Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 Nitro har en stund virket litt nedfor rett og slett. Har mistet litt piffen. Han er ganske normal giret på morgenen og når vi skal gå tur. Da er han som vanlig, glad og ivrig. Men utover turen daffer han litt mer. Han er ivrig i starten, men etter hvert blir han mer rolig og mister futtet. Er så vant til at han er aktiv og giret hele tiden, så å se han bare lunte omkring på tur med halen ned, er annerledes.

Dette har blitt mer av etter sene- skaden i foten. Da måtte vi ha han i ro i noen måneder og siden da har det ikke vært så normalt. Dyrlegen sa at han kunne kjenne litt senen som rev lit i foten (den var delvis avrevet), og ved noen bevegelser kunne han få litt vondt. Spesielt når Mynte er løs og hun kan komme brått på bakfra og han kvepper litt til, så kan ha kjenne det. (har de løs kun en og en av gangen) Så han virker litt usikker når det kommer til akkurat dette. Han mister litt kontrollen over smerten rett og slett og kan da bli usikker ovenfor Mynte. Når det kommet til akkurat denne skaden så er det noe han må leve med og kontrollere litt selv, fordi det var ikke anbefalt operasjon (det kunne bare ødelegge mer enn gjorde bra). Han kan kun få litt problemer ved raske bevegelser, så derfor lar vi han kun løpe løs i sitt eget tempo, og Mynte får ikke være løs sammen med han.  Noen ganger føler jeg at han er usikker når jeg har henne med på tur og hun er løs. At han nesten er litt redd for å få vondt i foten. Jeg vet ikke.. Hun er ikke så mye i nærheten av han når hun er løs, men noen ganger løper hun forbi han litt nært, og da kan han få en litt brå bevegelse til siden.  I dag tok jeg han med alene på tur og hadde han løs hele turen. Han virket egentlig litt mer fornøyd i dag. Han er fortsatt mer rolig og lunter mer omkring enn løper. (og når vi kom hjem virket han litt trist igjen, og bare ligger)

Når vi er hjemme så legger han seg og blir liggende og han ser nesten litt trist ut. Høres litt rar ut, men det er noe med blikket hans og øynene. Han er også mer sur ovenfor Mynte når hun skal komme å ligge i sengen, knurrer og bjeffer mer mot henne. Han vi ikke omgås henne. Derfor lurer jeg på om han kan ha noen plager i kroppen. Den foten skal han ikke ha vondt i, annet enn ved brå bevegelser i fart, så jeg tror ikke det er noe med det. Moren min sier hele tiden at det virker som at det feiler han noe. Han spiser normalt og er som sagt ivrig på morgenen, men utover dagen mister han piffen og blir mer daff og "trist".

Når det kommer til noe slikt, så kjenner jeg veldig på usikkerheten. Om det er noe galt, om han bare har dårlig humør, om det er pga alderen, at det er pga Mynte eller hva som helst. Klarer ikke å finne noen årsak til dette, men ser jo at hunden er litt endret enn før.

Hvor skal jeg begynne for å finne ut av dette? Å dra til veterinæren for å si: hunden virker trist, føles litt rart. Hva er det som evnt kan sjekkes? Kan man ta blodprøve, eller bør man ta en full rønkenskjekk for at det skal være optimalt? Det er jo greit å ha noen ideer å presentere for veterinæren også tenker jeg..   Noen tanker?

Skrevet

Jeg syns du skal begynne med en tur til veterinæren og si at du oppfatter Nitro som litt deprimert og utafor, men ikke kan se noe fysisk på ham som tilsier at han skal være sånn, og ta det derfra. Hvis du føler at det er noe galt, så er det greit å få det sjekka ut, selv om du ikke veit hva som kan være galt, eller hvor dere skal begynne. Jeg syns ikke det er rart, og jeg ville vel ikke gått til en veterinær som syns jeg var rar om jeg kom med en sånn hund - det er vi som lever med hundene våre hver dag, og hvis vi ser det er en atferdsforandring, så bør og skal veterinæren ta det alvorlig, syns jeg. 

Men hvor gammel er Nitro nå? Og hvor lenge siden er det han hadde denne skaden? Hvordan har opptreninga vært? Hvor mye løper han løs nå? 

Skrevet

Ene Mynden min ble litt sånn når hun ble voksen og værre når det ble kaldere i været.. Særlig hvis hun ikke får ut og rørt seg skikkelig.. Sånn i hennes verden :P 

Men hvorfor ikke ta en skikkelig sjekk, og bare si at du føler at han ikke er seg selv, hvis du er usikker? 

  • Like 1
Skrevet

Enig med 2ne, gå til veterinær. En moderne veterinær aksepterer helt og holdent at eier kjenner dyret sitt, og vet når noe er unormalt, uten at man nødvendigvis klarer å forklare nøyaktig hvorfor. Har gjort det flere ganger selv, nå sist med noe så enkelt som at en av kattene ikke ville ha frokost. Med akkurat den katten er det varselbjelle, med andre ikke noe å bekymre seg om. 

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg syns du skal begynne med en tur til veterinæren og si at du oppfatter Nitro som litt deprimert og utafor, men ikke kan se noe fysisk på ham som tilsier at han skal være sånn, og ta det derfra. Hvis du føler at det er noe galt, så er det greit å få det sjekka ut, selv om du ikke veit hva som kan være galt, eller hvor dere skal begynne. Jeg syns ikke det er rart, og jeg ville vel ikke gått til en veterinær som syns jeg var rar om jeg kom med en sånn hund - det er vi som lever med hundene våre hver dag, og hvis vi ser det er en atferdsforandring, så bør og skal veterinæren ta det alvorlig, syns jeg. 

Men hvor gammel er Nitro nå? Og hvor lenge siden er det han hadde denne skaden? Hvordan har opptreninga vært? Hvor mye løper han løs nå? 

Han er 7 år og fikk skaden i juli. Var i bånd i 2 mnd på kortere turer, og så den siste måneden litt mer i flexi og lengere gåturer. Hvis han fikk litt vondt, gikk vi litt tilbake i treningen igjen og tok det mer med ro. Så etter 3 mnd ble han sluppet litt løs på flate områder, men han har ikke løpt spesielt mye siden da egentlig. Kun litt små løping og så daffer han av og lunter omkring. Har hele tiden prøvd å unngå at han får "tulltak", men at han løper mer kontrollert. Nå er han løs daglig på turene, men bytter mye på å gå med de i bånd pga de ikke kan være løs sammen, da lunter han omkring. De få gangene jeg har prøvd å hatt de løs under helt kontrollerte former, så har Mynte ville herje med han og da har han fått vondt med en gang og trekker seg vekk og blir usikker. Så de kan ikke være noe løs i lag. Også inne i huset får ikke Mynte herje med han, fordi han trekker seg unna fordi han kan få vond hvis det blir en brå bevegelse. Så derfor ligger han mest i ro og er ikke intressert i lek.  Det er litt det jeg tenker på også, om det er pga hele denne situasjonen at han er litt mer nedfor, eller om det er noe mer.

Takk for svar! Høres ut som det kan være lurt å si det til veterinæren slik som blir sagt her.

Skrevet

Har du tilgang på kiropraktor?  Veldig fort gjort med feilbelasting etter skader, trenger ikke være så mye som skal til for å rette opp. 

Skrevet

Har ikke det her, nei. Må reise inn til byen 50 mil tur/retur, så det blir en dagstur man må ha fri fra jobb, og kiropraktor må gjerne ta noen runder for god effekt. Det negative med å bo så øde :(  Hadde jeg bodd i byen hadde mye vært lettere når det kom til slike ting. Tror kanskje kiropraktor hadde vært fint egentlig. Tok det etter beinbruddet hans og det hjalp på.

Skrevet

Første jeg tenkte når jeg leste overskriften var stoffskiftet. Det første tegnet hos min, som viste seg å ha hypothyreose, var at han var nedfor og "utafor". Det har jo ikke akkurat noe med vondt i benet å gjøre, men tror likevel jeg hadde tatt en blodprøve. Det er jo relativt enkelt :) 

  • Like 2
Skrevet

Kan det være at ila all tiden med skaden, at han har fått en negativ assosiasjon til Mynte? Når man jo skal holde hunder ifra hverandre, blir det jo gjerne litt mas og "kjeft" fra oss menneskene, kan han ha begynt å assosiere henne med noe galt/og/eller smerter? Kanskje han rett og slett er blitt litt skeptisk til henne ila alt som har skjedd. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde definitivt sjekket stoffskiftet. Det som er vanskelig med de store myndene er at de ligger naturlig lavt slik at de som ligger innafor men i nedre skiktet kan være vanskelige å bestemme. Min eldste var som din uten noen andre symptomer enn lite ork,liten gnist og han var tykk. Jeg valgte å medisinere selv om alle verdier var innafor om enn lave og på min har det helt klart vært riktig. Han er nå 10 , startet på medisiner som 5 års

  • Like 1
Skrevet
33 minutter siden, Aussieglis skrev:

Kan det være at ila all tiden med skaden, at han har fått en negativ assosiasjon til Mynte? Når man jo skal holde hunder ifra hverandre, blir det jo gjerne litt mas og "kjeft" fra oss menneskene, kan han ha begynt å assosiere henne med noe galt/og/eller smerter? Kanskje han rett og slett er blitt litt skeptisk til henne ila alt som har skjedd. 

Ja den tanken har jeg tenkt. At han har dårlige assosiasjoner rundt Mynte. De har jo ikke fått lekt eller noe, så de har jo ikke akkurat hatt et positivt forhold de siste månedene..

 

9 minutter siden, yurij skrev:

Jeg hadde definitivt sjekket stoffskiftet. Det som er vanskelig med de store myndene er at de ligger naturlig lavt slik at de som ligger innafor men i nedre skiktet kan være vanskelige å bestemme. Min eldste var som din uten noen andre symptomer enn lite ork,liten gnist og han var tykk. Jeg valgte å medisinere selv om alle verdier var innafor om enn lave og på min har det helt klart vært riktig. Han er nå 10 , startet på medisiner som 5 års

Ja jeg skal spørre om dette hos dyrlegen. Be de ta en blodprøve å se.  Bra dette er blitt nevnt.

Skrevet
11 timer siden, Kristiin skrev:

Synes det høres ut som han forbinder Mynte med smerte/ubehag. 

Det kan også ha sammenheng med stoffskiftet. Om man går konstant på reservetanken har man kanskje litt kortere lunte i mange fall? 

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner til et par individer av min rase med stoffskifteproblemer. De ble slik du beskriver Nitro før dette ble oppdaget og medisinert. Så jeg støtter meg på forslaget om å få undersøkt ham for dette. :)

 

Lykke til! Håper dere finner ut av det :) 

Skrevet

Jeg var innom dyrlegen i fjor med Iria for at hun virket daff og ikke ville gå tur. Viste seg at hun hadde lavt stoffskifte.

Men i år, selv om medisinen er riktig og blodprøver sier alt er fint, har hun begynt på samme måten. Nå opperer jeg litt etter "mørketidsdepresjon"-teorien på henne. Nå når det er mørkt og guffent i været så påvirker det både folk og dyr.

Skrevet

Takker for innspill. Skal få tatt en blodprøve når vi er hos dyrlegen.

Ja det er den værste tiden vi er inne i nå, og i år har det vært ille. mye vind og regn. Ikke noe moro å være ute, og ha på regnklær hele tiden, for han liker det ikke. Det er teorien til min samboer, at han er nedfor pga mørketiden, slik vi alle er :P 

Skrevet

Som fler sier nok lurt ta en sjekk hos dyrlegen for sikkerhets  skyld :) Frøkena her hadde også sene skada da hun var ung. Hun var også i bånd og tok det veldig med ro i 2 mmd pluss jevnlig massasje behandling. Det er nå 7.5 år siden aldri hatt noen problem med den foten sener. God bedring til Nitro! 

  • Like 1
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...