Gå til innhold
Hundesonen.no

Høyt tempo


Wilhelmina
 Share

Recommended Posts

For det første synes jeg du skal trene på at hun tåler å bli holdt litt igjen i lina. Da har du mye bedre kontakt med hunden og kjenner bedre om hun jobber riktig eller ikke (er på sporet). 

For å senke tempoet ytterligere, så kan du, som andre sier, la sporet ligge lenger (jeg vet ikke hvor gamle spor du har gått med henne til nå?), evt kan du jo forsøke godbiter i sporet, men min erfaring er at en ivrig hund ikke gidder å bruke tid på godbitene, men bare durer over. Det du KAN gjøre, er jo å legge inn mye mer vinkler og finurligheter i sporet. Gjør det vanskeligere for henne, legg spor på hardt underlag kanskje, gå i ring, så sporet og så tråkk over et område på kanskje 5x10 m og la henne søke for å finne utgangen fra området, gå gjennom busk og kratt, lag vinkler foran - eller bak - stammer, gå oppå trestammer, gå over steiner og stubber, legg inn serpentinger (svinger - ikke vinkler)... Det er mye du kan gjøre for å gjøre det litt vanskeligere slik at hun må ned med tempoet og bruke hodet :).  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags spor er det?  Menneske eller blodspor?

5 minutter på et 500 meters spor er som du sier aaaaltfor fort; da løper dere :) 

Dersom vi tar utgangspunkt i at dette er et blodspor så ville jeg blitt gjerrig på bloddråpene, hatt lengre avstand mellom dråpene og mye lengre liggetid.  Dette er tydeligvis for lett for hunden din.  Målsettingen er jo - dersom dette er et blodspor da - at en tenkt skytter skal kunne holde følge med dere og evt. avlive et såret dyr.  Og da er det viktig at dere ikke løper i fra ham :)  I tillegg så bruker hunden masse energi på å løpe gjennom sporet (går ut fra at du henger som et slips bak...?) og både du og hunden blir slitne og lager støy i skogen.

Hvor gamle sporene er som du går nå?

Dersom hunden vil løpe seg gjennom sporet så sett deg ned og ikke la hunden dure fram som den vil; lar du hunden få gjennomføre sporet i lyntempo så belønner du jo atferden.  Sett deg ned, vær passiv og vent hunden ut.  Dersom det ikke hjelper så bryt av sporingen og dra hjem.  Ikke kjeft eller vær sur; hunden vil nok ta hintet om at tulleatferd ikke fører fram.  For regner med at bikkja di synes spor er gøy siden den freser seg gjennom :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, jaktlykke skrev:

5 minutter på et 500 meters spor er som du sier aaaaltfor fort; da løper dere :)

Ja dette skulle han ha sett, dommeren som satte oss ned en premiegrad fordi hun gikk et blodspor på 19 minutter. Dobbelt så fort som hun burde ha gått, mente han. Det skjer jo ikke på denne planeten at hun går 600 meter på nærmere 40 minutter...

Hun går 24-timers blodspor uten problem, og noe eldre enn det blir det jo ikke på prøve. Men ja, jeg må nok prøve å lære henne å ta det litt mer med ro. Synes bare farta øker for hvert spor vi går :hmm: Vi har jobbet utrolig mye med selvstendighet i sporet, de første prøvene vi gikk stilte hun seg opp og så dumt på meg når det ble vanskelig. Så sånn sett er det jo egentlig et luksusproblem at hun nå durer på med massevis av motivasjon og selvtillit, og jeg er nok litt redd for å gjøre noe som demper iveren hennes og kanskje risikere at hun ikke synes det er noe morsomt lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15-30 minutter på et 600 m spor er jo ganske så normalt og ikke for fort - og hunden din er ikke sååå liten!  Så det var litt rart å sette dere ned pga tempoet der ja ...!

Du tar nok ikke motivasjonen fra hunden din; det er jo tydelig at hun synes dette er gøy!  Så neste gang legger du et spor som har mye mindre blod i og lengre mellom dråpene - du trenger ikke nødvendigvis å legge et fullt prøvespor.  Men tren på å få farten ned.  Hva med å få noen andre til å legge sporet?  Det er jo et ekstramoment for henne.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, jaktlykke skrev:

15-30 minutter på et 600 m spor er jo ganske så normalt og ikke for fort - og hunden din er ikke sååå liten!  Så det var litt rart å sette dere ned pga tempoet der ja ...!

Ja jeg syntes det var en tullete vurdering, men men. Hun har stort sett gått på rundt 20 minutter denne sesongen og har ikke fått noe særlig kritikk på det fra andre dommere. Men hvis hun har tenkt å fortsette med det tempoet hun har nå så kommer det nok til å regne nuller neste sesong...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...