Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren min drømmer om en schæfervalp:wub: Vi har drevet og undersøkt litt, både på showlinjene og på brukshundene, og jeg tror nok at brukslinjene er litt for mye hund for oss. Samtidig vil vi ikke ha en showhund med alt for vinklede bein og krum rygg. Vi ønsker oss noe midt i mellom, og aller viktigst, med god helse (ingen garantier der, jeg vet). Derfor lurer jeg på om det er noen som har erfaringer med noen oppdrettere i nærheten av Bergen/Stavanger, som driver et godt oppdrett og har god sykdomstatistikk.

Det jeg er ute etter er en allsidig, "snill" hund, som er førerorientert og lærevillig, uten for sterke drifter. Vi har en corgi tispe fra før, og har nå lyst å prøve oss på en større hunderase. Vi bor landlig til, med kort vei til skog og hav, og med en hage på 3-4 mål som er inngjerdet. Vi har lyst å drive aktivt med schæferen, og ser spesielt for oss lydighet og spor, men foreløpig "bare som hobby" og ikke nødvendigvis innen konkurranse. Og selv om vi har lyst å bruke schæferen så er det jo en fordel om den liker å slappe av litt også :P

Jeg lurer også på om noen kan fortelle meg om det er stor forskjell mellom å ha en hannhund eller en tispe? Har sett det bli nevnt at hannhunder kan være mer krevende, stemmer det? Og i så fall, i hvor stor grad?

Skrevet

Jeg vet ikke om noen bra oppdrettere i ditt område men tenkte bare å svare på  tispe/hannhund-spørsmålet. 

Nå har ikke jeg all verdens erfaring da jeg selv har tispe, men gjennom aktiv trening i NRH har jeg jo møtt mange schæfere, og jeg synes ikke jeg kan se noen sammenhenger i forhold til kjønn. Det virker som det går på individ og her er jo forskjellene ganske store innad i rasen. Jeg har sett at mange anbefaler tispe, men det ser man innenfor andre raser også. Jeg har møtt både "enkle" og "krevende hunder" av begge kjønn. 

Skrevet

Jeg syns det høres veldig logisk ut at det er større forskjeller mellom individer enn kjønn. Vi har egentlig mest lyst på en hannhund, men vil ikke ta oss vann over hodet, hvis de er mye vanskeligere :ahappy:

Skrevet

I Rogaland her har du jo kennel Rallarbo du kan sjekke ut. Jeg har ikke så god peiling på showlinjene, men jeg kjøper hundefor av en av innhaverne av kennelen og jeg synes han virker veldig fornuftig hvert fall.

Skrevet

Hvis dere ønsker dere en solid schæferhund så ville jeg nok tatt turen over fjellet, bort fra Hordaland og Rogaland. Jeg har ikke vært noe aktiv i schæfermiljøet de siste årene, men prøver å følge litt med både på show- og brukslinjene. Jeg er jo av den oppfatning at en schæfer er en schæfer og en hver oppdretter av rasen burde hige etter rasens standard som bruksdugelig med velbalanserte drifter, tilnærmet uavhengig av hva man skal bruke hunden til egentlig. For er det først schæfer man vil ha så er det liksom en stor og relativt drifting hund man får uansett. Så da tenker jeg at man like greit kan gå hele veien og se på oppdrettere som setter mental og fysisk sunnhet høyest. @Tuvane er nok mer oppdatert på showlinjer enn meg for øvrig. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, LillaCorgi skrev:

Takk for alle svar :ahappy:

Kan jeg spørre, bare av nyssgjerrighet, hva du ikke likte med de hundene du har møtt fra Kennel Rallarbo, @Sofie & Aska?

Ja selvfølgelig :) 

De jeg har møtt fra Rallarbo har vært stresset og skeptiske til fremmede. De har virket svært lite sosiale, og samtidig høyt stressnivå. De knurrer og bjeffer mot min hund. De har på meg virket som svært ubalanserte. Den ene var kjent i nabolaget som hunden som bet valper. En stor hannhund. Frisk var den heller ikke, den hadde C-hofter. Eieren fortalte meg at han hadde hatt en hund fra samme kennel før denne, og den måtte han avlive p.g.a HD i ung alder. 

Jeg har ikke sett hundene i arbeid. (Men det virker som de bare fokuserer på show så det er kanskje meningen...)

Dette var kanskje litt dårlig forklart men jeg har rett og slett hatt en dårlig feeling med hundene.

  • Like 2
Skrevet

Min erfaring er at om du er en god hundefører, så spiller det ingen rolle om du har tispe eller hannhund (annet enn personlig preferanse). Er du derimot fersk med schäfer og med hund, så ville jeg ha valgt tispe, da de ofte har en litt enklere kjønnsmodning og er litt mer håndterbare pga sin størrelse. Dersom hannene blir krevende, blir de fort veldig krevende, og de fleste oppdrettere jeg kjenner anbefaler tispe til førstegangskjøpere.

Kennel Luberheide er forøvrig utsprunget i Rallarbo, så hvis du ikke vil ha Rallarbo-hund bør du heller ikke kjøpe fra dem. Jeg har forøvrig ikke det samme inntrykket av Rallarbo, men jeg har heller ikke møtt så mange hunder derifra siden det er på motsatt side av landet. De jeg kjenner til er greie og sosiale.

Av kullene på valpelisten ville jeg ha sett på kullene til Romi og Welincha per dags dato.

  • Like 2
  • 1 year later...
Skrevet

Rallarbo???? ufff aldri mer skal har fra den oppdrett... Hundene er pene ja, men det er bare det! Ellers er helt forferdelig mot sine kjøpere etterpå når valpen skal har problem. Da forsvinne at de er snille og høflige... Ikke ta tlf og ikke gjøre ting som de lovet, så jeg ambefaler ikke tenkt å kjøper en valp fra en fabrik. Mye bedre kjøper valpen fra en små oppdrett hvor de har simpati til sine valper og følge med valpen videre på godt å vond. 

Når jeg kjøpt min valp fra Rallarbo hund har AD 3 grade og svak HD. De nekte det :D Er ikke det idiotisk, fra når oppdretter kan stile diagnosen eller nekte :D Alt stå på papirene fra dyrege og kirurgen som tok operasjon. Rallarbo ville avlive hund, men beklager for meg hund er families medlem, så jeg gjørt min beste at valpen skal leve sin liv og nyte live i 100%, smertefri liv... Og det er ikke Rallarbo enig i, for de mye bedre avlive hund og da er skjult problemer. Men det er annen valp som hadde utrolig stygge problem med hudsykdom fra de, så de er ikke så "gode" som de vill vise seg! 

Jeg har uflaks med min valp, det kostet ikke bare mye pengene men bli mye stress og mye usikkert hva jeg må gjøre når oppdrett snudd ryggen... Men vi klarte å gå gjenom dette og nå snart vi bli bra igjen... min valp har flaks at kommet til meg, og få sansjen å være i live <3 Lykke til til alle som skal har ny valpen :)

Skrevet
På 4.12.2015 at 7:46 PM, Sofie & Aska skrev:

Ja selvfølgelig :) 

De jeg har møtt fra Rallarbo har vært stresset og skeptiske til fremmede. De har virket svært lite sosiale, og samtidig høyt stressnivå. De knurrer og bjeffer mot min hund. De har på meg virket som svært ubalanserte. Den ene var kjent i nabolaget som hunden som bet valper. En stor hannhund. Frisk var den heller ikke, den hadde C-hofter. Eieren fortalte meg at han hadde hatt en hund fra samme kennel før denne, og den måtte han avlive p.g.a HD i ung alder. 

Jeg har ikke sett hundene i arbeid. (Men det virker som de bare fokuserer på show så det er kanskje meningen...)

Dette var kanskje litt dårlig forklart men jeg har rett og slett hatt en dårlig feeling med hundene.

Det er selv oppdrett dårlig også... Ingenting kan forvente fra de når kommer problemene med valper... så da er utrolig stor minus til sånne "fabriker"......

  • 9 months later...
Skrevet

Jeg har iallefall et helt annet inntrykk av Rallarbo! Man får all den oppfølgingen man ønsker- samme hva det gjelder. Jeg har selv hund derfra med fantastisk gemytt og drive. Men klart- alle kan ødelegge en hund- alt kan ikke tilskrives oppdretter. Jeg har truffet utallige rallarbo hunder i alle aldre- og ikke noe tilsier st oppdretterene gjør en dårlig jobb. mEN man får jo ikke en ferdig utviklet mentalt hund! Selv de hundene med best utgangspunkt mentalt kan bli ødelagt i feil hender!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...