Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt og litt funderinger rundt det


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

8 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det er nok litt rasebetinget og, vil jeg tro. Mine Birmaer hadde neppe jaktet på noe som helst - der var det ikke spesielt mye rovdyr igjen, for å si det sånn. Jeg har en gammel huskatt og, den kunne jeg aldri ha forsvart å ha som innekatt. Sammenlignet med rasekattene blir det to forskjellige verdner.

Jeg har en huskatt i sin beste alder, 11 år. Hun levde sine første 8 år som gårdskatt på gården jeg kommer fra. Nå har hun levd 3 år som innekatt i to "små" 50 kvm og en større leilighet. 

Hun kunne ikke ha hatt det bedre, sammenlignet med før. 

Det kommer an på individet. Enkelte rasekatter har vel i gjennomsnitt flere individ som egner seg bedre som innekatt. Men man har aldri noen garanti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette stemmer ikke. Katter er faktisk å anse som en stor trussel for vår fuglefauna. Det finnes utrolig mange katter her til lands, og de forsyner seg grovt av småfuglene våre. Dette er et kjent fenom

Jeg er så sneversynt at jeg syns rasekatter er for entusiaster, alle andre klarer seg utmerket med en katt fra dyrebeskyttelsen. Man har returrett om det ikke funker.  Misforstå meg riktig, ønske

Dyrebesyttelsen, der kan du velge den tammeste kattungen, eller den mest lekne, eller en litt eldre katt som du ser kvalitetene til. 

Posted Images

28 minutter siden, Krutsi skrev:

Hvis jeg vil ha en perfekt familiekatt, som fungerer med hund, (ikke går og gnåler heeeele tiden), og som er veldig dyktig musejeger.. Hva bør jeg se på da? 

Den bør heller ikke koste mange tusen :p

Dyrebesyttelsen, der kan du velge den tammeste kattungen, eller den mest lekne, eller en litt eldre katt som du ser kvalitetene til. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Krutsi skrev:

Hvis jeg vil ha en perfekt familiekatt, som fungerer med hund, (ikke går og gnåler heeeele tiden), og som er veldig dyktig musejeger.. Hva bør jeg se på da? 

Den bør heller ikke koste mange tusen :p

God familiekatt: Du kan også gå for en voksen rasekatt. Mange oppdrettere omplasserer kattene etter endt avlskarriere, og mange er ikke mer enn 3-4 år gamle. Med andre ord maaaange år igjen.

Forøvrig så har de fra mitt oppdrett som har fått sjansen vært ypperlige musejegere, at de er rasekatter gjør de ikke til dårligere jegere, selv om det er enkelte individer som ikke er så interessert i den slags. Mine tok både mus og fugl selv i luftegården (den var over 100kvm stor).

Fungerer med hund; en som er hundevandt er da best å skaffe seg. Selv om de aller, aller fleste kattunger kan lære seg å fungere med hund. Bare tilvenningen blir tatt forsiktig og hundene ikke er altfor ville og gale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at det er store individforskjeller.. Men er det ikke det som er greia med rasekatt at man skal kunne ha litt mer forutsigbarhet hvordan katten er? Slik som med hund.. 

Så da lurer jeg på hvilken rase som passer best.. 

Når det gjelder dyrebeskyttelsen, så liker jeg tanken, men sliter med å stole på de.. Vet om flere her i byn som har tatt over en katt derfra, voksen, og hatt blant annet krav at den måtte være vant med barn.. De fikk katt som skulle være så vant med barn og elsket barn.. Og hele greia endte med at de måtte levere tilbake katta, for den var nærmest skummel til barna.. Barna var noen år også, så var ingen dårlig behandling i bildet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, rasekatter er litt mer forutsigbare enn huskatter i hvordan de blir, og som på hund har man også oversikt over hvordan slekta er + sykdommer.

Men katt er katt i langt større grad enn hund er hund. Altså forskjellene er ikke så store og utpregegede. En snill og rolig katt, som er godmodig med barn og sikkert fungerer fint med hund om den blir vant med det så tenker jeg på raser som Ragdoll, Maine Coon, Selkirk Rex og Sibirkatt Av disse er Selkirken den eneste som også kommer som korthåret. Man skal være obs på litt ymse oppdrett av disse rasene, kanskje spesielt Ragdoll, Sibirkatt og Maine Coon.  Perser og Exotic er ganske rolige, men ofte ekstremt sære (og jeg liker ikke utseendet dems). Britisk Korthår kan være litt ymse i gemytt.  Jeg nevner disse tre da de ofte blir nevnt som "rolige og fine familiekatter".  Av de jeg selv har hatt vil jeg si at både Maine Coonen, Selkirken som bodde her en liten stund og to av huskattene ville passet ypperlig. En huskatt var totalt "ubrukelig". Sokoke passer ikke i barnefamilier, og med Bengal kan du få både og.

Orientalere (da tenker jeg på alle de orientalske rasene, de er søskenraser og temmelig like i væresett og utseendet - bortsett fra pels/farger) er veldig sosiale katter og fungerer vanligvis fint med hund. Men de har sine spesielle "greier" som ikke passer alle. Det er vel en av de absolutt mest vokale kattene, og de har en særegen stemme. Man hører det er orientaler med en gang.  De er ikke like rolige som en del andre raser, men samtidig ikkehelt villmenn etter de har blitt voksne. Ekstremt varmekjære.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Hvis jeg vil ha en perfekt familiekatt, som fungerer med hund, (ikke går og gnåler heeeele tiden), og som er veldig dyktig musejeger.. Hva bør jeg se på da? 

Den bør heller ikke koste mange tusen :p

Voksen katt fra Dyrebeskyttelsen? Eller kanskje en som selger katten sin på finn? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Snøfrost skrev:

Joda, rasekatter er litt mer forutsigbare enn huskatter i hvordan de blir, og som på hund har man også oversikt over hvordan slekta er + sykdommer.

Men katt er katt i langt større grad enn hund er hund. Altså forskjellene er ikke så store og utpregegede. En snill og rolig katt, som er godmodig med barn og sikkert fungerer fint med hund om den blir vant med det så tenker jeg på raser som Ragdoll, Maine Coon, Selkirk Rex og Sibirkatt Av disse er Selkirken den eneste som også kommer som korthåret. Man skal være obs på litt ymse oppdrett av disse rasene, kanskje spesielt Ragdoll, Sibirkatt og Maine Coon.  Perser og Exotic er ganske rolige, men ofte ekstremt sære (og jeg liker ikke utseendet dems). Britisk Korthår kan være litt ymse i gemytt.  Jeg nevner disse tre da de ofte blir nevnt som "rolige og fine familiekatter".  Av de jeg selv har hatt vil jeg si at både Maine Coonen, Selkirken som bodde her en liten stund og to av huskattene ville passet ypperlig. En huskatt var totalt "ubrukelig". Sokoke passer ikke i barnefamilier, og med Bengal kan du få både og.

Orientalere (da tenker jeg på alle de orientalske rasene, de er søskenraser og temmelig like i væresett og utseendet - bortsett fra pels/farger) er veldig sosiale katter og fungerer vanligvis fint med hund. Men de har sine spesielle "greier" som ikke passer alle. Det er vel en av de absolutt mest vokale kattene, og de har en særegen stemme. Man hører det er orientaler med en gang.  De er ikke like rolige som en del andre raser, men samtidig ikkehelt villmenn etter de har blitt voksne. Ekstremt varmekjære.

 

For meg er det viktig at det er en katt som fungerer fint med barn og familie, ikke raserer huset og elsker å jakte. Jeg tenker hvis vi skulle trenge en gårdskatt på gården, så er det for å holde fjøset fritt for mus.. Å ha en lat kastert hannkatt som gjør Pusur til en hverdagshelt, er liksom ikke helt ideen.. Selv om de er koselige de også :P 

det vil da være masse uteområder å bukte seg på.. Bare halvøya gården er på, har en omkrets på ca 3-4 km, ville jeg tippe.. Og der blir vi alene.. Pr nå bor "naboens"katt der.. Han flyttet dit selv etter "naboen" anskaffet seg ny hund.. Ellers er det noen km til nærmeste katt også.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Det er nok litt rasebetinget og, vil jeg tro. Mine Birmaer hadde neppe jaktet på noe som helst - der var det ikke spesielt mye rovdyr igjen, for å si det sånn. Jeg har en gammel huskatt og, den kunne jeg aldri ha forsvart å ha som innekatt. Sammenlignet med rasekattene blir det to forskjellige verdner.

Jeg hørte det samme fra enkelte oppdrettere om somali, faktisk. så vi må tydeligvis har fått en eksepsjonelt rar utgave. Lynx er nemlig utmerket jeger, og serverer meg mus rett i fanget flere ganger i uka.

Jeg tror at det argumentet der er litt selv-lureri. Mulig mer behagelig å overbevise seg selv om det fremfor å innse at man fratar kattene noe, hva vet jeg. Men jeg har sett nok rasekatter, også birmaer, som jakter, når de får muligheten. Sier ikke oppdrettere, også av birma, at man må leke med innekatter? Og hva er så lek for en katt, om ikke en jaktøvelse? Katter leker ikke for moro skyld, det vet du som oppdretter, det vi ser på som lek er blodig alvor for dem. Det er finspissing av teknikk. Det er heller ikke nødvendigvis slik at om katta ikke leker inne, så jakter den ikke. Sjefspusen her i huset, en stor og kølsvart gentlepus ved navn Ozzy, leker bortimot aldri, men han jakter, og er dyktig på det. 

Greia er den at "rasekatt" er et begrep som ikke har eksistert lenge, bevisst avl på katt har en meget kort historie. Det tar lenger tid enn det å avle bort et helt instinkt. Noen raser har jevnt over lavere jaktinstinkt. Noen individer, også blant huskatter, jakter ikke i det hele tatt, men det går mer på interesse og behov, ikke manglende instinkt, for disse ville jaktet om det måtte. 

Så kan man jo også spørre seg: Er det noe å skryte av dersom man har katter (tilsynelatende?) uten jaktinstinkt? Er det noe mål i seg selv? Er ikke så begeistret for tanken. Jeg liker ikke den ideen om å fjerne katter mer og mer fra utgangspunktet, til man til slutt står igjen med hunder i katteforkledning. Hvis man sier ordet "katt", vil de fleste heldigvis fortsatt tenke stikkord som "selvstendig", "musejeger", "selvsentrert" og "godt selskap på dyrets premisser". Dette er egenskaper som skiller katt fra hund, så hvorfor ikke dyrket disse, fremfor å gjøre kattene mer og mer sosialt avhengige av oss, slik hundene er?

1 time siden, Krutsi skrev:

Hvis jeg vil ha en perfekt familiekatt, som fungerer med hund, (ikke går og gnåler heeeele tiden), og som er veldig dyktig musejeger.. Hva bør jeg se på da? 

Den bør heller ikke koste mange tusen :p

Foreslår også en voksen katt fra DB. Det er aldri godt å tippe hvordan en katt blir som voksen, for de er ikke like lette å forme som hunder. Det er heller ikke mulig å forutsi hvilke som har interessen for jakt. Så hvis man har spesifikke egenskaper man vil ha hos en katt, så må man se på "det ferdige produktet" ;) Ekstra pluss for å gi en katt som trenger det et hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har erfaring med abyssiner? Var innom Oslo Petshow i helgen og forelsket meg (igjen :P) helt!  Så vakre :wub:

 

Apropos bengaler, så har jeg de siste årene sett mange "forsvunnenkattlapper" i byen (Oslo) i tillegg til tilsvarende internettsider, med just bengalkatter. Er det tilfeldig tro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Krutsi skrev:

For meg er det viktig at det er en katt som fungerer fint med barn og familie, ikke raserer huset og elsker å jakte. Jeg tenker hvis vi skulle trenge en gårdskatt på gården, så er det for å holde fjøset fritt for mus.. Å ha en lat kastert hannkatt som gjør Pusur til en hverdagshelt, er liksom ikke helt ideen.. Selv om de er koselige de også :P 

det vil da være masse uteområder å bukte seg på.. Bare halvøya gården er på, har en omkrets på ca 3-4 km, ville jeg tippe.. Og der blir vi alene.. Pr nå bor "naboens"katt der.. Han flyttet dit selv etter "naboen" anskaffet seg ny hund.. Ellers er det noen km til nærmeste katt også.. 

Jeg håper ikke den setningen jeg har uthevet betyr at du ikke har tenkt til å kastrere katten dersom den skal være ute?
Kastrering påvirker ikke jaktlysten, etter min erfaring. Har heller ikke opplevd at tidspunktet for kastrering påvirker. Jeg har hatt katter så lenge at mine første egne ble kastrert ved det som da var anbefalt alder; 1 år. Både hunner og hanner jaktet både før og etter kastrering. Alderen for anbefalt kastrering har jo sunket kraftig, og etter et mellomstadium på 7-8 mnd, blir katter her i huset når kastrert når de er 4-6 mnd. Alle de fire yngste våre, inkludert rasekatten, ble kastrert da, 3 hunner og 1 hann. Alle fire er fantastiske jegere. Litt for fantastiske, for her i huset risikerer du å få mus slengt i fanget på daglig basis, eller å bli påflydd av fugler som er tatt med hjem levende for å lære bikkje å jakte :P Kan også nevne stålormer, firfisler, frosker og padder, og i vinter sågar ei snømus (den var litt lei, for gud så søt den var).

2 timer siden, tmp skrev:

Er det noen som har erfaring med abyssiner? Var innom Oslo Petshow i helgen og forelsket meg (igjen :P) helt!  Så vakre :wub:

Jeg har jo, som sagt, en somali, som er en langhåret aby. Temperamentet skal være nokså likt mellom disse to variantene, og du finner jo også mange som er midt i mellom. Man har lov til å krysse disse to for å øke genpoolen, fordi somali er en liten rase. Krysser man aby og som, får man det som kalles aby var, kort for abyssiner variant, som er en abyssiner som er bærer av langhår, altså somali. Vår Lynx er resultat av paring mellom somali hann og aby var hunn. Moren regnes som abyssiner, men kan ikke pares med rene abyssinere.

Kanskje litt utenfor spørsmålet, det der, men det var for å vise at jeg med somali kan svare på spørsmål om abyssiner ;) Nå har jeg bare hatt han ene, så jeg kan jo ikke svare veldig generelt. Vår Lynx er annerledes enn våre andre 8, men på den andre siden, de er også forskjellige fra hverandre, så hvor mye som er rase, og hvor mye som er personlighet, det er vrient å svare på. Men aby/som går for å være veldig menneskeorienterte, og det kan jeg bekrefte i forhold til vår. Han er veldig fysisk med oss, i grunn med alle, kjente som ukjente. Han slikker alle han møter på hånden for å presentere seg, og han lar alle kose han på magen (noe de fleste katter gjerne reserverer for nær familie). Han klatrer gjerne opp på oss ute, og inne kan han være direkte innpåsliten, type man blir ikke kvitt han. Han er selvsikker og freidig, og tar seg til rette hos naboer, noe ingen av de andre gjør. Men når han er så vakker at det er til å grine av, så sjarmerer han seg greit ut av de fleste kinkige situasjoner :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg håper ikke den setningen jeg har uthevet betyr at du ikke har tenkt til å kastrere katten dersom den skal være ute?
Kastrering påvirker ikke jaktlysten, etter min erfaring. Har heller ikke opplevd at tidspunktet for kastrering påvirker. Jeg har hatt katter så lenge at mine første egne ble kastrert ved det som da var anbefalt alder; 1 år. Både hunner og hanner jaktet både før og etter kastrering. Alderen for anbefalt kastrering har jo sunket kraftig, og etter et mellomstadium på 7-8 mnd, blir katter her i huset når kastrert når de er 4-6 mnd. Alle de fire yngste våre, inkludert rasekatten, ble kastrert da, 3 hunner og 1 hann. Alle fire er fantastiske jegere. Litt for fantastiske, for her i huset risikerer du å få mus slengt i fanget på daglig basis, eller å bli påflydd av fugler som er tatt med hjem levende for å lære bikkje å jakte :P Kan også nevne stålormer, firfisler, frosker og padder, og i vinter sågar ei snømus (den var litt lei, for gud så søt den var).

Jeg har jo, som sagt, en somali, som er en langhåret aby. Temperamentet skal være nokså likt mellom disse to variantene, og du finner jo også mange som er midt i mellom. Man har lov til å krysse disse to for å øke genpoolen, fordi somali er en liten rase. Krysser man aby og som, får man det som kalles aby var, kort for abyssiner variant, som er en abyssiner som er bærer av langhår, altså somali. Vår Lynx er resultat av paring mellom somali hann og aby var hunn. Moren regnes som abyssiner, men kan ikke pares med rene abyssinere.

Kanskje litt utenfor spørsmålet, det der, men det var for å vise at jeg med somali kan svare på spørsmål om abyssiner ;) Nå har jeg bare hatt han ene, så jeg kan jo ikke svare veldig generelt. Vår Lynx er annerledes enn våre andre 8, men på den andre siden, de er også forskjellige fra hverandre, så hvor mye som er rase, og hvor mye som er personlighet, det er vrient å svare på. Men aby/som går for å være veldig menneskeorienterte, og det kan jeg bekrefte i forhold til vår. Han er veldig fysisk med oss, i grunn med alle, kjente som ukjente. Han slikker alle han møter på hånden for å presentere seg, og han lar alle kose han på magen (noe de fleste katter gjerne reserverer for nær familie). Han klatrer gjerne opp på oss ute, og inne kan han være direkte innpåsliten, type man blir ikke kvitt han. Han er selvsikker og freidig, og tar seg til rette hos naboer, noe ingen av de andre gjør. Men når han er så vakker at det er til å grine av, så sjarmerer han seg greit ut av de fleste kinkige situasjoner :P 

Selvfølgelig har jeg tenkt å kasterere kattene.. Jeg er litt mer oppegående enn som så.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en katt som gikk fra å være innekatt, til utekatt, og så til innekatt igjen, alt fordi vi flyttet. Her i blokka vil han gjerne ut i gangen, men han vil ikke ut i den store verden med biler. :lol: Men nå bor vi midt på Majorstuen, da. Det er faktisk to ute-ragdoller i nabolaget som vi av og til ser, men fra vår leilighet er det ikke mulig å slippe ut pus. Ikke for det, han vil jo ikke ut heller her. Men han trives som innekatt og leker daglig med Kuro (hvis Kuro ikke har vært hjemme på noen dager, går han rundt og MASER kontinuerlig. :lol: )  Han hadde kunnet bli igjen hos mamma og pappa hvis han ikke hadde trivdes med å bli til innekatt igjen. 

Men om vi flytter igjen til et sted hvor det ikke er farlig for ham å være ute, og han selv vil, vil han få lov til å være utekatt igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Selvfølgelig har jeg tenkt å kasterere kattene.. Jeg er litt mer oppegående enn som så.. 

Godt å høre :) Dessverre så er det fortsatt en del mennesker som av ulike årsaker mener at katter ikke skal kastreres. Setningen jeg uthevet kunne tolkes litt forskjellige veier, så derfor spurte jeg heller enn å anta verste mening ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt innekatter nå i 2 år, i sommer fikk de begynne å gå ut. Henholdsvis 3 katter, de 2 eldste (Tokyo og Taiga)  er helsøsken, nr 3 (Luna) er halvsøsteren deres (Samme mor). 2 av disse kunne nok glatt blitt innekatter igjen, Luna og Tokyo. De trives med å være ute, men har ikke videre behov for det. Ligger mer inne enn de er ute og "ber" ikke om å få komme ut om de må være inne en periode. Taiga derimot kan ikke bli innekatt igjen. Flytter vi til et enda mer tettbygd strøk så må vi enten la det skure og gå med de farene det medbringer eller omplassere henne. Hun er altfor aktiv til å være inne. Store deler av dagen tilbringes ute, bare innom for å hvile og spise. Racer av en musejakter er hun også, på tross av bjelle på halsbåndet. (Mest for å skåne fuglene, mus kan hun gjerne ta) 

Grunnen til at de ble inne så lenge om 2 år de elste, er rett og slett pga Luna. Først måtte de jo bli 6mnd gamle og kastrerte og vandt med ny leilighet som vi flyttet til, noe som skjedde i oktober, pga været i forfjor ville jeg ikke la dem starte å gå ute da. Altfor kaldt til å la vinduer stå oppe osv. Så kom kull nr to, på dagen 1 år etter det første og Luna ble etterhvert en katttunge vi ikke klarte la vær å ta med hjem. Så måtte vi igjen vente til kastrering var overstått osv også var ikke været bedre i fjor heller, så da ble det enda ett år inne. Taiga ble merkbart mer og mer urolig og mer og mer nysgjerrig på verdenen utenfor etterhvert som tiden gikk, fet ble hun også selvom maten ble dosert og de ble aktivisert daglig.

I slutten av Juli var dog tiden inne og alle 3 har etterhvert blitt trygge på den nye verdenen på utsiden. :) 

Kunne godt hatt innekatter igjen så lenge individene var rolige nok og fornøyd med den tilværelsen. (f.eks Tokyo og Luna) Ville dog ikke hatt 1 katt alene som innekatt, med mindre det var en meget sær katt som trivdes best alene, men de er det vel særdeles få av. :P De får så vanvittig mye av hverandre som hverken vi eller hunder klare å gi dem i samme grad. (Dog hunder klarer nok mer enn oss)

Skulle jeg gått for innekatt og var avhengig av at den måtte være inne i flere år så ville jeg kjøpt en voksen rasekatt, en kattunge av nøye utvalgte linjer/foreldre/rase eller en voksen omplasseringskatt fra DB el. For jeg vet hvor kjipt det er å holde inne en katt som tydelig trenger mer (Taiga). Det var en ren lettelse for oss begge tror jeg når hun endelig fikk gå ut og kan styre hvile/aktivitet i stor grad selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Rocket Det du beskriver der er noe av det jeg prøver å komme frem til. Man vet aldri på forhånd hvilke katter som trives med å være inne, og hvilke som aldri blir komfortable med situasjonen. Derfor er jeg særdeles skeptisk til det å skaffe seg katt med den hensikt å bare ha den inne, da gjerne med beliggenhet som grunn. Når man da skjønner hvilke side av gjerdet katten hører hjemme på, så er det for sent. Og det er dessuten veldig enkelt å være blind når det kommer til egne dyr, selv om det virker som om du klarer å akseptere realiteten for dine. Men det er lett å, om enn ubevisst, overse tegn på at katten mistrives, rett og slett av ren ønsketenking, for alternativet er jo å omplassere, og man er jo gjerne glad i pus. Pluss, det er jo ingen som har lyst til å innrømme for seg selv at man har tatt valg som får et dyr til å lide. Samme fenomen finner man f.eks. igjen hos mange eiere og oppdrettere av mops, bulldogs osv. Det er rett og slett enklere og mer behagelig for mange å fornekte fremfor å akseptere realiteten.

Jeg synes det er veldig flott av deg å innrømme både for deg selv og oss at den ene katten din ikke har hatt det optimalt. Det er også flott å høre at du ser forskjellene hos kattene dine, og at du legger opp løpet deretter. Et par av våre er også av samme typen som to av dine. De foretrekker å være inne, spesielt når gradestokken kryper under 10 grader. Den ene setter ikke en tå utenfor døra tre fjerdedeler av året, den andre tusler litt rundt huset. Men det er deres valg, akkurat som dine selv har muligheten. Og der ligger cluet for min del, at de har valget, men hva de velger vet man ikke før de har fått muligheten til å oppleve begge sider ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så sneversynt at jeg syns rasekatter er for entusiaster, alle andre klarer seg utmerket med en katt fra dyrebeskyttelsen. Man har returrett om det ikke funker. 

Misforstå meg riktig, ønsker meg cornish igjen av hele mitt hjerte, eller en orientaler. Men som familiekatt og musejeger så kommer man like langt med å gi en katt som trenger det et hjem. 

 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Lene_S skrev:

Litt for fantastiske, for her i huset risikerer du å få mus slengt i fanget på daglig basis, eller å bli påflydd av fugler som er tatt med hjem levende for å lære bikkje å jakte :P Kan også nevne stålormer, firfisler, frosker og padder, og i vinter sågar ei snømus (den var litt lei, for gud så søt den var).

 

Kjenner jeg blir litt provosert av dette. Er det helt greit at katter jakter som de vil? Når du har så mange katter vil jeg tro det har en betydelig innvirkningen på bestanden av disse dyrene i ditt nærområde ( for det er jo ikke bare skadedyr kattene tar). Bruker du bjelle på kattene?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg er så sneversynt at jeg syns rasekatter er for entusiaster, alle andre klarer seg utmerket med en katt fra dyrebeskyttelsen. Man har returrett om det ikke funker. 

Jeg skulle gjerne fått meg en katt fra DB. Det er jo absolutt behov for nye hjem for katter, både unger og voksne. Men pga. allergien min så tørr jeg ikke ta sjansen. Må nesten sette egen helse først. Men jeg kan alltid prøve å besøke DB f.eks. og ha noen av kattene med inn på et eget rom og se om jeg tåler de, men jeg synes det er mest safe både for meg og katten og velge noe som er ansett som allergivennlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Trixie skrev:

Kjenner jeg blir litt provosert av dette. Er det helt greit at katter jakter som de vil? Når du har så mange katter vil jeg tro det har en betydelig innvirkningen på bestanden av disse dyrene i ditt nærområde ( for det er jo ikke bare skadedyr kattene tar). Bruker du bjelle på kattene?

Ja, selvfølgelig er det greit at kattene jakter som de vil. Hvordan skal man få stoppet det, hvis, og det er et stort hvis, man skulle ønske det? Bjeller er bare tull, og i beste fall ubehagelig for et dyr som har ørten ganger bedre hørsel enn oss, og i verste fall dødelig. Mange katter lærer forøvrig å bevege seg uten at bjella plinger, og da er poenget vekk. De som ikke klarer det, kan sulte i hjel dersom de roter seg bort. Den ene hittekatten vi har ble funnet med halsbånd med bjelle på. Hun hadde heldigvis lært seg å ikke utløse bjella, selv i en alder av ca 6 mnd. Bjeller er meningsløse, og blir klipt av alle halsbånd her i huset.

Nå er det, så vidt meg bekjent, ikke noen utrydningstrua arter av verken fugl eller gnager rundt her. Det vi ser er meiser, spurver, en og annen trost, markmus har det vært mye av i år, skogmus, spissmus og en sjelden jordrotte. Herptiler er det sjelden vi ser, men det hender, og da mest stålorm, for det er det mye av rundt her. Ingen av disse er i fare for å dø ut, selv med våre fem jeger. De andre fire jakter sjelden eller aldri. 

Må også nevne at jeg er veldig tilhenger at konseptet "den sterkeste overlever". Når jeg gang på gang har sett fjærbefengte tullinger lande ti cm fra kjeften til en katt, eller flyr halvmeter'n over huet på pelsene, da har de etter naturlovene ikke livets rett. Jeg er ganske kynisk når det kommer til naturen, og katter har gjennom tusen år blitt en del av den norske faunaen. De har sin plass, og bidrar til å holde bestander nede, spesielt med tanke på at andre rovdyr blir stadig færre pga ødelagte habitater. Uten katter hadde f.eks. Oslo, eller andre store byer, hatt et rotteproblem uten sidestykke. Uten katter kunne vi fått musekatastrofer som den Australia hadde i 1993. Katter har dog ennå til gode å utrydde en art her i landet, i motsetning til oss på to bein. 

1 minutt siden, Sprettballen skrev:

Jeg skulle gjerne fått meg en katt fra DB. Det er jo absolutt behov for nye hjem for katter, både unger og voksne. Men pga. allergien min så tørr jeg ikke ta sjansen. Må nesten sette egen helse først. Men jeg kan alltid prøve å besøke DB f.eks. og ha noen av kattene med inn på et eget rom og se om jeg tåler de, men jeg synes det er mest safe både for meg og katten og velge noe som er ansett som allergivennlig.

Jeg vet ikke om dette gjelder alle avdelinger av DB, men hos de jeg har vært bort, så kan man få prøvetid dersom man vil det. Det kan jo være noe for deg, da har du backup-planen klar :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg skulle gjerne fått meg en katt fra DB. Det er jo absolutt behov for nye hjem for katter, både unger og voksne. Men pga. allergien min så tørr jeg ikke ta sjansen. Må nesten sette egen helse først. Men jeg kan alltid prøve å besøke DB f.eks. og ha noen av kattene med inn på et eget rom og se om jeg tåler de, men jeg synes det er mest safe både for meg og katten og velge noe som er ansett som allergivennlig.

Allergi er jo litt i særklasse da. Hadde nok gått for noe safe jeg og, selv om du helt garantert får prøveperiode om avdelingen er oppegående. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg vet ikke om dette gjelder alle avdelinger av DB, men hos de jeg har vært bort, så kan man få prøvetid dersom man vil det. Det kan jo være noe for deg, da har du backup-planen klar :) 

Det som er litt cluet her, i tillegg til allergien min, er jo Nemi som egentlig har litt lyst å spise de, fordi katter er onde. Jeg er litt skeptisk til å ha forskjellige katter på prøvetid hjemme, pga. Nemi, at det blir unødvendig påkjenning for både hund og katt om katten ikke funker pga. allergien min? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det som er litt cluet her, i tillegg til allergien min, er jo Nemi som egentlig har litt lyst å spise de, fordi katter er onde. Jeg er litt skeptisk til å ha forskjellige katter på prøvetid hjemme, pga. Nemi, at det blir unødvendig påkjenning for både hund og katt om katten ikke funker pga. allergien min? 

Ville definitivt satsa safe på f.eks sibirkatt pga allergi, det var planen her også. (Jeg er allergisk mot de fleste pelsdyr) Men så datt nå disse kattene i fanget på oss da, med trussel om dumping/avlivning vist ingen tok dem. :no: Den dagen jeg planlegger å skaffe katt så blir det sibirkatt her :) Regner med du allerede har lest om det, men det finnes testhjem i flere fylker ifht allergi mot sibirkatten. (Se mer på sibirkattensvenner.no)

1 time siden, Lene_S skrev:

@Rocket Det du beskriver der er noe av det jeg prøver å komme frem til. Man vet aldri på forhånd hvilke katter som trives med å være inne, og hvilke som aldri blir komfortable med situasjonen. Derfor er jeg særdeles skeptisk til det å skaffe seg katt med den hensikt å bare ha den inne, da gjerne med beliggenhet som grunn. Når man da skjønner hvilke side av gjerdet katten hører hjemme på, så er det for sent. Og det er dessuten veldig enkelt å være blind når det kommer til egne dyr, selv om det virker som om du klarer å akseptere realiteten for dine. Men det er lett å, om enn ubevisst, overse tegn på at katten mistrives, rett og slett av ren ønsketenking, for alternativet er jo å omplassere, og man er jo gjerne glad i pus. Pluss, det er jo ingen som har lyst til å innrømme for seg selv at man har tatt valg som får et dyr til å lide. Samme fenomen finner man f.eks. igjen hos mange eiere og oppdrettere av mops, bulldogs osv. Det er rett og slett enklere og mer behagelig for mange å fornekte fremfor å akseptere realiteten.

Jeg synes det er veldig flott av deg å innrømme både for deg selv og oss at den ene katten din ikke har hatt det optimalt. Det er også flott å høre at du ser forskjellene hos kattene dine, og at du legger opp løpet deretter. Et par av våre er også av samme typen som to av dine. De foretrekker å være inne, spesielt når gradestokken kryper under 10 grader. Den ene setter ikke en tå utenfor døra tre fjerdedeler av året, den andre tusler litt rundt huset. Men det er deres valg, akkurat som dine selv har muligheten. Og der ligger cluet for min del, at de har valget, men hva de velger vet man ikke før de har fått muligheten til å oppleve begge sider ;)

Ja, jeg er rimelig kynisk og åpen ifht egne og dyr generelt, er oppvokst med div katter og har lært meg å lese de fleste signaler de gir. De 3 vi har nå vil ha tilgang på katteluke så sant det lar seg gjøre. (Pr nå stenger vi av gangen og har vinduet åpent og tilbyr dem flere ganger til dagen om de vil inn/ut der, men luke er planlagt i nevnte vindu. Så slipper vi å sluse dem :P ) 

Planen var jo i utgangspunktet å ha våre som innekatter pga området vi bor i. (Relativt tett bebygget, 7 minutter å gå til sentrum, relativt traffikerte veier i nærheten av huset osv. Føler det ligger døde katter ved veien hele tiden. :( Heldigvis også en gård og noen jorder og bittelitt skog relativt nærme også, men tror ikke kattene går så langt særlig ofte. Virker som de holder seg i nærheten. ) Men på grunn av Taiga så ble det rett og slett ikke greit å holde dem inne. Hadde vi bare hatt de 2 andre så hadde vi nok enda hatt innekatter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Trixie skrev: Kjenner jeg blir litt provosert av dette. Er det helt greit at katter jakter som de vil? Når du har så mange katter vil jeg tro det har en betydelig innvirkningen på bestanden av disse dyrene i ditt nærområde ( for det er jo ikke bare skadedyr kattene tar). Bruker du bjelle på kattene?

Ja, selvfølgelig er det greit at kattene jakter som de vil. Hvordan skal man få stoppet det, hvis, og det er et stort hvis, man skulle ønske det? Bjeller er bare tull, og i beste fall ubehagelig for et dyr som har ørten ganger bedre hørsel enn oss, og i verste fall dødelig. Mange katter lærer forøvrig å bevege seg uten at bjella plinger, og da er poenget vekk. De som ikke klarer det, kan sulte i hjel dersom de roter seg bort. Den ene hittekatten vi har ble funnet med halsbånd med bjelle på. Hun hadde heldigvis lært seg å ikke utløse bjella, selv i en alder av ca 6 mnd. Bjeller er meningsløse, og blir klipt av alle halsbånd her i huset.

Nå er det, så vidt meg bekjent, ikke noen utrydningstrua arter av verken fugl eller gnager rundt her. Det vi ser er meiser, spurver, en og annen trost, markmus har det vært mye av i år, skogmus, spissmus og en sjelden jordrotte. Herptiler er det sjelden vi ser, men det hender, og da mest stålorm, for det er det mye av rundt her. Ingen av disse er i fare for å dø ut, selv med våre fem jeger. De andre fire jakter sjelden eller aldri. 

Må også nevne at jeg er veldig tilhenger at konseptet "den sterkeste overlever". Når jeg gang på gang har sett fjærbefengte tullinger lande ti cm fra kjeften til en katt, eller flyr halvmeter'n over huet på pelsene, da har de etter naturlovene ikke livets rett. Jeg er ganske kynisk når det kommer til naturen, og katter har gjennom tusen år blitt en del av den norske faunaen. De har sin plass, og bidrar til å holde bestander nede, spesielt med tanke på at andre rovdyr blir stadig færre pga ødelagte habitater. Uten katter hadde f.eks. Oslo, eller andre store byer, hatt et rotteproblem uten sidestykke. Uten katter kunne vi fått musekatastrofer som den Australia hadde i 1993. Katter har dog ennå til gode å utrydde en art her i landet, i motsetning til oss på to bein. 

1 minutt siden, Sprettballen skrev: Jeg skulle gjerne fått meg en katt fra DB. Det er jo absolutt behov for nye hjem for katter, både unger og voksne. Men pga. allergien min så tørr jeg ikke ta sjansen. Må nesten sette egen helse først. Men jeg kan alltid prøve å besøke DB f.eks. og ha noen av kattene med inn på et eget rom og se om jeg tåler de, men jeg synes det er mest safe både for meg og katten og velge noe som er ansett som allergivennlig.

Jeg vet ikke om dette gjelder alle avdelinger av DB, men hos de jeg har vært bort, så kan man få prøvetid dersom man vil det. Det kan jo være noe for deg, da har du backup-planen klar [emoji4] 

Dette stemmer ikke. Katter er faktisk å anse som en stor trussel for vår fuglefauna. Det finnes utrolig mange katter her til lands, og de forsyner seg grovt av småfuglene våre. Dette er et kjent fenomen i flere land. Det er gjort endel forskning på temaet.

Om man ser biologisk på de, så er katter en innført art som ikke har mye å vår naturlige fauna å gjøre. Det store omfanget arten er innført i Norge, gjør at den faktisk er en fare for flere av våre arter som ikke er tilpasset å ha denne trusselen. Skal man snakke om "den sterkestes rett" må man også se på den delen av teorien som handler om utvikling. Man kan ikke bare innføre nye jegere til et system for så å forvente at naturen er i stand til å tilpasse seg på dagen. Forskere mener faktisk at innføring av katter i norsk fauna kan sammenlignes med at mårhunden kommer inn i vår natur. De tar alt..

Fint om katteeiere er klar over det, og kanskje setter seg litt inn i problematikken som er ganske utbredt.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Heidihj skrev:

Dette stemmer ikke. Katter er faktisk å anse som en stor trussel for vår fuglefauna. Det finnes utrolig mange katter her til lands, og de forsyner seg grovt av småfuglene våre. Dette er et kjent fenomen i flere land. Det er gjort endel forskning på temaet.

Om man ser biologisk på de, så er katter en innført art som ikke har mye å vår naturlige fauna å gjøre. Det store omfanget arten er innført i Norge, gjør at den faktisk er en fare for flere av våre arter som ikke er tilpasset å ha denne trusselen. Skal man snakke om "den sterkestes rett" må man også se på den delen av teorien som handler om utvikling. Man kan ikke bare innføre nye jegere til et system for så å forvente at naturen er i stand til å tilpasse seg på dagen. Forskere mener faktisk at innføring av katter i norsk fauna kan sammenlignes med at mårhunden kommer inn i vår natur. De tar alt..

Fint om katteeiere er klar over det, og kanskje setter seg litt inn i problematikken som er ganske utbredt.

Det er definitivt det store minuset med katter som får gå ute. De tar ikke bare musene som vi ønsker de skal ta, de tar mer. For oss blir det bare sånn det må være, vi trenger kattene som nyttedyr. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Heidihj skrev: Dette stemmer ikke. Katter er faktisk å anse som en stor trussel for vår fuglefauna. Det finnes utrolig mange katter her til lands, og de forsyner seg grovt av småfuglene våre. Dette er et kjent fenomen i flere land. Det er gjort endel forskning på temaet.

Om man ser biologisk på de, så er katter en innført art som ikke har mye å vår naturlige fauna å gjøre. Det store omfanget arten er innført i Norge, gjør at den faktisk er en fare for flere av våre arter som ikke er tilpasset å ha denne trusselen. Skal man snakke om "den sterkestes rett" må man også se på den delen av teorien som handler om utvikling. Man kan ikke bare innføre nye jegere til et system for så å forvente at naturen er i stand til å tilpasse seg på dagen. Forskere mener faktisk at innføring av katter i norsk fauna kan sammenlignes med at mårhunden kommer inn i vår natur. De tar alt..

Fint om katteeiere er klar over det, og kanskje setter seg litt inn i problematikken som er ganske utbredt.

Det er definitivt det store minuset med katter som får gå ute. De tar ikke bare musene som vi ønsker de skal ta, de tar mer. For oss blir det bare sånn det må være, vi trenger kattene som nyttedyr. 

 

Ja, og det skjønner jeg! Men jeg syns det er greit at folk vet at det faktisk er et problem, og ikke bare avfeier det som naturens gang. Det viktigste er at vi får kontroll på løskatter, så vi ihvertfall har litt kontroll over kattebestanden.

Jeg ønsker meg selv katt i forhold til at vi har museproblemer, så er absolutt ikke imot kattehold generelt :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...