Hunder som sloss?

[Mud]

10 timer siden, Kristiin skrev:

Er ikke nå kult at slik skjer, håper de kan omgåes hverandre uten problemer igjen.  Og jeg blir litt nervøs av å lese om alle som har hunder som ikke tåler hverandre.. Tenk om mine å blir teite når minste blir året  Enn så lenge er de litt pappskaller, de har noen små diskusjoner, går hver til sitt før de ett par minutter senere går sammen igjen med forsiktig logring- og vasker hverandre.  

Det trenger ikke bli sånn.  Jeg har hatt 2 hunder sammen flere ganger og den eneste gangen jeg har hatt "problemer " var når den ene Groenedaelen hadde et kraftig ressursforsvar og tispa svarte opp. 

Nico har også ressursforsvar  ( men Toddy svarer ikke opp ) , så de får ikke ha tyggeben når de er alene.  

Men ellers har alle mine vært gode busser.  

Selv den voksne jrt - hannhunden og den voksne groenendael - hannhunden  som måtte flytte inn sammen i en 50 m2 leilighet kunne være alene sammen uten stress  

Det går stort sett bra. 

[SandyEyeCandy]

10 timer siden, Kristiin skrev:

Er ikke nå kult at slik skjer, håper de kan omgåes hverandre uten problemer igjen.  Og jeg blir litt nervøs av å lese om alle som har hunder som ikke tåler hverandre.. Tenk om mine å blir teite når minste blir året  Enn så lenge er de litt pappskaller, de har noen små diskusjoner, går hver til sitt før de ett par minutter senere går sammen igjen med forsiktig logring- og vasker hverandre.  

Jeg hadde en opplevelse meg egne hunder, og lagde en poll her på sonen. Jeg er veldig overraska over hvor vanlig det er med sammenstøt, men det positive jeg tok ut av det er at det er vanlig, og det går stort sett greit. Det betyr ikke at du har svikta helt som hundeeier dersom det skjer, og det betyr heller ikke at hundene for alltid vil være prega av det som har skjedd eller at de aldri blir venner igjen. Min tråd heter også "Hunder som slåss": http://hundesonen.no/topic/79708-hunder-som-slåss/

[Heidihj]

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg hadde en opplevelse meg egne hunder, og lagde en poll her på sonen. Jeg er veldig overraska over hvor vanlig det er med sammenstøt, men det positive jeg tok ut av det er at det er vanlig, og det går stort sett greit. Det betyr ikke at du har svikta helt som hundeeier dersom det skjer, og det betyr heller ikke at hundene for alltid vil være prega av det som har skjedd eller at de aldri blir venner igjen. Min tråd heter også "Hunder som slåss": http://hundesonen.no/topic/79708-hunder-som-slåss/

Og her syns jeg du har et veldig godt poeng! Jeg har fått høre så utrolig mye dritt og dumme kommentarer fordi jeg har to hunder (spesielt siden de er polarhunder) som kan smelle. Folk skjønner ikke hvordan jeg kan ha sånne hunder og hvorfor jeg ikke gjør noe med de. Det er jo ingen andre i denne verden som har opplevd bråk må vite.. 

Det jeg har funnet ut er at det er ganske vanlig at hunder barker litt sammen. Ikke alltid så ille som mine og flere andre her skriver om, men litt krangling og bråk i mildere form. Folk er utrolig flinke til å ikke snakke om det, og det gjelder mange raser og hundetyper. Nå er jeg mest bevandret i polarhundmiljøet, men har sett og hørt endel fra andre raser og. Å ha bikkjer som braker er ikke noe å skjule eller bli flau over, men det er utrolig kjedelig. Spesielt om de ikke tåler trynet på hverandre. 

Jeg er heldig som har støtte fra min samboer. Vi et enig at ingen av tispene skal ut, og vi tilrettelegger vår hverdag med de. Dagliglivet vår med hundene er for oss null stress selv om endel folk nok syns det høres stress ut. 

Jeg krabber heller over en grind når jeg skal inn på soverommet enn å sende bort en av mine kjæreste hunder. Men nå har vi hunder som tåler trynet på hverandre store deler av tiden. Men det har vært tider med høyt spenningsnivå mellom de.. 

[Tuvane]

At hunder barker sammen er jo overhodet ikke uvanlig, men at de ikke gir seg og at stemningen vedvarer er jo noe annet, og ikke "normalt" og ei heller ønskelig. Jeg har aldri opplevd noe annet enn "heat of the moment"-sammenbrakinger, hvor det plutselig koker over for en eller begge og så er det over like fort som det begynte.

Håper hundene roer seg etter hvert. :)

[yurij]

Her i huset handlet det om forhøyet ressursforsvar. 3 hanner og en med egne regler og vilje til å bråke. De to andre gav ham en slags dustefredning og holdt seg langt unna alt han kunne tenkes å ville eie, men når vi feks hadde vært på tur med whippetvenner og en i flokken hadde løpetid endret verdien på ressursene seg også selvsagt . Veldig vanskelig med stor tomt og nedgravde skatter etc. Vi hadde ham i 6 år, fra liten valp,men til slutt etter siste sammenstøtet satt gubben ned foten og ba meg/ forlangte at jeg tok en tur til dyrlegen og kom tilbake uten hund. Det er det værste jeg noen gang har vært med på og en avgjørelse jeg nok aldri kommer til å være ok med. Men han orket ikke gå med den stadige angsten for at de skulle brake sammen når han var alene med dem. Jeg sier motsatt av andre jeg   Jeg hadde nok orket all tilretteleggingen en gang til . På den andre siden ser jeg jo at de andre hundene har det bedre nå og det er et helt annet hundehold med de to greie guttene og en liten jente . Men alt kommer vel an på om bråkmakeren er omplasseringsbar eller ei . Min var ikke.

[Malamuten]

3 minutter siden, yurij skrev:

Her i huset handlet det om forhøyet ressursforsvar. 3 hanner og en med egne regler og vilje til å bråke. De to andre gav ham en slags dustefredning og holdt seg langt unna alt han kunne tenkes å ville eie, men når vi feks hadde vært på tur med whippetvenner og en i flokken hadde løpetid endret verdien på ressursene seg også selvsagt . Veldig vanskelig med stor tomt og nedgravde skatter etc. Vi hadde ham i 6 år, fra liten valp,men til slutt etter siste sammenstøtet satt gubben ned foten og ba meg/ forlangte at jeg tok en tur til dyrlegen og kom tilbake uten hund. Det er det værste jeg noen gang har vært med på og en avgjørelse jeg nok aldri kommer til å være ok med. Men han orket ikke gå med den stadige angsten for at de skulle brake sammen når han var alene med dem. Jeg sier motsatt av andre jeg   Jeg hadde nok orket all tilretteleggingen en gang til . På den andre siden ser jeg jo at de andre hundene har det bedre nå og det er et helt annet hundehold med de to greie guttene og en liten jente . Men alt kommer vel an på om bråkmakeren er omplasseringsbar eller ei . Min var ikke.

Nei, det er jo noe med det. Finner jeg et godt nytt hjem (om det kommer dit at jeg føler det er alternativet) så er jeg ganske ok med det. Kommer det dit at alternativet blir avliving så er jeg mye mindre ok med det. Men det vil jo tiden vise , både hvilke alternativer man får og hvor mye jeg kommer til å orke. Munnkurv løser jo mye av det som er problematisk, men det er jo hyggeligere for alle uten .

[Mirai]

Hvordan er det for hundene å bo med en "trussel" konstant da? 

[Mud]

12 minutter siden, Mirai skrev:

Hvordan er det for hundene å bo med en "trussel" konstant da? 

Det er det jeg tenker på også. 

Er det riktig å tvinge noen til å bo med noen de ikke kan fordra? Greit nok hos dem som det er "søskenkrangling " hos, altså at det smeller i ny og ne, men at hundene ellers er venner.  Men for meg hadde hele poenget med å ha flere hunder forsvunnet hvis de ikke hadde hatt glede av hverandre og helt ærlig synes jeg det er litt mye å forlange at hundene skal leve et helt liv med noen de hele tiden må være på vakt ovenfor. 

Det må jo forringe livskvaliteten dems betraktelig tenker jeg.  

2 stk Nico i dette huset hadde vært uaktuelt for min del, hadde ikke Toddy vært en fredens mann og hadde de ikke hatt så uendelig mye glede av hverandre så hadde Toddy måttet funnet seg et nytt hjem.  

[Guest Snusmumrikk]

Nå har de levd med konflikt i 2 dager så langt da. Man trenger jo ikke krisemaksimere fullstendig med en gang, og det er kanskje litt tidlig å snakke om å tvinge noen til å bo resten av livet med noen man hater? Selv om kranglete tisper som tar så hardt i kan finne på å legge hverandre for hat.

[Mirai]

45 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Nå har de levd med konflikt i 2 dager så langt da. Man trenger jo ikke krisemaksimere fullstendig med en gang, og det er kanskje litt tidlig å snakke om å tvinge noen til å bo resten av livet med noen man hater? Selv om kranglete tisper som tar så hardt i kan finne på å legge hverandre for hat.

Hvis du tenker på mitt innlegg så var det litt mer ut i lufta til generelle tilfeller når hundene er sånn, og ikke nødvendigvis rettet mot trådstarter. Kunne kanskje presisert det litt bedre!

[yurij]

3 timer siden, Mirai skrev:

Hvordan er det for hundene å bo med en "trussel" konstant da? 

Mine var sånn som dette 80 - 90 % av tiden ..... Den med farge på er kraglefanten. 

[Malamuten]

Det blir ikke mye aktuelt at de skal bo sammen om de føler seg utrygge (og vi ikke greier å skjerme godt nok), men hvor langt jeg strekker meg kommer nok til å være litt avhengig av om det er omplassering eller avliving som blir alternativ. Men det ser ut som det har roet seg litt allerede, ikke mye, men det er nå en slags fremgang  

[Malamuten]

Liten oppdatering fra de siste dagene, for et par dager siden tok jeg den første turen med begge to sammen (at jeg går med begge), det gikk veldig fint, et par halvhjerta glefs i starten også gikk det seg fint til. og i går var det overhodet ingen ting sånt, men man ser at de fortsatt er unaturlige rundt hverandre. Overdreven unnvikelse, nøling og  merkelig kroppsspråk, og innimellom så blir det litt stive blikk. I dag gikk det supert helt til vi var nesten ferdig da ble de av en eller annen grunn litt mer sinna igjen og det var litt mer enn bare halvhjertet, men munnkurv er på så det gikk fint. Gikk seg til igjen etterpå heldigvis. Inne er det litt verre enn så lenge, men pga mye som har skjedd osv så har jeg ikke trent så mye på det enda. Det er lenge igjen til munnkurver skal av, men det ser ut til at det går rett vei da så det er jo positivt, og veldig greit at det overhodet ikke ser ut til at ressurser eller noe sånt er trigger for noe som helst, det gjør det jo litt lettere til senere regner jeg med..  

[Gjest]

2 timer siden, Malamuten skrev:

Liten oppdatering fra de siste dagene, for et par dager siden tok jeg den første turen med begge to sammen (at jeg går med begge), det gikk veldig fint, et par halvhjerta glefs i starten også gikk det seg fint til. og i går var det overhodet ingen ting sånt, men man ser at de fortsatt er unaturlige rundt hverandre. Overdreven unnvikelse, nøling og  merkelig kroppsspråk, og innimellom så blir det litt stive blikk. I dag gikk det supert helt til vi var nesten ferdig da ble de av en eller annen grunn litt mer sinna igjen og det var litt mer enn bare halvhjertet, men munnkurv er på så det gikk fint. Gikk seg til igjen etterpå heldigvis. Inne er det litt verre enn så lenge, men pga mye som har skjedd osv så har jeg ikke trent så mye på det enda. Det er lenge igjen til munnkurver skal av, men det ser ut til at det går rett vei da så det er jo positivt, og veldig greit at det overhodet ikke ser ut til at ressurser eller noe sånt er trigger for noe som helst, det gjør det jo litt lettere til senere regner jeg med..  

Jeg er ikke enig i din siste setning der. Tvert imot - er min erfaring. Konkrete triggere/ressurser kan man styre. Om de rett og slett ikke liker hverandre av "personlige grunner", altså noe som ligger nedlagt i hundene selv - DET får du ikke gjort så mye med.
Men ikke meningen å gjøre deg pessimistisk.

[Pringlen]

16 minutter siden, enna skrev:

Jeg er ikke enig i din siste setning der. Tvert imot - er min erfaring. Konkrete triggere/ressurser kan man styre. Om de rett og slett ikke liker hverandre av "personlige grunner", altså noe som ligger nedlagt i hundene selv - DET får du ikke gjort så mye med.
Men ikke meningen å gjøre deg pessimistisk.

Tenkte det samme. Det er kjedelig, men det minst kontrollerbare er hunder som bare legger hverandre for hat. Ressursforsvar er oftest greit å kontrollere, de som bare smeller sammen "ut av det blå" - ikke. For ting skjer så h*** fort, at man rekker ikke å få med seg opptakten (når man ser at de furter på hverandre er det jo greit, da kan man snakke til dem) Hunder som oppfører seg som malamuten sine, ville jeg ha delt opp, og evt bare hatt dem sammen på tur. Men så blir det litt lettere når man bare har to, da er det lettere å skille når det ryker

[Malamuten]

28 minutter siden, enna skrev:

Jeg er ikke enig i din siste setning der. Tvert imot - er min erfaring. Konkrete triggere/ressurser kan man styre. Om de rett og slett ikke liker hverandre av "personlige grunner", altså noe som ligger nedlagt i hundene selv - DET får du ikke gjort så mye med.
Men ikke meningen å gjøre deg pessimistisk.

Neida, nå tenkte jeg i situasjonen da, de kunne jo hatt flere triggere. Ingen selvfølge at to som er sinte på hverandre godtar å snuse på samme flekk, dele fang, spise mat/godbiter ved siden av hverandre etc. Og iom at de faktisk har blitt mye bedre allerede så ser jeg for meg at hatet kommer til å forsvinne mer eller mindre på sikt. Jeg kommer nok aldri til å la de være alene hjemme sammen e.l. just in case, men jeg tror ikke det blir noe problem å ha de rundt hverandre med tid og stunder. Med ressursforsvar hadde det nok vært mye mer å jobbe med  

[Emilie]

Her er det skikkelig tabu med slåssing flokkmedlemmene i mellom. Jeg er nådeløs om noen skulle prøve seg på det. Det er helt ok med knurring og bjeff og jeg følger opp at de skal respektere hverandre. Men slåsskamp blir straffet. Jeg tar dem heller skikkelig istedenfor at de tar hverandre. Guttene er faktisk venner, de er det. De leker mye og sover gjerne inntil hverandre, men vi har hatt en episode. Jeg tror det blir lenge til neste gang. 

[Aussieglis]

43 minutter siden, Emilie skrev:

Her er det skikkelig tabu med slåssing flokkmedlemmene i mellom. Jeg er nådeløs om noen skulle prøve seg på det. Det er helt ok med knurring og bjeff og jeg følger opp at de skal respektere hverandre. Men slåsskamp blir straffet. Jeg tar dem heller skikkelig istedenfor at de tar hverandre. Guttene er faktisk venner, de er det. De leker mye og sover gjerne inntil hverandre, men vi har hatt en episode. Jeg tror det blir lenge til neste gang. 

Litt sånn er det her og, og det må nesten være slik pga størrelsesforskjellen. Jeg bare nekter å la de krangle, de blir skilt ved det minste tegn til diskusjoner. 

[Malamuten]

På Sat Dec 26 2015 14:31:26 GMT+0100, yurij skrev:

Her i huset handlet det om forhøyet ressursforsvar. 3 hanner og en med egne regler og vilje til å bråke. De to andre gav ham en slags dustefredning og holdt seg langt unna alt han kunne tenkes å ville eie, men når vi feks hadde vært på tur med whippetvenner og en i flokken hadde løpetid endret verdien på ressursene seg også selvsagt . Veldig vanskelig med stor tomt og nedgravde skatter etc. Vi hadde ham i 6 år, fra liten valp,men til slutt etter siste sammenstøtet satt gubben ned foten og ba meg/ forlangte at jeg tok en tur til dyrlegen og kom tilbake uten hund. Det er det værste jeg noen gang har vært med på og en avgjørelse jeg nok aldri kommer til å være ok med. Men han orket ikke gå med den stadige angsten for at de skulle brake sammen når han var alene med dem. Jeg sier motsatt av andre jeg   Jeg hadde nok orket all tilretteleggingen en gang til . På den andre siden ser jeg jo at de andre hundene har det bedre nå og det er et helt annet hundehold med de to greie guttene og en liten jente . Men alt kommer vel an på om bråkmakeren er omplasseringsbar eller ei . Min var ikke.

Sånn er det her også, men det glemmes raskt når adrenalinet pumper dessverre, men når de roer seg enda litt så kommer nok det til å sitte bedre det og ? i mellomtiden så får vi jobbe videre med det, de får barke sammen og jeg får straffe det, til de lærer.

[Guest Belgerpia]

Men folkens - det er VIDENS forskjell på hannhunder som ikke liker hverandre og tisper. De aller fleste hannhunder lar seg styre med "et tupp i ræva" og beskjed om å skjerpe seg.  Tisper derimot  - not so much. Det er MYE værre med tisper, det kan ikke sammenlignes.  Og det er mye mer utrivelig,  for det er en annen form for aggresjon.  

Å styre hannhunder er enkelt,  de sloss som regel pga hormoner eller for å forsvare ressurser. Og det er ikke for å drepe. Tisper, vel - de har muligens grunner, men det er vanskelig å forutse og sinnet er ofte så vanvittig intens. Og der en hannhund vil gi seg når han har vunnet (uten at motstander nødvendigvis er død) så fortsetter tisper gjerne lenger. 

Med to tisper der ingen viker så har du et problem.  Mitt tips er å forsøke å lage orden. Den yngste burde ikke ha stemmerett - ned fra sofa når den andre er i sofaen, sist ut og inn, sist mat osv. Korriger når du ser hun blir stirrete, og korriger kun henne - lær henne at hun skal vike. Det er ikke sikkert det hjelper,  men de trenger tydeligvis veiledning for å komme ut av settingen de er nå.

Jeg har hatt tispe som sloss - ikke gøy.

[Perfect Image]

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Men folkens - det er VIDENS forskjell på hannhunder som ikke liker hverandre og tisper. De aller fleste hannhunder lar seg styre med "et tupp i ræva" og beskjed om å skjerpe seg.  Tisper derimot  - not so much. Det er MYE værre med tisper, det kan ikke sammenlignes.  Og det er mye mer utrivelig,  for det er en annen form for aggresjon.  

Å styre hannhunder er enkelt,  de sloss som regel pga hormoner eller for å forsvare ressurser. Og det er ikke for å drepe. Tisper, vel - de har muligens grunner, men det er vanskelig å forutse og sinnet er ofte så vanvittig intens. Og der en hannhund vil gi seg når han har vunnet (uten at motstander nødvendigvis er død) så fortsetter tisper gjerne lenger. 

Med to tisper der ingen viker så har du et problem.  Mitt tips er å forsøke å lage orden. Den yngste burde ikke ha stemmerett - ned fra sofa når den andre er i sofaen, sist ut og inn, sist mat osv. Korriger når du ser hun blir stirrete, og korriger kun henne - lær henne at hun skal vike. Det er ikke sikkert det hjelper,  men de trenger tydeligvis veiledning for å komme ut av settingen de er nå.

Jeg har hatt tispe som sloss - ikke gøy.

Jeg er veldig enig. Hanner brøler lager står oppstand der og da også to min etter de har fått beskjed om å skjerpe seg lukter de på blomster å alt er fryd og gammen. Tisper husker og drar det laaaangt...

[Malamuten]

Ja, vi får se, foreløpig så får begge lære å vike og være sammen. Det hjelper ikke å lære den yngste å vike når den eldste hiver seg på med tenna først helt uten grunn.. Bare fordi hun føler for det.. Det varierer litt, tidligere dager så synes jeg kanskje det har vært mest den yngste som har vært teit, mens de siste dagene har hun vært veldig flink mens den eldste bare gjør utfall så det klirrer i tenna ut av ingenting, uten at yngste har brydd seg nevneverdig. 

De to siste dagene har jeg gått med dem i magebelte og sele sammen helt uten bråk. Da går de jo rimelig fritt og må dytte litt på hverandre for å komme på rett side av hindringer osv, vims kan bli litt ivrig noen ganger med alt det medfører osv, men det har vært null stress

[Heidihj]

26 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, vi får se, foreløpig så får begge lære å vike og være sammen. Det hjelper ikke å lære den yngste å vike når den eldste hiver seg på med tenna først helt uten grunn.. Bare fordi hun føler for det.. Det varierer litt, tidligere dager så synes jeg kanskje det har vært mest den yngste som har vært teit, mens de siste dagene har hun vært veldig flink mens den eldste bare gjør utfall så det klirrer i tenna ut av ingenting, uten at yngste har brydd seg nevneverdig. 

De to siste dagene har jeg gått med dem i magebelte og sele sammen helt uten bråk. Da går de jo rimelig fritt og må dytte litt på hverandre for å komme på rett side av hindringer osv, vims kan bli litt ivrig noen ganger med alt det medfører osv, men det har vært null stress

Akkurat sånn har det vært her hjemme også. Skulle jeg ha gått rundt å vært streng med Nuka hele tiden fordi hun er yngst hadde hun ikke hatt det bra overhode. Hun er redd fordi hun er blitt banka av "storesøstra" si tilsynelatende uten grunn, og kan liste seg rundt om hun syns stemningen hjemme blir ekkel. Ting har løsna veldig her etter at jeg kun fokuserte på positivitet og trygghet. Det har tatt tid, men grunnen for bråk mellom mine har nok vært at yngste ble full av hormoner og usikker, noe som den eldste fant ut at ikke var greit. 

[Malamuten]

Ny oppdatering  Siden sist, altså rundt 2 uker eller noe, har det ikke vært noe tilløp til bråk, ute på tur går de fint sammen virker det som, og inne blir det stadig bedre. Vært på en del sykkelturer også hvor stressnivået er betydelig høyere og da flere potensielle triggere, men det har også gått fint. Fortsatt noe unaturlig rundt hverandre innimellom(inne), men det blir mindre og mindre av det synes jeg. I sted var det til og med en situasjon hvor varga følte for å si ifra til vims og hun sa fra på en ok måte med et lite utfall og vims respekterte, ikke noe anspenthet rundt det, så det er jo også positivt  Jeg lar de være minst mulig styrt rundt hverandre for å se hva de tåler og hva de evt ikke tåler, og for å få trent på det rett og slett, for det er ikke sannsynlig at jeg greier å holde de så under kontroll alltid uansett, men så langt går det også veldig bra. De får selvsagt ikke være dust eller noe slikt, men det vil jo alltid måtte være en viss tolleranse for det er jo ikke alt man får avbrutt før det skjer. Munnkurv er fortsatt på da, for sikkerhets skyld for deres del og for min del så jeg er sikker på at jeg er helt normal rundt dem.

[Malamuten]

Da blir det siste oppdatering her regner jeg med. Varga er seg selv igjen, Vims har igjen litt, men iom at hun ikke flyr på og Varga overser all annen teit adferd så er det mye lettere å ha dem sammen igjen. Hundeholdet blir nok aldri det samme for jeg kommer nok aldri til å stole like mye på dem to sammen igjen uansett, men jeg tror de begge kommer til å finne tilbake til det som var normalen før, eller ihvertfall ikke så langt unna. Kanskje med unntak av at en grense er krysset så det er vell fare for at det smeller litt raskere igjen enn det ville ha gjort for et par mnd siden, men så lenge de ikke sloss for å sloss så er det ikke så farlig  For en liten uke siden forsvant munnkurven på tur(bare skitur igjen enda og der får den nok bli med litt til siden vims har litt overslag noen ganger) og de siste par dagene har de fått være sammen inne uten munnkurv også. Vims er litt teit innimellom men alt i alt går det veldig bra, de får bevege seg stort sett som de vil så lenge de(vims) ikke blir stående å være veldig fiksert eller stiv. De løper ned trappen til gangen sammen når vi skal på tur, spretter rundt hverandre når det er foringstid osv uten problem