Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma...


Gjest
 Share

Recommended Posts

1 minutt siden, Raksha skrev:

Det er det, men jeg synes ikke hennes reaksjon var noe annet enn jeg ville forventet av de andre heller. Hun prøvde å få bort hånda fra den vonde foten, som hang fast. Det manglet ikke på signaler (hyling) og forsøk på å komme seg unna først. Etter at hun var løs fikk jeg jo sjekke og vaske blod uten å risikere fingre. Ikke gikk hun etter ansiktet mitt heller, som var nærmest hennes munn. Så at hun bet og glefset flere ganger i de minuttene hun satt fast ser jeg ikke noe "feil " med. Ikke bet hun gjennom heller da.

Nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor skal vi bruke løpetid som unnskyldning for det meste? Jentene kan da oppføre seg selv med hormoner i kroppen. 

Dette er ikke rettet mot noen spesielle, derfor ingen quote, selv om 2ne nå kom med den setningen som er en rød klut for meg. Det var kun en katalysator, dette er til alle: Hver gang noen komment

Nå som hele diskusjonen har blitt flyttet på TS sitt klarsignal, så har jeg tenkt å våge meg litt off-topic. Hundesonen har en kategori for alt. Denne tråden ville de fleste lagt i adferdsforumet, eve

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Og man spør seg selv "hvorfor er det lite menn som er aktive på hundesonen?".... Denne tråden er et lysende eksempel på why. Det verste er at man faktisk klarer å forutse sånn noenlunde (før man leser hele tråden):

Hvem som er enig med hvem, hvordan prominente figurer kommer til å svare, og hva det hele ender opp med. Samme røkla, omatt og omatt igjen. 

Det er ikke så rart, det da! Når man blir kjent med folk og vet hvordan de reagerer og hva slags meninger de har, hvordan de ordlegger seg osv., så er de jo ganske lette å forutse. Det er egentlig positivt, for det betyr gjerne at de faktisk står for det de sier. :) 

Min erfaring er at menn er like forutsigbare som kvinner, men også at de er like kranglete, spesielt på internett når de diskuterer ting de brenner for. Jeg synes det hele er ganske fint, men så er jeg en lett forutsigbar optimist og idealist. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Margrete skrev:



De andre hundene som dere forteller om her har jo hatt panikk, ikke rart det ble bitt da. De har jo rett og slett reagert med overslag og glemt helt seg selv oppe i dette og jeg vedder på at ingen fikk TO bitt i overslaget.

 

Og det er litt interessant. For i panikk og overslag, så kan alle bite.... Eller? Den eneste situasjonen jeg "godtar" biteepisoder i, er under slåsskamper. For da vet ikke bikkja hvor den veiver tenna sine. Feil, faktisk. De eneste hundene jeg har/hatt som feilplasserer bittene sine, er tre kullsøsken. De friker fullstendig ut i overslagene sine, tror de skal bli drept (med rette, for så vidt) og bruker en evighet på å avreagere. Men slike overslag er totalt fraværende hos de som ikke er skrullete forøvrig! Resten av bikkjene kan plukkes vekk og håndteres om det så henger en annen i skinka på dem. Ingen tenner som veiver feil vei overhodet. Søsknene "skrulle" biter selvsagt aldri utenom overslag, da hadde det blitt nittedalspokal (den har vært nære etter overslagene også, men jeg synes på en måte det må unnskyldes når 5 andre bikkjer går inn for makulering) og de er fullstendig håndterbare i andre smertesituasjoner. (Hannen feks ble båret ut av skogen av en villt fremmed, da han ble sparket av elg, og var i sjokk) 

Vi pratet faktisk om akkurat dette her i sommer. At det kun er skrullene som går i overslag. Og det stemmer. Jeg har aldri, aldri opplevd det fra noen mentalt bra hund. Aldri..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pringlen skrev:

Og det er litt interessant. For i panikk og overslag, så kan alle bite.... Eller? Den eneste situasjonen jeg "godtar" biteepisoder i, er under slåsskamper. For da vet ikke bikkja hvor den veiver tenna sine. Feil, faktisk. De eneste hundene jeg har/hatt som feilplasserer bittene sine, er tre kullsøsken. De friker fullstendig ut i overslagene sine, tror de skal bli drept (med rette, for så vidt) og bruker en evighet på å avreagere. Men slike overslag er totalt fraværende hos de som ikke er skrullete forøvrig! Resten av bikkjene kan plukkes vekk og håndteres om det så henger en annen i skinka på dem. Ingen tenner som veiver feil vei overhodet. Søsknene "skrulle" biter selvsagt aldri utenom overslag, da hadde det blitt nittedalspokal (den har vært nære etter overslagene også, men jeg synes på en måte det må unnskyldes når 5 andre bikkjer går inn for makulering) og de er fullstendig håndterbare i andre smertesituasjoner. (Hannen feks ble båret ut av skogen av en villt fremmed, da han ble sparket av elg, og var i sjokk) 

Vi pratet faktisk om akkurat dette her i sommer. At det kun er skrullene som går i overslag. Og det stemmer. Jeg har aldri, aldri opplevd det fra noen mentalt bra hund. Aldri..

Jeg hadde en whippet som måtte fysisk dras av et rundballspyd.. Den bikkja frika ut, veiva med kjeften, men hun bet aldri hull.. Hun prøvde heller egentlig ikke å bite meg ordentlig.. Det var bare snapping i lufta.. Var også ferdig med tennene straks hun var dratt av og var i armene mine.. 

motsetning har jeg hatt BC som sto og nappet meg i leggen fordi to andre sloss.. Men igjen; ikke hull.. 

Så mentalitet har veldig mye å si.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en møljeslosskamp mellom 5 store hunder, kasta en voksen mann seg inn og la seg over den som hadde havna underst, og han ble heller ikke bitt, så vidt jeg husker. Jeg har nappa til meg en sånn en som to gikk på en gang, uten at noen av de beit meg, hverken den jeg redda unna, eller de to som prøvde å ta den. Jeg stappa hånda inn i munn på AH'en min den gangen han tredde bakbeinet sitt i halsbåndet på den andre AH'en vi hadde for å forhindre han i skade den andre AH'en, han kjeksa rundt i panikk - men hverken jeg eller den andre bikkja hadde skader. Så panikk og overslag er ikke nødvendigvis lik bittskader det heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

I en møljeslosskamp mellom 5 store hunder, kasta en voksen mann seg inn og la seg over den som hadde havna underst, og han ble heller ikke bitt, så vidt jeg husker. Jeg har nappa til meg en sånn en som to gikk på en gang, uten at noen av de beit meg, hverken den jeg redda unna, eller de to som prøvde å ta den. Jeg stappa hånda inn i munn på AH'en min den gangen han tredde bakbeinet sitt i halsbåndet på den andre AH'en vi hadde for å forhindre han i skade den andre AH'en, han kjeksa rundt i panikk - men hverken jeg eller den andre bikkja hadde skader. Så panikk og overslag er ikke nødvendigvis lik bittskader det heller. 

Nei, det var det jeg ville fram til. De som er oppegående har kontroll, selv da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok litt høyere toleranse for overslagsbitt. De mister hodet litt og da kan selv den sterkeste bite tenker jeg, men de bør og skal trekke seg vekk i det de skjønner at de har truffet feil, øyeblikkelig. Bytte tak, bite hardere og/eller bite hull så det blør er helt feil og veien er kort til veterinæren ;)

Jeg er dog ikke helt enig i at de oppgående til en hver tid har kontroll, det er dyr vi snakker om her.
 

Endret av Margrete
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Margrete skrev:

Jeg er dog ikke helt enig i at de oppgående til en hver tid har kontroll, det er dyr vi snakker om her.
 

Den der summerte vel det meste for meg. Dyr vil for alltid være dyr, og de reagerer på instinkt ut fra en hel drøss med faktorer, som mentalitet, arv, genetikk, erfaring, situasjon osv osv. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Oppsummering så langt:
Etter 3 uker på metacam og to sprøyter cartrophen fikk vi "kontroll" på smertene, vurdert ufra hundens kroppspråk, og det at den igjen begynte å oppsøke kontakt med oss. I denne perioden har den ikke vist noen form for aggresjon overhodet, men vi har selvfølgelig tatt hensyn - ikke tatt i hunden på bakparten, holdt andre hunder unna osv. Sørget for gode liggeunderlag og varme. Vi har også startet rehabilitering på vanntredemølle, noe som også har bedret muskelstyrke og koordinasjon - ved undersøkelse viste det seg at hunden hadde betydelig muskelsvinn, og bortfall av refelekser på bakbena. Lite kontakt med bakkroppen som den rett og slett bare hadde "koblet ut". I tllegg får hunden laserbehandling av hofter og rygg, samt ukentlig massasje av hundefysioterapeut.

MEN: samtidig dukket der opp andre fysiske symptomer som gjorde at vi satte i gang ytterligere utredning. Og så langt har vetrinær funnet at hunden har en revmatisk sykdom og en aktiv pågående nyrebetennelse (ikke infeksjon, men revmatisk betennelse) Hvilken sykdom er ikke avklart - enten leddgikt eller systemisk lupus erythematosus. Prognosen vil selvfølgelig avhenge av hvilken sykdom dette viser seg å være.
Akkurat nå går hunden på megadoser kortison pluss antibiotika, og dette bedrer symptomene noe i hvert fall, både ift nyrebetennelsen, og det ser også ut til å ha en tilleggseffekt på smerter. 

Ift livslengde er vi derfor helt i det blå ennå. Vi ser det an noen mnd nå, men innser at det kan gå feil veg om ikke grunnsykdommen responderer på behandlingen. Hunden skal ha et bra liv - med aktivitet og fravær av smerter, og viser det seg at det blir umulig, så blir det avliving på ett eller annet tidspunkt. Kan hunden være i aktiviet, trives og respondere på behandling ift grunnsykdom, så blir den her. Og så tar vi uansett en dag av gangen.
Vi har absolutt ingen frykt for at den skal bite igjen. Det var tydeligvis en engangshendelse, og hunden viser like mye tillit til oss som tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Oppsummering så langt:
Etter 3 uker på metacam og to sprøyter cartrophen fikk vi "kontroll" på smertene, vurdert ufra hundens kroppspråk, og det at den igjen begynte å oppsøke kontakt med oss. I denne perioden har den ikke vist noen form for aggresjon overhodet, men vi har selvfølgelig tatt hensyn - ikke tatt i hunden på bakparten, holdt andre hunder unna osv. Sørget for gode liggeunderlag og varme. Vi har også startet rehabilitering på vanntredemølle, noe som også har bedret muskelstyrke og koordinasjon - ved undersøkelse viste det seg at hunden hadde vbetydelig muskelsvinn, og bortfall av refelekser på bakbena. Lite kontakt med bakkroppen som den rett og slett bare hadde "koblet ut". I tllegg får hunden laserbehandling av hofter og rygg, samt ukentlig massasje av hundefysioterapeut.

MEN: samtidig dukket der opp andre fysiske symptomer som gjorde at vi satte i gang ytterligere utredning. Og så langt har vetrinær funnet at hunden har en revmatisk sykdom og en aktiv pågående nyrebetennelse (ikke infeksjon, men revmatisk betennelse) Hvilken sykdom er ikke avklart - enten leddgikt eller systemisk lupus erythematosus. Prognosen vil selvfølgelig avhenge av hvilken sykdom dette viser seg å være.
Akkurat nå går hunden på megadoser kortison pluss antibiotika, og dette bedrer symptomene noe i hvert fall, både ift nyrebetennelsen, og det ser også ut til å ha en tilleggseffekt på smerter. 

Ift livslengde er vi derfor helt i det blå ennå. Vi ser det an noen mnd nå, men innser at det kan gå feil veg om ikke grunnsykdommen responderer på behandlingen. Hunden skal ha et bra liv - med aktivitet og fravær av smerter, og viser det seg at det blir umulig, så blir det avliving på ett eller annet tidspunkt. Kan hunden være i aktiviet, trives og respondere på behandling ift grunnsykdom, så blir den her. Og så tar vi uansett en dag av gangen.
Vi har absolutt ingen frykt for at den skal bite igjen. Det var tydeligvis en engangshendelse, og hunden viser like mye tillit til oss som tidligere.

Så utrolig fantastiske dere er! Hunden er heldig som har dere:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...