Dilemma...

[Margrete]

1 minutt siden, Raksha skrev:

Det er det, men jeg synes ikke hennes reaksjon var noe annet enn jeg ville forventet av de andre heller. Hun prøvde å få bort hånda fra den vonde foten, som hang fast. Det manglet ikke på signaler (hyling) og forsøk på å komme seg unna først. Etter at hun var løs fikk jeg jo sjekke og vaske blod uten å risikere fingre. Ikke gikk hun etter ansiktet mitt heller, som var nærmest hennes munn. Så at hun bet og glefset flere ganger i de minuttene hun satt fast ser jeg ikke noe "feil " med. Ikke bet hun gjennom heller da.

Nemlig!

[Gjest]

38 minutter siden, 2ne skrev:

Jepp. Det er godt du er en av oss, Kangerlussuaq. 

Hehe, du lever opp til forventningene  

[Guest 2ne]

14 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hehe, du lever opp til forventningene  

Så morsomt, for det gjør du og!  Er det ikke deilig å være like forutsigbar som resten av oss da? 

[Eloise]

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Og man spør seg selv "hvorfor er det lite menn som er aktive på hundesonen?".... Denne tråden er et lysende eksempel på why. Det verste er at man faktisk klarer å forutse sånn noenlunde (før man leser hele tråden):

Hvem som er enig med hvem, hvordan prominente figurer kommer til å svare, og hva det hele ender opp med. Samme røkla, omatt og omatt igjen. 

Det er ikke så rart, det da! Når man blir kjent med folk og vet hvordan de reagerer og hva slags meninger de har, hvordan de ordlegger seg osv., så er de jo ganske lette å forutse. Det er egentlig positivt, for det betyr gjerne at de faktisk står for det de sier.  

Min erfaring er at menn er like forutsigbare som kvinner, men også at de er like kranglete, spesielt på internett når de diskuterer ting de brenner for. Jeg synes det hele er ganske fint, men så er jeg en lett forutsigbar optimist og idealist.

[Pringlen]

3 timer siden, Margrete skrev:

De andre hundene som dere forteller om her har jo hatt panikk, ikke rart det ble bitt da. De har jo rett og slett reagert med overslag og glemt helt seg selv oppe i dette og jeg vedder på at ingen fikk TO bitt i overslaget.

 

Og det er litt interessant. For i panikk og overslag, så kan alle bite.... Eller? Den eneste situasjonen jeg "godtar" biteepisoder i, er under slåsskamper. For da vet ikke bikkja hvor den veiver tenna sine. Feil, faktisk. De eneste hundene jeg har/hatt som feilplasserer bittene sine, er tre kullsøsken. De friker fullstendig ut i overslagene sine, tror de skal bli drept (med rette, for så vidt) og bruker en evighet på å avreagere. Men slike overslag er totalt fraværende hos de som ikke er skrullete forøvrig! Resten av bikkjene kan plukkes vekk og håndteres om det så henger en annen i skinka på dem. Ingen tenner som veiver feil vei overhodet. Søsknene "skrulle" biter selvsagt aldri utenom overslag, da hadde det blitt nittedalspokal (den har vært nære etter overslagene også, men jeg synes på en måte det må unnskyldes når 5 andre bikkjer går inn for makulering) og de er fullstendig håndterbare i andre smertesituasjoner. (Hannen feks ble båret ut av skogen av en villt fremmed, da han ble sparket av elg, og var i sjokk) 

Vi pratet faktisk om akkurat dette her i sommer. At det kun er skrullene som går i overslag. Og det stemmer. Jeg har aldri, aldri opplevd det fra noen mentalt bra hund. Aldri..

[Zitka]

5 minutter siden, Pringlen skrev:

Og det er litt interessant. For i panikk og overslag, så kan alle bite.... Eller? Den eneste situasjonen jeg "godtar" biteepisoder i, er under slåsskamper. For da vet ikke bikkja hvor den veiver tenna sine. Feil, faktisk. De eneste hundene jeg har/hatt som feilplasserer bittene sine, er tre kullsøsken. De friker fullstendig ut i overslagene sine, tror de skal bli drept (med rette, for så vidt) og bruker en evighet på å avreagere. Men slike overslag er totalt fraværende hos de som ikke er skrullete forøvrig! Resten av bikkjene kan plukkes vekk og håndteres om det så henger en annen i skinka på dem. Ingen tenner som veiver feil vei overhodet. Søsknene "skrulle" biter selvsagt aldri utenom overslag, da hadde det blitt nittedalspokal (den har vært nære etter overslagene også, men jeg synes på en måte det må unnskyldes når 5 andre bikkjer går inn for makulering) og de er fullstendig håndterbare i andre smertesituasjoner. (Hannen feks ble båret ut av skogen av en villt fremmed, da han ble sparket av elg, og var i sjokk) 

Vi pratet faktisk om akkurat dette her i sommer. At det kun er skrullene som går i overslag. Og det stemmer. Jeg har aldri, aldri opplevd det fra noen mentalt bra hund. Aldri..

Jeg hadde en whippet som måtte fysisk dras av et rundballspyd.. Den bikkja frika ut, veiva med kjeften, men hun bet aldri hull.. Hun prøvde heller egentlig ikke å bite meg ordentlig.. Det var bare snapping i lufta.. Var også ferdig med tennene straks hun var dratt av og var i armene mine.. 

motsetning har jeg hatt BC som sto og nappet meg i leggen fordi to andre sloss.. Men igjen; ikke hull.. 

Så mentalitet har veldig mye å si.. 

[Guest 2ne]

I en møljeslosskamp mellom 5 store hunder, kasta en voksen mann seg inn og la seg over den som hadde havna underst, og han ble heller ikke bitt, så vidt jeg husker. Jeg har nappa til meg en sånn en som to gikk på en gang, uten at noen av de beit meg, hverken den jeg redda unna, eller de to som prøvde å ta den. Jeg stappa hånda inn i munn på AH'en min den gangen han tredde bakbeinet sitt i halsbåndet på den andre AH'en vi hadde for å forhindre han i skade den andre AH'en, han kjeksa rundt i panikk - men hverken jeg eller den andre bikkja hadde skader. Så panikk og overslag er ikke nødvendigvis lik bittskader det heller. 

[Pringlen]

3 minutter siden, 2ne skrev:

I en møljeslosskamp mellom 5 store hunder, kasta en voksen mann seg inn og la seg over den som hadde havna underst, og han ble heller ikke bitt, så vidt jeg husker. Jeg har nappa til meg en sånn en som to gikk på en gang, uten at noen av de beit meg, hverken den jeg redda unna, eller de to som prøvde å ta den. Jeg stappa hånda inn i munn på AH'en min den gangen han tredde bakbeinet sitt i halsbåndet på den andre AH'en vi hadde for å forhindre han i skade den andre AH'en, han kjeksa rundt i panikk - men hverken jeg eller den andre bikkja hadde skader. Så panikk og overslag er ikke nødvendigvis lik bittskader det heller. 

Nei, det var det jeg ville fram til. De som er oppegående har kontroll, selv da ;)

[Margrete]

Jeg har nok litt høyere toleranse for overslagsbitt. De mister hodet litt og da kan selv den sterkeste bite tenker jeg, men de bør og skal trekke seg vekk i det de skjønner at de har truffet feil, øyeblikkelig. Bytte tak, bite hardere og/eller bite hull så det blør er helt feil og veien er kort til veterinæren

Jeg er dog ikke helt enig i at de oppgående til en hver tid har kontroll, det er dyr vi snakker om her.
 

Endret 6. Desember 2015 av Margrete

[Lene_S]

1 time siden, Margrete skrev:

Jeg er dog ikke helt enig i at de oppgående til en hver tid har kontroll, det er dyr vi snakker om her.
 

Den der summerte vel det meste for meg. Dyr vil for alltid være dyr, og de reagerer på instinkt ut fra en hel drøss med faktorer, som mentalitet, arv, genetikk, erfaring, situasjon osv osv. 

[Gjest]

Oppsummering så langt:
Etter 3 uker på metacam og to sprøyter cartrophen fikk vi "kontroll" på smertene, vurdert ufra hundens kroppspråk, og det at den igjen begynte å oppsøke kontakt med oss. I denne perioden har den ikke vist noen form for aggresjon overhodet, men vi har selvfølgelig tatt hensyn - ikke tatt i hunden på bakparten, holdt andre hunder unna osv. Sørget for gode liggeunderlag og varme. Vi har også startet rehabilitering på vanntredemølle, noe som også har bedret muskelstyrke og koordinasjon - ved undersøkelse viste det seg at hunden hadde betydelig muskelsvinn, og bortfall av refelekser på bakbena. Lite kontakt med bakkroppen som den rett og slett bare hadde "koblet ut". I tllegg får hunden laserbehandling av hofter og rygg, samt ukentlig massasje av hundefysioterapeut.

MEN: samtidig dukket der opp andre fysiske symptomer som gjorde at vi satte i gang ytterligere utredning. Og så langt har vetrinær funnet at hunden har en revmatisk sykdom og en aktiv pågående nyrebetennelse (ikke infeksjon, men revmatisk betennelse) Hvilken sykdom er ikke avklart - enten leddgikt eller systemisk lupus erythematosus. Prognosen vil selvfølgelig avhenge av hvilken sykdom dette viser seg å være.
Akkurat nå går hunden på megadoser kortison pluss antibiotika, og dette bedrer symptomene noe i hvert fall, både ift nyrebetennelsen, og det ser også ut til å ha en tilleggseffekt på smerter. 

Ift livslengde er vi derfor helt i det blå ennå. Vi ser det an noen mnd nå, men innser at det kan gå feil veg om ikke grunnsykdommen responderer på behandlingen. Hunden skal ha et bra liv - med aktivitet og fravær av smerter, og viser det seg at det blir umulig, så blir det avliving på ett eller annet tidspunkt. Kan hunden være i aktiviet, trives og respondere på behandling ift grunnsykdom, så blir den her. Og så tar vi uansett en dag av gangen.
Vi har absolutt ingen frykt for at den skal bite igjen. Det var tydeligvis en engangshendelse, og hunden viser like mye tillit til oss som tidligere.

[Maddepadde]

Akkurat nå, enna skrev:

Oppsummering så langt:
Etter 3 uker på metacam og to sprøyter cartrophen fikk vi "kontroll" på smertene, vurdert ufra hundens kroppspråk, og det at den igjen begynte å oppsøke kontakt med oss. I denne perioden har den ikke vist noen form for aggresjon overhodet, men vi har selvfølgelig tatt hensyn - ikke tatt i hunden på bakparten, holdt andre hunder unna osv. Sørget for gode liggeunderlag og varme. Vi har også startet rehabilitering på vanntredemølle, noe som også har bedret muskelstyrke og koordinasjon - ved undersøkelse viste det seg at hunden hadde vbetydelig muskelsvinn, og bortfall av refelekser på bakbena. Lite kontakt med bakkroppen som den rett og slett bare hadde "koblet ut". I tllegg får hunden laserbehandling av hofter og rygg, samt ukentlig massasje av hundefysioterapeut.

MEN: samtidig dukket der opp andre fysiske symptomer som gjorde at vi satte i gang ytterligere utredning. Og så langt har vetrinær funnet at hunden har en revmatisk sykdom og en aktiv pågående nyrebetennelse (ikke infeksjon, men revmatisk betennelse) Hvilken sykdom er ikke avklart - enten leddgikt eller systemisk lupus erythematosus. Prognosen vil selvfølgelig avhenge av hvilken sykdom dette viser seg å være.
Akkurat nå går hunden på megadoser kortison pluss antibiotika, og dette bedrer symptomene noe i hvert fall, både ift nyrebetennelsen, og det ser også ut til å ha en tilleggseffekt på smerter. 

Ift livslengde er vi derfor helt i det blå ennå. Vi ser det an noen mnd nå, men innser at det kan gå feil veg om ikke grunnsykdommen responderer på behandlingen. Hunden skal ha et bra liv - med aktivitet og fravær av smerter, og viser det seg at det blir umulig, så blir det avliving på ett eller annet tidspunkt. Kan hunden være i aktiviet, trives og respondere på behandling ift grunnsykdom, så blir den her. Og så tar vi uansett en dag av gangen.
Vi har absolutt ingen frykt for at den skal bite igjen. Det var tydeligvis en engangshendelse, og hunden viser like mye tillit til oss som tidligere.

Så utrolig fantastiske dere er! Hunden er heldig som har dere

[Gjest]

Ikke veldig oppmuntrende.

[Raksha]

 

[Pringlen]

[Guest 2ne]

 

[Lene_S]

[Siri]

[Gjest]

Orker ikke skrive så mye. Dette har vært den tyngste uken på flere år...
http://www.lotta-fra-brakmakergata.com/news/savn/

[Guest 2ne]

Usj, det var leit å lese, enna!  

[Mud]

 

[roxie88]

Dette var trist å lese sov godt Sara

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Malamuten]

Så forferdelig trist Kondolerer så mye <3 

[Pringlen]

[Tuvane]

Kondolerer.