Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

Da har vi og fått den berømmelige kaninboka , vet ikke om jeg orker å prøve den i kveld for jeg er så trøtt selv :lol: 

 

Skrevet

Husker vi hadde noe problemer med vogn vi også, men løste seg ved å ha med bæretøy så jeg kunne putte han oppi ved behov. Da var det veldig digg og enkelt med sele og ikke sjal.

 

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

Da har vi og fått den berømmelige kaninboka , vet ikke om jeg orker å prøve den i kveld for jeg er så trøtt selv :lol: 

 

Her brukes den som underholdning i senga vår når hun våkner tidlig, hun sitter og blar i den, skravler og ler :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Krilo skrev:

Her brukes den som underholdning i senga vår når hun våkner tidlig, hun sitter og blar i den, skravler og ler :lol: 

:lol:

Kjenner det er kjempeskummelt å skulle endre rutine sånn ja, så vet ikke helt når jeg tør prøve den. 

 

Skrevet

Babygrøt: Er det noe problem at en på 4 år spiser babygrøt ment for 6mnd? Hun er så glad i det, så hun har fått det til kveldsmat et par ganger, også tenkte jeg at hvis det ikke er noe galt med det så er det jo veldig lettvint for meg å lage det til henne når hun har lyst på, når jeg allikevel skal lage til H. Hun spiser jo "ordentlig" mat til de andre måltidene, brød og middag og melk osv...

(det er selvfølgelig en bonus at hun spiser to skåler av dette, i motsetning i nesten en brødskive eller et beger yoghurt til vanlig? Og hun trenger egentlig å spise ordentlig...)

Skrevet
45 minutter siden, *Marianne* skrev:

Babygrøt: Er det noe problem at en på 4 år spiser babygrøt ment for 6mnd? Hun er så glad i det, så hun har fått det til kveldsmat et par ganger, også tenkte jeg at hvis det ikke er noe galt med det så er det jo veldig lettvint for meg å lage det til henne når hun har lyst på, når jeg allikevel skal lage til H. Hun spiser jo "ordentlig" mat til de andre måltidene, brød og middag og melk osv...

(det er selvfølgelig en bonus at hun spiser to skåler av dette, i motsetning i nesten en brødskive eller et beger yoghurt til vanlig? Og hun trenger egentlig å spise ordentlig...)

Det tror jeg ikke er noe problem.

Vår fireåring vil også ha babygrøt av og til, da det er tilgjengelig hos hans besteforeldre, ettersom han har yngre kusiner og fettere. Jeg har ikke noe problem med å la han få det av og til iallefall :)

  • Like 2
Skrevet
45 minutter siden, *Marianne* skrev:

Babygrøt: Er det noe problem at en på 4 år spiser babygrøt ment for 6mnd? Hun er så glad i det, så hun har fått det til kveldsmat et par ganger, også tenkte jeg at hvis det ikke er noe galt med det så er det jo veldig lettvint for meg å lage det til henne når hun har lyst på, når jeg allikevel skal lage til H. Hun spiser jo "ordentlig" mat til de andre måltidene, brød og middag og melk osv...

(det er selvfølgelig en bonus at hun spiser to skåler av dette, i motsetning i nesten en brødskive eller et beger yoghurt til vanlig? Og hun trenger egentlig å spise ordentlig...)

Det tror jeg ikke er noe problem.

Vår fireåring vil også ha babygrøt av og til, da det er tilgjengelig hos hans besteforeldre, ettersom han har yngre kusiner og fettere. Jeg har ikke noe problem med å la han få det av og til iallefall :)

Skrevet
10 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Det tror jeg ikke er noe problem.

Vår fireåring vil også ha babygrøt av og til, da det er tilgjengelig hos hans besteforeldre, ettersom han har yngre kusiner og fettere. Jeg har ikke noe problem med å la han få det av og til iallefall :)

Da tenker jeg at jeg lar henne spise det? Hun blir nok lei etterhvert?

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, *Marianne* skrev:

Babygrøt: Er det noe problem at en på 4 år spiser babygrøt ment for 6mnd? Hun er så glad i det, så hun har fått det til kveldsmat et par ganger, også tenkte jeg at hvis det ikke er noe galt med det så er det jo veldig lettvint for meg å lage det til henne når hun har lyst på, når jeg allikevel skal lage til H. Hun spiser jo "ordentlig" mat til de andre måltidene, brød og middag og melk osv...

(det er selvfølgelig en bonus at hun spiser to skåler av dette, i motsetning i nesten en brødskive eller et beger yoghurt til vanlig? Og hun trenger egentlig å spise ordentlig...)

Må jo være et pluss at hun får grøt proppet med næringsstoffer.

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Må jo være et pluss at hun får grøt proppet med næringsstoffer.

Ja det var det jeg tenkte, men så tenkte jeg om hun kunne få "overdose" av noe? (Vet, teit tanke, men måtte spørre)... Hun trenger absolutt litt ekstra, hun er ikke noe kjempestor fireåring så hun trenger fire-fem gode måltider om dagen

Skrevet

Jordmortime i dag og alt er fortsatt bare fint, symfysemål ligger på kurven hele veien, babyen ligger som den skal og holder på å feste seg, fin str på baby, masse liv, fin hjertelyd, ikke noe tull med urinprøver og blodtrykk og alt sånt er helt fint. :) Det begynner å dra seg til for min del da, men det er vell bare som forventet og nå er det faktisk under en mnd til termin :o Hvor ble tiden av liksom. Fødselsforberedende kurs på fredag, litt spent på hva jeg får lært der. Tenker jo at det sikkert er mye jeg ikke vet, men det er ikke så lett å vite hvilke spm man evt skal stille heller når man ikke vet helt hva man ikke vet :P Jeg gleder meg til å få tilbake plassen i kroppen min, plass til lunger og blæra og ingen mage som er i veien neste uansett hva man skal. Og håper bekkenet stabiliserer seg raskt etter fødsel. Forhåpentligvis komme meg litt ut på skikkelige turer i marka igjen og sykle/stå på ski uten å ha den lille i magen. :D 

 Fortsatt ikke så veldig stresset da og det er vell egentlig bare greit, tror nok det er litt derfor at tiden går fort fortsatt og at jeg ikke føler så veldig på at det er skummelt eller noe. Jeg greier liksom ikke å ta helt innover meg hva som skal skje, selv om det er mye mer virkelig enn det var i starten. 

  • Like 6
Skrevet
22 minutter siden, Malamuten skrev:

Jordmortime i dag og alt er fortsatt bare fint, symfysemål ligger på kurven hele veien, babyen ligger som den skal og holder på å feste seg, fin str på baby, masse liv, fin hjertelyd, ikke noe tull med urinprøver og blodtrykk og alt sånt er helt fint. :) Det begynner å dra seg til for min del da, men det er vell bare som forventet og nå er det faktisk under en mnd til termin :o Hvor ble tiden av liksom. Fødselsforberedende kurs på fredag, litt spent på hva jeg får lært der. Tenker jo at det sikkert er mye jeg ikke vet, men det er ikke så lett å vite hvilke spm man evt skal stille heller når man ikke vet helt hva man ikke vet :P Jeg gleder meg til å få tilbake plassen i kroppen min, plass til lunger og blæra og ingen mage som er i veien neste uansett hva man skal. Og håper bekkenet stabiliserer seg raskt etter fødsel. Forhåpentligvis komme meg litt ut på skikkelige turer i marka igjen og sykle/stå på ski uten å ha den lille i magen. :D 

 Fortsatt ikke så veldig stresset da og det er vell egentlig bare greit, tror nok det er litt derfor at tiden går fort fortsatt og at jeg ikke føler så veldig på at det er skummelt eller noe. Jeg greier liksom ikke å ta helt innover meg hva som skal skje, selv om det er mye mer virkelig enn det var i starten. 

Min erfaring var at kroppen var ganske på plass med en gang etter unge nr 1.. Etter unge nr 2 derimot var det en mer spenstig opplevelse ukene etter.. Men det kan også ha med noe med at jeg var veldig dårlig form og brukte opp alt av lager jeg hadde av energi, vitaminer osv.. Så nå etter flere tabletter om dager med forskjellige tilskudd, begynner jeg endelig å slippe unna muskelsmertene jeg får av å bare bære babyen.. 

Skrevet
17 minutter siden, Krutsi skrev:

Min erfaring var at kroppen var ganske på plass med en gang etter unge nr 1.. Etter unge nr 2 derimot var det en mer spenstig opplevelse ukene etter.. Men det kan også ha med noe med at jeg var veldig dårlig form og brukte opp alt av lager jeg hadde av energi, vitaminer osv.. Så nå etter flere tabletter om dager med forskjellige tilskudd, begynner jeg endelig å slippe unna muskelsmertene jeg får av å bare bære babyen.. 

Jeg hører mange som sier at det kan være stor forskjell omtrent med en gang etter fødsel ihvertfall, så satser på at det blir sånn :P Viss ikke så hjelper det vell uansett stort på formen generelt å få tilbake lungene og at hjertet slipper å jobbe like hardt. :) 

  • Like 1
Skrevet

Her ble kroppen mye værre etter fødselen, først da kom bekkenløsningen som gjorde alt ekstra vanskelig de første mnd, lavt jernlager og totalt underskudd på søvn og energi etter fødselen som jeg  igrun enda ikke har fått tatt igjen helt :P

men så har du jo de som er oppe å går igjen rett etterpå da, det er der jeg satser på at jeg skal være denne gangen :aww: 

Skrevet

Her ble kroppen mye værre etter fødselen, først da kom bekkenløsningen som gjorde alt ekstra vanskelig de første mnd, lavt jernlager og totalt underskudd på søvn og energi etter fødselen som jeg  igrun enda ikke har fått tatt igjen helt :P

men så har du jo de som er oppe å går igjen rett etterpå da, det er der jeg satser på at jeg skal være denne gangen :aww: 

Skrevet

Mens jeg har hatt to forskjellige opplevelser; første gangen hvor jeg var fort oppe og gikk etter ks, og følte meg veldig sprek (etter et ganske fælt svangerskap), og andre gangen hvor de første tre -fire månedene var fylt med masse smerter i rygg og bein, infeksjoner, brystbetennelse osv (etter et ok svangerskap). Så det er veldig forskjellig. Tenker det viktigste er å ikke ha så mye planer, jeg. Bare la den første tiden bestemmes av deg og babyen (det gjelder også besøk av andre osv). Har dere masse energi og alt fungerer er jo det helt supert, men føler man seg sliten er det helt absolutt naturlig og.  Tenk hva kroppen har gjort de siste ni mnd liksom. 

Skrevet
7 timer siden, Krilo skrev:

Her ble kroppen mye værre etter fødselen, først da kom bekkenløsningen som gjorde alt ekstra vanskelig de første mnd, lavt jernlager og totalt underskudd på søvn og energi etter fødselen som jeg  igrun enda ikke har fått tatt igjen helt :P

men så har du jo de som er oppe å går igjen rett etterpå da, det er der jeg satser på at jeg skal være denne gangen :aww: 

Ja, man må jo håpe om ikke annet :sleep: 

7 timer siden, *Marianne* skrev:

Mens jeg har hatt to forskjellige opplevelser; første gangen hvor jeg var fort oppe og gikk etter ks, og følte meg veldig sprek (etter et ganske fælt svangerskap), og andre gangen hvor de første tre -fire månedene var fylt med masse smerter i rygg og bein, infeksjoner, brystbetennelse osv (etter et ok svangerskap). Så det er veldig forskjellig. Tenker det viktigste er å ikke ha så mye planer, jeg. Bare la den første tiden bestemmes av deg og babyen (det gjelder også besøk av andre osv). Har dere masse energi og alt fungerer er jo det helt supert, men føler man seg sliten er det helt absolutt naturlig og.  Tenk hva kroppen har gjort de siste ni mnd liksom. 

Lite planer her ja, vet jo ikke hva jeg går til heller så. Hverken generelt det å ha barn eller hvordan barnet blir. Men håper likevel formen blir litt freshere, spesielt mtp at tiden fremover sikkert har nok utfordringer å by på i seg selv :P 

  • Like 1
Skrevet

For meg var det slik at "tungheten" fra svangerskapet forsvant raskt. Men det ble erstattet av alle morsomhetene i barseltiden, som melkespreng og svetting (sommerens varmeste uker var bortkasta på meg gitt), generell ømhet og sårhet etter fødselen (å sitte var ikke så behagelig og jeg satt myye og ammet de første ukene :P ), renselse osv. Så kroppen føltes definitivt lettere, men så mye freshere vet jeg ikke helt, hehe. I tillegg hadde jeg lav blodprosent men det fikset jo pillene ganske fort. 

Men å komme inn i vanlig turbukse og være alene i egen kropp var definitivt en forbedring :)

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...