Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 Nitro har en stund virket litt nedfor rett og slett. Har mistet litt piffen. Han er ganske normal giret på morgenen og når vi skal gå tur. Da er han som vanlig, glad og ivrig. Men utover turen daffer han litt mer. Han er ivrig i starten, men etter hvert blir han mer rolig og mister futtet. Er så vant til at han er aktiv og giret hele tiden, så å se han bare lunte omkring på tur med halen ned, er annerledes.

Dette har blitt mer av etter sene- skaden i foten. Da måtte vi ha han i ro i noen måneder og siden da har det ikke vært så normalt. Dyrlegen sa at han kunne kjenne litt senen som rev lit i foten (den var delvis avrevet), og ved noen bevegelser kunne han få litt vondt. Spesielt når Mynte er løs og hun kan komme brått på bakfra og han kvepper litt til, så kan ha kjenne det. (har de løs kun en og en av gangen) Så han virker litt usikker når det kommer til akkurat dette. Han mister litt kontrollen over smerten rett og slett og kan da bli usikker ovenfor Mynte. Når det kommet til akkurat denne skaden så er det noe han må leve med og kontrollere litt selv, fordi det var ikke anbefalt operasjon (det kunne bare ødelegge mer enn gjorde bra). Han kan kun få litt problemer ved raske bevegelser, så derfor lar vi han kun løpe løs i sitt eget tempo, og Mynte får ikke være løs sammen med han.  Noen ganger føler jeg at han er usikker når jeg har henne med på tur og hun er løs. At han nesten er litt redd for å få vondt i foten. Jeg vet ikke.. Hun er ikke så mye i nærheten av han når hun er løs, men noen ganger løper hun forbi han litt nært, og da kan han få en litt brå bevegelse til siden.  I dag tok jeg han med alene på tur og hadde han løs hele turen. Han virket egentlig litt mer fornøyd i dag. Han er fortsatt mer rolig og lunter mer omkring enn løper. (og når vi kom hjem virket han litt trist igjen, og bare ligger)

Når vi er hjemme så legger han seg og blir liggende og han ser nesten litt trist ut. Høres litt rar ut, men det er noe med blikket hans og øynene. Han er også mer sur ovenfor Mynte når hun skal komme å ligge i sengen, knurrer og bjeffer mer mot henne. Han vi ikke omgås henne. Derfor lurer jeg på om han kan ha noen plager i kroppen. Den foten skal han ikke ha vondt i, annet enn ved brå bevegelser i fart, så jeg tror ikke det er noe med det. Moren min sier hele tiden at det virker som at det feiler han noe. Han spiser normalt og er som sagt ivrig på morgenen, men utover dagen mister han piffen og blir mer daff og "trist".

Når det kommer til noe slikt, så kjenner jeg veldig på usikkerheten. Om det er noe galt, om han bare har dårlig humør, om det er pga alderen, at det er pga Mynte eller hva som helst. Klarer ikke å finne noen årsak til dette, men ser jo at hunden er litt endret enn før.

Hvor skal jeg begynne for å finne ut av dette? Å dra til veterinæren for å si: hunden virker trist, føles litt rart. Hva er det som evnt kan sjekkes? Kan man ta blodprøve, eller bør man ta en full rønkenskjekk for at det skal være optimalt? Det er jo greit å ha noen ideer å presentere for veterinæren også tenker jeg..   Noen tanker?

Skrevet

Jeg syns du skal begynne med en tur til veterinæren og si at du oppfatter Nitro som litt deprimert og utafor, men ikke kan se noe fysisk på ham som tilsier at han skal være sånn, og ta det derfra. Hvis du føler at det er noe galt, så er det greit å få det sjekka ut, selv om du ikke veit hva som kan være galt, eller hvor dere skal begynne. Jeg syns ikke det er rart, og jeg ville vel ikke gått til en veterinær som syns jeg var rar om jeg kom med en sånn hund - det er vi som lever med hundene våre hver dag, og hvis vi ser det er en atferdsforandring, så bør og skal veterinæren ta det alvorlig, syns jeg. 

Men hvor gammel er Nitro nå? Og hvor lenge siden er det han hadde denne skaden? Hvordan har opptreninga vært? Hvor mye løper han løs nå? 

Skrevet

Ene Mynden min ble litt sånn når hun ble voksen og værre når det ble kaldere i været.. Særlig hvis hun ikke får ut og rørt seg skikkelig.. Sånn i hennes verden :P 

Men hvorfor ikke ta en skikkelig sjekk, og bare si at du føler at han ikke er seg selv, hvis du er usikker? 

  • Like 1
Skrevet

Enig med 2ne, gå til veterinær. En moderne veterinær aksepterer helt og holdent at eier kjenner dyret sitt, og vet når noe er unormalt, uten at man nødvendigvis klarer å forklare nøyaktig hvorfor. Har gjort det flere ganger selv, nå sist med noe så enkelt som at en av kattene ikke ville ha frokost. Med akkurat den katten er det varselbjelle, med andre ikke noe å bekymre seg om. 

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg syns du skal begynne med en tur til veterinæren og si at du oppfatter Nitro som litt deprimert og utafor, men ikke kan se noe fysisk på ham som tilsier at han skal være sånn, og ta det derfra. Hvis du føler at det er noe galt, så er det greit å få det sjekka ut, selv om du ikke veit hva som kan være galt, eller hvor dere skal begynne. Jeg syns ikke det er rart, og jeg ville vel ikke gått til en veterinær som syns jeg var rar om jeg kom med en sånn hund - det er vi som lever med hundene våre hver dag, og hvis vi ser det er en atferdsforandring, så bør og skal veterinæren ta det alvorlig, syns jeg. 

Men hvor gammel er Nitro nå? Og hvor lenge siden er det han hadde denne skaden? Hvordan har opptreninga vært? Hvor mye løper han løs nå? 

Han er 7 år og fikk skaden i juli. Var i bånd i 2 mnd på kortere turer, og så den siste måneden litt mer i flexi og lengere gåturer. Hvis han fikk litt vondt, gikk vi litt tilbake i treningen igjen og tok det mer med ro. Så etter 3 mnd ble han sluppet litt løs på flate områder, men han har ikke løpt spesielt mye siden da egentlig. Kun litt små løping og så daffer han av og lunter omkring. Har hele tiden prøvd å unngå at han får "tulltak", men at han løper mer kontrollert. Nå er han løs daglig på turene, men bytter mye på å gå med de i bånd pga de ikke kan være løs sammen, da lunter han omkring. De få gangene jeg har prøvd å hatt de løs under helt kontrollerte former, så har Mynte ville herje med han og da har han fått vondt med en gang og trekker seg vekk og blir usikker. Så de kan ikke være noe løs i lag. Også inne i huset får ikke Mynte herje med han, fordi han trekker seg unna fordi han kan få vond hvis det blir en brå bevegelse. Så derfor ligger han mest i ro og er ikke intressert i lek.  Det er litt det jeg tenker på også, om det er pga hele denne situasjonen at han er litt mer nedfor, eller om det er noe mer.

Takk for svar! Høres ut som det kan være lurt å si det til veterinæren slik som blir sagt her.

Skrevet

Har du tilgang på kiropraktor?  Veldig fort gjort med feilbelasting etter skader, trenger ikke være så mye som skal til for å rette opp. 

Skrevet

Har ikke det her, nei. Må reise inn til byen 50 mil tur/retur, så det blir en dagstur man må ha fri fra jobb, og kiropraktor må gjerne ta noen runder for god effekt. Det negative med å bo så øde :(  Hadde jeg bodd i byen hadde mye vært lettere når det kom til slike ting. Tror kanskje kiropraktor hadde vært fint egentlig. Tok det etter beinbruddet hans og det hjalp på.

Skrevet

Første jeg tenkte når jeg leste overskriften var stoffskiftet. Det første tegnet hos min, som viste seg å ha hypothyreose, var at han var nedfor og "utafor". Det har jo ikke akkurat noe med vondt i benet å gjøre, men tror likevel jeg hadde tatt en blodprøve. Det er jo relativt enkelt :) 

  • Like 2
Skrevet

Kan det være at ila all tiden med skaden, at han har fått en negativ assosiasjon til Mynte? Når man jo skal holde hunder ifra hverandre, blir det jo gjerne litt mas og "kjeft" fra oss menneskene, kan han ha begynt å assosiere henne med noe galt/og/eller smerter? Kanskje han rett og slett er blitt litt skeptisk til henne ila alt som har skjedd. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde definitivt sjekket stoffskiftet. Det som er vanskelig med de store myndene er at de ligger naturlig lavt slik at de som ligger innafor men i nedre skiktet kan være vanskelige å bestemme. Min eldste var som din uten noen andre symptomer enn lite ork,liten gnist og han var tykk. Jeg valgte å medisinere selv om alle verdier var innafor om enn lave og på min har det helt klart vært riktig. Han er nå 10 , startet på medisiner som 5 års

  • Like 1
Skrevet
33 minutter siden, Aussieglis skrev:

Kan det være at ila all tiden med skaden, at han har fått en negativ assosiasjon til Mynte? Når man jo skal holde hunder ifra hverandre, blir det jo gjerne litt mas og "kjeft" fra oss menneskene, kan han ha begynt å assosiere henne med noe galt/og/eller smerter? Kanskje han rett og slett er blitt litt skeptisk til henne ila alt som har skjedd. 

Ja den tanken har jeg tenkt. At han har dårlige assosiasjoner rundt Mynte. De har jo ikke fått lekt eller noe, så de har jo ikke akkurat hatt et positivt forhold de siste månedene..

 

9 minutter siden, yurij skrev:

Jeg hadde definitivt sjekket stoffskiftet. Det som er vanskelig med de store myndene er at de ligger naturlig lavt slik at de som ligger innafor men i nedre skiktet kan være vanskelige å bestemme. Min eldste var som din uten noen andre symptomer enn lite ork,liten gnist og han var tykk. Jeg valgte å medisinere selv om alle verdier var innafor om enn lave og på min har det helt klart vært riktig. Han er nå 10 , startet på medisiner som 5 års

Ja jeg skal spørre om dette hos dyrlegen. Be de ta en blodprøve å se.  Bra dette er blitt nevnt.

Skrevet
11 timer siden, Kristiin skrev:

Synes det høres ut som han forbinder Mynte med smerte/ubehag. 

Det kan også ha sammenheng med stoffskiftet. Om man går konstant på reservetanken har man kanskje litt kortere lunte i mange fall? 

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner til et par individer av min rase med stoffskifteproblemer. De ble slik du beskriver Nitro før dette ble oppdaget og medisinert. Så jeg støtter meg på forslaget om å få undersøkt ham for dette. :)

 

Lykke til! Håper dere finner ut av det :) 

Skrevet

Jeg var innom dyrlegen i fjor med Iria for at hun virket daff og ikke ville gå tur. Viste seg at hun hadde lavt stoffskifte.

Men i år, selv om medisinen er riktig og blodprøver sier alt er fint, har hun begynt på samme måten. Nå opperer jeg litt etter "mørketidsdepresjon"-teorien på henne. Nå når det er mørkt og guffent i været så påvirker det både folk og dyr.

Skrevet

Takker for innspill. Skal få tatt en blodprøve når vi er hos dyrlegen.

Ja det er den værste tiden vi er inne i nå, og i år har det vært ille. mye vind og regn. Ikke noe moro å være ute, og ha på regnklær hele tiden, for han liker det ikke. Det er teorien til min samboer, at han er nedfor pga mørketiden, slik vi alle er :P 

Skrevet

Som fler sier nok lurt ta en sjekk hos dyrlegen for sikkerhets  skyld :) Frøkena her hadde også sene skada da hun var ung. Hun var også i bånd og tok det veldig med ro i 2 mmd pluss jevnlig massasje behandling. Det er nå 7.5 år siden aldri hatt noen problem med den foten sener. God bedring til Nitro! 

  • Like 1
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...