Gå til innhold
Hundesonen.no

Den beste julegaven du har fått...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Inspirert av de andre julegavetrådene, hva er den beste julegaven du har fått? :) Evt den mest minneverdige?

Min må nok være den jula da jeg fikk en firkantet pakke fra bikkja, som det sto "Til Tuva, håper vi kan dra på mange fine turer sammen framover. Fra Jaro". Jeg skjønte ikke noe, og ble helt overlykkelig da jeg til slutt pakket opp en GPS. :) Den GPS-en har betydd så mye for meg, før kjørte jeg kun på kjente og trygge steder kjører jeg nå over alt, inkludert i Oslo Sentrum. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste fikk jeg i år. At noen har lyttet og funnet ut av hva jeg ville sette utrolig stor pris på. Nemlig ett perlekjede. Jeg hadde ett for mange år siden, men jeg har klart å miste det. Jeg var så glad i det kjedet og har lett og lett etter noe likt. Min far fanget opp at jeg sa til min mor at jeg savnet det kjedet og var å fikk laget ett tilsvarende til meg  :wub: 

En til jeg aldri glemmer var sparkstøttingen jeg fikk til jul som liten. Mine foreldre var kjipe så kjipe, jeg var så utrolig spent og satt i gyngestolen og maste. Min far sa bryskt: du får ikke noen julegave i år du, for så slem du har vært så får du ikke noe. Tårene strirant der jeg ruslet opp på rommet mitt og gråt mine modige tårer. Den kvelden ble det mange tårer, inntil min nest eldste søster ikke greide mer og ga meg en konvolutt med en rebus i. Jeg måtte innom mange gåter før jeg kom opp på låven og der sto det en sparkstøtting med navnet mitt gravert inn i. Herregud så glad jeg ble! Det var den beste og den verste jula jeg noen sinne har opplevd :P Dumme pappa'n min som gjorde slik. Han hadde veldig dårlig samvittighet når han så hvor lei meg jeg var, men de hadde blitt enige om at slik skulle det være. Takk og lov for søster som ikke klarte lenger *ler*

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et keramikkpinnsvin av min bror. Er ikke sikker på hvor gamle vi var, men han var skikkelit dustete tenåringsbror den perioden, og da jeg fikk det skolelagde keramikkpinnsvinet så ble jeg så utrolig glad. Jeg aner ikke hvorfor den dag i dag, men jeg tror det var noe med at jeg var overbevist om at han hadde tenkt "gave til søs" da han satt på skolen og laget det. Husker det enda :wub: 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nesten årets fra mannen var det beste jeg har fått jeg. Kameraet mitt døde i sommer og jeg har syntes det har vært kjempetrist, men ikke følt jeg har hatt råd til å kjøpe nytt enda. Hadde planlagt å lete etter et godt tilbud nå på nyåret, men så hadde den gærne gubbeluren kjøpt nytt kamerahus til meg i julegave han :wub: 

Ellers får jeg som oftest fine pakker, så vanskelig å velge egentlig :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir faktisk veldig flau av å fortelle dette, men.. 

Den beste julegaven(og bursdagsgaven) jeg fikk, fikk jeg for noen år siden. For å si det sånn så tviler jeg på at den gaven kan bli toppet. 

Fikk en liten pakke av min søster med et polaroid bilde inni. På bilde var det hun og meg, og litt små bilder rundt. Først forsto jeg ikke så mye, men etter et minutt så begynte det å gå opp for meg. Må bildene var bilder av kjente monumenter i New York City, og av flybillettene våre :o 

Hun hadde altså kjøpt flybilleter til meg og henne til NYC, i jule og bursdagsgavw til meg! Resten av familien hadde gått sammen å kjøpt hotellopphold til oss i jule og bursdagsgave. Det eneste jeg måtte dekke var lommepenger og litt mat. 

Lillesøster hadde kommet over kjempe billige flybilleter til NYC, og hadde ingen andre å reise med. Jeg hadde ikke råd selv, og hun hadde bare lyst å være snill.

Vi fikk oss en kjempe flott tur over dammen en måned etter på :) 

Virkelig et minne for livet:wub:

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært mange fine julegaver oppigjennom årene. Feks den lille plastfiguren av en gemse (sånn fjellgeit-dyr..) som jeg fkk av foreldrene mine den gang jeg var 8 år. Den julen fikk min søster og jeg ski, og av en eller annen grunn, en liten gemse hver som en ekstra-gave. Jeg elsket gemsen og hatet skiene..

Eller julegaven jeg fikk av gubben i år (nei det ble ingen dampvasker.. han trodde ikke på at jeg kunne ønske meg noe slikt på ordentlig, noe som hadde med husarbeid å gjøre, ville han ikke kjøpe til meg som hater husarbeid..).  Han hadde kjøpt en aldeles nydelig, stor, bok med hester.. nydelige vakre bilder av hester - 10 åringen inni meg er helt i himmelrike over den nydelige boken med de nydelige bildene av de nydelige dyrene..

Eller sønnen min som alltid kjøper spennende fantasy-bøker til meg, alltid gode bøker av forfattere jeg ikke har oppdaget enda.

Eller da jeg fikk lommebok til jul av familien, og datteren min, 4-5 år gammel, hadde lagt inn en liten lapp med "MIT HIÆRTE GÅR TIL DÆI".. den lappen har jeg fremdeles..

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått mange minneverdige gaver opp gjennom årene, men de jeg husker best er nok dem jeg fikk som liten jente... 
Den beste må ha vært da jeg fikk ei stooooor pappeske, og jeg åpnet den litt og skimtet noe som lignet en varmeovn eller vifteovn eller noe sånt, og bare ble såååå skuffet da jeg så det, men så åpnet jeg skikkelig og så var det et bur med hamster i! Jeg fikk min første hamster, og jeg tror knapt jeg har vært mer lykkelig (mine foreldre visste ikke at man ikke gir dyr i julegave, de...). Jeg hadde sånn glede av den hamsteren, og jeg stelte og ordnet med den (jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men sånn rundt 8-9 år kanskje?). Jeg tror jeg var en ansvarlig dyreeier faktisk :)

Også fikk jeg en gang en dukke - den var helt myk i magen sin, og lo når jeg kastet den i været! DEN dukken var med meg i mange mange år.... Også husker jeg at jeg fikk en indianer med masse utstyr og bevegelige ledd. Han hadde også kano med masse utstyr. Året etter - tror jeg det var - fikk jeg en hest som passet til indianeren også - den hadde også bevegelige ledd. Lurer på hvor det har blitt av den? 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Mud skrev:

Julen for 3 år siden fikk jeg et bilde av A med håndavtrykket hans og et lite dikt ved siden av.  Han hadde lagd det i barnehagen  ( med hjelp av de voksne ).

Jeg ble så glad at jeg gråt litt faktisk :lol: :icon_redface:

 

 

Det fikk vi i år, holdt hardt på tårene her ja. :lol: Men håndavtrykket i gips vi fikk i fjor er jeg glad jeg pakket opp alene, for da hadde jeg ikke sjans :lol: 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Raksha skrev:

Det fikk vi i år, holdt hardt på tårene her ja. :lol: Men håndavtrykket i gips vi fikk i fjor er jeg glad jeg pakket opp alene, for da hadde jeg ikke sjans :lol: 

 

Man blir en smule bløt av å ha barn :lol: 

Det var ikke et særlig pent bilde av poden en gang,  men det har hedersplassen her hjemme :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste og mest minneverdige var nok da jeg fikk den kjekkasen her: 
https://scontent-frt3-1.xx.fbcdn.net/hphotos-xfp1/v/t1.0-9/1923802_31304010629_6358_n.jpg?oh=c6a6bf900ba3b5021caa4d8dab034e45&oe=571EB24C

Fikk han i jula 2002, og han var med meg i den perioden av livet for det skjedde mest endringer (fra jeg var 16 år, og frem til året jeg fylte 25). Fine Buster'n min. :wub: 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev om dette i den andre tråden, men kan jo gjenta det her:

Det aller beste presangen jeg noen gang har fått, fikk jeg for 9 år siden. Da var broder'n 15 år, og ville glede sin 16 år eldre storesøster. Så han hadde kjøpt en enslig rose med gullglitterkant som han hadde stelt og passet på i to dager så den skulle klare seg til julaften. Og så hadde han laget et kort selv. Veldig enkelt, med bilde av han fra da jeg hjalp han pynte seg til skolens juleball tidligere det året. Dette fra en 15 år gammel guttunge kom så bardus på meg. Jeg knakk helt sammen, og nærmest krampegråt i 20 minutter før jeg klarte å stoppe. Den billigste presangen ble den aller beste noen gang, og jeg får fortsatt tårer i øynene av å tenke på den. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Må være den julen jeg var 8år tror jeg. Jeg fikk ny sykkel og nye slalomski. Jeg var i himmelen! Hadde syklet på en sykkel jeg vant i en tegnekonkuranse som 2åring frem til da. (= liiiiiten sykkel beregnet på 2-3åringer, jeg slo knærne i styret når jeg tråkket. :lol: ) Og gamle skiene mine var arveski etter min søster tror jeg, standard barneski ihvertfall. De gikk i arv videre til søskenbarnet mitt samme året. :) 

Og så fikk jeg en knallkul rød topp og bukse. Såååååå stilig i mitt 8årige hodet. :lol: 


Besteste gaven jeg har fått i mitt voksne liv tror jeg er ullua jeg fikk av søs i 2011. Fiiiine lua. :wub: Grå og hvit med islandshester på, strikket av ei i stallen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått mye fine gaver, men en av de jeg har blitt mest glad for, er to håndlagde julekuler jeg kan ha telys i. Fikk de av min tante for noen år siden. Ble skikkelig lei meg når jeg så ene var ødelagt når jeg pakket den ut i år :no: Går ikke an å få tak i ny. 

20151217_131858

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi herre, jeg tror faktisk ikke jeg kommer på en julegave som topper alt liksom. Den beste gaven ever var en bursdagsgave; hunden min. Også har jeg en helt hinsides, snill, god og crazy bestefar som betalte min nyeste hund for meg (jeg hadde spart opp mesteparten selv, men manglet litt pga uforutsette ting som gjorde at jeg spurte han om å LÅNE penger til det jeg manglet. Men neida, plutselig fikk jeg hele summen på konto jeg gitt, når jeg skulle hente valpen). Så da prøvde jeg å være et skikkelig stabeist og si at dette var både bursdag og julegave for dette året og aller helst neste år (og i mange år fremover!) for det var overhodet ikke det jeg spurte om eller forventet. Men tror dere ikke han allikevel gir meg litt penger både bursdag (august) og jul? :sleep: Stae gubbe altså. :lol: Dette skjedde altså i fjor; i år fikk jeg vanlig pengegave av ham, en relativt stor sum syns jeg. Jaja, får ikke gjort så mye med stae gubber *knis*

Ellers i år fikk jeg et relativt stor bildet av begge hundene mine på. Jeg forventet det litt fordi faren min spørte om originalstørrelsen, men at det skulle bli så stort, på aliminiumsplate med glass forventet jeg ikke! Elsker den, håper på å få hengt den opp i morgen! Eller fikk jeg også det jeg ønsket meg; penger - til å da kunne kjøpe det jeg vil selv (bil, kamera, kameraobjektiver, hundeutstyr++) som blir litt vanskelig å gi liksom. Jeg fikk en overraskende sum i år også, men der både tror jeg og er ganske sikker på at litt arv spiller inn i bildet. JO også har jeg og venninnen min planlagt å ta tatovering sammen da, siden det var tilbud på gavekort der og jeg fortalte henne at jeg vurderte faktisk å gi det til henne (vet hun har ønsket seg tatovering lenge, men siden hun aldri har tatt en følte jeg for å spørre før jeg faktisk kjøpte), så da kom idéen opp å ta den sammen så kjøper hun gavekort til meg som gave :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var 10 år var det jeg ønska meg mest av alt LEGO mindstorms! Det var nettopp kommet ut. Det var helt sykt avansert for en liten LEGO frelst jente, med berøringsensor, lyssensor, motorer, webcamera (mitt første! haha) og en intelligent hjerne (computer). Jeg var til og med pappa på posten og hentet den, han sa det var en komponent til jobben han hentet, og jeg trodde jo på han. Ble helt himmelfallen når jeg fikk den. Husker det enda, kuleste legoen ever. Har den enda i boden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest minneverdige tror jeg var fra mine tanter & kusiner i år; fikk en mystisk pakke med skjærefjøl, forkle, kjøttkniver, en liten skål med lokk, en rull med hyssing, netting av hyssing, svære synåler, en pose ingefær, og en pose svartpepper. Med det hele fulgte håndskreven lapp med farmors kjøttrulloppskrift [emoji108]

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en fin, liten teddybjørn av lillebroren min da jeg var 5 år gammel (mamma hadde selvfølgelig ordnet gave til meg fra han). Den har jeg fremdeles. 

Så var det vel julen etter, jeg hadde fått en nydelig dukke på sommeren. Den forsvant sporløst og var borte vekk. Julaften fikk jeg en stor pakke. Der var det en pappeske, da jeg åpnet den Fant jeg dukken igjen, sammen med masse fine klær. Tante hadde kidnappet den og sydd klær til den. Har enda en av kjolene og dukken.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Tricolor skrev:

Så var det vel julen etter, jeg hadde fått en nydelig dukke på sommeren. Den forsvant sporløst og var borte vekk. Julaften fikk jeg en stor pakke. Der var det en pappeske, da jeg åpnet den Fant jeg dukken igjen, sammen med masse fine klær. Tante hadde kidnappet den og sydd klær til den. Har enda en av kjolene og dukken.

Så koselig :) 

Det minner meg på den nest beste presangen jeg har fått, for 3 år siden. For mange år siden fikk jeg en håndlaget nisse av tanta mi, og den var jeg veldig glad i, den sto fremme hele året. Men etter at vi flyttet hit, så hadde den et uhell. Den sto i boden inne, en av oss hadde vært så dumme at et malingspann var plasser på hylla over. Spannet velta, og nissen ble full av svartmaling. Jeg ble kjempelei meg, men innså at nissen bare måtte kastes. Det trodde jeg var det siste jeg så til den. Men julen samme år fikk jeg plutselig nissen i julepresang av kona. Hun hadde fikset den etter beste evne, som ikke er stor, hun har ti tommeltotter når det gjelder slike ting. Hodet og genseren var heldigvis fri for maling, men kona hadde laget ny bukse, ny base og ny rot som nissen sitter på, og ny pynt rundt. Det var en kjempeoverraskelse, spesielt fordi hobbyting ikke er hennes greie overhodet, men desto mer rørende og spesielt. Nå er jeg enda mer glad i nissen, jeg har jo fått den to ganger, fra to forskjellige mennesker som betyr mye for meg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I 2006 fikk jeg en iPod pappa og besteforeldrene mine hadde spleiset på. Jeg hadde stille ønsket meg en iPod siden den første kom ut i 2005. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få det fordi jeg visste at ingen i familien hadde særlig god råd. Vi var egentlig ferdig med og åpne julegaver, og jeg var storfornøyd med å få ullsokker av besteforeldrene mine (Har alltid elsket ullsokker, så jeg var aldri av barna som ble skuffet over å få det.)  og godteri av pappa. Men så kommer pappa frem med to pakker de hadde gjemt unna, en til meg og en til lillesøster. I pakken lå en kjempefin blå iPod Nano 2, og jeg har aldri grått slik over en gave hverken før eller siden. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...