Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma...


Gjest
 Share

Recommended Posts

1 minutt siden, Raksha skrev:

Det er det, men jeg synes ikke hennes reaksjon var noe annet enn jeg ville forventet av de andre heller. Hun prøvde å få bort hånda fra den vonde foten, som hang fast. Det manglet ikke på signaler (hyling) og forsøk på å komme seg unna først. Etter at hun var løs fikk jeg jo sjekke og vaske blod uten å risikere fingre. Ikke gikk hun etter ansiktet mitt heller, som var nærmest hennes munn. Så at hun bet og glefset flere ganger i de minuttene hun satt fast ser jeg ikke noe "feil " med. Ikke bet hun gjennom heller da.

Nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor skal vi bruke løpetid som unnskyldning for det meste? Jentene kan da oppføre seg selv med hormoner i kroppen. 

Dette er ikke rettet mot noen spesielle, derfor ingen quote, selv om 2ne nå kom med den setningen som er en rød klut for meg. Det var kun en katalysator, dette er til alle: Hver gang noen komment

Nå som hele diskusjonen har blitt flyttet på TS sitt klarsignal, så har jeg tenkt å våge meg litt off-topic. Hundesonen har en kategori for alt. Denne tråden ville de fleste lagt i adferdsforumet, eve

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Og man spør seg selv "hvorfor er det lite menn som er aktive på hundesonen?".... Denne tråden er et lysende eksempel på why. Det verste er at man faktisk klarer å forutse sånn noenlunde (før man leser hele tråden):

Hvem som er enig med hvem, hvordan prominente figurer kommer til å svare, og hva det hele ender opp med. Samme røkla, omatt og omatt igjen. 

Det er ikke så rart, det da! Når man blir kjent med folk og vet hvordan de reagerer og hva slags meninger de har, hvordan de ordlegger seg osv., så er de jo ganske lette å forutse. Det er egentlig positivt, for det betyr gjerne at de faktisk står for det de sier. :) 

Min erfaring er at menn er like forutsigbare som kvinner, men også at de er like kranglete, spesielt på internett når de diskuterer ting de brenner for. Jeg synes det hele er ganske fint, men så er jeg en lett forutsigbar optimist og idealist. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Margrete skrev:



De andre hundene som dere forteller om her har jo hatt panikk, ikke rart det ble bitt da. De har jo rett og slett reagert med overslag og glemt helt seg selv oppe i dette og jeg vedder på at ingen fikk TO bitt i overslaget.

 

Og det er litt interessant. For i panikk og overslag, så kan alle bite.... Eller? Den eneste situasjonen jeg "godtar" biteepisoder i, er under slåsskamper. For da vet ikke bikkja hvor den veiver tenna sine. Feil, faktisk. De eneste hundene jeg har/hatt som feilplasserer bittene sine, er tre kullsøsken. De friker fullstendig ut i overslagene sine, tror de skal bli drept (med rette, for så vidt) og bruker en evighet på å avreagere. Men slike overslag er totalt fraværende hos de som ikke er skrullete forøvrig! Resten av bikkjene kan plukkes vekk og håndteres om det så henger en annen i skinka på dem. Ingen tenner som veiver feil vei overhodet. Søsknene "skrulle" biter selvsagt aldri utenom overslag, da hadde det blitt nittedalspokal (den har vært nære etter overslagene også, men jeg synes på en måte det må unnskyldes når 5 andre bikkjer går inn for makulering) og de er fullstendig håndterbare i andre smertesituasjoner. (Hannen feks ble båret ut av skogen av en villt fremmed, da han ble sparket av elg, og var i sjokk) 

Vi pratet faktisk om akkurat dette her i sommer. At det kun er skrullene som går i overslag. Og det stemmer. Jeg har aldri, aldri opplevd det fra noen mentalt bra hund. Aldri..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pringlen skrev:

Og det er litt interessant. For i panikk og overslag, så kan alle bite.... Eller? Den eneste situasjonen jeg "godtar" biteepisoder i, er under slåsskamper. For da vet ikke bikkja hvor den veiver tenna sine. Feil, faktisk. De eneste hundene jeg har/hatt som feilplasserer bittene sine, er tre kullsøsken. De friker fullstendig ut i overslagene sine, tror de skal bli drept (med rette, for så vidt) og bruker en evighet på å avreagere. Men slike overslag er totalt fraværende hos de som ikke er skrullete forøvrig! Resten av bikkjene kan plukkes vekk og håndteres om det så henger en annen i skinka på dem. Ingen tenner som veiver feil vei overhodet. Søsknene "skrulle" biter selvsagt aldri utenom overslag, da hadde det blitt nittedalspokal (den har vært nære etter overslagene også, men jeg synes på en måte det må unnskyldes når 5 andre bikkjer går inn for makulering) og de er fullstendig håndterbare i andre smertesituasjoner. (Hannen feks ble båret ut av skogen av en villt fremmed, da han ble sparket av elg, og var i sjokk) 

Vi pratet faktisk om akkurat dette her i sommer. At det kun er skrullene som går i overslag. Og det stemmer. Jeg har aldri, aldri opplevd det fra noen mentalt bra hund. Aldri..

Jeg hadde en whippet som måtte fysisk dras av et rundballspyd.. Den bikkja frika ut, veiva med kjeften, men hun bet aldri hull.. Hun prøvde heller egentlig ikke å bite meg ordentlig.. Det var bare snapping i lufta.. Var også ferdig med tennene straks hun var dratt av og var i armene mine.. 

motsetning har jeg hatt BC som sto og nappet meg i leggen fordi to andre sloss.. Men igjen; ikke hull.. 

Så mentalitet har veldig mye å si.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en møljeslosskamp mellom 5 store hunder, kasta en voksen mann seg inn og la seg over den som hadde havna underst, og han ble heller ikke bitt, så vidt jeg husker. Jeg har nappa til meg en sånn en som to gikk på en gang, uten at noen av de beit meg, hverken den jeg redda unna, eller de to som prøvde å ta den. Jeg stappa hånda inn i munn på AH'en min den gangen han tredde bakbeinet sitt i halsbåndet på den andre AH'en vi hadde for å forhindre han i skade den andre AH'en, han kjeksa rundt i panikk - men hverken jeg eller den andre bikkja hadde skader. Så panikk og overslag er ikke nødvendigvis lik bittskader det heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

I en møljeslosskamp mellom 5 store hunder, kasta en voksen mann seg inn og la seg over den som hadde havna underst, og han ble heller ikke bitt, så vidt jeg husker. Jeg har nappa til meg en sånn en som to gikk på en gang, uten at noen av de beit meg, hverken den jeg redda unna, eller de to som prøvde å ta den. Jeg stappa hånda inn i munn på AH'en min den gangen han tredde bakbeinet sitt i halsbåndet på den andre AH'en vi hadde for å forhindre han i skade den andre AH'en, han kjeksa rundt i panikk - men hverken jeg eller den andre bikkja hadde skader. Så panikk og overslag er ikke nødvendigvis lik bittskader det heller. 

Nei, det var det jeg ville fram til. De som er oppegående har kontroll, selv da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok litt høyere toleranse for overslagsbitt. De mister hodet litt og da kan selv den sterkeste bite tenker jeg, men de bør og skal trekke seg vekk i det de skjønner at de har truffet feil, øyeblikkelig. Bytte tak, bite hardere og/eller bite hull så det blør er helt feil og veien er kort til veterinæren ;)

Jeg er dog ikke helt enig i at de oppgående til en hver tid har kontroll, det er dyr vi snakker om her.
 

Endret av Margrete
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Margrete skrev:

Jeg er dog ikke helt enig i at de oppgående til en hver tid har kontroll, det er dyr vi snakker om her.
 

Den der summerte vel det meste for meg. Dyr vil for alltid være dyr, og de reagerer på instinkt ut fra en hel drøss med faktorer, som mentalitet, arv, genetikk, erfaring, situasjon osv osv. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Oppsummering så langt:
Etter 3 uker på metacam og to sprøyter cartrophen fikk vi "kontroll" på smertene, vurdert ufra hundens kroppspråk, og det at den igjen begynte å oppsøke kontakt med oss. I denne perioden har den ikke vist noen form for aggresjon overhodet, men vi har selvfølgelig tatt hensyn - ikke tatt i hunden på bakparten, holdt andre hunder unna osv. Sørget for gode liggeunderlag og varme. Vi har også startet rehabilitering på vanntredemølle, noe som også har bedret muskelstyrke og koordinasjon - ved undersøkelse viste det seg at hunden hadde betydelig muskelsvinn, og bortfall av refelekser på bakbena. Lite kontakt med bakkroppen som den rett og slett bare hadde "koblet ut". I tllegg får hunden laserbehandling av hofter og rygg, samt ukentlig massasje av hundefysioterapeut.

MEN: samtidig dukket der opp andre fysiske symptomer som gjorde at vi satte i gang ytterligere utredning. Og så langt har vetrinær funnet at hunden har en revmatisk sykdom og en aktiv pågående nyrebetennelse (ikke infeksjon, men revmatisk betennelse) Hvilken sykdom er ikke avklart - enten leddgikt eller systemisk lupus erythematosus. Prognosen vil selvfølgelig avhenge av hvilken sykdom dette viser seg å være.
Akkurat nå går hunden på megadoser kortison pluss antibiotika, og dette bedrer symptomene noe i hvert fall, både ift nyrebetennelsen, og det ser også ut til å ha en tilleggseffekt på smerter. 

Ift livslengde er vi derfor helt i det blå ennå. Vi ser det an noen mnd nå, men innser at det kan gå feil veg om ikke grunnsykdommen responderer på behandlingen. Hunden skal ha et bra liv - med aktivitet og fravær av smerter, og viser det seg at det blir umulig, så blir det avliving på ett eller annet tidspunkt. Kan hunden være i aktiviet, trives og respondere på behandling ift grunnsykdom, så blir den her. Og så tar vi uansett en dag av gangen.
Vi har absolutt ingen frykt for at den skal bite igjen. Det var tydeligvis en engangshendelse, og hunden viser like mye tillit til oss som tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Oppsummering så langt:
Etter 3 uker på metacam og to sprøyter cartrophen fikk vi "kontroll" på smertene, vurdert ufra hundens kroppspråk, og det at den igjen begynte å oppsøke kontakt med oss. I denne perioden har den ikke vist noen form for aggresjon overhodet, men vi har selvfølgelig tatt hensyn - ikke tatt i hunden på bakparten, holdt andre hunder unna osv. Sørget for gode liggeunderlag og varme. Vi har også startet rehabilitering på vanntredemølle, noe som også har bedret muskelstyrke og koordinasjon - ved undersøkelse viste det seg at hunden hadde vbetydelig muskelsvinn, og bortfall av refelekser på bakbena. Lite kontakt med bakkroppen som den rett og slett bare hadde "koblet ut". I tllegg får hunden laserbehandling av hofter og rygg, samt ukentlig massasje av hundefysioterapeut.

MEN: samtidig dukket der opp andre fysiske symptomer som gjorde at vi satte i gang ytterligere utredning. Og så langt har vetrinær funnet at hunden har en revmatisk sykdom og en aktiv pågående nyrebetennelse (ikke infeksjon, men revmatisk betennelse) Hvilken sykdom er ikke avklart - enten leddgikt eller systemisk lupus erythematosus. Prognosen vil selvfølgelig avhenge av hvilken sykdom dette viser seg å være.
Akkurat nå går hunden på megadoser kortison pluss antibiotika, og dette bedrer symptomene noe i hvert fall, både ift nyrebetennelsen, og det ser også ut til å ha en tilleggseffekt på smerter. 

Ift livslengde er vi derfor helt i det blå ennå. Vi ser det an noen mnd nå, men innser at det kan gå feil veg om ikke grunnsykdommen responderer på behandlingen. Hunden skal ha et bra liv - med aktivitet og fravær av smerter, og viser det seg at det blir umulig, så blir det avliving på ett eller annet tidspunkt. Kan hunden være i aktiviet, trives og respondere på behandling ift grunnsykdom, så blir den her. Og så tar vi uansett en dag av gangen.
Vi har absolutt ingen frykt for at den skal bite igjen. Det var tydeligvis en engangshendelse, og hunden viser like mye tillit til oss som tidligere.

Så utrolig fantastiske dere er! Hunden er heldig som har dere:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...