Gå til innhold
Hundesonen.no

Den beste julegaven du har fått...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Inspirert av de andre julegavetrådene, hva er den beste julegaven du har fått? :) Evt den mest minneverdige?

Min må nok være den jula da jeg fikk en firkantet pakke fra bikkja, som det sto "Til Tuva, håper vi kan dra på mange fine turer sammen framover. Fra Jaro". Jeg skjønte ikke noe, og ble helt overlykkelig da jeg til slutt pakket opp en GPS. :) Den GPS-en har betydd så mye for meg, før kjørte jeg kun på kjente og trygge steder kjører jeg nå over alt, inkludert i Oslo Sentrum. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste fikk jeg i år. At noen har lyttet og funnet ut av hva jeg ville sette utrolig stor pris på. Nemlig ett perlekjede. Jeg hadde ett for mange år siden, men jeg har klart å miste det. Jeg var så glad i det kjedet og har lett og lett etter noe likt. Min far fanget opp at jeg sa til min mor at jeg savnet det kjedet og var å fikk laget ett tilsvarende til meg  :wub: 

En til jeg aldri glemmer var sparkstøttingen jeg fikk til jul som liten. Mine foreldre var kjipe så kjipe, jeg var så utrolig spent og satt i gyngestolen og maste. Min far sa bryskt: du får ikke noen julegave i år du, for så slem du har vært så får du ikke noe. Tårene strirant der jeg ruslet opp på rommet mitt og gråt mine modige tårer. Den kvelden ble det mange tårer, inntil min nest eldste søster ikke greide mer og ga meg en konvolutt med en rebus i. Jeg måtte innom mange gåter før jeg kom opp på låven og der sto det en sparkstøtting med navnet mitt gravert inn i. Herregud så glad jeg ble! Det var den beste og den verste jula jeg noen sinne har opplevd :P Dumme pappa'n min som gjorde slik. Han hadde veldig dårlig samvittighet når han så hvor lei meg jeg var, men de hadde blitt enige om at slik skulle det være. Takk og lov for søster som ikke klarte lenger *ler*

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et keramikkpinnsvin av min bror. Er ikke sikker på hvor gamle vi var, men han var skikkelit dustete tenåringsbror den perioden, og da jeg fikk det skolelagde keramikkpinnsvinet så ble jeg så utrolig glad. Jeg aner ikke hvorfor den dag i dag, men jeg tror det var noe med at jeg var overbevist om at han hadde tenkt "gave til søs" da han satt på skolen og laget det. Husker det enda :wub: 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nesten årets fra mannen var det beste jeg har fått jeg. Kameraet mitt døde i sommer og jeg har syntes det har vært kjempetrist, men ikke følt jeg har hatt råd til å kjøpe nytt enda. Hadde planlagt å lete etter et godt tilbud nå på nyåret, men så hadde den gærne gubbeluren kjøpt nytt kamerahus til meg i julegave han :wub: 

Ellers får jeg som oftest fine pakker, så vanskelig å velge egentlig :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir faktisk veldig flau av å fortelle dette, men.. 

Den beste julegaven(og bursdagsgaven) jeg fikk, fikk jeg for noen år siden. For å si det sånn så tviler jeg på at den gaven kan bli toppet. 

Fikk en liten pakke av min søster med et polaroid bilde inni. På bilde var det hun og meg, og litt små bilder rundt. Først forsto jeg ikke så mye, men etter et minutt så begynte det å gå opp for meg. Må bildene var bilder av kjente monumenter i New York City, og av flybillettene våre :o 

Hun hadde altså kjøpt flybilleter til meg og henne til NYC, i jule og bursdagsgavw til meg! Resten av familien hadde gått sammen å kjøpt hotellopphold til oss i jule og bursdagsgave. Det eneste jeg måtte dekke var lommepenger og litt mat. 

Lillesøster hadde kommet over kjempe billige flybilleter til NYC, og hadde ingen andre å reise med. Jeg hadde ikke råd selv, og hun hadde bare lyst å være snill.

Vi fikk oss en kjempe flott tur over dammen en måned etter på :) 

Virkelig et minne for livet:wub:

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært mange fine julegaver oppigjennom årene. Feks den lille plastfiguren av en gemse (sånn fjellgeit-dyr..) som jeg fkk av foreldrene mine den gang jeg var 8 år. Den julen fikk min søster og jeg ski, og av en eller annen grunn, en liten gemse hver som en ekstra-gave. Jeg elsket gemsen og hatet skiene..

Eller julegaven jeg fikk av gubben i år (nei det ble ingen dampvasker.. han trodde ikke på at jeg kunne ønske meg noe slikt på ordentlig, noe som hadde med husarbeid å gjøre, ville han ikke kjøpe til meg som hater husarbeid..).  Han hadde kjøpt en aldeles nydelig, stor, bok med hester.. nydelige vakre bilder av hester - 10 åringen inni meg er helt i himmelrike over den nydelige boken med de nydelige bildene av de nydelige dyrene..

Eller sønnen min som alltid kjøper spennende fantasy-bøker til meg, alltid gode bøker av forfattere jeg ikke har oppdaget enda.

Eller da jeg fikk lommebok til jul av familien, og datteren min, 4-5 år gammel, hadde lagt inn en liten lapp med "MIT HIÆRTE GÅR TIL DÆI".. den lappen har jeg fremdeles..

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått mange minneverdige gaver opp gjennom årene, men de jeg husker best er nok dem jeg fikk som liten jente... 
Den beste må ha vært da jeg fikk ei stooooor pappeske, og jeg åpnet den litt og skimtet noe som lignet en varmeovn eller vifteovn eller noe sånt, og bare ble såååå skuffet da jeg så det, men så åpnet jeg skikkelig og så var det et bur med hamster i! Jeg fikk min første hamster, og jeg tror knapt jeg har vært mer lykkelig (mine foreldre visste ikke at man ikke gir dyr i julegave, de...). Jeg hadde sånn glede av den hamsteren, og jeg stelte og ordnet med den (jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men sånn rundt 8-9 år kanskje?). Jeg tror jeg var en ansvarlig dyreeier faktisk :)

Også fikk jeg en gang en dukke - den var helt myk i magen sin, og lo når jeg kastet den i været! DEN dukken var med meg i mange mange år.... Også husker jeg at jeg fikk en indianer med masse utstyr og bevegelige ledd. Han hadde også kano med masse utstyr. Året etter - tror jeg det var - fikk jeg en hest som passet til indianeren også - den hadde også bevegelige ledd. Lurer på hvor det har blitt av den? 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Mud skrev:

Julen for 3 år siden fikk jeg et bilde av A med håndavtrykket hans og et lite dikt ved siden av.  Han hadde lagd det i barnehagen  ( med hjelp av de voksne ).

Jeg ble så glad at jeg gråt litt faktisk :lol: :icon_redface:

 

 

Det fikk vi i år, holdt hardt på tårene her ja. :lol: Men håndavtrykket i gips vi fikk i fjor er jeg glad jeg pakket opp alene, for da hadde jeg ikke sjans :lol: 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Raksha skrev:

Det fikk vi i år, holdt hardt på tårene her ja. :lol: Men håndavtrykket i gips vi fikk i fjor er jeg glad jeg pakket opp alene, for da hadde jeg ikke sjans :lol: 

 

Man blir en smule bløt av å ha barn :lol: 

Det var ikke et særlig pent bilde av poden en gang,  men det har hedersplassen her hjemme :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste og mest minneverdige var nok da jeg fikk den kjekkasen her: 
https://scontent-frt3-1.xx.fbcdn.net/hphotos-xfp1/v/t1.0-9/1923802_31304010629_6358_n.jpg?oh=c6a6bf900ba3b5021caa4d8dab034e45&oe=571EB24C

Fikk han i jula 2002, og han var med meg i den perioden av livet for det skjedde mest endringer (fra jeg var 16 år, og frem til året jeg fylte 25). Fine Buster'n min. :wub: 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev om dette i den andre tråden, men kan jo gjenta det her:

Det aller beste presangen jeg noen gang har fått, fikk jeg for 9 år siden. Da var broder'n 15 år, og ville glede sin 16 år eldre storesøster. Så han hadde kjøpt en enslig rose med gullglitterkant som han hadde stelt og passet på i to dager så den skulle klare seg til julaften. Og så hadde han laget et kort selv. Veldig enkelt, med bilde av han fra da jeg hjalp han pynte seg til skolens juleball tidligere det året. Dette fra en 15 år gammel guttunge kom så bardus på meg. Jeg knakk helt sammen, og nærmest krampegråt i 20 minutter før jeg klarte å stoppe. Den billigste presangen ble den aller beste noen gang, og jeg får fortsatt tårer i øynene av å tenke på den. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Må være den julen jeg var 8år tror jeg. Jeg fikk ny sykkel og nye slalomski. Jeg var i himmelen! Hadde syklet på en sykkel jeg vant i en tegnekonkuranse som 2åring frem til da. (= liiiiiten sykkel beregnet på 2-3åringer, jeg slo knærne i styret når jeg tråkket. :lol: ) Og gamle skiene mine var arveski etter min søster tror jeg, standard barneski ihvertfall. De gikk i arv videre til søskenbarnet mitt samme året. :) 

Og så fikk jeg en knallkul rød topp og bukse. Såååååå stilig i mitt 8årige hodet. :lol: 


Besteste gaven jeg har fått i mitt voksne liv tror jeg er ullua jeg fikk av søs i 2011. Fiiiine lua. :wub: Grå og hvit med islandshester på, strikket av ei i stallen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått mye fine gaver, men en av de jeg har blitt mest glad for, er to håndlagde julekuler jeg kan ha telys i. Fikk de av min tante for noen år siden. Ble skikkelig lei meg når jeg så ene var ødelagt når jeg pakket den ut i år :no: Går ikke an å få tak i ny. 

20151217_131858

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi herre, jeg tror faktisk ikke jeg kommer på en julegave som topper alt liksom. Den beste gaven ever var en bursdagsgave; hunden min. Også har jeg en helt hinsides, snill, god og crazy bestefar som betalte min nyeste hund for meg (jeg hadde spart opp mesteparten selv, men manglet litt pga uforutsette ting som gjorde at jeg spurte han om å LÅNE penger til det jeg manglet. Men neida, plutselig fikk jeg hele summen på konto jeg gitt, når jeg skulle hente valpen). Så da prøvde jeg å være et skikkelig stabeist og si at dette var både bursdag og julegave for dette året og aller helst neste år (og i mange år fremover!) for det var overhodet ikke det jeg spurte om eller forventet. Men tror dere ikke han allikevel gir meg litt penger både bursdag (august) og jul? :sleep: Stae gubbe altså. :lol: Dette skjedde altså i fjor; i år fikk jeg vanlig pengegave av ham, en relativt stor sum syns jeg. Jaja, får ikke gjort så mye med stae gubber *knis*

Ellers i år fikk jeg et relativt stor bildet av begge hundene mine på. Jeg forventet det litt fordi faren min spørte om originalstørrelsen, men at det skulle bli så stort, på aliminiumsplate med glass forventet jeg ikke! Elsker den, håper på å få hengt den opp i morgen! Eller fikk jeg også det jeg ønsket meg; penger - til å da kunne kjøpe det jeg vil selv (bil, kamera, kameraobjektiver, hundeutstyr++) som blir litt vanskelig å gi liksom. Jeg fikk en overraskende sum i år også, men der både tror jeg og er ganske sikker på at litt arv spiller inn i bildet. JO også har jeg og venninnen min planlagt å ta tatovering sammen da, siden det var tilbud på gavekort der og jeg fortalte henne at jeg vurderte faktisk å gi det til henne (vet hun har ønsket seg tatovering lenge, men siden hun aldri har tatt en følte jeg for å spørre før jeg faktisk kjøpte), så da kom idéen opp å ta den sammen så kjøper hun gavekort til meg som gave :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var 10 år var det jeg ønska meg mest av alt LEGO mindstorms! Det var nettopp kommet ut. Det var helt sykt avansert for en liten LEGO frelst jente, med berøringsensor, lyssensor, motorer, webcamera (mitt første! haha) og en intelligent hjerne (computer). Jeg var til og med pappa på posten og hentet den, han sa det var en komponent til jobben han hentet, og jeg trodde jo på han. Ble helt himmelfallen når jeg fikk den. Husker det enda, kuleste legoen ever. Har den enda i boden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest minneverdige tror jeg var fra mine tanter & kusiner i år; fikk en mystisk pakke med skjærefjøl, forkle, kjøttkniver, en liten skål med lokk, en rull med hyssing, netting av hyssing, svære synåler, en pose ingefær, og en pose svartpepper. Med det hele fulgte håndskreven lapp med farmors kjøttrulloppskrift [emoji108]

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en fin, liten teddybjørn av lillebroren min da jeg var 5 år gammel (mamma hadde selvfølgelig ordnet gave til meg fra han). Den har jeg fremdeles. 

Så var det vel julen etter, jeg hadde fått en nydelig dukke på sommeren. Den forsvant sporløst og var borte vekk. Julaften fikk jeg en stor pakke. Der var det en pappeske, da jeg åpnet den Fant jeg dukken igjen, sammen med masse fine klær. Tante hadde kidnappet den og sydd klær til den. Har enda en av kjolene og dukken.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Tricolor skrev:

Så var det vel julen etter, jeg hadde fått en nydelig dukke på sommeren. Den forsvant sporløst og var borte vekk. Julaften fikk jeg en stor pakke. Der var det en pappeske, da jeg åpnet den Fant jeg dukken igjen, sammen med masse fine klær. Tante hadde kidnappet den og sydd klær til den. Har enda en av kjolene og dukken.

Så koselig :) 

Det minner meg på den nest beste presangen jeg har fått, for 3 år siden. For mange år siden fikk jeg en håndlaget nisse av tanta mi, og den var jeg veldig glad i, den sto fremme hele året. Men etter at vi flyttet hit, så hadde den et uhell. Den sto i boden inne, en av oss hadde vært så dumme at et malingspann var plasser på hylla over. Spannet velta, og nissen ble full av svartmaling. Jeg ble kjempelei meg, men innså at nissen bare måtte kastes. Det trodde jeg var det siste jeg så til den. Men julen samme år fikk jeg plutselig nissen i julepresang av kona. Hun hadde fikset den etter beste evne, som ikke er stor, hun har ti tommeltotter når det gjelder slike ting. Hodet og genseren var heldigvis fri for maling, men kona hadde laget ny bukse, ny base og ny rot som nissen sitter på, og ny pynt rundt. Det var en kjempeoverraskelse, spesielt fordi hobbyting ikke er hennes greie overhodet, men desto mer rørende og spesielt. Nå er jeg enda mer glad i nissen, jeg har jo fått den to ganger, fra to forskjellige mennesker som betyr mye for meg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I 2006 fikk jeg en iPod pappa og besteforeldrene mine hadde spleiset på. Jeg hadde stille ønsket meg en iPod siden den første kom ut i 2005. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få det fordi jeg visste at ingen i familien hadde særlig god råd. Vi var egentlig ferdig med og åpne julegaver, og jeg var storfornøyd med å få ullsokker av besteforeldrene mine (Har alltid elsket ullsokker, så jeg var aldri av barna som ble skuffet over å få det.)  og godteri av pappa. Men så kommer pappa frem med to pakker de hadde gjemt unna, en til meg og en til lillesøster. I pakken lå en kjempefin blå iPod Nano 2, og jeg har aldri grått slik over en gave hverken før eller siden. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...