Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Sasha er en tispe på ca 12-13år som har HD med forkalkninger. Hun har ikke bodd hos meg de siste 3årene pga hun slet på asfalt og trapper, og da hun ble passet på en gård i en ferie, så jeg større muligheter der for at hun kunne ha et bedre liv der.

 

Nå ser jeg henne desverre sjelden, så jeg synes det er så vanskelig å vite om hun burde få slippe. Jeg ser stor forandring på henne, hun er ikke den hun en gang var, men hun er tross alt en gammel dame også nå, tenker jeg? Jeg synes det er så vanskelig! De sier hun har det greit, men de vet jo ikke hvordan hun en gang var... De ser ikke forskjellen jeg gjør. Kan røntgen si noe mer om smerter? De liker ikke å gi henne rimadryl(?) for de mener hun virker "neddopa" på de. 

 

Jeg kjenner jeg trenger råd her.. 

Endret av giggi
Skrevet

Røntgen vil nok ikke si så mye, noen lever fint med mye forkalkninger, mens andre får vondt med bare litt. I den alderen der så er det nok så og si umulig å si hva som er hva, for som du sier så begynner jo hunden å nå en alder hvor ting kan gå litt tregere uansett, smerter eller ikke.  Du må nok bare følge magefølelsen og vurdere når nok er nok. At hun har forandret seg litt betyr jo ikke nødvendigvis at det er så ille at det er på tide med avliving enda heller, men før eller siden må man jo trekke grensen også. Vanskelig er det.

Om hunden virker neddopet på rimadyl så prøv en annen type smertestillende?

Skrevet (endret)

Hvis hun har vondt (og det er jo ikke usannsynlig at hun har noe smerter hvis hun begynte å slite på asfalt for tre år siden?) så må de som har henne bare legge vekk hva de "syns".. Skal hun leve videre og har vondt og det kan fikses med smertestillende så må hun få det. 

Det er sikkert ikke så tydelig å se at det går litt og litt nedover når det går så gradvis tenker jeg. Ikke lett! :hug: 

Endret av Mirai
Skrevet

Det er ikke det at kroppen endelig slapper av som gjør at hun virker dopa da? Når min har vondt så får han ikke sove skikkelig før rimadylen setter inn. Da sover han stort sett dønn stille i noen timer, (f.eks om vi har måttet vente på resept av dyrelege før vi fikk rimadylen. Har jeg det hjemme så får han det jo med en gang og da rekker ikke kroppen å bli sliten av smerter først)

Har de prøvd å gi rimadyl i f.eks 1 uke for å se om hun kvikner litt til over en periode på smertestillende?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

En mulighet, vil jeg tro, er depotmedisin. En av kattene, Jojo, våre har noe som ligner HD i den ene hofta, og forkalkninger i nedre del av ryggraden. Han hadde veldig vondt, og ble satt på smertestillende depotmedisin av veterinæren vår. Det innebærer at han fikk en sprøyte en gang i uka fire ganger. Så frigjøres stoffet kontinuerlig over tid, ca. 6 mnd. Noe tilsvarende bør jo finnes til hund. Det fine med dette er at dyret får konstant tilførsel, og slipper opptur og nedtur, samt at man selv slipper å tenke på medisin hele tiden. Kan være verdt å ta opp med vet'n ;)

Skrevet (endret)

Det er sikkert cartropheninjeksjoner du mener, @Lene_S? Venus som er 12,5 år fikk cartropheninjeksjoner i sommer over denne fireukersperioden. Og det har virket mye bedre enn vanlige NSAID's (Rimadyl, Onsior, Metacam). Hun er litt stiv, men ikke påfallende mtp alderen. Hun har ikke fått ny injeksjon enda da hun ser ut til å ha det ganske bra. Sløvhet er vel heller ingen kjent bivirkning på Rimadyl så vidt jeg vet, så at Sasha skulle bli sløv av dem høres veldig rart ut. 

Det går også an å gi tilskudd (Glycoflex for eksempel) som inneholder fettsyrer, glucosamin og grønnleppemusling. Glycoflex gir man som en godbit og er ikke et legemiddel, men kan gi god støtte til hunder med forkalkninger i leddene. 

Personlig ville jeg kjørt på med smertestillende og Glycoflex for at hverdagen hennes skal bli så behagelig som mulig. Jeg merker stor forskjell på Venus i hvert fall og jeg er ikke så lett å overbevise :P Når det kommer til gamle hunder så tenker jeg at man ikke skal være gniten på smertelindring. Og jeg vil tro at det kan bedre livskvaliteten betraktelig hos mange hunder. Men igjen, de skal ikke lide og man skal ikke dra det for langt. Hvis hun ikke virker bedre på smertestillende så er det ikke alltid så mye mer man kan gjøre for dem.

Må bare legge til at Venus har forkalkninger i ryggen som forårsaker hennes stivhet, men ingen HD.

Endret av Emilie
Skrevet

Det er sikkert cartropheninjeksjoner du mener, @Lene_S? Venus som er 12,5 år fikk cartropheninjeksjoner i sommer over denne fireukersperioden. Og det har virket mye bedre enn vanlige NSAID's (Rimadyl, Onsior, Metacam). Hun er litt stiv, men ikke påfallende mtp alderen. Hun har ikke fått ny injeksjon enda da hun ser ut til å ha det ganske bra. Sløvhet er vel heller ingen kjent bivirkning på Rimadyl så vidt jeg vet, så at Sasha skulle bli sløv av dem høres veldig rart ut. 

Det går også an å gi tilskudd (Glycoflex for eksempel) som inneholder fettsyrer, glucosamin og grønnleppemusling. Glycoflex gir man som en godbit og er ikke et legemiddel, men kan gi god støtte til hunder med forkalkninger i leddene. 

Personlig ville jeg kjørt på med smertestillende og Glycoflex for at hverdagen hennes skal bli så behagelig som mulig. Jeg merker stor forskjell på Venus i hvert fall og jeg er ikke så lett å overbevise :P Når det kommer til gamle hunder så tenker jeg at man ikke skal være gniten på smertelindring. Og jeg vil tro at det kan bedre livskvaliteten betraktelig hos mange hunder. Men igjen, de skal ikke lide og man skal ikke dra det for langt. Hvis hun ikke virker bedre på smertestillende så er det ikke alltid så mye mer man kan gjøre for dem.

Må bare legge til at Venus har forkalkninger i ryggen som forårsaker hennes stivhet, men ingen HD.

Det er fullt mulig det er det det heter. Har helt ærlig ikke fått med meg navnet, var ikke meg som var med gamlingen til dyrlegen ;) Fikk dog inntrykk av at det ikke var så vanlig å gi sånn behandling til katter, så da regner jeg med at hunder er de vanlige pasientene. Vi har også, som deg, sett veldig forbedring. Og som jeg forsto det, så var denne depotbehandlingen snillere med organer enn vanlige NSAIDer, selv om vi måtte da en blodprøve for å sjekke hvordan det sto til med nyrene.

Vi hadde forøvrig god virkning av noen tabletter med noe skalldyr, tror det var reker, på en katt med forkalkninger for en del år siden. Det sies jo at sånne skapninger, være seg reke eller muslinger, har god effekt på skjelettet, også hos mennesker, så det er også verdt et forsøk. 

Også enig med tanke på smertelindring, men det er viktig å ha i bakhodet at det er bivirkninger. Som nevnt går det jo hardt ut over allerede slitne organer ved langvarig bruk, så det er viktig å ha en tet og åpen dialog med vet'n om når vinninga går opp i spinninga.

Skrevet
På 30.10.2015, 01.07.00, Lene_S skrev:

Det er fullt mulig det er det det heter. Har helt ærlig ikke fått med meg navnet, var ikke meg som var med gamlingen til dyrlegen ;) Fikk dog inntrykk av at det ikke var så vanlig å gi sånn behandling til katter, så da regner jeg med at hunder er de vanlige pasientene. Vi har også, som deg, sett veldig forbedring. Og som jeg forsto det, så var denne depotbehandlingen snillere med organer enn vanlige NSAIDer, selv om vi måtte da en blodprøve for å sjekke hvordan det sto til med nyrene.

Vi hadde forøvrig god virkning av noen tabletter med noe skalldyr, tror det var reker, på en katt med forkalkninger for en del år siden. Det sies jo at sånne skapninger, være seg reke eller muslinger, har god effekt på skjelettet, også hos mennesker, så det er også verdt et forsøk. 

Også enig med tanke på smertelindring, men det er viktig å ha i bakhodet at det er bivirkninger. Som nevnt går det jo hardt ut over allerede slitne organer ved langvarig bruk, så det er viktig å ha en tet og åpen dialog med vet'n om når vinninga går opp i spinninga.

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Skrevet
33 minutter siden, Nemi skrev:

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Dette!
Jeg har en eldre HD-hund (13 år), som fungerer svært godt i hverdagen med ymse tilskudd. Hun bruker ikke smertestillende til vanlig i sommerhalvåret, men når høsten og vinteren kommer får hun Onsior ved behov, og i perioder daglig.
Jeg gir henne heller nok smertestillende til at hun ikke har plager, og så får det heller være at hun kanskje får et halvår kortere liv pga bivirkninger av medisin.
Og jeg venter ikke med å gi Onsior til hun er halt eller tydelig utilpass, jeg gir dersom jeg ser bittebitte små tegn på at hun har det ubehagelig. Har leddigikt selv og vet hvor vondt det er, så da får hun eller en gang for mye enn en gang for lite.
Levealder er ikke viktig, det er livskvaliteten jeg synes er viktig:)

Skrevet
2 timer siden, Nemi skrev:

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Ja, selvfølgelig, men bivirkningene vil jo da ofte være det som gjør at det ikke går lenger. Dersom man smertelindrer en gammel hund godt over lang tid, vil nyresvikt bli den mest sannsynlige årsaken til død/avlivning når den tid kommer. Dette skal selvfølgelig vet'n informere om, men jeg nevnte det fordi sånne ting er viktige i forhold til det å ta et informert valg. Om bivirkninger er underordnet, så er det likevel lurt å ha dem i bakhodet ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...