Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål til oppdrettere


Pixie
 Share

Recommended Posts

16 minutter siden, Tuvane skrev:

Ja, det har jeg jo også skrevet, men det er lenge før rasen schäfer oppsto. Det var ikke en spontan mutasjon som oppsto ETTER at rasen var dannet. Rasen schäfer ble dannet ved å pare diverse gjeterhunder, hvorav noen var langhår, og dermed ble mange av rasen bærer av langhår. Hadde mutasjonen oppstått etter at rasen var dannet ville man hatt langt færre bærere og de ville kun ha vært på enkelte linjer.

Panda oppsto derimot spontant hos en eller annen amerikaner, og du vil aldri få en pandaschäfer i Norge med mindre du importerer en panda eller mutasjonen dukker opp igjen.

Ja, men dette skjedde jo lenge før rasen oppsto, langhår eksisterte lenge før rasen schäfer ble skapt, og er således ikke en mutasjon som har skjedd i en eller annen tilfeldig generasjon av schäfere. Du fremstilte det som om det var en spontan mutasjon eller juks, og er det jeg reagerer på. Langhårsgenet har eksistert veldig, veldig lenge.

Ok, nå tror jeg at jeg skjønner hva du mener: At langhårsgenet ikke oppsto i schæfer etter at schæfer ble schæfer. Stemmer det? I så fall har vi jo begge rett, vi har bare snakket forbi hverandre. 

Det jeg fremstilte gjaldt rottweiler, ikke schæfer. Jeg vet at langhår har eksistert på generell basis lenge, men det er ikke dermed sagt at alle raser av en art har det i seg. Det kommer helt an på rasens opprinnelse. Noen raser stammer jo fra kun to foreldredyr, eller et veldig lite antall stamdyr, og dersom ingen av dem var bærere av langhår, så skal rasen, dersom den har vært ren siden, ikke bære langhår overhodet. Som jeg var inne på tidligere, etter et visst antall generasjoner, blir det mer og mer usannsynlig at noe ligger skjult uten å vise seg. Altså, hvis det etter femti generasjoner ikke har kommet en eneste langhåra valp, så er det meget sannsynlig at den rescessive utgaven av genet ikke finnes i rasen. Det var dette jeg feilaktig trodde gjaldt rottweiler, fordi jeg aldri har sett eller hørt om en med lang pels. Men hvis jeg hadde hatt rett i forhold til at det aldri har kommet en langhåra rottisvalp, så hadde resonnementet om mutasjon eller juks vært riktig. Dvs. resonnementet er som prinsipp riktig basert på betingelsen jeg satte, men betingelsen var ikke reell når det gjaldt dette spesifikke genet hos denne spesifikke rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langhår hos rottweiler skyldes et reccessivt gen, ikke en spontan mutasjon eller "juks", så ditt stadfestelse av faktum er feil. Konklusjonen min er at du ikke kan så mye om genetikk, ei heller r

Hva menes med "følger rasestandard"? Alle hunder har feil, selv internasjonale championer. Jeg gir ikke prisavslag på for eksempel tegningsfeil, på samme måte som at valpekjøper ikke får til

For de som ikke har sett langhåret rottis før:?

15 timer siden, 2ne skrev:
1 time siden, Lene_S skrev:

Ok, nå tror jeg at jeg skjønner hva du mener: At langhårsgenet ikke oppsto i schæfer etter at schæfer ble schæfer. Stemmer det? I så fall har vi jo begge rett, vi har bare snakket forbi hverandre. 

Det jeg fremstilte gjaldt rottweiler, ikke schæfer. Jeg vet at langhår har eksistert på generell basis lenge, men det er ikke dermed sagt at alle raser av en art har det i seg. Det kommer helt an på rasens opprinnelse. Noen raser stammer jo fra kun to foreldredyr, eller et veldig lite antall stamdyr, og dersom ingen av dem var bærere av langhår, så skal rasen, dersom den har vært ren siden, ikke bære langhår overhodet. Som jeg var inne på tidligere, etter et visst antall generasjoner, blir det mer og mer usannsynlig at noe ligger skjult uten å vise seg. Altså, hvis det etter femti generasjoner ikke har kommet en eneste langhåra valp, så er det meget sannsynlig at den rescessive utgaven av genet ikke finnes i rasen. Det var dette jeg feilaktig trodde gjaldt rottweiler, fordi jeg aldri har sett eller hørt om en med lang pels. Men hvis jeg hadde hatt rett i forhold til at det aldri har kommet en langhåra rottisvalp, så hadde resonnementet om mutasjon eller juks vært riktig. Dvs. resonnementet er som prinsipp riktig basert på betingelsen jeg satte, men betingelsen var ikke reell når det gjaldt dette spesifikke genet hos denne spesifikke rasen. 

 


Da er vi enige. ;) Teite siteringsfunksjonen fungerer tydeligvis ikke helt, men jeg tørr ikke leke noe mer med den.

Langhårsgenet vil jo selvfølgelig bare finnes hos raser der langhårede hunder ble blandet inn i rasens opprinnelse, evt der det har oppstått ved mutasjoner. Hos rottweiler er det jo sannsynligvis blandet inn langhårshunder under rasens opprinnelse (sennenhunder), så jeg vil tro at det er der det kommer fra.

Reccessive gener kan jo forøvrig holde seg skjult veldig lenge, dersom veldig få er bærere, da sannsynligheten for at de blir paret med en annen bærer er lav.

Når det gjelder f. eks cystisk fibrose hos menneske, så er 1/29 hvite amerikanere bærere av genet, men kun 1/3000 nyfødte har sykdommen. For andre etnisiteter er det enda færre som er bærere og da sannsynligvis enda færre av de nyfødte som er syke.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lene_S jeg er selv en som liker "naturlige" katter og hunder best. Så misforstå meg rett når jeg sier jeg ikke har en god grunn til å sterkt mislike munchkin som rase. Personlig vil jeg ikke ha en, akkurat som jeg hverken vil ha perser eller pekingneser. De tiltaler meg ikke, og noen har trekk jeg har god grunn til å mislike på helsemessige grunnlag.

Når det gjelder hybridkatter så er jeg litt delt. Bengal er min rase. Skal jeg ha ny katt blir det Bengal, ingen tvil om det. MEN jeg styrer unna de nye linjene med ALC fordi jeg synes disse nyparingene er helt uten mål og mening. Synes egentlig det er litt synd at de får hete "Bengal" de burde  hett hybridkatter uten noe annet rasenavn. De aller aller fleste blir aldri noe annet enn F1 hybrider. Jeg synes også det er stor forskjell på hybrider som Bengal og Chausie (hvor foreldre dyrene til F1 generasjonen er ganske like i eksteriør, størrelse og adferd) og det som skjer når man lager en Savannah (enorm størrelses forskjell) eller Safari cat (ulikt antall kromosomer hos foreldredyrene). Safari cat er forøvrig en eldre rase enn Bengal, men har hatt lav suksess med å få noe ut av F1 og F2 dyrene (pga den nevnte kromosomforskjellen).  Bengal er i utgangspunktet en hybrid som selv under ville tilstander kan oppstå (er dokumenterte paringer utenfor fangenskap). De andre vet jeg ikke like mye om. Men vet mange andre kattedyr hybridiserer i det ville, da spesielt med tamkatten (siden det er tamkatt som er mest utbredt).

Jeg har heller ikke noe imot tsjekkoslovakisk ulvehund og saarloos ulvehund for å ta to raser som bygger på ulvehybrider i hundeverdnen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Justisia skrev:

Gir dere avslag ved haleknekk?
Hvor mye i så fall?
 

haleknekk på tuppen, nei. Men jeg selger den ikke til en som uttrykker utstillingsinteresse ved kjøp. Knekker lengre opp ville jeg fått utredet før jeg solgte og deretter vurdert et evt prisavslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Justisia skrev:

Gir dere avslag ved haleknekk?
Hvor mye i så fall?
 

I utgangspunktet nei, da det heller ikke regnes som feil ifølge standard, men ville ikke solgt den til en utstillingsinteressert da det kan trekke ned helhetsinntrykket om den er markant. Men er det en betydelig knekk, så ville jeg vel sjekket den, og vurdert ut i fra det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt en valp med halefeil, en liten klump i et av de ytterste leddene. Den gangen solgte jeg den for halv pris, men ser i ettertid at det var et alt for stort avslag. Det har uansett ingen betyding for formålet jakt. Nå ville jeg nok slått av et par tusen, ca.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
On 12/28/2015 at 10:46 PM, Krutsi said:

Nå er ikke jeg opådretter, men jeg er forsåvidt enig med de som sier at man ikke gir avslag for feil på utseende fordi man selger familiehunder. Men det er jo likevel en rasetypisk hund man selger.. 

om jeg skulle hatt et kull, feks rottis, og jeg fikk en hvit valp (ikke sannsynlig i det hele tatt) eller en langhåret, så hadde jeg ikke tatt full pris. Det er etter stamtavla en rottis, men er ingen rasekorrekt rottis. 

Og er det ikke det som skal være fordelen med å kjøpe seg en rasehund? Man skal kunne vite litt om hva man får.. og jeg mener da at en kjøper bør få en kompensasjon for at potensiell valp har noen grove feil.. 

Totalt utenfor tema, men jeg hilste på en gulbrun Rottweiler like etter jul her. Nydelig hund, såg ut som en Boerbol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎29‎.‎12‎.‎2015 at 7:28 PM, Lene_S skrev:

Ok, så fordi jeg aldri noen gang har sett eller hørt om en langhåret rottweiler, så kan jeg ikke mye om genetikk? Det var da en veldig snål og snever konklusjon, basert på en feilaktig antakelse om et gen hos én hunderase. Selvfølgelig helt logisk, kunnskap om et enkelt recessivt gen hos en rottweiler er jo det aller første man lærer om genetikk /sarkasm.

Hvordan mener da du at dette genet har oppstått? Magi? Via maten? Nei, vent, sjamoen mora brukte! Du mener jeg kan lite om genetikk, men selv jeg vet at en endring i genotypen hos en organisme kommer fra enten spontan mutasjon (som kan skje av mange grunner, bl.a.stråling) eller har blitt innført utenfra. Forenklet, og sikkert krøkkete, forklart. 

At genet allerede eksisterer, det visste jeg ikke. Krutsi omtalte hvite eller langhåra rottweilere på en måte som jeg oppfattet som svært usannsynlige muligheter, og fordi jeg selv i alle mine år med sikling på rottiskull på nettet aldri har sett hverken hvite eller langhåra, tolket jeg eksemplene som tatt ut av luften for å demonstrere et poeng. Krutsi skrev jo selv at jeg oppfattet rett i forhold til hvit, så jeg synes ikke det er en så fryktelig fjern tanke. At jeg ikke undersøkte først, var selvfølgelig dumt, og jeg dersom det stemmer det du sier om at det finnes som et recessivt gen allerede, så legger jeg meg flat på den. Det var uansett ikke poenget med innlegget, så det spiller ingen rolle at jeg tolket begge eksemplene likt, og tok feil på det ene. Jeg fastholder fortsatt at jeg, etter Krutsis utsagn, har rett i forhold til en hvit rottweiler som måtte dukke opp. 

For lenge siden var rottweiler og Berner sennen nær beslektet. Derav kommer det recesseive genet for langhår og hvite flekker (som også rett som det er finnes hos rottisen.) Dette burde du jo ha visst, hvis du kjenner rasen så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, patricia skrev:

For lenge siden var rottweiler og Berner sennen nær beslektet. Derav kommer det recesseive genet for langhår og hvite flekker (som også rett som det er finnes hos rottisen.) Dette burde du jo ha visst, hvis du kjenner rasen så godt.

Takker for opplysninger :) Jeg kjenner nok ikke rasen godt, sånn i forhold til hva andre gjør, og jeg har ikke satt meg så veldig inn i rasens historie, for det er ikke innenfor det jeg interesserer meg mest for. Jeg kjenner best enkeltindivider, og slik jeg oppfatter rasen i dag. Jeg vet hva slags hund det er, mentalt og bruksmessig, men farger, mønstre og rasespesifikk genetikk har jeg ikke undersøkt noe særlig om, da verken utstilling eller avl er noe jeg vil drive med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...