Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

Nei, jeg våger heller ikke "kjenne" på det.. Selv om det er helt innafor og veldig lov å klage over lite søvn (ligger våken med syk baby kl fem selv, liksom) så prøver jeg å kjenne litt på hvor uendelig heldig jeg er som har de, uansett hva slags utfordringer de skaper i hverdagen. Livet er skjørt!

Skrevet
10 hours ago, Perfect Image said:

Så utrolig utrolig grusomt. Jeg vil ikke engang prøve å forestille meg noe slikt, for det kan man bare ikke. Det er jo virkelig noe av de jævligste som kan skje et forelder.

Ja det ER det verste. Verre enn å dø selv tror jeg. Men man greier utrolig nok å leve videre, selv om det tar lang tid. For min del tok det 4 år til jeg greidde å føle meg glad igjen.

5 hours ago, soelvd said:

Nei, jeg våger heller ikke "kjenne" på det.. Selv om det er helt innafor og veldig lov å klage over lite søvn (ligger våken med syk baby kl fem selv, liksom) så prøver jeg å kjenne litt på hvor uendelig heldig jeg er som har de, uansett hva slags utfordringer de skaper i hverdagen. Livet er skjørt!

Livet er skjørt. Om to uker er det 20 år siden jeg fant min 1 år gamle datter død i sengen om morgenen. Men ennå kan jeg gråte over tapet av henne. DET blir aldri borte.
Llivet mitt ble mye mer intenst etter at jeg kom meg videre igjen. Hver dag er viktig. Hver opplevelse med ungene mine er viktig. Og bagatellene orker jeg ikke bruke energi på å ergre meg over. Når dalene har blitt dypere oppleves også toppene som høyere. Det viktige i en sorgfase etter et slikt traume er at mor og far greier å godta at vi sørger forskjellig og at man derfor kan være en støtte for hverandre.
Og så vet jeg mye om hva jeg faktisk greier og evner. Når man har erfart sin største skrekk og likevel greidd å leve videre og føler at livet til tross for tapet og den sorgen som alltid der der, er bra.

Og det er lov å klage over hverdagens slit som syke barn og lite søvn. Det er ikke meningen at vi skal sammenligne hverdagens små trivialiteter med ekstreme opplevelser som det å miste et barn er. Jeg kan fremdeles klage over smuler på kjøkkenbenken og tannpirkere på kanten av vasken.

Skrevet

Kloke ord, @enna:hug: 

 

Apropo hverdagsgreier, lillemor mente det var morgen halv 5 i dag. Og siden hun har blitt så fryktelig mørkeredd, tør hun ikke gå inn på rommet vårt og vil egentlig ikke legge seg der om  hun ikke ligger der fra hun legger seg om kvelden. Så jeg og lillemor hadde laaang prat på badet kl halv fem i natt og kom etterhvert frem til at dersom døra stod HELT åpen, så kunne det gå an å krype under varm dyne. Men kun om jeg bar henne inn. :aww::lol: 

I kveld og i morgen kveld skal Bonden bort, så da må vi ordne kveldstell og legging helt selv for første gang siden jeg ble indisponert. Jeg sliter fremdeles veldig med hoftene og løfting er ikke helt greia. Så da tar man enkleste løsning, tar kvelden i storsenga og beregner gooooooooooood tid. 

 

Skrevet

Jeg har hovne hender og fingre, som presser på en gammel skade i håndleddet. Det er vondt, og jeg blir gal av at håndleddet ikke kan brukes normalt. Alt blir liksom bittelitt vanskeligere :P

Skrevet

Jeg gir bare opp å følge med her inne :( med urolig baby blir det travelt nok og når mor Ikke greier å sove på dagen så blir det tidlig kveld også og Ikke så mye å gjøre på etter man har fått baby i seng. men håper alle små å store har det bra, og gratulerer til evt nye mødre og klem til alle som sliter med noe. og jeg setter stor pris på svar på mine spm selv om jeg Ikke rekker å svare.

De siste 3-4 ukene har vært festlige her, først magevondt så vi fikk frimerkebaby som Ikke kan legges ned også den siste uka så har magen vært litt bedre, Ikke bra, men bedre, men da fant han ut at søvn er oppskrytt så foruten noen timer om natten (heldigvis) så har han nesten Ikke sovet og er sint og sur (utslitt og overtrøtt ut av en annen verden) og er nesten utrøstelig.. meget slitsomt, men håper det er det første utviklingsspranget som er litt forsinket og at det går over om noen dager igjen. stakkars lille er jo helt kjørt. men det er mye kos også og det går rimelig greit egentlig så skal Ikke klage for mye ?

Besøk til oldefar og reserveoldemor i dag, her samarbeides det med å trøste hylende baby ❤

 

IMAG0303.jpg

Skrevet

Klem til deg @Malamuten, det kan være tøft med disse små i perioder, men guri så herlig med de øyeblikkene som bare gjør alt verdt det!

Gruer meg av og til litt til å begynne på nytt, men så opplever jeg sånn som idag, første utvendig sparket og da kjenner jeg bare glede :wub:

  • Like 4
Skrevet
20 minutter siden, SiriEveline skrev:

Klem til deg @Malamuten, det kan være tøft med disse små i perioder, men guri så herlig med de øyeblikkene som bare gjør alt verdt det!

Gruer meg av og til litt til å begynne på nytt, men så opplever jeg sånn som idag, første utvendig sparket og da kjenner jeg bare glede :wub:

Uten tvil mer positivt enn negativt og definitivt verdt alt som ikke er bare fryd og gammen også. ❤ det er litt som med fødselen, med en gang de sover søtt eller problemene gir seg litt så er alt det slitsomme mer eller mindre glemt.

Bolla mi, her fra den eneste duppen han hadde i hele går, oppå meg så da satt man der i 2 og en halv time ? men gud så skjønne de er når de sover søtt og fredfult ?

IMAG0293.jpg

  • Like 11
Skrevet
8 minutes ago, Malamuten said:

Uten tvil mer positivt enn negativt og definitivt verdt alt som ikke er bare fryd og gammen også. ❤ det er litt som med fødselen, med en gang de sover søtt eller problemene gir seg litt så er alt det slitsomme mer eller mindre glemt.

Bolla mi, her fra den eneste duppen han hadde i hele går, oppå meg så da satt man der i 2 og en halv time ? men gud så skjønne de er når de sover søtt og fredfult ?

IMAG0293.jpg

Vet hvordan det er- Hadde kolikkgutt som skrek nonstop i 8 måneder.... Håper din finner roen snart. Slitsomt.

Skrevet
2 minutter siden, enna skrev:

Vet hvordan det er- Hadde kolikkgutt som skrek nonstop i 8 måneder.... Håper din finner roen snart. Slitsomt.

Ja, det er det jeg trøster meg med, det kunne vært mye verre. J er for det meste mulig å trøste om ikke annet og sover greit nok om natten, kan bare se for meg hvordan livet med kolikkbaby kan være. Fryktelig slitsomt og ufattelig sårt ?

Skrevet

@Malamuten så skjønn han er! :) håper tilværelsen blir litt lettere for dere alle sammen snart! 

 

Jeg har ett-åring i dag jeg :blink: hvor ble det året av, egentlig?

2016-11-12 08.09.08.jpg 

Lille frk. Duracell - alltid like blid :) 

  • Like 23
Skrevet

Gratulerer med ettåring @MarieR? Det er så rart hvor fort tiden går! Og nå er vi der snart også med H?

@Malamuten :console:Det blir bedre! Til og med så bra at man tør å starte på en til ofte? Men det er innmari tøft å stå midt oppi det...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke godt av lese om kolikkbebiser. Får flashbacs, og så får jeg så innigranskauen lyst til sporenstreks å reise avsted for å hjelpe til med å bysse og bære:ahappy: Den ene her skrek til han var 7 mnd. Da fant legen en uregelmessighet i ryggen . Så lekte han kiropraktor, og simsalabim, nesten som å få en ny bebi.

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har ikke godt av lese om kolikkbebiser. Får flashbacs, og så får jeg så innigranskauen lyst til sporenstreks å reise avsted for å hjelpe til med å bysse og bære:ahappy: Den ene her skrek til han var 7 mnd. Da fant legen en uregelmessighet i ryggen . Så lekte han kiropraktor, og simsalabim, nesten som å få en ny bebi.

Du er snillere enn meg, jeg får akutt behov for å løpe og gjemme meg :lol: Og mi skrek "bare" i 6 mnd. Roet seg litt etter 4 :aww:  

 

@MarieR Gratulerer med nydelig 1 åring! Hvordan går det med dere? 

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Så koselig bilde, @Raksha :)

Takk :)  Ikke så lett å få dem samla på bilder alltid :lol:  

 

Skrevet

Maja takker for alle gratulasjoner! Hun fikk smake sjokoladekake og is for første gang i dag, og det fallt i smak for å si det sånn :lol: 

Ellers går det greit med oss. Har ikle skrevet noe om det her, men i sommer endret jeg omsorgsfordelingen slik at hun nå bruker mer tid hos faren enn hos meg. Jeg er så utrolig glad for at jeg selv koblet inn BV, fikk masse god hjelp og støtte derfra når jeg følte at jeg stod med vann over hodet og ikke kunne holde pusten lenger. Jeg har møtt så mange trivelige, flinke og forståelsesfulle mennesker i denne prosessen, og har lært så enormt mye. En tøff, men samtidig enkel avgjørelse å ta slik situasjonen var, og når den først var tatt har jeg ikke angret et sekund. :)  Det hjalp nok også veldig at jeg fikk ta avgjørelsen selv, og jeg fikk bruke den tiden jeg trengte på å innse/godta at det var beste løsning for oss begge to. :)  

  • Like 11
Skrevet

@MarieR Så godt å lese at dere har funnet en løsning som fungerer for dere, og at du har og får hjelp og støtte :hug: Tror ikke det er veldig mange som klarer å sette seg inn i situasjonen din. 

  • Like 1
Skrevet

Så bra ting føles bedre ut og at du fikk den hjelpen du trengte @MarieR! Det finnes mange måter å løse mammalivet på og ingen er mer rett enn andre, og det viktigste er jo at man finner en løsning der man finner ut hvodan man selv fungerer best som mamma, da får alle det så mye bedre :) Og som Raksha sier, tror ingen kan forestille seg hva du har stått i det siste året, jeg synes du er knalltøff og gratulerer så masse med etåringen :)

  • Like 1
Skrevet

@MarieR jeg synes du er tøff jeg! 

--

ellers så hater jeg syke unger. Spesielt de som ikke blir bedre. Konstant trøtt og sliten, vil ikke spise, gråter om natta osv. Og bedre blir det ikke når hun sliter med både nesepolypper og mandler. Henvisning til sykehus er sendt, fastlegen hevdet jeg ble tatt inn raskt siden barnet er så lite, men neida. Fikk svar at innen 6 mnd kom jeg til å få brev om oppsatt time. Så nå har jeg ventet lenge, tøtta får ikke dirkete mindre plager pga høst og forkjølesesvær, nesesprayen er jo en liten vits, så nå er jeg lei! 

Så i dag er det bestilt legetime! Så da skal tigermamman gjøre det hun er god på; finne frem albuene sine og få litt fortgang i sakene. 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...