Gå til innhold
Hundesonen.no

tispe stresser på tur.. bør hun slippe?


mammaen til Luna
 Share

Recommended Posts

Vi har en tispe på 5 år, overtok den i mars i år. Hun stresser svært mye når vi treffer andre hunder på tur, vil bort og helst legge dem i bakke. Dominant. Er tidligere angrepet (i fjor før jul). Da hun er stor, 42 kg kan det fort bli slitsomt å gå tur med henne på steder der en fort treffer andre hunder. Det jeg egentlig lurer på er om det er lurt å utsette henne for dette stressmomentet? Vi har en hund til så hun har leke-lag hjemme, 4 mål stor inngjerdet hage som hun løper fritt i, vanngrense i hagen så hun kan bade, noe hun elsker!. Blir det feil å la henne leke ute, gå  kortere turer helt i nabolaget der hun er trygg (og vi sjelden møter andre). Vi har gått hundekurs, prøvd ulike teknikker med godbiter og trening, hun stresser verre, bjeffer og drar.. Den andre hunden sliter ikke med sånt og får andre turer, turløyper, golfbane, dvs jeg går der han mest sannsynlig møter andre hunder nettopp for å forhindre at han skal stresse i møtesituasjoner. I hverdagen funker dette fint, begge hundene får trim, dressur -øver mye på inkalling, lek, og annet ute i hagen.

Men det som er svært dumt er at jeg så gjerne skulle hatt begge to med meg på tur i fjellet, lengre flotte turløyper -der det naturlig er andre hunder osv.. Tispen er stor, leonbergerblanding, 42 kg og 5 år, og vel å regne som en eldre dame.. -er det lurt å la henne slippe stresset og skjerme henne fra fremmede hunder? Eller ville dere øvd videre? Må sies at hun er snill med de hun kjenner, har flere hundevenner i nabolaget som kommer på lekebesøk i hagen, men fremmede, og hun er i bånd...ikke kjekt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke sett hunden da, men regner med hun ikke er stort verre enn veldig mange andre som stresser og utagerer i møtesituasjoner med hunder. Jeg synes ikke det egentlig er noe man trenger å tenke på at de må slippe. Nei, det er ikke positivt der og da, men det er jo en ganske liten del av livet deres og de fleste er jo ikke mer berørt enn at det går over mer eller mindre med en gang den andre hunden er ute av syne eller passeringen er unnagjort. Dessuten så finnes det jo mange triks og tips som i det minste kan gjøre ting litt lettere, om enn ikke det løser problemet. Og hvem vet, fortsetter du å trene så kan det jo hende det blir borte helt til slutt også. Jeg tok over en hund for snart 4 år siden, hun utagerte vilt på det meste og stresset fælt, det tok oss to år med målrettet jobbing og tålmodighet, men nå utagerer hun så å si aldri lengre, og om hun skulle finne på det så er det mye mildere, lett og avbryte og på ingen måte noe stress involvert. Men skal du jobbe med det så må du helst ut å oppsøke problemet, gå der det er mye hunder. Gå lange turer. Gå tur sammen med nye hunder som hunden din ikke kjenner så hun får utfordret seg litt der (gå tur i bånd altså, bare for å oppleve at det er trygt å treffe nye). Om du ikke har det allerede så kan jo en grime være en god investering også. Det gir deg bedre kontroll og dermed blir det lettere for deg og håndtere og dermed lettere å trene på, og det er ikke noe som er vondt for hunden. 

Det sagt så er det lov å synes at slikt er slitsomt. Og det er lov å gjøre det man føler at man må/er rett for dere om man synes at nok er nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første en dominant hund oppfører seg ikke på denne måten. Hun høres ut som hun er usikker. Altså alt som kan gjøre henne sikker og trygg og vise at det er du som kontrollerer og tillater de andre om de skal komme og hilse eller ikke er noe en kan tenke på å gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan godt være hun er usikker/redd, noe av problemet er jo at hun er så sterk, må jobbe for å holde henne igjen, har hendt at jeg må legge meg fysisk oppå henne slik hun styrer, har jo da den andre hunden med som blir usikker når hun styrer på. Om hun får hilse -dvs den andre kommer for nærme, evt løs (har hendt to ganger, hun i bånd, en løs kommer bort) da legger hun dem i bakken og holder de der, uten tenner da, men slipper ikke -før hun blir fjernet. Etter passering går det lang tid før hun roer seg, lenge etter den andre er ute av syne, om vi nærmer oss samme plass neste gang begynner hun å styre igjen, for det kan jo tenkes den er der i dag og.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg så overskriften på innlegget ditt, trodde jeg med det samme at du vurderte å avlive henne grunnet stresset på tur... Godt det ikke var sant!! :innocent:

Dominans handler om å være trygg. Å kunne bruke et tydelig kroppsspråk uten å være den første til å legge en annen hund i bakken. Når en hund vil ha leker for seg selv, så er dette en form for ressursforsvar, som kan komme i mild og sterk grad. Og om hun har fått lov å ta fra blandingshunden ballen, vil jeg påstå at hun har laga en forferdelig uvane. Noen hunder eier ikke ressursforsvar, mens noen kan det ligge sterkt i. Er hun først på ballen (dette gjelder ikke om hun ser at den andre hunden er på veg til ballen), ja, da er det hennes ball. Men om blandingshunden har funnet seg en ball, så skal ikke leonbergeren ta fra blandingshunden, ballen! 
Jeg mener dette er overkjøring, og det hadde ikke blitt godtatt hos meg i alle fall. Jeg håper dog at du lar blandingen få leke med ball i ro og fred også :D

Hunder har rangstige, og "lederen" er den som er mest stabil, ikke den som overkjører den andre. Og i noen tilfeller er det ikke alltid den man mener er "sjefen", som burde være det.

Et tips. Utagerer hunden, så er det avstanden mellom din hund og den andre hunden som kommer i møte, for kort. 
Og ja, det er en tålmodighetsprøve uten like! Jeg er ennå ikke i mål med min egen hund, og han er snart fem år. Også er ikke JEG like flink hele tiden, men problemet mitt er heldigvis ikke like stort som ditt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare sies at hun er den beste kosebamsen inne, rolig og fin. Demper hannhunden om den blir for ivrig. Kommer lett på innkalling i trygge omgivelser og rusler fint v foten på trygge steder. Har akkurat kjøpt Halti grime og sitter fint på, kun prøvd på to turer, ingen møtesituasjoner så spent på om det holder da. Bruker og Julius sele, helt påkrevd for å greie holde henne igjen.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, bjeffemonster skrev:

Når jeg så overskriften på innlegget ditt, trodde jeg med det samme at du vurderte å avlive henne grunnet stresset på tur... Godt det ikke var sant!! :innocent:

Dominans handler om å være trygg. Å kunne bruke et tydelig kroppsspråk uten å være den første til å legge en annen hund i bakken. Når en hund vil ha leker for seg selv, så er dette en form for ressursforsvar, som kan komme i mild og sterk grad. Og om hun har fått lov å ta fra blandingshunden ballen, vil jeg påstå at hun har laga en forferdelig uvane. Noen hunder eier ikke ressursforsvar, mens noen kan det ligge sterkt i. Er hun først på ballen (dette gjelder ikke om hun ser at den andre hunden er på veg til ballen), ja, da er det hennes ball. Men om blandingshunden har funnet seg en ball, så skal ikke leonbergeren ta fra blandingshunden, ballen! 
Jeg mener dette er overkjøring, og det hadde ikke blitt godtatt hos meg i alle fall. Jeg håper dog at du lar blandingen få leke med ball i ro og fred også :D

Hunder har rangstige, og "lederen" er den som er mest stabil, ikke den som overkjører den andre. Og i noen tilfeller er det ikke alltid den man mener er "sjefen", som burde være det.

Et tips. Utagerer hunden, så er det avstanden mellom din hund og den andre hunden som kommer i møte, for kort. 
Og ja, det er en tålmodighetsprøve uten like! Jeg er ennå ikke i mål med min egen hund, og han er snart fem år. Også er ikke JEG like flink hele tiden, men problemet mitt er heldigvis ikke like stort som ditt :)

Ja, gutten får så klart ball han og, men lar være å ta før henne, har flere;) de leker godt i lag og har aldri vært i konflikt, sover godt inntil hverandre.. Når det gjelder avstand og passering er det synsvidde som gjelder, ser hun noe som er en hund eller kan ligne.. Er hun i gang.. Slitsomt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at de fungerer ellers :) Av og til kan det høres så voldsomt ut om man bare skriver det "negative".

Og med synsvidde, hva mener du da? hvor mange meter er det snakk om?
Hva gjør du når du møter andre hunder? Stopper du opp? Evnt. når?
Du har sikkert prøvd veldig mye rart, men hva gjør du nå?

Min hund krever ikke mye avstand, men han må ha kontroll på situasjonen selv, for han blir det for mye å tenke på, bare det å gå i mot en annen hund, han gjeter, han begynner med overslagshandlinger som å markere, trekke mot osv.. De få gangene jeg prøver å passere på naturlig måte, er tilfellene ofte at min hund utagerer, kanskje ikke der og da, men ofte også når vi nettopp har passert. Han blir redd.
Det som fungerer hos oss, er at vi rett og slett bare stopper opp! Jeg får han til å sette seg ned, og som regel så blir han sittende, og han kan fint se den andre hunden passere forbi. På den måten så har han mindre å tenke på. Jeg krever heller ikke kontakt, selv om det også kunne ha vært en løsning, men han har rett og slett behov for å ha kontroll. Ber jeg om kontakt, så blir han usikker. Han har et par frustrasjonsbjeff etterpå, som i at "det var litt skummelt! og jeg er litt nysgjerrig likevel!", men han avreagerer veldig bra, men frustrasjonsbjeffene er akseptabelt. Jeg er sikker på at de forsvinner hvis jeg er flinkere til å stoppe opp hver gang, og så lenge den andre hunden ikke gjør samme utfall, så kan vi etterhvert passere gående også!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halti-grime er etter min mening ikke den beste løsningen, da hvis hunden drar, så blir den presset ufrivillig nedover, og grima er ikke noe særlig behagelig. Men pga størrelsen på din hund så "skjønner jeg" at man må gjøre et eller annet for å klare å holde den igjen. MEN: det kan ende opp med at den forbinder andre hunder med ubehag, og vil tilte over bare av den enkle grunn, og det er helt sant! 

Og der finnes andre type virkemidler, seler f.eks, som ikke er like ubehagelig. Mange diskusjoner rundt sånne typer virkemidler, hvorvidt det er ubehagelig for bikkja eller ikke. Og ubehag fører sjeldent til noe positivt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@bjeffemonster Synsvidde er synsvidde, altså den største avstanden det er mulig å se og kjenne igjen et objekt. Det betyr at hunden antageligvis utagerer med en gang den får øye på en annen hund, uavhengig av om den er 5, 10 eller 200 meter vekke. Det er ikke alltid mulig å trene på den måten at en er utenfor utaggeringssonen til hunden dessverre. :hmm:

Tviler også på at en grime vil gjøre det verre, hunden er antageligvis blokkert når den går inn i den modusen, så sjansen er heller større for at den ikke vil merke at den er på i de situasjonene. Tilvendingen til grimen bør selvsagt gjøres positivt :) 

Jeg brukte selv kindereggmetoden på min hund som uttagerte kraftig på alle hunder som var større enn knehøyde. (Kort fortalt å belønne hunden for å se på det den reagerer på, før den reagerer). Med tanke på hvor raskt hun kom seg etter at treningen startet (ble også gjort to andre enringer i livet hennes) satt ikke frykten for andre hunder noe dypt i henne, til tross for da nesten 4 år med samme adferd. Om dere har prøvd "alt" er det jo likevel mulig å vurdere, ikke en metode som kan føre til forverring i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, bjeffemonster skrev:

Halti-grime er etter min mening ikke den beste løsningen, da hvis hunden drar, så blir den presset ufrivillig nedover, og grima er ikke noe særlig behagelig. Men pga størrelsen på din hund så "skjønner jeg" at man må gjøre et eller annet for å klare å holde den igjen. MEN: det kan ende opp med at den forbinder andre hunder med ubehag, og vil tilte over bare av den enkle grunn, og det er helt sant! 

Og der finnes andre type virkemidler, seler f.eks, som ikke er like ubehagelig. Mange diskusjoner rundt sånne typer virkemidler, hvorvidt det er ubehagelig for bikkja eller ikke. Og ubehag fører sjeldent til noe positivt. 

Det der er jo bare tøv... En haltigrime fungerer faktisk veldig ofte helt utmerket i disse situasjonene, den "etterligner" litt det man kaller "pinning" og på mine hunder har jeg merket at de blir langt roligere i møte med andre hunder når de har dette på seg. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg støtter hvertfall forslaget om å kjøpe en grime eller en sele med ring foran i brystet. Det er ikke noe gøy å ha stor hund og måtte "kjempe" hver gang man skal forbi noen andre. Gjerne ser jo hunden også den andre hunden på laaang avstand og man føler seg rimelig idiot på veien bortover.


OBS: husk at på sånne grimer og seler så er det ofte en ekstra krok, som du skal feste på det vanlige halsbåndet. Det er i tilfelle hunden klarer å vri seg ut av grima/selen på et vis, så henger den hvertfall fremdeles fast i halsbåndet sitt :) . 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, bjeffemonster skrev:

 

Godt å høre at de fungerer ellers :) Av og til kan det høres så voldsomt ut om man bare skriver det "negative".

Og med synsvidde, hva mener du da? hvor mange meter er det snakk om?
Hva gjør du når du møter andre hunder? Stopper du opp? Evnt. når?
Du har sikkert prøvd veldig mye rart, men hva gjør du nå?

 

synsvidde er det hun ser ja, eller kan komme til å se, dvs om vi nærmer oss en bakketopp/sving er hun på vakt. Liker seg best på lange strekninger uten bakker/svinger, går en del på sykkelstier langs hovedvei, trygt og godt og hun er rolig. Hva gjør jeg? Jo ofte bare snur vi og går en annen vei, gir rom/plass. Om det ikke nytter og den andre kommer brått på holdes hun i selen/rygg. kan godt si hun skal sitte men det gjør hun nok ikke om jeg ikke sitter oppå. Stopper helt klart opp om det blir for nært, evt drar henne forbi om den andre står i ro -ser sikkert svært morsomt ut å halse i vei på en heller motvillig hund, og en annen forfjamset på slep..  Har for tiden et vondt kne så har som regel med meg en ekstra på tur, så har vi hver vår hund, fungerer bedre. Vil nødig at doodle gutten skal smittes av stresset hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på akkurat det du spør om: Jeg synes ikke det er greit å ha en frisk hund som bare skal være i hagen og rusle småturer i bånd, nei. Hun er 5 år, det er en voksen hund, ikke en gammel hund. Hun kan ha halve livet igjen, om ikke mer, selv om hun er stor. Er det slik hun skal ha det i mange år fremover? 

Enten må du jobbe med problemene, ellers må du tilrettelegge, altså kjøre steder der hun ikke møter hunder hun kan stresse over, slik at hun får den mosjonen hun trenger og fortjener.  Jeg ville valgt det første. Dere har ikke hatt henne særlig lenge, så hvorfor ikke gi det en skikkelig sjanse før dere gir helt opp? 

Du har fått gode svar på ting du kan gjøre for å forbedre situasjonen, så det skal jeg ikke gå så mye inn på, annet enn at jeg vil tro mengdetrening vil være en god ting her, ikke at hun møter en hund i ny og ne, men at hun passeres av mange, uten å få lov til å hilse.


Skjønner at det er en kjedelig situasjon altså, og at turene ikke blir så hyggelige som de kunne vært.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke det er greit at hunden ikke skal ut på lengre turer.

Hva med og ringe en hundeskole og spørre om en flink instruktør som er god på adferd kan være med dere på tur en dag? Sikkert lettere og vite akkurat hva som bør gjøres om noen får sett situasjonene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at hvis hun blir understimulert så vil det bare bli enda verre. Jeg hadde feks putta på henne en kløv og en grime når du er ute å går der du kan møte andre hunder. Med kløven på får hunden et litt annet modus, og med grima har du mye bedre kontroll. :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mosjon får hun, hver dag. 5 dager i uken en times tur, vi løper på løpebane/stadion, kontrollert og greit.  Ellers lek  i Hagen på ettermiddag og 20 min kveldstur hver kveld. Siden hun har en annen hund å leke med får de virkelig tatt seg ut i Hagen. Tenker om det er vondt verre å stresse på henne møtesituasjoner ?  Kløv har jeg, skal jammen finne den frem igjen! Takk for gode tips, vil ikke gi opp gojenta❤️?  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund kan være ganske så ape i møte med fremmende hunder på tur. Nå¨er han ikke så stor og tung som din hund, men han har mye lyd, er sterk og stabeis når han finner ut at han skal være fjols. Løsningen for oss ble grime, pølsebiter og klikker, samt et bestemt 'NEI' når han aper seg sikkelig (ja jeg vet man ikke klikkertrener om kan korrigerer, men så klikkertrener vi ikke på den måten heller i slike situasjoner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.11.2015, 12.18.13, mammaen til Luna skrev:

fine tilbakemeldinger! Men tilbake til det opprinnelige, er det greit for en hund å leke i hagen, ha et par hundevenner samt å rusle tur i trygge omgivelser? Må og bør hun utsettes for disse stresssituasjonene hun misliker? 

Jeg synes du bør ta henne med deg på de samme turene som den andre hunden. Hun blir ikke mindre stresset av å være understimulert og jeg mener det er mye verre enn at hun av og til stresser seg opp ute på tur. La henne bli sliten både fysisk og psykisk, det gjør henne bare godt. 

Så på med grime og ut på tur! :) Sleng på henne en kløv så får hun jobba litt, legg spor, la henne trekke osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Krutsi skrev:

Får hun noe mentale utfordringer? En sliten hund mentalt, har sjeldent store behov for å kødde i møtesituasjoner.. Selvfølgelig så skjer det også, men hjernetrim er veldig effektivt imot slike "aper" ;) 

Om det er bare "aping", så kanskje. Verre blir det ihvertfall neppe. Men om det ligger noe i grunn for denne "apingen" (frykt, ressursforsvar, whatnot) så er ikke dette noen vidunderoppskrift. Ihvertfall har ingen fortalt min fryktaggressive det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...