jeg funnet ut. Det er jo et par andre ting som også bør matche.:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår [emoji33]

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg spiste mye havregryn med melk på, og banan :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg spiste tørre kjeks og drakk cola i 7 mnd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Har de prøvd andre kvalmestillende? Var kun zofran/odansetron som funka på meg. Det funka nok til at jeg holdt på nok mat og drikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

God klem. Ritz-kjeks og cola var eneste som gikk ned når jeg spøy som fy i 2 uker i strekk (ikke svangerskapsrelatert). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de prøvd andre kvalmestillende? Var kun zofran/odansetron som funka på meg. Det funka nok til at jeg holdt på nok mat og drikke. 

Går på zofran, stementil og postafen. Men de hjelper ikke så godt som jeg hadde håpet.

God klem. Ritz-kjeks og cola var eneste som gikk ned når jeg spøy som fy i 2 uker i strekk (ikke svangerskapsrelatert). 

Jeg klarer ikke brus eller ritz kjeks. Ingenting av det jeg normalt ville prøvd på funker å spise/drikke så er litt i villrede :/


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Enits skrev:


Går på zofran, stementil og postafen. Men de hjelper ikke så godt som jeg hadde håpet.


Jeg klarer ikke brus eller ritz kjeks. Ingenting av det jeg normalt ville prøvd på funker å spise/drikke så er litt i villrede :/


Sent from my iPhone using Tapatalk

:hug: Håper det roer seg snart og du får ned nok mat. Jeg spiste mye rundstykker med ost og grillkrydder, og drakk mye appelsinjuice. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Håper det roer seg snart og du får ned nok mat. Jeg spiste mye rundstykker med ost og grillkrydder, og drakk mye appelsinjuice. 

Det håper jeg også! Gått i mye appelsinjuice men så plutselig gikk det ikke lengre :P


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.12.2016 at 1:02 AM, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Finnes da helt sikkert menn som er åpen for begge deler? Ikke fordi de er usikre, men fordi de kan leve med begge alternativene. Kanskje noen som har et barn fra før (om det er noe du er åpen for) og som godt kan ha et til, men som ikke må ha et til. Som da føler at det er helt ok å bare se hva som skjer videre med deg. 

Ellers finnes det jo mange andre alternativer ifht barn, har ei i barselgruppa vår som har vært i Danmark og hun storkoser seg med den lille hun har fått selv om hun er alene. Hun er vell noen år eldre enn deg. Adopsjon er jo et alternativ og ikke minst som nevnt over her er det jo barn i alle aldre som trenger et godt stabilt hjem via barnevernet, så da kan man jo slippe å starte med de helt minste og, om man føler man begynner å bli for gammel. 

Men dette er selvsagt noe man må kjenne på selv, da det jo ofte ikke er noe man kan ressonere seg frem til et fornuftig svar, det kommer jo an på hvordan du føler det innerst inne. Og det er det ingen andre som kan svare på.

Psykiske lidelser tror jeg ikke jeg hadde tenkt så voldsomt mye på, det kan jo være så mangt som har ført til at du sliter med ditt og det trenger jo ikke bety noe for evt barn :) 

På 30.12.2016 at 10:12 AM, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Aner ikke om det er noe du greier å få i deg, men næringsdrikker fra apoteket? Kanskje lettere og holde på og mye fin næring i dem uten at det blir så mye i magen.

13 timer siden, Annik skrev:

Bare 20 dager igjen til termin, plutselig :huh:

Ooh, lykke til :D

Klem til deg @Absolute Entertainer , ikke gi deg:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi avslutta det gamle året med første dagen uten smokk :D Det gikk over all forventning. Måtte ha en time i senga godt utpå dagen, da var hun sliten, men godtok at hun måtte legge fra seg smokken før vi stod opp igjen. Hun har glemt seg litt og spurt etter, men tatt seg i det selv og latt som ingenting. Endelig! Satser på at morgendagen går like bra :D  Hun får ha den om natta en stund til, men hadde en lang prat med henne i senga i kveld om at når hun slutter helt med smokk så skal jeg kjøpe en enhjørningsbamse og en giraffbamse hun forelska seg totalt i. :lol: Litt belønning må det være lov å lokke med vel? Tenker vi kutter den om natta rundt påske om hun ikke virker klar før. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolig nyttårsfeiring, begge to sov seg gjennom kvelden og raketene :) da er vi klare for et nytt år, som nok kommer til å bli tøft og utfordrende med operasjoner og diverse, og den herlige 2-års trassen vi alt har fått en smakebit på :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Krilo skrev:

Rolig nyttårsfeiring, begge to sov seg gjennom kvelden og raketene :) da er vi klare for et nytt år, som nok kommer til å bli tøft og utfordrende med operasjoner og diverse, og den herlige 2-års trassen vi alt har fått en smakebit på :P 

Masse lykke til med alt i det kommende året :) 2-års trass er herlig (sa ingen) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Mirai locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...