Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Sasha er en tispe på ca 12-13år som har HD med forkalkninger. Hun har ikke bodd hos meg de siste 3årene pga hun slet på asfalt og trapper, og da hun ble passet på en gård i en ferie, så jeg større muligheter der for at hun kunne ha et bedre liv der.

 

Nå ser jeg henne desverre sjelden, så jeg synes det er så vanskelig å vite om hun burde få slippe. Jeg ser stor forandring på henne, hun er ikke den hun en gang var, men hun er tross alt en gammel dame også nå, tenker jeg? Jeg synes det er så vanskelig! De sier hun har det greit, men de vet jo ikke hvordan hun en gang var... De ser ikke forskjellen jeg gjør. Kan røntgen si noe mer om smerter? De liker ikke å gi henne rimadryl(?) for de mener hun virker "neddopa" på de. 

 

Jeg kjenner jeg trenger råd her.. 

Endret av giggi
Skrevet

Røntgen vil nok ikke si så mye, noen lever fint med mye forkalkninger, mens andre får vondt med bare litt. I den alderen der så er det nok så og si umulig å si hva som er hva, for som du sier så begynner jo hunden å nå en alder hvor ting kan gå litt tregere uansett, smerter eller ikke.  Du må nok bare følge magefølelsen og vurdere når nok er nok. At hun har forandret seg litt betyr jo ikke nødvendigvis at det er så ille at det er på tide med avliving enda heller, men før eller siden må man jo trekke grensen også. Vanskelig er det.

Om hunden virker neddopet på rimadyl så prøv en annen type smertestillende?

Skrevet (endret)

Hvis hun har vondt (og det er jo ikke usannsynlig at hun har noe smerter hvis hun begynte å slite på asfalt for tre år siden?) så må de som har henne bare legge vekk hva de "syns".. Skal hun leve videre og har vondt og det kan fikses med smertestillende så må hun få det. 

Det er sikkert ikke så tydelig å se at det går litt og litt nedover når det går så gradvis tenker jeg. Ikke lett! :hug: 

Endret av Mirai
Skrevet

Det er ikke det at kroppen endelig slapper av som gjør at hun virker dopa da? Når min har vondt så får han ikke sove skikkelig før rimadylen setter inn. Da sover han stort sett dønn stille i noen timer, (f.eks om vi har måttet vente på resept av dyrelege før vi fikk rimadylen. Har jeg det hjemme så får han det jo med en gang og da rekker ikke kroppen å bli sliten av smerter først)

Har de prøvd å gi rimadyl i f.eks 1 uke for å se om hun kvikner litt til over en periode på smertestillende?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

En mulighet, vil jeg tro, er depotmedisin. En av kattene, Jojo, våre har noe som ligner HD i den ene hofta, og forkalkninger i nedre del av ryggraden. Han hadde veldig vondt, og ble satt på smertestillende depotmedisin av veterinæren vår. Det innebærer at han fikk en sprøyte en gang i uka fire ganger. Så frigjøres stoffet kontinuerlig over tid, ca. 6 mnd. Noe tilsvarende bør jo finnes til hund. Det fine med dette er at dyret får konstant tilførsel, og slipper opptur og nedtur, samt at man selv slipper å tenke på medisin hele tiden. Kan være verdt å ta opp med vet'n ;)

Skrevet (endret)

Det er sikkert cartropheninjeksjoner du mener, @Lene_S? Venus som er 12,5 år fikk cartropheninjeksjoner i sommer over denne fireukersperioden. Og det har virket mye bedre enn vanlige NSAID's (Rimadyl, Onsior, Metacam). Hun er litt stiv, men ikke påfallende mtp alderen. Hun har ikke fått ny injeksjon enda da hun ser ut til å ha det ganske bra. Sløvhet er vel heller ingen kjent bivirkning på Rimadyl så vidt jeg vet, så at Sasha skulle bli sløv av dem høres veldig rart ut. 

Det går også an å gi tilskudd (Glycoflex for eksempel) som inneholder fettsyrer, glucosamin og grønnleppemusling. Glycoflex gir man som en godbit og er ikke et legemiddel, men kan gi god støtte til hunder med forkalkninger i leddene. 

Personlig ville jeg kjørt på med smertestillende og Glycoflex for at hverdagen hennes skal bli så behagelig som mulig. Jeg merker stor forskjell på Venus i hvert fall og jeg er ikke så lett å overbevise :P Når det kommer til gamle hunder så tenker jeg at man ikke skal være gniten på smertelindring. Og jeg vil tro at det kan bedre livskvaliteten betraktelig hos mange hunder. Men igjen, de skal ikke lide og man skal ikke dra det for langt. Hvis hun ikke virker bedre på smertestillende så er det ikke alltid så mye mer man kan gjøre for dem.

Må bare legge til at Venus har forkalkninger i ryggen som forårsaker hennes stivhet, men ingen HD.

Endret av Emilie
Skrevet

Det er sikkert cartropheninjeksjoner du mener, @Lene_S? Venus som er 12,5 år fikk cartropheninjeksjoner i sommer over denne fireukersperioden. Og det har virket mye bedre enn vanlige NSAID's (Rimadyl, Onsior, Metacam). Hun er litt stiv, men ikke påfallende mtp alderen. Hun har ikke fått ny injeksjon enda da hun ser ut til å ha det ganske bra. Sløvhet er vel heller ingen kjent bivirkning på Rimadyl så vidt jeg vet, så at Sasha skulle bli sløv av dem høres veldig rart ut. 

Det går også an å gi tilskudd (Glycoflex for eksempel) som inneholder fettsyrer, glucosamin og grønnleppemusling. Glycoflex gir man som en godbit og er ikke et legemiddel, men kan gi god støtte til hunder med forkalkninger i leddene. 

Personlig ville jeg kjørt på med smertestillende og Glycoflex for at hverdagen hennes skal bli så behagelig som mulig. Jeg merker stor forskjell på Venus i hvert fall og jeg er ikke så lett å overbevise :P Når det kommer til gamle hunder så tenker jeg at man ikke skal være gniten på smertelindring. Og jeg vil tro at det kan bedre livskvaliteten betraktelig hos mange hunder. Men igjen, de skal ikke lide og man skal ikke dra det for langt. Hvis hun ikke virker bedre på smertestillende så er det ikke alltid så mye mer man kan gjøre for dem.

Må bare legge til at Venus har forkalkninger i ryggen som forårsaker hennes stivhet, men ingen HD.

Det er fullt mulig det er det det heter. Har helt ærlig ikke fått med meg navnet, var ikke meg som var med gamlingen til dyrlegen ;) Fikk dog inntrykk av at det ikke var så vanlig å gi sånn behandling til katter, så da regner jeg med at hunder er de vanlige pasientene. Vi har også, som deg, sett veldig forbedring. Og som jeg forsto det, så var denne depotbehandlingen snillere med organer enn vanlige NSAIDer, selv om vi måtte da en blodprøve for å sjekke hvordan det sto til med nyrene.

Vi hadde forøvrig god virkning av noen tabletter med noe skalldyr, tror det var reker, på en katt med forkalkninger for en del år siden. Det sies jo at sånne skapninger, være seg reke eller muslinger, har god effekt på skjelettet, også hos mennesker, så det er også verdt et forsøk. 

Også enig med tanke på smertelindring, men det er viktig å ha i bakhodet at det er bivirkninger. Som nevnt går det jo hardt ut over allerede slitne organer ved langvarig bruk, så det er viktig å ha en tet og åpen dialog med vet'n om når vinninga går opp i spinninga.

Skrevet
På 30.10.2015, 01.07.00, Lene_S skrev:

Det er fullt mulig det er det det heter. Har helt ærlig ikke fått med meg navnet, var ikke meg som var med gamlingen til dyrlegen ;) Fikk dog inntrykk av at det ikke var så vanlig å gi sånn behandling til katter, så da regner jeg med at hunder er de vanlige pasientene. Vi har også, som deg, sett veldig forbedring. Og som jeg forsto det, så var denne depotbehandlingen snillere med organer enn vanlige NSAIDer, selv om vi måtte da en blodprøve for å sjekke hvordan det sto til med nyrene.

Vi hadde forøvrig god virkning av noen tabletter med noe skalldyr, tror det var reker, på en katt med forkalkninger for en del år siden. Det sies jo at sånne skapninger, være seg reke eller muslinger, har god effekt på skjelettet, også hos mennesker, så det er også verdt et forsøk. 

Også enig med tanke på smertelindring, men det er viktig å ha i bakhodet at det er bivirkninger. Som nevnt går det jo hardt ut over allerede slitne organer ved langvarig bruk, så det er viktig å ha en tet og åpen dialog med vet'n om når vinninga går opp i spinninga.

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Skrevet
33 minutter siden, Nemi skrev:

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Dette!
Jeg har en eldre HD-hund (13 år), som fungerer svært godt i hverdagen med ymse tilskudd. Hun bruker ikke smertestillende til vanlig i sommerhalvåret, men når høsten og vinteren kommer får hun Onsior ved behov, og i perioder daglig.
Jeg gir henne heller nok smertestillende til at hun ikke har plager, og så får det heller være at hun kanskje får et halvår kortere liv pga bivirkninger av medisin.
Og jeg venter ikke med å gi Onsior til hun er halt eller tydelig utilpass, jeg gir dersom jeg ser bittebitte små tegn på at hun har det ubehagelig. Har leddigikt selv og vet hvor vondt det er, så da får hun eller en gang for mye enn en gang for lite.
Levealder er ikke viktig, det er livskvaliteten jeg synes er viktig:)

Skrevet
2 timer siden, Nemi skrev:

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Ja, selvfølgelig, men bivirkningene vil jo da ofte være det som gjør at det ikke går lenger. Dersom man smertelindrer en gammel hund godt over lang tid, vil nyresvikt bli den mest sannsynlige årsaken til død/avlivning når den tid kommer. Dette skal selvfølgelig vet'n informere om, men jeg nevnte det fordi sånne ting er viktige i forhold til det å ta et informert valg. Om bivirkninger er underordnet, så er det likevel lurt å ha dem i bakhodet ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...