Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
På 12. februar 2016 at 0:15 AM, Wachita skrev:

Kom over en diskusjon ang det å bli født sent på året. Hva tenker dere om det? Typ november/desember tidene. 

Angående det, jeg har bursdag på julaften og har vel alltid synes det har vært utrolig koselig. Jeg er aldri alene på bursdagen min, og familien samles alltid for hygge uansett. Gaver blir uansett likt og bursdag har jeg feiret på sommeren enkelte ganger i barneskoleårene! På skolen har det gått velidg greit også, men det henger nok i størst grad sammen med at mamma og pappa er ressurssterke :)

Det er ikke alltid like lett å planlegge når barnet skal komme, men et vår - eller høstbarn er sikkert lettest i barseltiden :)

  • Like 2
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
Hva bør man tenke på i forhold til barneforsikring? Er de fleste like ifht innhold og dekningsgrad osv? 

Det er tester av barneforsikring. Tryg vant testen i januar.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en nevø som har bursdag på julaften og han synes det er veldig kjipt :P Det blir liksom ikke hans dag med hans kake og pakker på samme måten. Også er foreldrene skilt så det blir liksom så voldsomt mye når han i tillegg er halve dagen hos mammaen og halve hos pappaen. Men jeg tipper han foretrekker å være født allikevel selv om det er på julaften liksom :P jeg er født sent i oktober og skolemessig har det ikke vært noe trøbbel sånn sett. Superenkel forskning :P

Skrevet

Hvor ble tiden av? Hun går i kjøleskapet henter seg youghurt, i skuffen og henter seg skje (har en kasse å stå på), åpner youghurten, kaster lokket og kommer ut i stua for å spise den. :aww: Ikke fullt så kult når hun kommer tuslende med isboksene fra fryseskapet.:lol: 

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, Raksha skrev:

Hvor ble tiden av? Hun går i kjøleskapet henter seg youghurt, i skuffen og henter seg skje (har en kasse å stå på), åpner youghurten, kaster lokket og kommer ut i stua for å spise den. :aww: Ikke fullt så kult når hun kommer tuslende med isboksene fra fryseskapet.:lol: 

Haha! Fikk et lite "hvor ble tida av"-sjokk i stad selv. De tømte middagsrestene sine i søpla og satte tallerkene inn i oppvaskmaskinen! What the... 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Wednesday skrev:

Haha! Fikk et lite "hvor ble tida av"-sjokk i stad selv. De tømte middagsrestene sine i søpla og satte tallerkene inn i oppvaskmaskinen! What the... 

:o:lol: Godt det er fler med slike ja... Det er ikke sååå gamle enda :o 

 

Her har dagsovingen gått åt skogen i dag, hun trenger den, men nå er klokka så mye at jeg tror vi bare må hoppe over og heller legge tidligere .Hun sitter og slapper av endel, men det pleier ikke holde, så lunta er veeel kort - godt vi kasta oss rundt og bakte kake i stad, så jeg har noe å distrahere henne med frem til bad og legging :D

 

Skrevet

Forøvrig, i morgen går jeg inn i 25. svangerskapsuke og siden det ikke har vært helt optimalt hittil er det godt å ha kommet såpass på vei at jeg vet at alt i forhold til å stanse fødsel og sånn blir litt mer reelt nå enn når dette tullet begynte i uke 20 :)

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Forøvrig, i morgen går jeg inn i 25. svangerskapsuke og siden det ikke har vært helt optimalt hittil er det godt å ha kommet såpass på vei at jeg vet at alt i forhold til å stanse fødsel og sånn blir litt mer reelt nå enn når dette tullet begynte i uke 20 :)

Åh, så bra! Jeg og tenker endel på sånt. Om bare en uke vil ikke minien være ekstrem prematur engang, så selv om jeg gjerne ser at han holder seg inne helt til mai så er det betryggende å tenke på.

Ene i termingruppa mi født i uke 25+noe forresten, og det går bra enda ifølge siste oppdateringa :) 

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med dagen, Tuva! :D

Det går ofte veldig bra med de premature nå, sånn hvis det skulle skje :) Det trøstet jeg meg med da jeg i uke 15 fikk beskjed om at han muligens ble veldig prematur, og i uke 19 fikk beskjed om at de bare kom til å vurdere hvordan han hadde det inne i magen på kontrollene fremover. Uke 23 feiret vi, for da prøver de å redde babyen. Heldigvis fikk han være det til uke 35 :D

Så lenge man er obs på komplikasjonene så har jeg følelsen av at det stort sett går bra. Da kan man jo sette i gang tiltak for å hindre forverring :) 

  • Like 2
Skrevet

Husker jeg fikk beskjed i uke 30 om at det stort sett går bra med alle premature etter så og så langt, og hvertfall etter uke 30. men det var virkelig ingenting å "ønske seg", så jeg måtte pent roe ned. Hadde mye murringer på den tiden. Og trodde egentlig ikke det var "farlig" men hørte på damen og roet ned heldigvis. 

Så vi krysser fingrene for at alle sonisbebisene holder seg inne så lenge som mulig frem mot termin! Selv om det heldigvis stort sett går bra :hug: 

 

  • Like 1
Skrevet

Takk for gratulasjoner sier Tuva :D

 

Jeg må innrømme at jeg er litt delt i forhold til det med ekstremt premature barn, jeg har lest litt for mye om komplikasjoner og lurer litt på om man utelukkende prøver å redde de i feks uke 24 eller om man da vurderer. Uansett har jeg store planer om å ta det med ro. Neste mål er uke 26! 

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Takk for gratulasjoner sier Tuva :D

 

Jeg må innrømme at jeg er litt delt i forhold til det med ekstremt premature barn, jeg har lest litt for mye om komplikasjoner og lurer litt på om man utelukkende prøver å redde de i feks uke 24 eller om man da vurderer. Uansett har jeg store planer om å ta det med ro. Neste mål er uke 26! 

Slik jeg har hørt, men aner ikke om dette stemmer i Norge; så er det opp til mor å bestemme hva som skal gjøres eller ikke så lenge barnet er i magen, men så fort babyen har kommet ut, så er legene osv pliktig til å gjøre det de kan for redde barnet uavhengig av hva mor ønsker.. 

Men som jeg skrev; aner ikke om dette stemmer i Norge.. Dette var i alle fall tilfelle i Spania der jeg vet en del mødre, som vet barnet ikke vil kunne være levedyktig lenge pga toxmosiose, venter hjemme så lenge som mulig for at legene skal ha minst mulig tid på å forbedre seg når en fødsel starter.. Fordi de vil heller at barnet skal dø pga de blir født for tidlig, enn å drøye det dager/uker før barnet uansett dør.. 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Slik jeg har hørt, men aner ikke om dette stemmer i Norge; så er det opp til mor å bestemme hva som skal gjøres eller ikke så lenge barnet er i magen, men så fort babyen har kommet ut, så er legene osv pliktig til å gjøre det de kan for redde barnet uavhengig av hva mor ønsker.. 

Men som jeg skrev; aner ikke om dette stemmer i Norge.. Dette var i alle fall tilfelle i Spania der jeg vet en del mødre, som vet barnet ikke vil kunne være levedyktig lenge pga toxmosiose, venter hjemme så lenge som mulig for at legene skal ha minst mulig tid på å forbedre seg når en fødsel starter.. Fordi de vil heller at barnet skal dø pga de blir født for tidlig, enn å drøye det dager/uker før barnet uansett dør.. 

Uff, håper ikke det er sånn. Da snakker jeg om ekstremt tidlig fødte. Det må jo være endel som føler det er veldig unaturlig å skulle gjøre alt man kan for å holde i live et barn som knapt har kommet halvveis u svangerskapet. Jeg har en kompis født i uke 24 som ikke har noen problemer i dag, men det er jo allikevel så mange som får mange problemer i ettertid. Vanskelig tema. 

Skrevet
4 minutter siden, soelvd skrev:

Uff, håper ikke det er sånn. Da snakker jeg om ekstremt tidlig fødte. Det må jo være endel som føler det er veldig unaturlig å skulle gjøre alt man kan for å holde i live et barn som knapt har kommet halvveis u svangerskapet. Jeg har en kompis født i uke 24 som ikke har noen problemer i dag, men det er jo allikevel så mange som får mange problemer i ettertid. Vanskelig tema. 

Ja, det er veldig vanskelig tema.. Særlig når man heller ikke har noen garantier; verker leger eller foreldre. Så hvordan kan man liksom si hva som er riktig eller ikke :-/ 

i de tilfellene jeg nevnte over, så er det snakk om tilfeller der legene har sett på UL at barnet har for store skader til at barnet kom til å overleve det første året, men likevel var legene pliktig til å gjøre det de kunne for å prøve og redde barnet.. 

Skrevet
3 minutter siden, Krutsi skrev:

Ja, det er veldig vanskelig tema.. Særlig når man heller ikke har noen garantier; verker leger eller foreldre. Så hvordan kan man liksom si hva som er riktig eller ikke :-/ 

i de tilfellene jeg nevnte over, så er det snakk om tilfeller der legene har sett på UL at barnet har for store skader til at barnet kom til å overleve det første året, men likevel var legene pliktig til å gjøre det de kunne for å prøve og redde barnet.. 

Ja, det er kjempevanskelig! Og jeg prøver å være lite bastant. Både.fordi jeg ikke aner hva jeg faktisk hadde gjort i den situasjonen og fordi folk er så forskjellige med forskjellige tanker og meninger om livet. Bare tenk på den motstanden som finnes mot abort før uke 12, liksom. 

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Ja, det er kjempevanskelig! Og jeg prøver å være lite bastant. Både.fordi jeg ikke aner hva jeg faktisk hadde gjort i den situasjonen og fordi folk er så forskjellige med forskjellige tanker og meninger om livet. Bare tenk på den motstanden som finnes mot abort før uke 12, liksom. 

Jepps.. Jeg vil heller ikke prøve å lage meg noen formeninger om hva som er riktig eller ikke, for jeg tror ikke det finnes noen fasitsvar på dette.. 

Samme ang abort.. Jeg er imot abort i den forstand at det brukes som en prevensjonsmiddel fordi folk ikke vil ta forhåndsregler eller brukes fordi det er "feil" kjønn osv, men jeg synes at abort burde være helt opp til hver kvinne for jeg tror abort er bedre alternativ enn at et uønsket barn skal bli født eller at barnet blir født i en livssituasjon er foreldrene vet de ikke har mulighet til å ta seg av barnet.. 

Men da jeg fikk se hvordan det foster faktisk var i uke 12, så skjønner jeg hvorfor motstanderne er imot det.. Av hele anatomiske samlingen, var det det som gjorde mest inntrykk :P 

Skrevet
13 minutter siden, Krutsi skrev:

Jepps.. Jeg vil heller ikke prøve å lage meg noen formeninger om hva som er riktig eller ikke, for jeg tror ikke det finnes noen fasitsvar på dette.. 

Samme ang abort.. Jeg er imot abort i den forstand at det brukes som en prevensjonsmiddel fordi folk ikke vil ta forhåndsregler eller brukes fordi det er "feil" kjønn osv, men jeg synes at abort burde være helt opp til hver kvinne for jeg tror abort er bedre alternativ enn at et uønsket barn skal bli født eller at barnet blir født i en livssituasjon er foreldrene vet de ikke har mulighet til å ta seg av barnet.. 

Men da jeg fikk se hvordan det foster faktisk var i uke 12, så skjønner jeg hvorfor motstanderne er imot det.. Av hele anatomiske samlingen, var det det som gjorde mest inntrykk :P 

Samme her, jeg snudde litt når jeg så ultralyd i uke 10. Samtidig var jeg på ultralyd med en ønsket graviditet og det var bare glede forbundet med det og da er det jo en vanskeligere tanke å tenke at noen ville tatt det bort. Nei, her er det ingen fasit. Jeg tror ikke det er noe lett valg uansett og unner ingen det som må ta et sånt valg om de er i tvil. 

Skrevet
På 2016-02-12 at 11:58 PM, Ganzie skrev:

:hug::hug:

Tack :hug::flowers:

På 2016-02-13 at 6:26 PM, Mud skrev:

 

@Vimsan I feel you! Det er deprimerende å være så ødelagt under svangerskapet.  Hang in there :hug:

 

Tack snälla, bara det där är en tröst i sig att höra. :hug:

På 2016-02-13 at 11:20 AM, Aslan skrev:

 

men du, har du kontaktet lege/jordmor om det? Du kan få henvisning til fysioterapeut som det kanskje er hjelp i, kanskje har de vanntrening for gravide der du bor? Det er mulig å lindre bekkenplager slik at det forhåpentligvis ikke bare blir verre og verre :hug: 

Ja legen har skickat en hänvisning till fysioterapeut vilket jag hoppas kan göra mirakel då det bara har blivit värre med bekkenet. Vet dem har en simmhall här någonstans men jag är väldigt obekväm i simhallar tyvärr så det utgår hehe...

Har dock fått tips om någon form för bekkenbelte som ska hjälpa till med å stötta upp, det går att få köpt på apoteket till 549, vilket jag inte har råd till och känner ingen jag kan få låna av heller.

14 timer siden, Mud skrev:

Poden bestemte seg for å lage morsdagskort til meg.  

Plutselig raknet alt og han begynte å slå i veggen gitt :|

Kortet ble makulert og han "klarer ingenting " visstnok. 

Han hadde skrivd EN feil bokstav. Han skulle skrive Gratulerer.

Seriøst? Er det mulig å være såååå selvkritisk i en alder av 5? 

Han er fortsatt sint på seg selv og vil ikke høre på meg som sier han er superflink, og han vil ikke prøve på nytt.   Perfeksjonist ja. Det har han ikke fra meg. 

Jeg kommer til å teipe den sammen, for jeg synes han er flink :aww:

20160214_074227.jpg

Ååå stackars lille, fick ont i hjärtat nu känner jag :heart:

7 timer siden, soelvd skrev:

Her er morsdag veldig annenrangst i dag med bursdag i hus. Litt sånn rar følelse å si hurra for 3åringen her for jeg husker så uendelig godt hvordan de gravide sonen-damene spammet ned chatten i så stor grad at det til slutt bare ble laget en egen tråd. Tenk at den lever i beste velgående over 3 år senere :D 

Fra liten baby har Tuva blitt en jente med masse personlighet, aller mest tydelig er det at hun er så snill, omsorgsfull og opptatt av om andre har det bra. Det er rett og slett fantastisk å se på. Også er hun en tullekopp og snåling som alltid har noe rart å si. Også er hun nesten alltid så fantastisk blid og glad! Kan visst snakke om denne jenta i all evighet :)  

Det har vært feiring i barnehagen fredag, familieselskap lørdag, foreldrene mine har vært her hele helgen og nå venter Gråtass på kino :D

12719534_10153873785962225_2267925297791

Grattis till din fina 3 åring :flowers: Det var så vackert att läsa!

Skrevet
På 12.2.2016 at 11:04 PM, Vimsan skrev:

Å fy så skrämmande, blev på gråten bara av att läsa det här. Men för en lättnad att det var bra med lille luring :heart: :hug:

... ligger jag och känner på murringer i magen och det dumma bekkenet som plågar mig dagen lång. Känns så frustrerande och jobbigt om jag ska gå med de sabla bekkenplågorna resten av graviditeten. Klarar inte längre gå tur utan att måtte kämpa mot tårarna. *sutreslut* :icon_redface:

Uff, det er så slitsomt! Jeg ble sykemeldt pga bekkenet i uke 11 denne gangen og kjente jeg hadde panikk for hvor ille dette kom til å bli. Nå, straks uke 25, er det fremdeles veldig overlevbart. Så sant jeg tar det med ro. Så ro ned, så krysser jeg fingrene for at det ikke blir noe verre hos deg heller :)

Skrevet

Gratulerer med dagen til fine Tuva! 

@Vimsan jeg husker så godt selv hvor frustrerende det var å gå fra å være et friskt og sprekt menneske til å plutselig bli nesten fullstendig invalid pga bekkenet :( Det  slet skikkelig på psyken min :hug:

Men sørg for å få skikkelig diagnose og å få mest mulig hjelp. Kiropraktor har aldri hjulpet noen i vår familie,  men fysioterapi og litt kursing i hvordan man skal bevege seg har vi hatt utbytte av. Og naperapat for oss som ikke ble friske etter fødsel :hug:

Jepp, det er skikkelig vondt å se på hvor selvkritisk den ungen er. Jeg prøver alt jeg kan for å dempe det , jeg pusher han aldri på annet enn å være snill og grei og at man må prøve og øve for å få til ting.  Jeg får ikke pappaen til å være helt enig i at ungen er litt vel selvkritisk desverre,  han mener det bare er sunt. Jeg er redd det kan bli ødeleggende.  Noen ganger er han så redd for å ikke få til ting bra nok at han ikke vil prøve eller slurver med vilje.  Det kan ikke være bra :(

Skrevet

@*Marianne* - og eventuelt andre som tenkte på oss, jeg har bare hatt en liten pause herfra igjen. Men tusen takk for omtanke! Kontrollen forrige uke gikk fantastisk!! Hun har gått fra å være -19/20 % til å være - 11 % på sist kontroll, så vi er veldig veldig fornøyde. Følges fremdeles tett opp (og hun har ikke blitt målt siden da, ny måling på torsdag) med tanke på at sånne store variasjoner i vekst kan tyde på at morkaken fungerer litt sånn i rykk og napp, men siste beskjeden fra sykehuset var; "hvis det fortsetter sånn som nå er det lov å håpe på å gå til termin"! :thumbs: Megalykkelig! Og veldig glad for tett oppfølging fremdeles. Jeg synes nemlig at jeg kjenner litt for lite og litt for varierende liv for tiden til å være bare avslappet, lite respons på sukkerholdig mat og sånt (som alltid har fungert før), så det er veldig fint å ha ultralyd ofte! :) Men hvordan går det med dere da?

 

@Mud - jeg synes det er veldig bra du er oppmerksom på at han er sånn, for det er veldig slitsomt! Jeg har alltid også vært litt sånn, og i en periode var det så ille at hvis jeg visste jeg ikke kom til å klare det perfekt droppet jeg å gjøre det helt, og det er jo ikke så veldig bra. Dessuten blir man så fryktelig streng med seg selv. Jeg har et par steforeldre som var veldig flinke til å be meg gi litt mer ****, og det var veldig fint å høre! Så at faren ikke skjønner helt problemet trenger ikke bety at det du gjør ikke vil ha noen effekt :)

  • Like 6
Skrevet
17 timer siden, soelvd skrev:

Uff, det er så slitsomt! Jeg ble sykemeldt pga bekkenet i uke 11 denne gangen og kjente jeg hadde panikk for hvor ille dette kom til å bli. Nå, straks uke 25, er det fremdeles veldig overlevbart. Så sant jeg tar det med ro. Så ro ned, så krysser jeg fingrene for at det ikke blir noe verre hos deg heller :)

Precis så tänker jag, jag har ju "bara" gått upp 7kg hittils och mer blir det. Hur illa blir det då tänker jag och blir rädd. Det är nog viktigt som du säger att jag bör roa ner lite och inse att jag inte tål lika mycket nu som innan tyvärr. Är bara så ovant att gå från väldigt aktiv och gärna går fera timmars tur dagligen till å inte kunna gå en timme engång utan att jag är helt knäckt.

4 timer siden, Mud skrev:

Gratulerer med dagen til fine Tuva! 

@Vimsan jeg husker så godt selv hvor frustrerende det var å gå fra å være et friskt og sprekt menneske til å plutselig bli nesten fullstendig invalid pga bekkenet :( Det  slet skikkelig på psyken min :hug:

Men sørg for å få skikkelig diagnose og å få mest mulig hjelp. Kiropraktor har aldri hjulpet noen i vår familie,  men fysioterapi og litt kursing i hvordan man skal bevege seg har vi hatt utbytte av. Og naperapat for oss som ikke ble friske etter fødsel :hug:

Jepp, det er skikkelig vondt å se på hvor selvkritisk den ungen er. Jeg prøver alt jeg kan for å dempe det , jeg pusher han aldri på annet enn å være snill og grei og at man må prøve og øve for å få til ting.  Jeg får ikke pappaen til å være helt enig i at ungen er litt vel selvkritisk desverre,  han mener det bare er sunt. Jeg er redd det kan bli ødeleggende.  Noen ganger er han så redd for å ikke få til ting bra nok at han ikke vil prøve eller slurver med vilje.  Det kan ikke være bra :(

Ja det är verkligen det, hade liksom gledet mig till den värsta kvalmen gått över så jag kan njuta fina gåturer osv men den planen är ju så not my life just nu. Väntar och glädjer mig till jag får tid till fysioterapeuten hehe.

Det förstår jag så absolut, jag har själv varit och är fortsatt sånn. Men jag är också så extremt sta att det behöver inte bara vara negativt haha även fast det kan vara frustrerande för min egen del. Tycker det låter väldigt bra det du gör med att försöka avdramatisera det hela och lägga mer vikt på andra ting som inte har med prestation att göra. Så har det såklart mycket med åldern att göra också, vissa åldrar är det mer sensitivt än andra även fast det alltid ligger där. Tror du kan ta det helt med ro sånnt sätt, sålänge du fortsätter som du gör, inte visar att du är missförnöjd och berömmer honom och ger honom kredit för ting han mestrer och får till så blir och är det inte ödeleggende. :hug:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...