Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jepp! :D

Må nesten dele bilde når vi snakker om det... Johanne steller Fanny! :wub:


 12471489_10153751734026399_7534874223308

(Men sånn egentlig så skal vi holde henne langt unna hesteinteressen altså. Det er altfor dyrt og farlig. :aww: ) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Akkurat nå, Marie skrev:

Jepp! :D

Må nesten dele bilde når vi snakker om det... Johanne steller Fanny! :wub:


 12471489_10153751734026399_7534874223308

(Men sånn egentlig så skal vi holde henne langt unna hesteinteressen altså. Det er altfor dyrt og farlig. :aww: ) 

:wub: 

(haha ja! )

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Mud skrev:

Hva sa de ? :hug:

 

 

8 timer siden, Aslan skrev:

Og @Vimsan? Hvordan går det? Fikk du noe svar i går :hug: 

 

7 timer siden, Aya skrev:

 

@Vimsan - jeg håper det går bra med deg!

 

5 timer siden, rosinbolle skrev:

@Vimsan Hvordan går det med deg?

 

1 time siden, Marie skrev:

Hvordan går det? :hug: 

 

Tack snälla ni, det gick bra. Jag hade ingen sånna kramper som sist men hade bara ont och blev bekymrad och ledsen där jag låg ensam i sängen. Jag fick prata med en underbar människa på föden som klarade att lugna mig, frågade om jag blödde (vilket jag inte gjorde) och sa att jag bara kunde ringa igen när som helst. Hon sa också att eftersom jag är väldigt smal i utgångspunkten så känns det säkert extra när det växer, knakar och sträcks inni där för allt är så stramt. Hon fick mig iallafall lugnare och jag kände mig hörd och tagen på allvar, det var nog det jag behövde då för jag somnade kort efter. Måtte bara gråta färdigt först. :P

 

Grattis till Marie & Perfect Image sina födelsedagsbarn :flowers:

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Vimsan skrev:

 

 

 

 

Tack snälla ni, det gick bra. Jag hade ingen sånna kramper som sist men hade bara ont och blev bekymrad och ledsen där jag låg ensam i sängen. Jag fick prata med en underbar människa på föden som klarade att lugna mig, frågade om jag blödde (vilket jag inte gjorde) och sa att jag bara kunde ringa igen när som helst. Hon sa också att eftersom jag är väldigt smal i utgångspunkten så känns det säkert extra när det växer, knakar och sträcks inni där för allt är så stramt. Hon fick mig iallafall lugnare och jag kände mig hörd och tagen på allvar, det var nog det jag behövde då för jag somnade kort efter. Måtte bara gråta färdigt först. :P

 

Grattis till Marie & Perfect Image sina födelsedagsbarn :flowers:

Så godt å høre :hug:

Jeg skjønner at du ble redd! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Vimsan skrev:

 

 

 

 

Tack snälla ni, det gick bra. Jag hade ingen sånna kramper som sist men hade bara ont och blev bekymrad och ledsen där jag låg ensam i sängen. Jag fick prata med en underbar människa på föden som klarade att lugna mig, frågade om jag blödde (vilket jag inte gjorde) och sa att jag bara kunde ringa igen när som helst. Hon sa också att eftersom jag är väldigt smal i utgångspunkten så känns det säkert extra när det växer, knakar och sträcks inni där för allt är så stramt. Hon fick mig iallafall lugnare och jag kände mig hörd och tagen på allvar, det var nog det jag behövde då för jag somnade kort efter. Måtte bara gråta färdigt först. :P

 

Grattis till Marie & Perfect Image sina födelsedagsbarn :flowers:

Det er mange fine folk på føden, heldigvis, for det er mange tanker og bekymringer man kan ha som gravid og det er ikke bare bare :hug: 

 

_______

 

Kosa masse med voffen når jeg kom hjem fra jobb i dag, mini i magen ga fra seg et par spark og plutselig sto det en hard klump ut til høyre for navlen min :lol: Sikkert en fot ellernoe :teehe: Begynner vel å bli trangt nå :ahappy: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Vimsan skrev:

 

 

 

 

Tack snälla ni, det gick bra. Jag hade ingen sånna kramper som sist men hade bara ont och blev bekymrad och ledsen där jag låg ensam i sängen. Jag fick prata med en underbar människa på föden som klarade att lugna mig, frågade om jag blödde (vilket jag inte gjorde) och sa att jag bara kunde ringa igen när som helst. Hon sa också att eftersom jag är väldigt smal i utgångspunkten så känns det säkert extra när det växer, knakar och sträcks inni där för allt är så stramt. Hon fick mig iallafall lugnare och jag kände mig hörd och tagen på allvar, det var nog det jag behövde då för jag somnade kort efter. Måtte bara gråta färdigt först. :P

 

Grattis till Marie & Perfect Image sina födelsedagsbarn :flowers:

Så godt å lese, har tenkt på deg! Jeg hadde også blitt redd. Og man bekymrer seg for mye i svangerskapet og selv om det er slitsomt så skal man jo liksom gjøre det også, det er jo babyen vår. Og det må være fryktelig vanskelig å henge i med det alene i tillegg. Nå håper jeg du slipper mer sånt på en stund! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, soelvd skrev:

Så godt å lese, har tenkt på deg! Jeg hadde også blitt redd. Og man bekymrer seg for mye i svangerskapet og selv om det er slitsomt så skal man jo liksom gjøre det også, det er jo babyen vår. Og det må være fryktelig vanskelig å henge i med det alene i tillegg. Nå håper jeg du slipper mer sånt på en stund! 

Tack det är trevligt att höra :) Ja precis, bekymringen blir ju genast större och situationen blir svårare när man måste vara ensam om allt och inte har någon att dela det med. Det är väldigt sårt. Så är bekymringen min lite tyngre då jag egentligen fått höra att jag kanske aldrig kommer kunna bli gravid pga en "kvinnosjukdom" jag har, som också ökar risken för missfall om man först har klarat bli gravid. Så när jag får smärtor och kramper av olika slag blir jag väldigt rädd och får tankar som; "tänk om det är nu som jag mister bebisen min" eller "tänk om det är något fel med bebis". Men jag hoppas att den värsta bekymringen vill lätta lite efter att ha sett bebis på UL. Den vill ju aldrig gå helt bort såklart men hoppas på att den kan minska iallafall litegrann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Vimsan skrev:

Tack det är trevligt att höra :) Ja precis, bekymringen blir ju genast större och situationen blir svårare när man måste vara ensam om allt och inte har någon att dela det med. Det är väldigt sårt. Så är bekymringen min lite tyngre då jag egentligen fått höra att jag kanske aldrig kommer kunna bli gravid pga en "kvinnosjukdom" jag har, som också ökar risken för missfall om man först har klarat bli gravid. Så när jag får smärtor och kramper av olika slag blir jag väldigt rädd och får tankar som; "tänk om det är nu som jag mister bebisen min" eller "tänk om det är något fel med bebis". Men jag hoppas att den värsta bekymringen vill lätta lite efter att ha sett bebis på UL. Den vill ju aldrig gå helt bort såklart men hoppas på att den kan minska iallafall litegrann.

Det vil jo forhåpentligvis føles litt tryggere for hver uke som går. Og ikke minst etter ultralyd. Går du til jordmor? Hvis ikke anbefaler jeg det på det varmeste. De er ofte veldig flinke på sånne ting, berolige deg, legge en plan fremover og sånn. Og de er fine å ringe til om det skulle være noe. :) Du får støtte deg litt på hundesonen om det skulle være noe! Og du, send meg en pm da, om du har lyst til å prate litt uten å hive alt ut i det offentlige :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge pleier man å ha etterrier? Jeg hadde ikke så mya av det med nr 1, men nå er det jo helt blæ! Alle koselige ammeseanser blir jo hel ødelagt... Får jo smertestillende pga ks, og det hjelper nok litt for jeg hadde glemt å ta de nå og det var helt forferdelig... All ære og beundring for dere som har opplevd "the real thing"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, *Marianne* skrev:

Hvor lenge pleier man å ha etterrier? Jeg hadde ikke så mya av det med nr 1, men nå er det jo helt blæ! Alle koselige ammeseanser blir jo hel ødelagt... Får jo smertestillende pga ks, og det hjelper nok litt for jeg hadde glemt å ta de nå og det var helt forferdelig... All ære og beundring for dere som har opplevd "the real thing"....

Vet ikke hva normalen er, men jeg hadde i drøy uke. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Raksha skrev:

Vet ikke hva normalen er, men jeg hadde i drøy uke. :/

Har heldigvis vært litt bedre i dag, men det er MED smertestillende da... Også får vi reise hjem i dag! Litt skummelt med en sånn liten en, men veldig fint og... Få familien samlet?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Har heldigvis vært litt bedre i dag, men det er MED smertestillende da... Også får vi reise hjem i dag! Litt skummelt med en sånn liten en, men veldig fint og... Få familien samlet?

Det roet seg i smertenivå utover da, men fikk ekstra sjekk av at livmora hadde trukket seg riktig sammen den dagen vi dro hjem siden jeg fremdeles hadde vondt. 

Hurra for å dra hjem, det må være godt :D

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, *Marianne* skrev:

Har heldigvis vært litt bedre i dag, men det er MED smertestillende da... Også får vi reise hjem i dag! Litt skummelt med en sånn liten en, men veldig fint og... Få familien samlet?

Etterriene blir visstnok verre for hvert barn. Stemte her iallefall, hadde i noen dager med H, flere og over lenger tid med I. Jeg fikk beskjed om å ta smertestillende (naproxen og paracet) ved behov :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Cloudberry skrev:

Etterriene blir visstnok verre for hvert barn. Stemte her iallefall, hadde i noen dager med H, flere og over lenger tid med I. Jeg fikk beskjed om å ta smertestillende (naproxen og paracet) ved behov :)

Ja, jeg husker jo ikke noe fra sist. Har fått med paraset og Ibux hjem, har fått en kombinasjon av de fire ganger i døgnet til nå. Hittil i dag har jeg ikke trengt så mye, så jeg håper det betyr at det begynner å roe seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Ja, jeg husker jo ikke noe fra sist. Har fått med paraset og Ibux hjem, har fått en kombinasjon av de fire ganger i døgnet til nå. Hittil i dag har jeg ikke trengt så mye, så jeg håper det betyr at det begynner å roe seg...

Får håpe det :) Er sikkert verre med etterrier når man har hatt ks, man kjenner det sikkert godt i såret? Uff, etterrier er kjipt og virker så teit, ungen er jo ute! :P 

Her er det tårer og tenners gnissel når 3-åringen skal i seng for tida.. :hmm: Det stikker ikke særlig dypt, hun bare tester oss, men det er ikke noe artig lell. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Cloudberry skrev:

Får håpe det :) Er sikkert verre med etterrier når man har hatt ks, man kjenner det sikkert godt i såret? Uff, etterrier er kjipt og virker så teit, ungen er jo ute! :P 

Her er det tårer og tenners gnissel når 3-åringen skal i seng for tida.. :hmm: Det stikker ikke særlig dypt, hun bare tester oss, men det er ikke noe artig lell. 

Vet ikke om det er værre, men det kjennes ivertfall! Det er liksom det, kunne ikke ting bare "svupp"! Også vært tilbake til normalen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi det moro for tiden :ahappy: Han har på en to tre lært å åle seg framover, krabbe, reise seg opp etter ting og å sette seg opp når han har noe å "klatre" på. Så plutselig er det full fart! Og litt knall og fall men det hører vel med desverre :P Er så fascinerende å følge utviklingen!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke noe etterrier noen av gangene jeg. Eller, ikke så jeg kjente de i hvert fall. Tok smertestillende en gang, og det var da jeg skulle ned å møte foreldrene mine og E dagen etter fødselen. Mest for å kunne gå mest mulig normalt sammen med E :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, *Marianne* skrev:

Hvor lenge pleier man å ha etterrier? Jeg hadde ikke så mya av det med nr 1, men nå er det jo helt blæ! Alle koselige ammeseanser blir jo hel ødelagt... Får jo smertestillende pga ks, og det hjelper nok litt for jeg hadde glemt å ta de nå og det var helt forferdelig... All ære og beundring for dere som har opplevd "the real thing"....

Hadde etterier 2-3 dager men de dukket bare opp ved amming heldigvis. Ganske slitsomme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stort sett ved amming nå... Men da kan jeg kanskje konkludere med at det kanskje gir seg innen en uke? 

Smertestillende var liksom ikke noe valg her, hvis jeg skulle komme meg opp av senga? L besøkte meg første gang noen t etter ks, så jeg forklarte hvorfor jeg måtte ligge i senga. Når hun kom dagen etter var hun helt sjokkert over at jeg ikke lå i senga, for hun trodde det skulle være normalen framover...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lettet og glad over at vårt første barneselskap er over, og at det gikk så bra! :D De voksne koste seg med å få tid til å prate med hverandre, og at barna koste seg med lek. :wub:
For en herlig gruppe med unger, og veldig hyggelige foreldre også! (Får meg til å få lyst til å fortsette i barnehagen selv om vi ikke er fornøyd.)
Og selv om jeg i fortvilede tider tenker at vår må være verdens mest bortskjemte drittunge ( :o ),  så gjorde hun meg så stolt idag. Klarte å vente med å åpne gavene til jeg sa fra, takket alle pent, satt alene ved bordet og klarte seg mens vi var verter, og sa pent takk for besøket til alle. Vidunderbarnet! :heart: *Noe å leve på en stund.*
Nå er vi utslitt! :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...