Gå til innhold
Hundesonen.no

tispe stresser på tur.. bør hun slippe?


mammaen til Luna
 Share

Recommended Posts

Vi har en tispe på 5 år, overtok den i mars i år. Hun stresser svært mye når vi treffer andre hunder på tur, vil bort og helst legge dem i bakke. Dominant. Er tidligere angrepet (i fjor før jul). Da hun er stor, 42 kg kan det fort bli slitsomt å gå tur med henne på steder der en fort treffer andre hunder. Det jeg egentlig lurer på er om det er lurt å utsette henne for dette stressmomentet? Vi har en hund til så hun har leke-lag hjemme, 4 mål stor inngjerdet hage som hun løper fritt i, vanngrense i hagen så hun kan bade, noe hun elsker!. Blir det feil å la henne leke ute, gå  kortere turer helt i nabolaget der hun er trygg (og vi sjelden møter andre). Vi har gått hundekurs, prøvd ulike teknikker med godbiter og trening, hun stresser verre, bjeffer og drar.. Den andre hunden sliter ikke med sånt og får andre turer, turløyper, golfbane, dvs jeg går der han mest sannsynlig møter andre hunder nettopp for å forhindre at han skal stresse i møtesituasjoner. I hverdagen funker dette fint, begge hundene får trim, dressur -øver mye på inkalling, lek, og annet ute i hagen.

Men det som er svært dumt er at jeg så gjerne skulle hatt begge to med meg på tur i fjellet, lengre flotte turløyper -der det naturlig er andre hunder osv.. Tispen er stor, leonbergerblanding, 42 kg og 5 år, og vel å regne som en eldre dame.. -er det lurt å la henne slippe stresset og skjerme henne fra fremmede hunder? Eller ville dere øvd videre? Må sies at hun er snill med de hun kjenner, har flere hundevenner i nabolaget som kommer på lekebesøk i hagen, men fremmede, og hun er i bånd...ikke kjekt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke sett hunden da, men regner med hun ikke er stort verre enn veldig mange andre som stresser og utagerer i møtesituasjoner med hunder. Jeg synes ikke det egentlig er noe man trenger å tenke på at de må slippe. Nei, det er ikke positivt der og da, men det er jo en ganske liten del av livet deres og de fleste er jo ikke mer berørt enn at det går over mer eller mindre med en gang den andre hunden er ute av syne eller passeringen er unnagjort. Dessuten så finnes det jo mange triks og tips som i det minste kan gjøre ting litt lettere, om enn ikke det løser problemet. Og hvem vet, fortsetter du å trene så kan det jo hende det blir borte helt til slutt også. Jeg tok over en hund for snart 4 år siden, hun utagerte vilt på det meste og stresset fælt, det tok oss to år med målrettet jobbing og tålmodighet, men nå utagerer hun så å si aldri lengre, og om hun skulle finne på det så er det mye mildere, lett og avbryte og på ingen måte noe stress involvert. Men skal du jobbe med det så må du helst ut å oppsøke problemet, gå der det er mye hunder. Gå lange turer. Gå tur sammen med nye hunder som hunden din ikke kjenner så hun får utfordret seg litt der (gå tur i bånd altså, bare for å oppleve at det er trygt å treffe nye). Om du ikke har det allerede så kan jo en grime være en god investering også. Det gir deg bedre kontroll og dermed blir det lettere for deg og håndtere og dermed lettere å trene på, og det er ikke noe som er vondt for hunden. 

Det sagt så er det lov å synes at slikt er slitsomt. Og det er lov å gjøre det man føler at man må/er rett for dere om man synes at nok er nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første en dominant hund oppfører seg ikke på denne måten. Hun høres ut som hun er usikker. Altså alt som kan gjøre henne sikker og trygg og vise at det er du som kontrollerer og tillater de andre om de skal komme og hilse eller ikke er noe en kan tenke på å gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan godt være hun er usikker/redd, noe av problemet er jo at hun er så sterk, må jobbe for å holde henne igjen, har hendt at jeg må legge meg fysisk oppå henne slik hun styrer, har jo da den andre hunden med som blir usikker når hun styrer på. Om hun får hilse -dvs den andre kommer for nærme, evt løs (har hendt to ganger, hun i bånd, en løs kommer bort) da legger hun dem i bakken og holder de der, uten tenner da, men slipper ikke -før hun blir fjernet. Etter passering går det lang tid før hun roer seg, lenge etter den andre er ute av syne, om vi nærmer oss samme plass neste gang begynner hun å styre igjen, for det kan jo tenkes den er der i dag og.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg så overskriften på innlegget ditt, trodde jeg med det samme at du vurderte å avlive henne grunnet stresset på tur... Godt det ikke var sant!! :innocent:

Dominans handler om å være trygg. Å kunne bruke et tydelig kroppsspråk uten å være den første til å legge en annen hund i bakken. Når en hund vil ha leker for seg selv, så er dette en form for ressursforsvar, som kan komme i mild og sterk grad. Og om hun har fått lov å ta fra blandingshunden ballen, vil jeg påstå at hun har laga en forferdelig uvane. Noen hunder eier ikke ressursforsvar, mens noen kan det ligge sterkt i. Er hun først på ballen (dette gjelder ikke om hun ser at den andre hunden er på veg til ballen), ja, da er det hennes ball. Men om blandingshunden har funnet seg en ball, så skal ikke leonbergeren ta fra blandingshunden, ballen! 
Jeg mener dette er overkjøring, og det hadde ikke blitt godtatt hos meg i alle fall. Jeg håper dog at du lar blandingen få leke med ball i ro og fred også :D

Hunder har rangstige, og "lederen" er den som er mest stabil, ikke den som overkjører den andre. Og i noen tilfeller er det ikke alltid den man mener er "sjefen", som burde være det.

Et tips. Utagerer hunden, så er det avstanden mellom din hund og den andre hunden som kommer i møte, for kort. 
Og ja, det er en tålmodighetsprøve uten like! Jeg er ennå ikke i mål med min egen hund, og han er snart fem år. Også er ikke JEG like flink hele tiden, men problemet mitt er heldigvis ikke like stort som ditt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare sies at hun er den beste kosebamsen inne, rolig og fin. Demper hannhunden om den blir for ivrig. Kommer lett på innkalling i trygge omgivelser og rusler fint v foten på trygge steder. Har akkurat kjøpt Halti grime og sitter fint på, kun prøvd på to turer, ingen møtesituasjoner så spent på om det holder da. Bruker og Julius sele, helt påkrevd for å greie holde henne igjen.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, bjeffemonster skrev:

Når jeg så overskriften på innlegget ditt, trodde jeg med det samme at du vurderte å avlive henne grunnet stresset på tur... Godt det ikke var sant!! :innocent:

Dominans handler om å være trygg. Å kunne bruke et tydelig kroppsspråk uten å være den første til å legge en annen hund i bakken. Når en hund vil ha leker for seg selv, så er dette en form for ressursforsvar, som kan komme i mild og sterk grad. Og om hun har fått lov å ta fra blandingshunden ballen, vil jeg påstå at hun har laga en forferdelig uvane. Noen hunder eier ikke ressursforsvar, mens noen kan det ligge sterkt i. Er hun først på ballen (dette gjelder ikke om hun ser at den andre hunden er på veg til ballen), ja, da er det hennes ball. Men om blandingshunden har funnet seg en ball, så skal ikke leonbergeren ta fra blandingshunden, ballen! 
Jeg mener dette er overkjøring, og det hadde ikke blitt godtatt hos meg i alle fall. Jeg håper dog at du lar blandingen få leke med ball i ro og fred også :D

Hunder har rangstige, og "lederen" er den som er mest stabil, ikke den som overkjører den andre. Og i noen tilfeller er det ikke alltid den man mener er "sjefen", som burde være det.

Et tips. Utagerer hunden, så er det avstanden mellom din hund og den andre hunden som kommer i møte, for kort. 
Og ja, det er en tålmodighetsprøve uten like! Jeg er ennå ikke i mål med min egen hund, og han er snart fem år. Også er ikke JEG like flink hele tiden, men problemet mitt er heldigvis ikke like stort som ditt :)

Ja, gutten får så klart ball han og, men lar være å ta før henne, har flere;) de leker godt i lag og har aldri vært i konflikt, sover godt inntil hverandre.. Når det gjelder avstand og passering er det synsvidde som gjelder, ser hun noe som er en hund eller kan ligne.. Er hun i gang.. Slitsomt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at de fungerer ellers :) Av og til kan det høres så voldsomt ut om man bare skriver det "negative".

Og med synsvidde, hva mener du da? hvor mange meter er det snakk om?
Hva gjør du når du møter andre hunder? Stopper du opp? Evnt. når?
Du har sikkert prøvd veldig mye rart, men hva gjør du nå?

Min hund krever ikke mye avstand, men han må ha kontroll på situasjonen selv, for han blir det for mye å tenke på, bare det å gå i mot en annen hund, han gjeter, han begynner med overslagshandlinger som å markere, trekke mot osv.. De få gangene jeg prøver å passere på naturlig måte, er tilfellene ofte at min hund utagerer, kanskje ikke der og da, men ofte også når vi nettopp har passert. Han blir redd.
Det som fungerer hos oss, er at vi rett og slett bare stopper opp! Jeg får han til å sette seg ned, og som regel så blir han sittende, og han kan fint se den andre hunden passere forbi. På den måten så har han mindre å tenke på. Jeg krever heller ikke kontakt, selv om det også kunne ha vært en løsning, men han har rett og slett behov for å ha kontroll. Ber jeg om kontakt, så blir han usikker. Han har et par frustrasjonsbjeff etterpå, som i at "det var litt skummelt! og jeg er litt nysgjerrig likevel!", men han avreagerer veldig bra, men frustrasjonsbjeffene er akseptabelt. Jeg er sikker på at de forsvinner hvis jeg er flinkere til å stoppe opp hver gang, og så lenge den andre hunden ikke gjør samme utfall, så kan vi etterhvert passere gående også!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halti-grime er etter min mening ikke den beste løsningen, da hvis hunden drar, så blir den presset ufrivillig nedover, og grima er ikke noe særlig behagelig. Men pga størrelsen på din hund så "skjønner jeg" at man må gjøre et eller annet for å klare å holde den igjen. MEN: det kan ende opp med at den forbinder andre hunder med ubehag, og vil tilte over bare av den enkle grunn, og det er helt sant! 

Og der finnes andre type virkemidler, seler f.eks, som ikke er like ubehagelig. Mange diskusjoner rundt sånne typer virkemidler, hvorvidt det er ubehagelig for bikkja eller ikke. Og ubehag fører sjeldent til noe positivt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@bjeffemonster Synsvidde er synsvidde, altså den største avstanden det er mulig å se og kjenne igjen et objekt. Det betyr at hunden antageligvis utagerer med en gang den får øye på en annen hund, uavhengig av om den er 5, 10 eller 200 meter vekke. Det er ikke alltid mulig å trene på den måten at en er utenfor utaggeringssonen til hunden dessverre. :hmm:

Tviler også på at en grime vil gjøre det verre, hunden er antageligvis blokkert når den går inn i den modusen, så sjansen er heller større for at den ikke vil merke at den er på i de situasjonene. Tilvendingen til grimen bør selvsagt gjøres positivt :) 

Jeg brukte selv kindereggmetoden på min hund som uttagerte kraftig på alle hunder som var større enn knehøyde. (Kort fortalt å belønne hunden for å se på det den reagerer på, før den reagerer). Med tanke på hvor raskt hun kom seg etter at treningen startet (ble også gjort to andre enringer i livet hennes) satt ikke frykten for andre hunder noe dypt i henne, til tross for da nesten 4 år med samme adferd. Om dere har prøvd "alt" er det jo likevel mulig å vurdere, ikke en metode som kan føre til forverring i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, bjeffemonster skrev:

Halti-grime er etter min mening ikke den beste løsningen, da hvis hunden drar, så blir den presset ufrivillig nedover, og grima er ikke noe særlig behagelig. Men pga størrelsen på din hund så "skjønner jeg" at man må gjøre et eller annet for å klare å holde den igjen. MEN: det kan ende opp med at den forbinder andre hunder med ubehag, og vil tilte over bare av den enkle grunn, og det er helt sant! 

Og der finnes andre type virkemidler, seler f.eks, som ikke er like ubehagelig. Mange diskusjoner rundt sånne typer virkemidler, hvorvidt det er ubehagelig for bikkja eller ikke. Og ubehag fører sjeldent til noe positivt. 

Det der er jo bare tøv... En haltigrime fungerer faktisk veldig ofte helt utmerket i disse situasjonene, den "etterligner" litt det man kaller "pinning" og på mine hunder har jeg merket at de blir langt roligere i møte med andre hunder når de har dette på seg. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg støtter hvertfall forslaget om å kjøpe en grime eller en sele med ring foran i brystet. Det er ikke noe gøy å ha stor hund og måtte "kjempe" hver gang man skal forbi noen andre. Gjerne ser jo hunden også den andre hunden på laaang avstand og man føler seg rimelig idiot på veien bortover.


OBS: husk at på sånne grimer og seler så er det ofte en ekstra krok, som du skal feste på det vanlige halsbåndet. Det er i tilfelle hunden klarer å vri seg ut av grima/selen på et vis, så henger den hvertfall fremdeles fast i halsbåndet sitt :) . 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, bjeffemonster skrev:

 

Godt å høre at de fungerer ellers :) Av og til kan det høres så voldsomt ut om man bare skriver det "negative".

Og med synsvidde, hva mener du da? hvor mange meter er det snakk om?
Hva gjør du når du møter andre hunder? Stopper du opp? Evnt. når?
Du har sikkert prøvd veldig mye rart, men hva gjør du nå?

 

synsvidde er det hun ser ja, eller kan komme til å se, dvs om vi nærmer oss en bakketopp/sving er hun på vakt. Liker seg best på lange strekninger uten bakker/svinger, går en del på sykkelstier langs hovedvei, trygt og godt og hun er rolig. Hva gjør jeg? Jo ofte bare snur vi og går en annen vei, gir rom/plass. Om det ikke nytter og den andre kommer brått på holdes hun i selen/rygg. kan godt si hun skal sitte men det gjør hun nok ikke om jeg ikke sitter oppå. Stopper helt klart opp om det blir for nært, evt drar henne forbi om den andre står i ro -ser sikkert svært morsomt ut å halse i vei på en heller motvillig hund, og en annen forfjamset på slep..  Har for tiden et vondt kne så har som regel med meg en ekstra på tur, så har vi hver vår hund, fungerer bedre. Vil nødig at doodle gutten skal smittes av stresset hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på akkurat det du spør om: Jeg synes ikke det er greit å ha en frisk hund som bare skal være i hagen og rusle småturer i bånd, nei. Hun er 5 år, det er en voksen hund, ikke en gammel hund. Hun kan ha halve livet igjen, om ikke mer, selv om hun er stor. Er det slik hun skal ha det i mange år fremover? 

Enten må du jobbe med problemene, ellers må du tilrettelegge, altså kjøre steder der hun ikke møter hunder hun kan stresse over, slik at hun får den mosjonen hun trenger og fortjener.  Jeg ville valgt det første. Dere har ikke hatt henne særlig lenge, så hvorfor ikke gi det en skikkelig sjanse før dere gir helt opp? 

Du har fått gode svar på ting du kan gjøre for å forbedre situasjonen, så det skal jeg ikke gå så mye inn på, annet enn at jeg vil tro mengdetrening vil være en god ting her, ikke at hun møter en hund i ny og ne, men at hun passeres av mange, uten å få lov til å hilse.


Skjønner at det er en kjedelig situasjon altså, og at turene ikke blir så hyggelige som de kunne vært.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke det er greit at hunden ikke skal ut på lengre turer.

Hva med og ringe en hundeskole og spørre om en flink instruktør som er god på adferd kan være med dere på tur en dag? Sikkert lettere og vite akkurat hva som bør gjøres om noen får sett situasjonene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at hvis hun blir understimulert så vil det bare bli enda verre. Jeg hadde feks putta på henne en kløv og en grime når du er ute å går der du kan møte andre hunder. Med kløven på får hunden et litt annet modus, og med grima har du mye bedre kontroll. :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mosjon får hun, hver dag. 5 dager i uken en times tur, vi løper på løpebane/stadion, kontrollert og greit.  Ellers lek  i Hagen på ettermiddag og 20 min kveldstur hver kveld. Siden hun har en annen hund å leke med får de virkelig tatt seg ut i Hagen. Tenker om det er vondt verre å stresse på henne møtesituasjoner ?  Kløv har jeg, skal jammen finne den frem igjen! Takk for gode tips, vil ikke gi opp gojenta❤️?  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund kan være ganske så ape i møte med fremmende hunder på tur. Nå¨er han ikke så stor og tung som din hund, men han har mye lyd, er sterk og stabeis når han finner ut at han skal være fjols. Løsningen for oss ble grime, pølsebiter og klikker, samt et bestemt 'NEI' når han aper seg sikkelig (ja jeg vet man ikke klikkertrener om kan korrigerer, men så klikkertrener vi ikke på den måten heller i slike situasjoner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.11.2015, 12.18.13, mammaen til Luna skrev:

fine tilbakemeldinger! Men tilbake til det opprinnelige, er det greit for en hund å leke i hagen, ha et par hundevenner samt å rusle tur i trygge omgivelser? Må og bør hun utsettes for disse stresssituasjonene hun misliker? 

Jeg synes du bør ta henne med deg på de samme turene som den andre hunden. Hun blir ikke mindre stresset av å være understimulert og jeg mener det er mye verre enn at hun av og til stresser seg opp ute på tur. La henne bli sliten både fysisk og psykisk, det gjør henne bare godt. 

Så på med grime og ut på tur! :) Sleng på henne en kløv så får hun jobba litt, legg spor, la henne trekke osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Krutsi skrev:

Får hun noe mentale utfordringer? En sliten hund mentalt, har sjeldent store behov for å kødde i møtesituasjoner.. Selvfølgelig så skjer det også, men hjernetrim er veldig effektivt imot slike "aper" ;) 

Om det er bare "aping", så kanskje. Verre blir det ihvertfall neppe. Men om det ligger noe i grunn for denne "apingen" (frykt, ressursforsvar, whatnot) så er ikke dette noen vidunderoppskrift. Ihvertfall har ingen fortalt min fryktaggressive det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Uenig har du selvsagt all rett til å være men hvem tror du det gagner mest at hvalpen sover mye? Eier eller hund? Jeg har en sterk mistanke om at det er førstnevnte som finner det praktisk at hvalpen skal sove mesteparten av døgnet.. For klart er det både praktisk og enkelt at hvalpen ‘sover’ mesteparten av døgnet ( denne ‘sovingen’ er gjerne et resultat av at hvalpen ikke har noe annet valg, innestengt som den er i bur eller binge).   Jeg har ennå tilgode å oppleve en valp som sover mesteparten av døgnet og jeg har hverken bur, binge eller andre stengsler i bruk. Skadene på innboet er etter overs 40 års hundehold aldeles minimale. Faktisk har kattene stått for mye mer ødeleggelser og de var aldri mer enn tre. (dette var katter som var frittgående). Friske hvalper har masse energi og da bør man som god eier  la de få utfolde energien på en for hvalpen god måte.ikke bruke ulike former for tvangsroing. Det gavner ikke hunden at man ‘elsker den helt ekstremt’ om man ikke omsetter denne ‘elskingen’ i for hvalpen/hunden meningsfylt tilværelse.. 
    • Jeg blir stadig overrasket over at så mange anbefaler hvalpekurs  til ‘alle’ uten å ha peiling på hva man egentlig sender valp/eier avgårde til.. Jeg nekter å tro at flesteparten av de som ivrer så for hvalpekurs, har fullstendig oversikt over alle disse ‘instruktørene’ fra Jæren   til Alta..og hva slags metoder de utsetter valp/eier for. 
    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂) Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ. Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet. Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig. Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes. Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det.  Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere.    Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus. Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig.    Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert! Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker). Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper. Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del) Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på. Lykke til og lurer du på noe , bare spør  
    • Har det knekt så langt inn at det er fare for at det har gått til klobeinet er det mer alvorlig enn hvis ikke. Men uansett lurt med sjekk i dag nå som hverdagen har begynt, alternativt videosamtale/telefonsamtale og vedlagte bilder med vet og råd for riktig rensing og hva du skal se etter vedrørende tegn på infeksjon. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...