Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma...


Gjest
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Lene_S skrev:

Nr 1: Som Eloise skriver, så er det forskjell på valg og refleks (nå forutsetter jeg at vi snakker om voksne hunder, valpebiting er en helt annen greie). Jeg har nok lavere toleranse for en hund som velger å bite uten å prøve andre ting først. Kortversjon av akseptabelt forløp er vel: Demping - knurr - glefs/snerr, med unnvikelse og gå vekk slengt innimellom et sted (samme for meg hvor), før tennene tas i bruk, først som markering, og i siste utvei, bitt. Refleks innebærer ikke et aktivt valg, og da benyttes det som i den situasjonen føles naturlig for å unnslippe. Ved valg har bikkja enten manglende bitehemming, eller ikke blitt respektert ved tidligere advarsler. Jeg aner ikke hvor lett det er å lære en voksen hund bitehemming, men har man lært bikkja at knurring ikke er tillatt, så kan man takke seg selv om man blir bitt, da har man fjernet et trinn på stigen, og setter bikkja i en vanskelig situasjon. Det er derfor jeg sliter med å akseptere de som sier at knurring ikke er tillatt blant deres hunder. Det kan man måtte betale dyrt for.

Nå roter jeg meg litt utover her, men poenget er at det er forskjell på å reagere spontant, og å ta et valg. Det bør tas med i beregningen, synes jeg.

Nr 2: Der er jeg enig, om jeg forstår deg rett. Du mener å påpeke at hunden da antakelig har så vondt at den burde få slippe? Det er et viktig spørsmål, og det bør også tas med i beregningen, synes jeg.

Enig over hele fjøla!

EDIT: *litt skremt over å være så mye enig med 2ne* :P 

Nå kan jeg ikke huske at noen her har sagt noe om at knurring ikke godtas, men jeg er sikker på at jeg ikke har skrevet det. Knurring godtas. Markering godtas. Biting, vel, det er i utgangspunktet uønskelig, men kan forstås i noen tilfeller. Men i tråder som dette, der biting blir dratt frem som en del av hundens naturlige språk, så vil jeg i det minste presisere at den har mer språk enn som så. Jeg syns forsåvidt ikke at biting er noe mer naturlig del av hunders språk, som å slå noen er for mennesker. Selv om det kan være forståelig, ja til og med nødvendig i noen situasjoner, så kaller jeg ikke vold "språk". 

Men nei, jeg påpeker ikke at hunden har så vondt at den burde slippe, jeg påpeker at en hund som enna sin, som er 5 år gammel og aldri hatt tendenser til å bite før, og alltid har vært grei under håndtering, antageligvis har veldig vondt når hun går til det skrittet at hun biter. Og det er noe man må ta med i betraktninga når man vurderer hva man skal gjøre videre. 

17 minutter siden, enna skrev:

Og @2ne - nei jeg er heller ikke uenig i hva som er den "akseptable" kjeden i en hunds språk. Denne hunden HAR et godt språk. Og denne ene hendelsen har vært eneste unntaket i hundens hele 5-årige liv. Så derfor ser jeg det an. Hadde hunden hatt mye annet rart ved adferden sin så hadde veien til avliving vært betydelig kortere.

Og ja - jeg skal skjerpe meg betraktelig ift usakligheter. Men jeg har en tendes til å speile andre... 
 

Jeg tror deg når det gjelder hunden. Når det gjelder usakligheter, så har jeg mine tvil. Du er den mest usaklige i hele tråden her, etter min mening, og som med biting så kan det være forståelig, du går i forsvarsposisjon. Men dropp å legg skylda på andre for hvordan du oppfører deg. Du hevda at du var voksen tidligere i tråden, da er det lurt å oppføre seg som en. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor skal vi bruke løpetid som unnskyldning for det meste? Jentene kan da oppføre seg selv med hormoner i kroppen. 

Dette er ikke rettet mot noen spesielle, derfor ingen quote, selv om 2ne nå kom med den setningen som er en rød klut for meg. Det var kun en katalysator, dette er til alle: Hver gang noen komment

Nå som hele diskusjonen har blitt flyttet på TS sitt klarsignal, så har jeg tenkt å våge meg litt off-topic. Hundesonen har en kategori for alt. Denne tråden ville de fleste lagt i adferdsforumet, eve

Min har også bitt hull da han hadde veldig smerte, men overhodet ikke et alvorlig bitt av den grunn. Det er ekstremt vanlig reaksjon blant dyr, derfor det står så veldig mange steder viktigheten av å binde snute først når man skal hjelpe dyr som hunder som har blitt skadet (da spesielt viktig på store som igjen lettere kan gjøre stor skade).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Raksha skrev:

Min ene hund, ikke den jeg vurderte avlivning på, satt fast bakfoten i yttertrapoa vår for fjorten dager siden.  Bom fast satt den. Hyla og dro, jeg prøve å hjelpe og hun beit villt rundt seg. Selv ikke da gikk det hull. Og selv den ville bitingen som hun åpenbart hadde kontroll over. Var rettet mot hånda jeg brukte for å prøve å få løs beinet, ikke i nærheten av ansiktet mittsom jeg naturlignok hadde i hodehøyde på henne.  Så enn hvor panisk hun var så hadde hun et snev av kontroll. Og det er ikke en hund man normalt anser som spesielt stødig. 

Men alle er ikke like. Ikke mennesker. Og ikke hunder.
Den hunden som bet opplevde noe tilsvarende - fikk en spiss gjenstand - en stor krok med mothake - inn i kroppen ved et uhell. Men da bet den ikke, selv om kroken stod fast. Da kom det heller ingen uventet bakfra og rev i den og forverret smertene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, 2ne skrev:

Nå kan jeg ikke huske at noen her har sagt noe om at knurring ikke godtas, men jeg er sikker på at jeg ikke har skrevet det. Knurring godtas. Markering godtas. Biting, vel, det er i utgangspunktet uønskelig, men kan forstås i noen tilfeller. Men i tråder som dette, der biting blir dratt frem som en del av hundens naturlige språk, så vil jeg i det minste presisere at den har mer språk enn som så. Jeg syns forsåvidt ikke at biting er noe mer naturlig del av hunders språk, som å slå noen er for mennesker. Selv om det kan være forståelig, ja til og med nødvendig i noen situasjoner, så kaller jeg ikke vold "språk". 

Men nei, jeg påpeker ikke at hunden har så vondt at den burde slippe, jeg påpeker at en hund som enna sin, som er 5 år gammel og aldri hatt tendenser til å bite før, og alltid har vært grei under håndtering, antageligvis har veldig vondt når hun går til det skrittet at hun biter. Og det er noe man må ta med i betraktninga når man vurderer hva man skal gjøre videre. 

Jeg tror deg når det gjelder hunden. Når det gjelder usakligheter, så har jeg mine tvil. Du er den mest usaklige i hele tråden her, etter min mening, og som med biting så kan det være forståelig, du går i forsvarsposisjon. Men dropp å legg skylda på andre for hvordan du oppfører deg. Du hevda at du var voksen tidligere i tråden, da er det lurt å oppføre seg som en. 

Jeg legger ikke skylda på andre, hva du enn måtte tolke. Og jeg orker virkelig ikke krangle mer med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Jeg legger ikke skylda på andre, hva du enn måtte tolke. Og jeg orker virkelig ikke krangle mer med deg.

Du beklager usaklighetene, men du har en tendens til å speile andre - det er vel strengt tatt ingen beklagelse. Du misforsto og ble usaklig, det er ikke å speile meg det, det er å oppføre seg ufint. Jeg krangler forøvrig ikke, men jeg gidder ikke å være syndebukken hver eneste gang noen på sonen syns det er mer interessant å diskutere meg enn temaet, så da blir det svar på tiltale. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, 2ne skrev:

Du beklager usaklighetene, men du har en tendens til å speile andre - det er vel strengt tatt ingen beklagelse. Du misforsto og ble usaklig, det er ikke å speile meg det, det er å oppføre seg ufint. Jeg krangler forøvrig ikke, men jeg gidder ikke å være syndebukken hver eneste gang noen på sonen syns det er mer interessant å diskutere meg enn temaet, så da blir det svar på tiltale. 

Det at jeg speiler andre er en del av hvordan jeg dessverre er. Mitt problem. Ikke et forsøk på å gi andre skylden. Så hvis du har oppfattet det slik, så beklager jeg at jeg ikke har formulert meg mer forståelig. Kan vi slutte å krangle om polemikk nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ikke så mye med sakens hovedtema å gjøre, men:

På førstehjelpskurs for hund lærte jeg å bruke båndet som munnkurv, og at det er det første du skal gjøre hvis hunden skader seg. Sikre hunden, kalte de det. Grunnen? Hunden kan ha så store smerter at den kan bite når du tar i den. Sikre at du ikke blir skadet også skal være det første du gjør. Det er tydelig at det er relativt vanlig at selv gode hunder biter når de har vondt, når veterinærene legger såpass mye vekt på dette. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, rosinbolle skrev:

Dette har ikke så mye med sakens hovedtema å gjøre, men:

På førstehjelpskurs for hund lærte jeg å bruke båndet som munnkurv, og at det er det første du skal gjøre hvis hunden skader seg. Sikre hunden, kalte de det. Grunnen? Hunden kan ha så store smerter at den kan bite når du tar i den. Sikre at du ikke blir skadet også skal være det første du gjør. Det er tydelig at det er relativt vanlig at selv gode hunder biter når de har vondt, når veterinærene legger såpass mye vekt på dette. 

Jeg har full forståelse for at hunder kan bite, og bite hardt, i smerte eller redsel.  Har blitt tygd på av panisk hund før, det var riktignok ikke min, den var redd og prøvde å forsvare seg. Ikke en hund som hadde blitt gammel i mitt hus, på grunn av reaksjonsmønsteret. 

Det som blir mer i denne saken er jo mer om hundens reaksjon stod i forhold til situasjonen. Hundens eier mener det, det er de som lever med hunden og vil sitte med fasitsvaret for den hunden en eller annen gang.  

Vi andre kan bare uttale oss utifra det som er gitt av info.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg har full forståelse for at hunder kan bite, og bite hardt, i smerte eller redsel.  Har blitt tygd på av panisk hund før, det var riktignok ikke min, den var redd og prøvde å forsvare seg. Ikke en hund som hadde blitt gammel i mitt hus, på grunn av reaksjonsmønsteret. 

Det som blir mer i denne saken er jo mer om hundens reaksjon stod i forhold til situasjonen. Hundens eier mener det, det er de som lever med hunden og vil sitte med fasitsvaret for den hunden en eller annen gang.  

Vi andre kan bare uttale oss utifra det som er gitt av info.   

Og fasiten vet vi ikke ennå. Om et år eller to, kanskje.
Jenta som ble bitt er i hvert fall ikke blitt redd hunden. Overhodet. Hun er helt som vanlig, hun mener hunden handlet på ren  refleks og leker og håndterer den som "vanlig". Om enn under mors forøkede argusøyne.
Ingen andre i familien syns heller der er grunn til bekymring, annet enn for hundens ve og vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Nå kan jeg ikke huske at noen her har sagt noe om at knurring ikke godtas, men jeg er sikker på at jeg ikke har skrevet det. Knurring godtas. Markering godtas. Biting, vel, det er i utgangspunktet uønskelig, men kan forstås i noen tilfeller. Men i tråder som dette, der biting blir dratt frem som en del av hundens naturlige språk, så vil jeg i det minste presisere at den har mer språk enn som så. Jeg syns forsåvidt ikke at biting er noe mer naturlig del av hunders språk, som å slå noen er for mennesker. Selv om det kan være forståelig, ja til og med nødvendig i noen situasjoner, så kaller jeg ikke vold "språk". 

Jeg har ikke påstått at noen har skrevet det her i denne tråden, ei heller hevdet at du har skrevet det noen sted som jeg har sett. Men jeg har sett det i tidligere tråder, noen av brukerne er ikke aktive her lengre, uten at det nødvendigvis er det viktigste. Man kan jo lese i tråden om den litt egenrådige og storkjefta papillonen at flere lager et stort nummer ut av knurringen, og sågar anbefaler retur til oppdretter. Synes forøvrig du har svart helt strålende i den tråden (tilbake til skummelt :P ). Poenget er at det finnes hundeeiere som knebler knurring og slikt, og det sliter jeg med å respektere :icon_redface:

Hvorvidt biting er en naturlig del, vel, jeg tror jeg skjønner hva du vil frem til, men når så mange hunder biter i pressede situasjoner, akkurat som mange mennesker slår i affekt, så må det jo sies å være en viss porsjon naturlighet i det. Det er jo ikke språk i den forstand at det er bevisst kommunikasjon, men det "snakker" jo likevel.

1 time siden, 2ne skrev:

Men nei, jeg påpeker ikke at hunden har så vondt at den burde slippe, jeg påpeker at en hund som enna sin, som er 5 år gammel og aldri hatt tendenser til å bite før, og alltid har vært grei under håndtering, antageligvis har veldig vondt når hun går til det skrittet at hun biter. Og det er noe man må ta med i betraktninga når man vurderer hva man skal gjøre videre. 

Ah, jaja, resultatet ble i grunn det samme, at jeg er også mener at slike ting skal tas med i avgjørelsen, på godt og vondt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg har ikke påstått at noen har skrevet det her i denne tråden, ei heller hevdet at du har skrevet det noen sted som jeg har sett. Men jeg har sett det i tidligere tråder, noen av brukerne er ikke aktive her lengre, uten at det nødvendigvis er det viktigste. Man kan jo lese i tråden om den litt egenrådige og storkjefta papillonen at flere lager et stort nummer ut av knurringen, og sågar anbefaler retur til oppdretter. Synes forøvrig du har svart helt strålende i den tråden (tilbake til skummelt :P ). Poenget er at det finnes hundeeiere som knebler knurring og slikt, og det sliter jeg med å respektere :icon_redface:

Det er egentlig ikke så skummelt å være enig med meg, jeg er ganske fornuftig av meg jeg :P 

9 timer siden, Lene_S skrev:

Hvorvidt biting er en naturlig del, vel, jeg tror jeg skjønner hva du vil frem til, men når så mange hunder biter i pressede situasjoner, akkurat som mange mennesker slår i affekt, så må det jo sies å være en viss porsjon naturlighet i det. Det er jo ikke språk i den forstand at det er bevisst kommunikasjon, men det "snakker" jo likevel.

Ja, og som det har blitt påpekt opp til flere ganger, så har hunden mange flere måter å kommunisere på enn å bite - også når de har vondt.

9 timer siden, Lene_S skrev:

Ah, jaja, resultatet ble i grunn det samme, at jeg er også mener at slike ting skal tas med i avgjørelsen, på godt og vondt. 

Ja, men nå har det vært gjort et poeng av holdningen til hunder som biter, og jeg har fortsatt ikke sagt at jeg syns denne hunden bør avlives - jeg har bare poengtert hva som hadde gjort meg betenkt, både i denne situasjonen, og ellers når hunder biter. 

For som Raksha er inne på, ja, man tar på snutebind på hunder i tilfelle de får såpass med smerter eller er såpass påvirket av f.eks narkose hos veterinær, for sikkerhets skyld. Men det er under håndtering av fremmede hunder stort sett, ikke sant? Gjerne håndtering som ikke er hverdagslig også. Da er det altså to faktorer som ikke er en faktor i ennas situasjon.  

Jeg syns jo stort sett at hunder har ganske god kontroll på hvor hardt de biter, selv i situasjoner som er litt utenom det vanlige. Så selv om vi messer om at joda, det er naturlig at de biter litt, så er det jaggu meg langt mellom de gangene man blir bitt alvorlig uten at de mener å bite oss også, sjøl under pressa situasjoner. 

Men jeg ville nok gjort som enna, med en hund der bitt kommer som lyn fra klar himmel, ville jeg også sett an om det virkelig var et uhell eller begynnelsen på en trend. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang, da jeg var rundt 10 år, var jeg på tur med familiens Engelsk Setter, da 1 år, i nabolaget. Jeg var innom venninnen min, like i nærheten, og snakket med henne over gjerdet til hagen. Dette var et stakittgjerde. Så hoppet Floyd opp med labbene på gjerdet, og kilte fast den ene labben mellom to planker. Han satt bom fast, og jeg prøvde jo selvfølgelig å få labben hans løs. Han hadde panikk, og hylte og bet vilt rundt seg. Han beit meg i hånda, det ble hull på huden som i ditt tilfelle, men jeg måtte ikke sy eller noe sånt. Dette ble en ikke-sak i familien, alle var enige om at han ikke mente å bite, og han levde til han var 12 år, som verdens snilleste hund, uten å noengang bite igjen. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg å ville vært betenkt i forhold til denne hunden. Ja hunden har smerter hvilket forklarer en del av atferden, men det forklarer ikke den siste delen i mine øyne. Altså bitt. Den viste at datteren din var der, hun kom aldri overraskende på h*n, så jeg klarer ikke å se at det var noen overraskelse heller. Har du sagt hvor dypt bittet var? Var det bare ett ett rødt merke i huden eller ble det sår og blod? Rødt merke i hunden er tilgivelig for en smertereaksjon, men sår og blod er ikke det i mine øyne. Samt at den har hoppet over en del av leddene @Lene_S har ramset opp.

De andre hundene som dere forteller om her har jo hatt panikk, ikke rart det ble bitt da. De har jo rett og slett reagert med overslag og glemt helt seg selv oppe i dette og jeg vedder på at ingen fikk TO bitt i overslaget.

Og vær snill å kom med svar uten sarkasme og spydigheter, det gir ingen brukbar diskusjon. Svar på spørsmålet ditt har du jo fått av veterinæren, men vi drodler videre på saken nå og din hund er jo ett eksempel på atferd som vi synes var interessant. Så prøv å ikke gå i forsvar :)  Du har tatt ditt valg, stå for det og ikke la oss andre vippe deg av pinnen om du er sikker i din sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Margrete skrev:

De andre hundene som dere forteller om her har jo hatt panikk, ikke rart det ble bitt da. De har jo rett og slett reagert med overslag og glemt helt seg selv oppe i dette og jeg vedder på at ingen fikk TO bitt i overslaget.
 

Det stemmer det, han beit bare en gang. Og ellers var han en hund som aldri ville reagert slik bare man kom overraskende på han. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Margrete skrev:

Så jeg å ville vært betenkt i forhold til denne hunden. Ja hunden har smerter hvilket forklarer en del av atferden, men det forklarer ikke den siste delen i mine øyne. Altså bitt. Den viste at datteren din var der, hun kom aldri overraskende på h*n, så jeg klarer ikke å se at det var noen overraskelse heller. Har du sagt hvor dypt bittet var? Var det bare ett ett rødt merke i huden eller ble det sår og blod? Rødt merke i hunden er tilgivelig for en smertereaksjon, men sår og blod er ikke det i mine øyne. Samt at den har hoppet over en del av leddene @Lene_S har ramset opp.

De andre hundene som dere forteller om her har jo hatt panikk, ikke rart det ble bitt da. De har jo rett og slett reagert med overslag og glemt helt seg selv oppe i dette og jeg vedder på at ingen fikk TO bitt i overslaget.

Og vær snill å kom med svar uten sarkasme og spydigheter, det gir ingen brukbar diskusjon. Svar på spørsmålet ditt har du jo fått av veterinæren, men vi drodler videre på saken nå og din hund er jo ett eksempel på atferd som vi synes var interessant. Så prøv å ikke gå i forsvar :)  Du har tatt ditt valg, stå for det og ikke la oss andre vippe deg av pinnen om du er sikker i din sak.

Selv om ikke jenta kom brått på så har jo mest sannsynlig smertene kommet brått på og akutt da hun dro han bakover etter halsbåndet. Og da er det vell normal reaksjon (like normal som å bite når man sitter fast eller har annet vondt) at man ikke tar seg tid til å varsle litt først, da kommer vell bare reaksjonen. Eller er det ikke lov å få panikk i forskjellige situasjoner? Bare noen? Så kan man jo si utifra det at denne hunden kan bite igjen fordi smertene skyldes ikke at den sitter fast e.l. så det kan oppstå nye situasjoner, men det er jo ganske lett å unngå da nå når man vet om det også vil jeg anta at hunden blir en god del bedre nå når den får både behandling og smertestillende, så da er det vell ikke noen voldsomt stor sannsynlighet for at det skjer igjen. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Margrete skrev:

Så jeg å ville vært betenkt i forhold til denne hunden. Ja hunden har smerter hvilket forklarer en del av atferden, men det forklarer ikke den siste delen i mine øyne. Altså bitt. Den viste at datteren din var der, hun kom aldri overraskende på h*n, så jeg klarer ikke å se at det var noen overraskelse heller. Har du sagt hvor dypt bittet var? Var det bare ett ett rødt merke i huden eller ble det sår og blod? Rødt merke i hunden er tilgivelig for en smertereaksjon, men sår og blod er ikke det i mine øyne. Samt at den har hoppet over en del av leddene @Lene_S har ramset opp.

De andre hundene som dere forteller om her har jo hatt panikk, ikke rart det ble bitt da. De har jo rett og slett reagert med overslag og glemt helt seg selv oppe i dette og jeg vedder på at ingen fikk TO bitt i overslaget.

Og vær snill å kom med svar uten sarkasme og spydigheter, det gir ingen brukbar diskusjon. Svar på spørsmålet ditt har du jo fått av veterinæren, men vi drodler videre på saken nå og din hund er jo ett eksempel på atferd som vi synes var interessant. Så prøv å ikke gå i forsvar :)  Du har tatt ditt valg, stå for det og ikke la oss andre vippe deg av pinnen om du er sikker i din sak.

Joda min bet flere ganger, frem til hun skjønte hva vi prøvde på (knytta snutebånd på henne fort da, så begrenset jo) men jo mer jeg prøvde å hjelpe jo mer vondt og jo mer panisk ble hun. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hunder som biter i panikk fordi de sitter fast e.l. er jo ikke nødvendigvis noe mindre uforutsigbare enn denne hunden, fordi slikt kan også skje i dagligdagse situasjoner og ramme dem som er tilstede. Feks greide vims å henge seg fast i kroken på magebeltet mitt ute i gården da hun hoppet opp for å kose.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man spør seg selv "hvorfor er det lite menn som er aktive på hundesonen?".... Denne tråden er et lysende eksempel på why. Det verste er at man faktisk klarer å forutse sånn noenlunde (før man leser hele tråden):

Hvem som er enig med hvem, hvordan prominente figurer kommer til å svare, og hva det hele ender opp med. Samme røkla, omatt og omatt igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Margrete skrev:



Og vær snill å kom med svar uten sarkasme og spydigheter, det gir ingen brukbar diskusjon. Svar på spørsmålet ditt har du jo fått av veterinæren, men vi drodler videre på saken nå og din hund er jo ett eksempel på atferd som vi synes var interessant. Så prøv å ikke gå i forsvar :)  Du har tatt ditt valg, stå for det og ikke la oss andre vippe deg av pinnen om du er sikker i din sak.

Det er emnet som er poenget i denne tråden, og hadde du lest alle svarene mine så hadde du nok droppet en slik kommentar som dette.

Vippe av pinnen lar jeg meg nok ikke.

Bli vaksinert mot "kjernen" (som der tydelig er) på sonen derimot......
 

Så tar meg en tur med den friske hunden min jeg. Så kan dere som vil gruble videre på hva dere syns om den sykmeldte (og heldigvis levende)  hunden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Raksha skrev:

Joda min bet flere ganger, frem til hun skjønte hva vi prøvde på (knytta snutebånd på henne fort da, så begrenset jo) men jo mer jeg prøvde å hjelpe jo mer vondt og jo mer panisk ble hun. 

Om det er Hottie vi snakker om, så er vel ikke hun det beste eksempelet i dette tilfelle ;) Stakkars lille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Margrete skrev:

Om det er Hottie vi snakker om, så er vel ikke hun det beste eksempelet i dette tilfelle ;) Stakkars lille :)

Det er det, men jeg synes ikke hennes reaksjon var noe annet enn jeg ville forventet av de andre heller. Hun prøvde å få bort hånda fra den vonde foten, som hang fast. Det manglet ikke på signaler (hyling) og forsøk på å komme seg unna først. Etter at hun var løs fikk jeg jo sjekke og vaske blod uten å risikere fingre. Ikke gikk hun etter ansiktet mitt heller, som var nærmest hennes munn. Så at hun bet og glefset flere ganger i de minuttene hun satt fast ser jeg ikke noe "feil " med. Ikke bet hun gjennom heller da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig, spesielt om hund nr to. Har du hatt to hunder før? Det ser så lett ut når andre gjør det. Brant meg skikkelig på å tro det var som å ha samkjørte tvillinger etter å ha sett andre håndtere to og flere hunder sååå smooth. Viste seg at to hunder kan være nøyaktig dobbelt så mange som en. Min største var 3 år og hadde god lydighet da jeg tenke vi var klare for familieforøkelse - men det var når han fikk all oppmerksomheten som eneste hund. Han viste seg å ha forsvinnende liten tålmodighet med å bli satt til side for å se/høre meg trene valp. Å trene dem sammen fikk jeg heller ikke til. Hver sin markør fra samme person ble bare kluss for meg og forvirrende for hundene. Å gå tur med dem hver for seg hadde jeg ikke tid til, og eldste ble så frustrert av gå pent i bånd trening med valpen, han begynte trekke, konsekvent og febrilsk dersom jeg tillot meg å stoppe fordi valpen trakk, og jeg endte med å måtte velge mellom å ha kontroll på den voksne mellomstore eller trene miniatyr valp, for tiden strakk bare ikke til å trene begge. Valget var lett. Minste av selskapsrase endte derfor som en savage villhund kun kontrollert av båndet, mens eldste av mer aktiv og krevende blanding måtte få all min oppmerksomhet for å oppføre seg pent utendørs.  Minste ble supert selskap for ham som han ble ordentlig glad i og gjorde det lettere for ham å tåle være hjemme alene, men det var de to individene, ikke noen allmengyldig sannhet. Samme gjelder å håndtere to hunder. Andre får det jo til, så ikke la meg skremme deg fra det.   
    • Jeg vil i prinsippet være særdeles skeptisk til å bruke AI som hundeinstruktør. Når det er sagt er det meste over her fornuftig nok. Men en ting som er viktig å tenke over med hund nummer to, er at hundene påvirker hverandre. Med mindre du har en del erfaring og/eller driver aktivt med trening og hundesport, vil jeg anbefale å vente til første hund er minst 2 år og har ganske stabil hverdagslydighet før en ny hund kommer i hus. Med mindre første hund er godt voksen og oppdratt vil du oppleve at den tar flere steg tilbake i treningen hvis en valp kommer i hus, og du får mer enn dobbelt så mye jobb med å oppdra begge, fordi de påvirker hverandre. Og som du er inne på, dersom førstemann ikke er trygg hjemme, risikerer du at det påvirker valpen og at du får to hunder med separasjonsangst.  Det er også større fare for konflikt mellom hunder som er tettere i alder. Hvis du har en voksen hund med god innkalling, som er trygg alene hjemme, går pent i bånd og er generelt sett veloppdragen, blir jobben med valp nr 2 så uendelig mye enklere. Ikke bare har du god kommunikasjon med den eldste, men valpen lærer av å se hva den andre gjør, og lærer fortere hva som lønner seg.
    • La inn teksten din til Grok, den kunstige intelligensen på X, og fikk dette: Det du beskriver kan være tegn på separasjonsangst hos hunden din, men det kan også være knyttet til en utviklingsfase eller endringer i miljøet hans. Her er noen punkter å vurdere og råd som kan hjelpe: Vurderinger: Separasjonsangst: Hvis hunden din viser tegn på uro, bjeffing, uling, og konstant sjekking ved døren når du er borte, kan dette indikere separasjonsangst. Hunder kan utvikle slike oppførselstrekk i forskjellige faser av livet, ikke bare som valper. Utviklingsfase: Hunder, spesielt i alderen 6-18 måneder, går gjennom en fase der de tester grenser og kan vise nye atferdsmønstre, inkludert økt angst eller uro når de er alene.   Råd: Gradvis tilvenning:  Start med å øke tiden han er alene gradvis. La ham være alene i korte perioder og bygg opp tiden sakte. Belønn rolig oppførsel med godbiter eller leker. Trygghetsrutiner: Etabler en rutine før du forlater hjemmet som signaliserer at alt er bra. Dette kan være en spesiell leke eller aktivitet som han bare får når han er alene. Miljøberikelse: Sørg for at han har nok stimulering når han er alene. Lekekuber, snusematter eller interaktive leker kan holde ham opptatt. Trenings- og avslapningsøvelser: Tren på kommandoer som "bli" eller "vent" for å hjelpe ham å forstå at han skal være rolig når du ikke er der. Avslapningsøvelser kan også hjelpe; for eksempel, gi ham en langvarig godbit som han må jobbe for. Profesjonell hjelp: En dyreadferdsterapeut eller en trener med erfaring i separasjonsangst kan gi spesifikk veiledning og skreddersydde løsninger.   Om å skaffe en annen hund: Sosial støtte: Noen hunder kan føle seg tryggere med en annen hund til stede. Imidlertid er det ikke garantert at dette vil løse separasjonsangsten. Hvis den nye valpen også er alenevant, kan det i beste fall bidra til en mer rolig atmosfære, men det kan også bli to hunder som reagerer på hverandres angst. Individuell tilvenning: Fortsett å jobbe med din nåværende hund individuelt, selv etter at en ny hund kommer inn i bildet. Hver hund må lære å være komfortabel alene. Forbered deg på eventuelle utfordringer: Vær klar til å håndtere potensiell dobling av adferdsproblemer hvis begge hundene viser tegn på separasjonsangst. Husk at alle hunder er individuelle, og det som fungerer for en hund, kan ikke nødvendigvis fungere for en annen. Tålmodighet, konsekvens og profesjonell rådgivning kan være nøkkelen til suksess.   Så tilbød den "mer spesifikt", og ga dette: Selvfølgelig, la oss gå dypere inn i hvert punkt: Detaljerte Råd: Gradvis tilvenning: Start smått: Begynn med å gå ut av rommet for bare noen få sekunder, deretter minutter, og belønn rolig oppførsel.  Øk tiden gradvis: Øk tiden du er borte med små intervaller over flere dager eller uker.  Simuler avreiser: Gjør vanlige avreiseprepareringsaktiviteter som å ta nøklene eller klikke med døren, men uten å forlate huset, for å redusere den betingede responsen til disse signalene. Trygghetsrutiner: Forutsigbarhet: Ha en fast rutine før du går, som å gi en spesiell godbit eller leke som kun brukes når han skal være alene. Dette kan signalisere at alt er i orden. Avskjed uten dramatikk: Unngå emosjonelle farvel. Vær rolig og samlet, og la avgangen være kjedelig. Miljøberikelse: Fysisk og mental stimulering: Før du forlater, gi hunden en tur eller en treningsøkt for å bruke opp energi.  Lekevalg: Bruk leker som krever tid og konsentrasjon, som Kong med hundemat eller snusematter, som kan holde han opptatt i lengre tid. Trenings- og avslapningsøvelser: Kommandoer: Lær eller forsterk kommandoer som "bli" eller "vent". Disse kan være nyttige for å få hunden til å roe seg ned når du forbereder deg til å gå. Avslapningsteknikker: Tren på å få hunden til å ligge rolig for belønning. Dette kan innebære å gi ham en godbit som tar lang tid å spise. Profesjonell hjelp: Adferdsterapi: En adferdsterapeut kan hjelpe med å identifisere spesifikke triggere og utvikle en skreddersydd plan for å håndtere separasjonsangst. Om å skaffe en annen hund: Individuell tilvenning: Fortsett trening: Selv med en ny hund i huset, må du fortsette å trene din nåværende hund på å være alene.  Separate rom: I starten kan det være lurt å la dem være i separate rom når de er alene for å sikre at den nye hunden ikke adopterer den eldre hundens angst. Forbered deg på utfordringer: Sosialisering: Den nye valpen må også sosialiseres og læres opp til å være alene, noe som kan være utfordrende hvis den eldre hunden allerede har angst. Overvåking: Bruk kameraet også for den nye hunden for å se hvordan de interagerer når de er alene. Husk, hver hund er unik, og det kan ta tid å finne den riktige løsningen. Tålmodighet, konsekvens, og en strategisk tilnærming vil være nødvendig.
    • Jeg har en hannhund på 7 mnd som fint klarte å være alene hjemme i 1-3 timer fra han var 2-5 mnd, men ikke nå lengre. Har trodd at han har hatt det fint framdeles, men det fikk jeg motbevist da jeg kjøpte kamera for å følge med på han. Han oppholder seg i stua når han er alene, men han klarer ikke å ligge lenge å slappe av. Bjeffer, uler og går ofte til døra for å sjekke. Han er stille når jeg drar hjemmefra, og ellers når jeg er hjemme så kan han oppholde seg i et annet rom enn det jeg er i. Går og legger seg for å sove på et annet rom. Blir jo litt fortvilet da jeg i utgangspunktet trodde at alt var fint. Jeg kjøpte kamera for å kartlegge hvorfor/når han gjør fra seg inne når han er alene, da han ellers er stueren. Er dette et tegn på seperasjonsangst, eller noe som følger alderen/perioden han er i nå? Jeg har planer om å skaffe enda en valp til sommeren, og lurer også da på om noen har opplevd at hunden trives bedre med en annen hund tilstede når eier ikke er hjemme? Han er godt vandt med å omgås andre hunder, og kan både leke og slappe av sammen med både store og små hunder. Skal selvfølgelig ikke skaffe enda en hund for å kurere denne hunden, det er noe jeg har ønsket uansett. Men er jo også litt redd for at jeg ender opp med to hunder med seperasjonsangst, og vil jobbe med han for å få han til å bli tryggere. Er det noen som har noen råd?
    • Nevermind cranky puppy. Cranky Maskot er en tilstand som har meldt sin ankomst. Fra å være litt betuttet over hvor ufattelig snill og grei og rolig Ede var, så har JEG nå vært regelrett irritert og grinete flere ganger i dag, fordi han endelig har begynt oppføre seg som en fullstendig normal valp, på godt og ondt, og jeg har ikke håndtert det bra, så skuffelsen over egen failure i å ikke lenger på autopilot gjøre hva jeg vet er riktig, jeg oppfører meg nå spontant med valpen som alle andre mennesker naturlig gjør, før jeg får tenkt meg om og samlet meg, og den skuffelsen kommer i tillegg til at valpen nå har tødd så opp, han er 100% normal valp.  Det slitsomme først: Han maser og gnåler, sutrer og piper og biter og gnager. Jeg kan ikke trene ham og stappe ansiktet hans med mat hele dagen. Det må være en pause uten snacks før han skal sove, ellers sovner han jo aldri. Samme gjelder oppmerksomhet. Han MÅ venne seg til å kjede seg.  Derfor er det hull i alle klærne jeg har på meg nå, og jeg hater meg selv for å ikke ha forutsett utviklingen og tatt på et billigere antrekk enn Tiger of Sweden jeans og Nøstebarn ren ullgenser i dag.  Det er hull i klærne, det er hull i sengeteppet, det er hull i putene, det er sikkert hull i teppet, og gulvet utenom teppet er såpass glatt at jeg kan ikke forebygge/avlede ved å herjeleke med ham inne uten å ta på ham sklisikre potesokker først. Prøvd det når valpen er i DET humøret? Jeg har ikke beskyttelsesutstyret til det. Vekterhanskene mine har bare kuttresistent stoff inni, ikke heltrukket med det i flere lag, så å få på 4x potesokker for å snu en sånn biteraptus til kvalitetstid sammen på gulvet? Nope.  Sele er mindre ekstremsport å få på, men det er iskaldt og glatt og gruset med grov stein på isen, så han har ikke trivdes ute i det hele tatt.  Konsekvent måttet lokke en motvillig skeptiker hver eneste meter hver gang jeg har forsøkt få han med noe sted, og han har LØPT mot døren når vi har snudd for å gå tilbake igjen, både med og uten dekken og sokker. Vintervalp er en ekstra utfordring.  Så til lyspunktene som skinner gjennom de hullete klærne mine: Det virker som det endelig løsnet nå nettopp. Klarte få ham med på "langtur" rundt halve gården uten å lokke like mye som før. Steder han ikke har vært før, i mørket. Har den der 8-11 uker fryktperioden, som jeg ikke har merket på valp tidligere, endelig sluppet taket? Awesome i såfall, fordi han karen her trenger tydelig litt mer fysisk aktivitet, og den er det best å få ute. Venter på svar om et smellerbrett på Finn, ellers får vi lage selv. En ting er at valpen trenger olfaktorisk stimuli. Det handler nå vel så mye om at Maskot trenger Edeward mer sliten og fornøyd. Smellerbrett er en god investering for å lette trykket på møbler og garderobe.  Lurer forøvrig på om andre valper ikke har gitt noen uttrykk for den omtalte fryktperioden fordi de var mindre assertive? Å tørre gi tydelig uttrykk for hva en føler og mener er typisk assertive. Han her legger ikke noe imellom.  ... Trenger nå samle meg og vurderer en kopp sterk kaffe kl 22:15 fordi lille Ede vil våkne igjen for enda en runde før han sover gjennom natten. Vurderer koffein for de inntil to timene der og så prøve nøytralisere effekten av det med melatonin etterpå, fordi den mengden av: "Nei! Neineineineinei! Ikke! Nei! Slutt! Hysj! Nei! Shhhh! Hyyyysj! Kutt ut, da! Vær så snill gi deg nå! Kom! Kom her! Komme, da! Ja, kom da! Ja, åh, så flink gutt!" jeg har lirt av meg de siste dagene er tragikomisk. Jeg var SÅ flink med forrige valp og prøvde ikke på håndtere henne med tull jeg visste hun ikke forsto bæret av. Klarte fint kommunisere tydelig med henne så hun lærte fort. Stakkars Ede har hørt så mange rare lyder fra meg nå, fordi jeg ble oppfordret til å koseprate med ham, og det ene førte til det andre og det kom fullstendig ut av kontroll. "Kom her, da! Ja, kom! Kom så skal du få godbit! Så søt og flink liten gutt!" Trodde aldri jeg skulle se meg selv ta den der men jeg har altså gjort det, flere ganger daglig. Ute av trening med hund og trenger skjerpe meg. Fokus og selvkontroll, slutte gå på apemor autopilot som en psykisk utviklingshemmet/kunnskapsløs og uerfaren. Jeg vet bedre enn å oppføre meg som en ubevisst primat gjør med hunder.  Mestring er nøkkelen til glede og motivasjon. Den begynner med meg. Jeg trenger føle mestring igjen.  "The other end of the leash" Ikke noen must have bok jeg synes er verdt å betale for, men tittelen er en vinner og verdt å ha i bakhodet til enhver tid.  Edit, glemte bilde. Illustrasjonsbilde hører med. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...