Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt eller bittløst


KristinR
 Share

Recommended Posts

 

Det er vel ingen her som motsier deg på at god kommunikasjon og trening gir sikkerhet , det vi diskuterer her er vel egentlig hvorvidt hver enkelt heste eier er i stand til å vurdere hva som passer for seg og sitt ? Noen av oss mener at man får bruke det som fungerer og andre idiotforklarer dem som mener så. Det er vel sakens kjerne :D 

Jeg responderte bare på dette med sikkerheten. Det er nevnt flere ganger i denne tråden, og det brukes også som en av hovedargumentene generelt i diskusjonen om bitt eller bittløst, at man bruker bitt for å ha kontroll, at bittløst gir dårligere kontroll (og dermed implisert flere farlige situasjoner). Min erfaring er altså motsatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det..  Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre

Min personlige mening er at hestemiljøet henger litt etter i forhold til hundemiljøet både mtp. treningsmetoder og utstyr. Jeg (hvertfall halvveis) tror, og ikke minst håper at på et eller annet tidsp

Man kan fint ri sånne heite hester på bittløst syns jeg, den hesten kutta jeg ut bitt på faktisk på sprangbanen også, hvor ho klikka som verst her med sidepull på et jorde Alle bilder med sidepull

Guest Gråtass
Jeg responderte bare på dette med sikkerheten. Det er nevnt flere ganger i denne tråden, og det brukes også som en av hovedargumentene generelt i diskusjonen om bitt eller bittløst, at man bruker bitt for å ha kontroll, at bittløst gir dårligere kontroll (og dermed implisert flere farlige situasjoner). Min erfaring er altså motsatt. 

Hvis jeg hadde hatt en hest jeg bare skulle lunke rundt på tur med, så hadde jeg sikkert brukt tid på å trene hesten fra bakken og kunne skape denne gode kommunikasjonen som jeg sannsynligvis ikke har, siden jeg bruker bitt. Men siden jeg har hest til et annet formål, så har ikke jeg tid til å drive med dette i tillegg til den treningen som faktisk trengs for å holde en atlet i gang.

Det handler forøvrig ikke bare om sikkerhet for hesten og meg selv, men også omgivelsene våre. Som jeg skrev tidligere så har jeg en halshest, dette betyr at man er avhengig av rask kontroll uten å taue på hesten. Det er godt mulig man kan klare det med andre hjelpemidler enn pessoabitt, jeg tar gjerne imot tips og forslag til dette. Men foreløpig så er det det som fungerer veldig bra for oss.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ElisabethHH og @Carro92 :

Begge dere har erfart hvordan min hest kan være. Med trinsebitt kan han kaste av alle, men fungerer greit i dressur. Med hack snurper han seg sammen, men bremsen funker bedre. Med pelham funker bremsen ekstremt bra, tror ikke han har klart å kaste av så veldig mange med det bittet. "Nødbremsen" har aldri fungert på han når han først har satt i gang med bukkingen sin, da kaster han av alle. Hjelper ikke noe særlig med hack heller da. Pelham er virkelig perfekt for oss, fordi det da går an å galoppere på tur, og å ri sprang. Han elsker begge deler, men blir så ivrig at han bukker mellom hindrene. 

Hvordan skal man egentlig kunne miljøtrene hesten sin om man må unngå alt som er "farlig" til det ikke er så farlig lengre? Og selv min hest som er ekstremt trygg i trafikken kan bli skremt. Det er tross alt dyr. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ElisabethHH og @Carro92 :

Begge dere har erfart hvordan min hest kan være. Med trinsebitt kan han kaste av alle, men fungerer greit i dressur. Med hack snurper han seg sammen, men bremsen funker bedre. Med pelham funker bremsen ekstremt bra, tror ikke han har klart å kaste av så veldig mange med det bittet. "Nødbremsen" har aldri fungert på han når han først har satt i gang med bukkingen sin, da kaster han av alle. Hjelper ikke noe særlig med hack heller da. Pelham er virkelig perfekt for oss, fordi det da går an å galoppere på tur, og å ri sprang. Han elsker begge deler, men blir så ivrig at han bukker mellom hindrene. 

Hvordan skal man egentlig kunne miljøtrene hesten sin om man må unngå alt som er "farlig" til det ikke er så farlig lengre? Og selv min hest som er ekstremt trygg i trafikken kan bli skremt. Det er tross alt dyr. 

Nå må jeg innrømme at jeg ikke er 100% sikker på hvilken hest du snakker om, men ettersom du tagget Caroline også antar jeg det er Dino kanskje..? Det er så lenge siden jeg red han i alle fall, at det er litt vanskelig å huske nøyaktig hvordan han var, men så vidt jeg husker falt jeg aldri av eller følte meg utrygg (men det må jo være noe sånt som 5-10 år siden). 

Det er utrolig vanskelig å gi råd over nett, når jeg aldri har sett situasjonen, og hverken vet alt som har blitt gjort/ikke gjort, foranledninger til bukkingen/andre vanskelige situasjoner, etc. Dersom du virkelig er interessert i hva jeg hadde gjort kan du evt sende PM og utdype enda mer - men jeg gidder ikke å legge ut i det vide og brede her når jeg ikke engang vet om du spør fordi du er nysgjerrig eller fordi du allerede vet du er uenig (sistnevne skjer mye, hehe). :)

Til det siste; ved å gradvis øke utfordringene under (forholdsvis) kontrollerte forhold, akkurat slik man gjør med hund også. Har du en hest som er redd for trafikken - start med å stå og se på trafikken i stedet for å starte med å gå på veien, kort fortalt. Min erfaring er at mange er alt for sløve med gradvis miljøtrening og heller tyr til flere ''hjelpemidler'' om hesten ikke er godt vant med alt på 1-2-3... Jo bedre miljøtrent en hest er, jo bedre avreagering har de også - vanligvis. Min forrige hest kunne skvette, men etter flere år med erfaringen ''selv om noe bråker/kommer brått på skjer det faktisk ikke noe farlig'' roet han seg raskt ned. Om de virkelig skulle være livredde er det nok lite som fungerer dog, om det så er grime eller skarpe bitt... Men om de fortsatt er i en 
modus der de kan ''snakkes til'' er det lite forskning (som jeg har lest i hvert fall) som tyder på at å påføre smerter vil roe situasjonen ned raskere, heller tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg innrømme at jeg ikke er 100% sikker på hvilken hest du snakker om, men ettersom du tagget Caroline også antar jeg det er Dino kanskje..? Det er så lenge siden jeg red han i alle fall, at det er litt vanskelig å huske nøyaktig hvordan han var, men så vidt jeg husker falt jeg aldri av eller følte meg utrygg (men det må jo være noe sånt som 5-10 år siden). 
Det er utrolig vanskelig å gi råd over nett, når jeg aldri har sett situasjonen, og hverken vet alt som har blitt gjort/ikke gjort, foranledninger til bukkingen/andre vanskelige situasjoner, etc. Dersom du virkelig er interessert i hva jeg hadde gjort kan du evt sende PM og utdype enda mer - men jeg gidder ikke å legge ut i det vide og brede her når jeg ikke engang vet om du spør fordi du er nysgjerrig eller fordi du allerede vet du er uenig (sistnevne skjer mye, hehe). :)

Til det siste; ved å gradvis øke utfordringene under (forholdsvis) kontrollerte forhold, akkurat slik man gjør med hund også. Har du en hest som er redd for trafikken - start med å stå og se på trafikken i stedet for å starte med å gå på veien, kort fortalt. Min erfaring er at mange er alt for sløve med gradvis miljøtrening og heller tyr til flere ''hjelpemidler'' om hesten ikke er godt vant med alt på 1-2-3... Jo bedre miljøtrent en hest er, jo bedre avreagering har de også - vanligvis. Min forrige hest kunne skvette, men etter flere år med erfaringen ''selv om noe bråker/kommer brått på skjer det faktisk ikke noe farlig'' roet han seg raskt ned. Om de virkelig skulle være livredde er det nok lite som fungerer dog, om det så er grime eller skarpe bitt... Men om de fortsatt er i en 
modus der de kan ''snakkes til'' er det lite forskning (som jeg har lest i hvert fall) som tyder på at å påføre smerter vil roe situasjonen ned raskere, heller tvert i mot.

Dino, ja. Han er jo stort sett snill, men når han setter i gang så får han av rytteren uansett. Om han virkelig vil. Da funker rett og slett ikke noe annet enn pelham. Selv ikke det fungerer hver gang. Den tidligere treneren vår skulle prøve han, og mente at han ikke kom til å bli kastet av fordi han ikke hadde falt av hest på mange, mange år. Det tok ca 15 min før han ble slengt av, til tross for gjentatte forsøk på nødbremsen. 

Jeg er også glad jeg brukte bitt den eneste gangen han har blitt skremt ved veien. Jeg har eid han i snart 9 år nå, og han har blitt skremt langs veien kun 1 gang. Eller, 2 ganger på 5 min pga noen idioter. Med feks hack hadde han bare snurpet seg sammen og fortsatt med hoppingen i grøfta. Så bittløst passer nok ikke for alle hester :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det jo greit at jeg ikke la ut i det vide og brede med en gang - for jeg har faktisk med sannsynligvis flere tips å komme med, men da må det jo finnes en interesse for alternativer og det å jobbe med problemet. :) Jeg har fortsatt ikke møtt en hest jeg ikke hadde trent bittløst om jeg hadde overtatt den, og jeg har vært borti utrolig mye forskjellig (hobby, dressurhester, sprang- og feltrittshester fra hobbynivå til GP-nivå, med alle mulige forskjellige uvaner). Dino er ikke et unntak, men man får selvsagt gjøre som man selv vil med sin hest. Jeg kunne bare ønske det var litt høyere terskel for å bruke hjelpemidler som lett fører til ubehag, at det ble brukt i spesifikke sammenhenger med god grunn heller enn å brukes til alt og alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det jo greit at jeg ikke la ut i det vide og brede med en gang - for jeg har faktisk med sannsynligvis flere tips å komme med, men da må det jo finnes en interesse for alternativer og det å jobbe med problemet. :) Jeg har fortsatt ikke møtt en hest jeg ikke hadde trent bittløst om jeg hadde overtatt den, og jeg har vært borti utrolig mye forskjellig (hobby, dressurhester, sprang- og feltrittshester fra hobbynivå til GP-nivå, med alle mulige forskjellige uvaner). Dino er ikke et unntak, men man får selvsagt gjøre som man selv vil med sin hest. Jeg kunne bare ønske det var litt høyere terskel for å bruke hjelpemidler som lett fører til ubehag, at det ble brukt i spesifikke sammenhenger med god grunn heller enn å brukes til alt og alle. 

Hva mener du at du hadde gjort da? Akkurat nå er det ikke så mye ridning på meg uansett, men. Vi bruker ikke alltid pelhamen, men når vi rir sprang/feltritt eller når han er sprek og vi skal ut på tur. Problemet med han er at de periodene hvor har fått kastet han av, så blir han mye verre. I perioder hvor han ikke får til å kaste av noen (klarer det sjeldent med pelham) så er han en engel. Greia er at om vi tester ut masse greier, så får han av rytteren kjapt, og vi må starte på nytt. Det er ganske kjedelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det.. 

Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre som ikke har sett hestene eller ikke sett de på mange år, og vet hva man kunne ha gjort bedre.. Skal man ikke gi eierne av hesten litt tillit at de kjenner hestene sine? 

 

Hele denne diskusjonen her gir meg litt sånne følelser rundt mange temaer for hund og trening.. Et eksempel er en hund jeg vet om. Hunden har ressursforsvar og kan være litt herskesjuk ovenfor andre hunder, som har endt med litt aggresjon og utagering på tur. Dette er jo klassiske eksempler der alle vet bedre man skal gjøre. Vi vet jo hva sonen hadde kommet meg: kindereggtrening, sladremetoden, forsiktig trening osv... 

 

I alle fall dro denne eieren til en atferdsterapeut.. En atferdsterapeut som faktisk har et navn her i Norge, og mange forguder.. Jeg aner ikke hvor mane tusen de faktisk brukte, men det ble noen og de fikk et treningsopplegg på 30 (!!!!) sider de skulle følge. Og de jobbet med det, fungerte ikke særlig godt og fikk nye oppfølgningstimer.. Og jeg skal love dere at det var mange av disse fine teoretiske løsningene man får kastet etter seg på et forum.. 

 

Etter 1 års hard jobbing, ble eierne såpass frustrerte at de tok kontakt med oppdretteren. Oppdretteren brukte 15 min til han oppdaget hva problemet faktisk var, fortalte hva de skulle gjøre og si en halvtime etterpå kunne den hunden stå i bånd sammen med mine uten å være heslig. Hunden trengte rett og slett bare å få tydelige beskjeder, uten påføring av smerte eller lignende, at det der var ikke noe.. Eierne hadde bare ikke turt å sagt hardt nei til hunden, for "korreks ville bare føre til større problemer" som terapeuten sa.. 

 

Så når @Gråtass sier at hun trenger det bittet til hesten sin, og hun har en såpass oppegående forklaring som hun har.. Burde hun ikke få litt tillit at det er høyst sannsynlig et ok valg selv om man i utgangspunktet ikke liker selve bittet? 

 

Utstyr handler alt om hvordan man bruker dem.. Hvis dere ønsker, så er dere hjertelig velkommen å bli med meg på tur.. Så kan jeg fint kjøpe inn pogghalsbånd, ha på bikkja mi og gå tur.. Jeg kan fint love dere at det blir mer harmonisk og snillt for hunden enn mange dere møter på gata i flexi... 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det.. 

Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre som ikke har sett hestene eller ikke sett de på mange år, og vet hva man kunne ha gjort bedre.. Skal man ikke gi eierne av hesten litt tillit at de kjenner hestene sine? 

 

Hele denne diskusjonen her gir meg litt sånne følelser rundt mange temaer for hund og trening.. Et eksempel er en hund jeg vet om. Hunden har ressursforsvar og kan være litt herskesjuk ovenfor andre hunder, som har endt med litt aggresjon og utagering på tur. Dette er jo klassiske eksempler der alle vet bedre man skal gjøre. Vi vet jo hva sonen hadde kommet meg: kindereggtrening, sladremetoden, forsiktig trening osv... 

 

I alle fall dro denne eieren til en atferdsterapeut.. En atferdsterapeut som faktisk har et navn her i Norge, og mange forguder.. Jeg aner ikke hvor mane tusen de faktisk brukte, men det ble noen og de fikk et treningsopplegg på 30 (!!!!) sider de skulle følge. Og de jobbet med det, fungerte ikke særlig godt og fikk nye oppfølgningstimer.. Og jeg skal love dere at det var mange av disse fine teoretiske løsningene man får kastet etter seg på et forum.. 

 

Etter 1 års hard jobbing, ble eierne såpass frustrerte at de tok kontakt med oppdretteren. Oppdretteren brukte 15 min til han oppdaget hva problemet faktisk var, fortalte hva de skulle gjøre og si en halvtime etterpå kunne den hunden stå i bånd sammen med mine uten å være heslig. Hunden trengte rett og slett bare å få tydelige beskjeder, uten påføring av smerte eller lignende, at det der var ikke noe.. Eierne hadde bare ikke turt å sagt hardt nei til hunden, for "korreks ville bare føre til større problemer" som terapeuten sa.. 

 

Så når @Gråtass sier at hun trenger det bittet til hesten sin, og hun har en såpass oppegående forklaring som hun har.. Burde hun ikke få litt tillit at det er høyst sannsynlig et ok valg selv om man i utgangspunktet ikke liker selve bittet? 

 

Utstyr handler alt om hvordan man bruker dem.. Hvis dere ønsker, så er dere hjertelig velkommen å bli med meg på tur.. Så kan jeg fint kjøpe inn pogghalsbånd, ha på bikkja mi og gå tur.. Jeg kan fint love dere at det blir mer harmonisk og snillt for hunden enn mange dere møter på gata i flexi... 

Min har vært en problemhest, for tidligere kastet han av alt og alle. Jeg har aldri blitt redd, og har alltid satt meg opp igjen, men dersom rytteren ikke gjør det etter et fall/blir skremt når han bukker så blir han et rent *******. Derfor bruker vi det som funker for å unngå nettopp det. På samme måtte som at jeg gjerne brukte strup på Santo tidligere så han ikke skulle få kjefte på andre bikkjer. Uten dårlig samvittighet for noen av delene. Føler at det "er på moten" å ikke akseptere at alle dyr ikke er like, men at man kan bruke likt utstyr på alle. Spesielt om man har fått det til på en hest, så får man det til på alle. Folk er veldig velkomne til å komme for å trene opp hesten min til å ikke bukke :D Problemet er bare at vi sjeldent får noen forvarsel, så man risikerer å måtte være der veldig, veldig lenge... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det.. 

Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre som ikke har sett hestene eller ikke sett de på mange år, og vet hva man kunne ha gjort bedre.. Skal man ikke gi eierne av hesten litt tillit at de kjenner hestene sine? 

 

Hele denne diskusjonen her gir meg litt sånne følelser rundt mange temaer for hund og trening.. Et eksempel er en hund jeg vet om. Hunden har ressursforsvar og kan være litt herskesjuk ovenfor andre hunder, som har endt med litt aggresjon og utagering på tur. Dette er jo klassiske eksempler der alle vet bedre man skal gjøre. Vi vet jo hva sonen hadde kommet meg: kindereggtrening, sladremetoden, forsiktig trening osv... 

 

I alle fall dro denne eieren til en atferdsterapeut.. En atferdsterapeut som faktisk har et navn her i Norge, og mange forguder.. Jeg aner ikke hvor mane tusen de faktisk brukte, men det ble noen og de fikk et treningsopplegg på 30 (!!!!) sider de skulle følge. Og de jobbet med det, fungerte ikke særlig godt og fikk nye oppfølgningstimer.. Og jeg skal love dere at det var mange av disse fine teoretiske løsningene man får kastet etter seg på et forum.. 

 

Etter 1 års hard jobbing, ble eierne såpass frustrerte at de tok kontakt med oppdretteren. Oppdretteren brukte 15 min til han oppdaget hva problemet faktisk var, fortalte hva de skulle gjøre og si en halvtime etterpå kunne den hunden stå i bånd sammen med mine uten å være heslig. Hunden trengte rett og slett bare å få tydelige beskjeder, uten påføring av smerte eller lignende, at det der var ikke noe.. Eierne hadde bare ikke turt å sagt hardt nei til hunden, for "korreks ville bare føre til større problemer" som terapeuten sa.. 

 

Så når @Gråtass sier at hun trenger det bittet til hesten sin, og hun har en såpass oppegående forklaring som hun har.. Burde hun ikke få litt tillit at det er høyst sannsynlig et ok valg selv om man i utgangspunktet ikke liker selve bittet? 

 

Utstyr handler alt om hvordan man bruker dem.. Hvis dere ønsker, så er dere hjertelig velkommen å bli med meg på tur.. Så kan jeg fint kjøpe inn pogghalsbånd, ha på bikkja mi og gå tur.. Jeg kan fint love dere at det blir mer harmonisk og snillt for hunden enn mange dere møter på gata i flexi... 

Og dette er jeg veldig enig i! 

Rent bortsett fra at jeg har sett en god del stygge hestemunner på grunn av det spesifikke bittet. Det er mange andre bitt man heller kan bruke som ikke er så ustabilt i munnen og ikke ødelegger hestetunger. Som er like sterke. 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det.. 

Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre som ikke har sett hestene eller ikke sett de på mange år, og vet hva man kunne ha gjort bedre.. Skal man ikke gi eierne av hesten litt tillit at de kjenner hestene sine? 

 

Hele denne diskusjonen her gir meg litt sånne følelser rundt mange temaer for hund og trening.. Et eksempel er en hund jeg vet om. Hunden har ressursforsvar og kan være litt herskesjuk ovenfor andre hunder, som har endt med litt aggresjon og utagering på tur. Dette er jo klassiske eksempler der alle vet bedre man skal gjøre. Vi vet jo hva sonen hadde kommet meg: kindereggtrening, sladremetoden, forsiktig trening osv... 

 

I alle fall dro denne eieren til en atferdsterapeut.. En atferdsterapeut som faktisk har et navn her i Norge, og mange forguder.. Jeg aner ikke hvor mane tusen de faktisk brukte, men det ble noen og de fikk et treningsopplegg på 30 (!!!!) sider de skulle følge. Og de jobbet med det, fungerte ikke særlig godt og fikk nye oppfølgningstimer.. Og jeg skal love dere at det var mange av disse fine teoretiske løsningene man får kastet etter seg på et forum.. 

 

Etter 1 års hard jobbing, ble eierne såpass frustrerte at de tok kontakt med oppdretteren. Oppdretteren brukte 15 min til han oppdaget hva problemet faktisk var, fortalte hva de skulle gjøre og si en halvtime etterpå kunne den hunden stå i bånd sammen med mine uten å være heslig. Hunden trengte rett og slett bare å få tydelige beskjeder, uten påføring av smerte eller lignende, at det der var ikke noe.. Eierne hadde bare ikke turt å sagt hardt nei til hunden, for "korreks ville bare føre til større problemer" som terapeuten sa.. 

 

Så når @Gråtass sier at hun trenger det bittet til hesten sin, og hun har en såpass oppegående forklaring som hun har.. Burde hun ikke få litt tillit at det er høyst sannsynlig et ok valg selv om man i utgangspunktet ikke liker selve bittet? 

 

Utstyr handler alt om hvordan man bruker dem.. Hvis dere ønsker, så er dere hjertelig velkommen å bli med meg på tur.. Så kan jeg fint kjøpe inn pogghalsbånd, ha på bikkja mi og gå tur.. Jeg kan fint love dere at det blir mer harmonisk og snillt for hunden enn mange dere møter på gata i flexi... 

Enig i dette! Alle metoder fungerer ikke på alle hunder eller hester, og man må se an individet i stedet for å slavisk følge en eller annen metode, som ikke nødvendigvis passer for akkurat det individet. Tilsvarende atferd hos to individer trenger ikke å ha samme årsak, og heller ikke nødvendigvis samme løsning. Og selv om man har lykkes med en metode hos 9/10 hunder, her det ikke sikkert at metoden passer for den tiende. Alle som har trent en vanskelig hund eller hest vet at det ikke nødvendigvis er metoden som står ramset opp i læreboka som er det som fungerer. Samtidig er det nettopp disse hundene/hestene man lærer av - har man trent ni enkle hunder vil man kanskje få problemer med hund nr ti, som ikke er så enkel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Og dette er jeg veldig enig i! 

Rent bortsett fra at jeg har sett en god del stygge hestemunner på grunn av det spesifikke bittet. Det er mange andre bitt man heller kan bruke som ikke er så ustabilt i munnen og ikke ødelegger hestetunger. Som er like sterke. 

 

 

Jeg har sett mange hester med ryggproblemer pga feil bruk av sal, det betyr ikke at alle skal slutte å bruke sal, vel?

Som sagt tidligere, bruker man et skarpt bitt, skal man være varsom og vite hvordan det brukes. Det mange tydeligvis syns er ille med pessoa er at det tar over nakken. Det gjør alle bitt med vektstang, så da ser jeg ingen grunn til å bruke kandhar eller pelham som etter mitt syn, tar langt hardere over nakken. Jeg ser det gjentas til stadighet at pessoa er ustabilt, jeg har vist til hvordan jeg bruker det og det skaper ikke ustabilitet, så da faller det argumentet bort. Så da spør jeg igjen som i tidligere innlegg, kom gjerne med forslag som gjør at halshesten ikke mister luft.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
På 21.10.2015 at 1:40 AM, ElisabethHH skrev:

Min personlige mening er at hestemiljøet henger litt etter i forhold til hundemiljøet både mtp. treningsmetoder og utstyr. Jeg (hvertfall halvveis) tror, og ikke minst håper at på et eller annet tidspunkt vil bitt, hjelpetøyler, bomsal og en del annet bli sett på som like unødvendig/potensielt skadelig som f.eks. struphalsbånd, bur, ''bjeffehalsbånd'' o.l. gjør innad i hundemiljøer nå. Ikke nødvendigvis fordi det er en selvfølge at dyret opplever smerter eller ubehag det øyeblikket man bruker utstyret, men fordi det skal så lite til før det skjer. Mye mindre enn det man tidligere trodde, det skjer faktisk mye nytt innen forskning på hest for tiden - slik som med hunder, men det tar en stund før folk tilpasser seg det i praksis.

Jeg håper ting i hestemiljøet kan forandre seg og at de bare henger etter slik du sier. En av grunnene til at det ikke frister stort å vende tilbake til hest, selv om jeg savner det, er at i mine øyne er all ridning basert på trening ved bruk av straff. Jeg liker det ikke.. 

Jeg har en stund nå passet en tidligere kollega sin hest. Den er tidligere traver, blitt mishandlet og hun har trent den opp igjen med natural horsemanship. Dette har lenge fascinert meg og jeg fikk være med henne i stallen og se hvordan hun gjør det. Hun rir med taugrime med et tau som tøyler. Hun har kun en liten pad på hesten som man kan sitte på med et håndtak om man vil holde seg i det. Jeg fikk prøve han på tur, og jeg har aldri ridd med annet enn bitt før. Jeg var så fascinert over hvor myk han var, uten bitt, uten noe annet enn disse tynne tauene som hang rundt hodet på han! :D Han lyttet til alle signaler, svingte og stoppet med en gang man ba om det, uten mye kraft! 

Jeg har passet den hesten i noen år nå, sånn innimellom mens eier er på ferie ol. Nå nylig passet jeg en annen hest. Han bruker bitt, men hele bittet er gummi, og ikke metall. Så jeg føler meg litt bedre av det. Det er et vanlig trinsebitt. Men jeg merket at jeg hadde helt glemt hvordan man tok på en sal omtrent. Hadde ikke brukt sal på flere år! :lol: Han er en veldig snill og myk hest også, så jeg trenger ikke å bruke mye krefter, så det føles også bedre ut. Jeg har ridd han på tur med helt løse tøyler, langs bilveien og alt. 

Hvis jeg noen sinne skal eie en egenhest, så ønsker jeg å drive med natural horsemanship med den. Basere all trening positivt. Det passer ikke helt med drømmen om å drive med sprangridning på høyt nivå kanskje :lol:

 

Hva er forresten en bomsal?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, MegaMarie skrev:

Jeg håper ting i hestemiljøet kan forandre seg og at de bare henger etter slik du sier. En av grunnene til at det ikke frister stort å vende tilbake til hest, selv om jeg savner det, er at i mine øyne er all ridning basert på trening ved bruk av straff. Jeg liker det ikke.. 

Jeg har en stund nå passet en tidligere kollega sin hest. Den er tidligere traver, blitt mishandlet og hun har trent den opp igjen med natural horsemanship. Dette har lenge fascinert meg og jeg fikk være med henne i stallen og se hvordan hun gjør det. Hun rir med taugrime med et tau som tøyler. Hun har kun en liten pad på hesten som man kan sitte på med et håndtak om man vil holde seg i det. Jeg fikk prøve han på tur, og jeg har aldri ridd med annet enn bitt før. Jeg var så fascinert over hvor myk han var, uten bitt, uten noe annet enn disse tynne tauene som hang rundt hodet på han! :D Han lyttet til alle signaler, svingte og stoppet med en gang man ba om det, uten mye kraft! 

Jeg har passet den hesten i noen år nå, sånn innimellom mens eier er på ferie ol. Nå nylig passet jeg en annen hest. Han bruker bitt, men hele bittet er gummi, og ikke metall. Så jeg føler meg litt bedre av det. Det er et vanlig trinsebitt. Men jeg merket at jeg hadde helt glemt hvordan man tok på en sal omtrent. Hadde ikke brukt sal på flere år! :lol: Han er en veldig snill og myk hest også, så jeg trenger ikke å bruke mye krefter, så det føles også bedre ut. Jeg har ridd han på tur med helt løse tøyler, langs bilveien og alt. 

Hvis jeg noen sinne skal eie en egenhest, så ønsker jeg å drive med natural horsemanship med den. Basere all trening positivt. Det passer ikke helt med drømmen om å drive med sprangridning på høyt nivå kanskje :lol:

 

Hva er forresten en bomsal?

Nå er det godt mulig jeg blander, men såvidt jeg husker går det mye på press og ettergift i NH også - dvs tilføre/fjerne ubehaget, ikke positiv forsterker/negativ straff. Da må du vel over på klikkertrening? 

 

Bomsal er vanlig sal med fiksert bom, standard dressur/sprang osv. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som ofte er litt trist er at "dumme munner" kommer oftest av dårlige hender dvs ryttere , ubalanserte sådan etc . Som regel prøver man jo bittløst fordi det fungerer dårlig med bitt . Det fungerer dårlig med bitt fordi hånden er for dårlig - igjen fordi resten av rytteren er ubalansert og dårlig .  Så isteden for å gå til roten av problemet , gode hender er det viktigste å lære seg , så bytter man ut noe av utstyret slik at man slipper å utdanne seg til å kunne sitte i balanse og etterhvert skape en fin hånd.   

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, yurij skrev:

Det som ofte er litt trist er at "dumme munner" kommer oftest av dårlige hender dvs ryttere , ubalanserte sådan etc . Som regel prøver man jo bittløst fordi det fungerer dårlig med bitt . Det fungerer dårlig med bitt fordi hånden er for dårlig - igjen fordi resten av rytteren er ubalansert og dårlig .  Så isteden for å gå til roten av problemet , gode hender er det viktigste å lære seg , så bytter man ut noe av utstyret slik at man slipper å utdanne seg til å kunne sitte i balanse og etterhvert skape en fin hånd.   

Noen ganger bruker man bittløst menns man trener opp sits og hånd for å skåne hesten mot skader og vondt i munnen. Ja ofte blir utstyr brukt for å skjule symptomer på problemer, men da er jo ofte hjelpemidlene hardere enn de en allerede bruker. Slik som hjelpetøyler, skarpere bitt, sporer, nesereim, pisk (som brukes til å piske og ikke hjelper) 

Ikke at jeg påstår noen er dårlige ryttere eller eiere om de bruker disse, men veldig mange bruker det fordi de ikke ser at problemene de har er symptomer på noe større underliggende eller de bare har lært at sånn skal det være. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Raksha skrev:

Nå er det godt mulig jeg blander, men såvidt jeg husker går det mye på press og ettergift i NH også - dvs tilføre/fjerne ubehaget, ikke positiv forsterker/negativ straff. Da må du vel over på klikkertrening? 

 

Bomsal er vanlig sal med fiksert bom, standard dressur/sprang osv. 

 

Jeg har ikke satt meg sånn veldig inn i det. Men jeg vil nok overføre min tro om hundetrening til trening av hest. Jeg har ikke noe i mot å bruke straff i hverdagstrening, da jeg mener noen ting er rett og slett farlig hvis hest og hund gjør galt i hverdagen. Men trening er noe som skal være kjekt. Der ønsker jeg å kun drive positivt. 

Jeg skjønner ikke denne bomsalen enda :lol: Er det vondt for en hest med bomsal? Hvordan ser bomløs sal ut? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Raksha skrev: Nå er det godt mulig jeg blander, men såvidt jeg husker går det mye på press og ettergift i NH også - dvs tilføre/fjerne ubehaget, ikke positiv forsterker/negativ straff. Da må du vel over på klikkertrening? 

 

Bomsal er vanlig sal med fiksert bom, standard dressur/sprang osv. 

 

Jeg har ikke satt meg sånn veldig inn i det. Men jeg vil nok overføre min tro om hundetrening til trening av hest. Jeg har ikke noe i mot å bruke straff i hverdagstrening, da jeg mener noen ting er rett og slett farlig hvis hest og hund gjør galt i hverdagen. Men trening er noe som skal være kjekt. Der ønsker jeg å kun drive positivt. 

Jeg skjønner ikke denne bomsalen enda[emoji38]Er det vondt for en hest med bomsal? Hvordan ser bomløs sal ut? 

Kort og godt er en bommsal en vanlig sal slik de fleste bruker. Den er mer stabil og må tilpasses etter hvordan hesten forandrer seg. En bomløs sal er mer fleksibel og fordeler ikke trykket til rytteren på samme måte. De er derfor ikke anbefalt å bruke i sprang for eksempel og det er heller ikke anbefalt å stå i stigbøylene på veldig mange av dem. De dyrere bomløse som startrek, sensation osv kan dog være vel så gode som en bommsal i dressur og på tur.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, MegaMarie skrev:

Jeg har ikke satt meg sånn veldig inn i det. Men jeg vil nok overføre min tro om hundetrening til trening av hest. Jeg har ikke noe i mot å bruke straff i hverdagstrening, da jeg mener noen ting er rett og slett farlig hvis hest og hund gjør galt i hverdagen. Men trening er noe som skal være kjekt. Der ønsker jeg å kun drive positivt. 

Jeg skjønner ikke denne bomsalen enda :lol: Er det vondt for en hest med bomsal? Hvordan ser bomløs sal ut? 

Fin instilling å ha :) Om det er like "lett" i praksis på hest som på hund, tror jeg har veldig mye med deg som trener å gjøre og hesten du ender opp med. Heldigvis har jeg absolutt tro på at trening på hest kan være positiv selv om den baseres på press og ettergift. Men vær klar over at NH favner mye forskjellig, og ikke alt er like "pent". Men sånn er det jo innen de aller fleste grener. 

Bomsal er helt vanlig sal. Bomsal er ikke vondt om den er tilpasset riktig og passer hesten. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg har ikke satt meg sånn veldig inn i det. Men jeg vil nok overføre min tro om hundetrening til trening av hest. Jeg har ikke noe i mot å bruke straff i hverdagstrening, da jeg mener noen ting er rett og slett farlig hvis hest og hund gjør galt i hverdagen. Men trening er noe som skal være kjekt. Der ønsker jeg å kun drive positivt. 

Jeg skjønner ikke denne bomsalen enda :lol: Er det vondt for en hest med bomsal? Hvordan ser bomløs sal ut? 


Det er veldig mulig å trene hest likt som hund altså. Jeg har én regel jeg slår hardt ned på, og det er at det ikke er lov å gå på meg (farlig). Men trening skal være gøy! Jeg bruker også noe press og ettergift i treningen, men det kan bety så mangt - selv forsøker jeg å lære inn å flytte seg for press på mildest mulig måte (så lite press som mulig og mye ros og øyeblikkelig ettergift etterpå). Men så kommer det viktige, som jeg tror mange glemmer, og det er å generalisere det og jobbe med å nærmest fjerne presset. Som eksempel, jeg bruker sjeldent sjenkel, hvis setet ikke gir god nok beskjed forsøker jeg å skape litt bevegelse ved ankelen (en lett risting, på en måte). Trenger ikke være inntil hesten engang, de merker det godt. Eller om jeg skal flytte forpart, så må jeg kanskje pirke bortpå med pisken i starten, men ganske snart vil det være nok å peke på skulder. Alltid strebe etter å kunne bruke mildest mulige signaler. :)

Bomsal og bomløs sal kan se helt like ut. En bomsal har en fast bom som følger hestens rygg, men ofte med justerbar fremvissel (front). Fordelen med bomsal er at det fordeler trykket rytter gir best over et større område. Bomløse alternativer kan være barbakkpad (som du prøvde, og det er det jeg bruker mest), sal som mangler bom men fordeler trykket noe ved hjelp av putene under salen, og jeg har også hatt fleksibel ultraflex-bom og lærbom (de er også noe bøyelige, og er det jeg synes er det beste alternativet om man skal ha sal). Problemet med tradisjonell bomsal er at de ikke er fleksible what so ever. De aller fleste hester går jo litt opp i vekt, ned i vekt, får økt muskelmasse, mister litt muskler - altså, det skal godt gjøres å ha en helt lik form året rundt. :P Og så fort en bomsal ikke er perfekt tilpasset vil den nødvendigvis presse feil et sted. Jeg har noen venner/bekjente som jobber innen behandling av hest (massasje, osteopati etc), og alle sier at det mest vanlige problemet de er borti er vondter som følge av sal som ikke passer 100%. Selv fikk jeg saltilpasser til å komme en gang i halvåret, og det var alltid noe som måtte gjøres (og i verste fall selges, om kroppen hadde endret seg nok), så til slutt ga jeg opp. Det betydde jo i praksis at jeg alltid red med en sal som ikke passet i perioder, og å sjekke sal hver måned eller så er jo håpløst (og dritdyrt).

Så, problemet er ikke salen i seg selv, men at så utrolig mange rir med saler som ikke passer helt. Og det er ubehagelig/vondt. Heldigvis har det kommet et stykke på dette området, før var det mange hester som ikke hadde egne saler, saltilpassing var det ikke så mange som brydde seg med, osv. For mitt bruk holder barbakkpad i massevis, men jeg rir ikke så mye ettersom jeg ikke mener det er så bra heller (men det blir en annen diskusjon), og jeg er nøye på å ikke ri hester som jeg er for tung til osv. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2.4.2016 at 7:09 PM, MegaMarie said:

Jeg håper ting i hestemiljøet kan forandre seg og at de bare henger etter slik du sier. En av grunnene til at det ikke frister stort å vende tilbake til hest, selv om jeg savner det, er at i mine øyne er all ridning basert på trening ved bruk av straff. Jeg liker det ikke..

Det kommer, det kommer. Sjekk den øverste av de videoene jeg postet lengre opp.
Klikkertrening med hest er også veldig på fremgang: (scroll ned til hest og klikkertrening på høyre side)
http://www.canis.no/bibliotek/
Her er også noe:

Resultater av et lite søk på YouTube (clicker training horses) https://www.youtube.com/results?search_query=clicker+training+horses
Karen Pryor - Reaching the animal mind http://reachingtheanimalmind.com/
En revolusjon er på gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...