Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med flere hunder - hvordan skjønner de hvem dere mener?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Går det seg bare til etter hvert?

Molly (17 mnd) sliter med å skjønne når det er Dennis (14 uker) som får korreks og ikke hun... Enda jeg kan stå med ryggen til henne og overhodet ikke se på henne eller i hennes retning i det hele tatt. Hun ser på meg og demper, akkurat som om hun ikke skjønner hvorfor (logisk nok, siden hun ikke får korreks....)

Får litt vondt av henne, mulig uten grunn? Jeg vil jo ikke at Dennis skal forbinde navnet sitt med noe negativt enda, så å si navnet til den det gjelder før korreks/innkalling/beskjed osv vet jeg ikke om jeg vil begynne med enda...

Går det seg bare til etter hvert? (Si ja!!! ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine bare skjønner det... Vet ikke hvordan. Men det har gått seg til. Dessuten snakker jeg litt ulikt til dem - mer lys og høyfrekvent stemme til den lille og mørkere til den store :P Men det går seg gjerne til vil jeg tro altså. Opplever i alle fall at mine skjønner utrolig godt hvem av dem jeg snakker til. Jeg bruker også navnene deres mye FØR jeg gir de en kommando f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun prøver nok bare å dempe situasjonen:)

Våre hunder gjør akkurat det samme, men når vi korrigerer den ene, reagerer den andre. Det er ikke uvanlig og hundene tar heller ikke noe skade av det. Bare overse den andre hunden, så skjønner hun det til slutt :ahappy: Nå er jo de også ganske ung, så dette er noe de lærer seg etterhvert. Så lenge du ikke snur deg mot den hunden som ikke får korreks og synes synd på hun/han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nøye med å trene inn navn+hva jeg vil de skal gjøre, f.eks "Mali, sitt. Kelly, kom". Eller "Kelly gå ut, Mali gå inn". Hvis de forstår hvem som er hvem så forstår de også veldig fort hvem som får kjeft :P

Sånn gjør jeg også - veldig praksisk! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen er bare veldig følsomme. Jeg hadde en som var veldig følsom før i tiden, og hun kunne være i et helt annet rom og komme slukøret inn dersom jeg var litt morsk i stemmen med den andre.

Men jeg har også en i dag som er forferdelig dårlig til språk. Jeg hadde aldri tenkt over at hunder kunne være sterke eller svake på dette området før jeg fikk en som ikke så ut til å skjønne at mine håndsignaler eller lyder hadde mening før hunden var over 4 mnd gammel. Jeg ser ikke at hun har disse problemene sammen med andre hunder, men hun kan sikkert være dårlig på nyanser der også. Hun er 2 år nå, og alt går mye bedre nå. Hun trengte bare mer tid på å lære seg de forskjellige tingene, spesielt det å lese oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg bruker navnene deres. Er det negativt, for å få dem til å stoppe med noe, så bruker jeg en forkortelse av navnet deres. Når det er ros og positivt eller at jeg bare skal rope dem rolig til meg, så bruker jeg hele navnet i positivt stemmeleie. De har ikke noe problem med å forstå hvem det er retta mot. Men jeg syns det er greit å bruke navn for å skille, så jeg kan snakke til en enkelt på avstand :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...