Jump to content
Hundesonen.no

Å eie en gigant


Poter
 Share

Recommended Posts

Hvordan er det å ha disse største rasene som St. Bernard og leonberger? Kan de følge greit med på turer også på vinteren i snø? Spiser de mye? Hvor lenge lever de? Hvordan er aktivitetsnivået deres? Hvordan er det å gå med dem i bånd og de plutselig finner ut at de skal noe på andre siden av veien eller nede i grøfta der? Ser for meg at man fort kan bli et slips etter dem ;) 

Ikke at jeg har tenkt å kjøpe meg en svær kosebamse med det første, men jeg er blitt litt fasinert av dem, så hadde vært artig å høre :) 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke så mye erfaring med de, men kjenner en leonberger oppdretter og et par bs-eiere. Alle disse hundene har jo tradisjonelt hatt arbeidsoppgaver som har vært mer eller mindre fysisk krevende. Med avlen slik den er i dag så er det flere store raser som sliter med leddproblemer, men jeg har ikke inntrykk av at det er noe verre enn på f.eks. labrador. Men her må man sjekke hver enkelt rase altså, jeg kan ikke så inngående om helsen på dem.

Kontroll går mye på teknikk og forutsigbarhet. Og oppmerksomhet. Står du med ryggen til og skravler med naboen så ryker du helt klart etter som et slips når nabokatta spaserer forbi på andre siden av veien. ;)

Jeg har inntrykk av at det er mange trivelige hunder blant de store rasene og det er enda morsommere å se dem bli brukt. Leonbergeroppdretteren driver med vannsport og rally, og man ser flere av de store i rally etterhvert.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har ei venninne som er oppdretter av St.Bernard. Det er akkurat som å ha en hvilken som helst hund..... Men meget imponerende når hun går tur med fem av dem i bånd samtidig dog :D.

De spiser vel etter størrelsen,mye spesielt i oppveksten,helsa er også sånn omtrent som andre raser.Hun har hatt hunder som har blitt gamle og hunder som har dødd unge. St.Bernard kan brukes,de er flotte sporhunder,kan trekke og bære. Trivelige hunder alle jeg har møtt gjennom årene,ikke en eneste med dårlig gemytt.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Mine to kan vel kalles giganter selv om jeg synes dem er akkurat passe små :D

Vi har aldri hatt noe annet enn gigantraser med unntak av en dachs som var min første hund som liten.

Gigantene er akkurat som alle andre hunder :) Noen er late mens andre har alt for mye energi å by på, sånn som min lille sak på 50 kg som gjerne løper like fort som de langeinte vennene sine av lettere raser. 

Leonbergerblandingen vår har ikke veldig mye aktivitetsbehov, hun går også løs i hagen hele dagen i tillegg til en lengre tur i skogen hver dag. Løper gjerne over litt agilityhindre og sånt, er med på sykkelturer når hun er i form (delvis når jeg er hjemme i lengre perioder).

Landseeren har et middels aktivitetsbehov. Hun trenger hjernetrim hver dag og hun trenger å løpe fra seg. Hun er jo bare 10 mnd så håper hun vil roe seg litt ettehvert. Det er veldig mye fart i den store kroppen. Ikke noe problem å henge på med myndeblandingen vi ofte møter på tur eller BC'ene til en venninne. 

Ingen av de vi har nå eller de vi har hatt tidligere har spist enormt mye, annet enn i vekstfasen. Her går det nå en 18kg sekk med Acana på ca en måned tror jeg. 

På tur er valpen litt veldig idiot om dagen, men så lenge hun ikke får ta fart i langlina og jeg holder på enden er det null problem å holde igjen uten å bli dratt noe sted. 

Den voksne har det aldri vært noe problem med, hun var bare en sånn som gikk pent i bånd fra dag én :)

 

Gigantene har selvfølgelig like mye sykdommer som alle andre raser, men det er jo en sjans å ta uansett hvilke rase en kjøper :) 

Link to comment
Share on other sites

Interessant å høre, takk for svar!

Hvordan greier de å følge med på skiturer, spesielt utenfor løyper? Regner med på oppkjørte løyper så holder de følge på lik linje med andre hunder. 

Siklingen, hvordan er det med den? Labradoren vår sikler jo litt, men tipper det blir mer jo større leppene er :P

Link to comment
Share on other sites

Noen av rasene har jo svømmehud mellom tærne så vil tro at de vil klare seg bra utenfor løypene, svømmehuden fungerer vel omtrent som truger. Og ihvertfall min landseer er langbeint så det tror jeg heller ikke hadde vært noe problem. Leonbergerblandingen min klarer fint å holde følge så lenge det ikker for dyp snø. Men hun er ikke av de med mest arbeidsvilje, så der går det nok litt på om hun egentlig gidder å løfte beina i dypere snø :) 

Nuffene vi har hatt hat siklet litt, men veldig lite sammenlignet med St.Bernarden til en venninne. Landseeren min sikler lite, kun når hun virkelig vil ha en godbit eller er veldig sliten. Landseeren eg avlivet før sommeren siklet litt mer, men han hadde ikke like stramme lepper som tispa jeg har nå og var i tillegg veldig overbitt. 

Link to comment
Share on other sites

Hvordan er det å ha disse største rasene som St. Bernard og leonberger? Kan de følge greit med på turer også på vinteren i snø? Spiser de mye? Hvor lenge lever de? Hvordan er aktivitetsnivået deres? Hvordan er det å gå med dem i bånd og de plutselig finner ut at de skal noe på andre siden av veien eller nede i grøfta der? Ser for meg at man fort kan bli et slips etter dem ;) 

Ikke at jeg har tenkt å kjøpe meg en svær kosebamse med det første, men jeg er blitt litt fasinert av dem, så hadde vært artig å høre :) 

Jeg kan jo svare ut ifra irsk ulvehund.

Fant spiser ganske mye, det går over en stor sekk tørrfór i måneden. Han får i tillegg litt V&H. Mona spiste ganske mye mindre, ca en sekk.
De lever ca 8 år, en del blir 9 og noen få innimellom blir 10. Aktivitetsnivået er ganske "lavt" - MEN de krever å få sprinte. De må strekke ut beina og blåse ut myndeenergien ;) . Inne ligger de som regel og slapper av, har aldri møtt eller hørt om en voksen ulvehund som er slitsom inne. Du må ha ryddige bord og kjøkkenbenker for mat!
Jeg har brukt grime eller sele med krok foran til disse to, det går an å holde igjen med halsbånd men sorry, jeg liker å ha kontroll uten å måtte stå som en seiler og bruke alle mine krefter hvis jeg plutselig havner i en situasjon hvor hunden ønsker å kaste seg fremover som en villmann. Så hvis jeg går langs veien bruker jeg noe annet enn bare halsbånd, til lufting rundt her så holder det helt fint med halsbånd. Det handler mye om teknikk. 

Har ikke noe erfaring med ski og de to der, men Fant er med på joggeturer hvertfall. Han henger veldig greit med! 
Mona siklet absolutt ingenting og var helt tørr og fin i barten med mindre hun nettopp hadde drukket. Fant sikler - men jeg tror det er fordi han har levd et dårlig liv og tatt litt skade av det.. har hvertfall aldri sett en annen ulvehund som sikler sånn som han. Han er jo litt rar på noen måter som jeg tror er pga. oppveksten hans. 

Edit: ja, forresten. Ting som griseører, oksepenis osv varer jo i to minutter. Men det er du kanskje vant med fra labrador :P . 
Vanskeligere å ha med bort på besøk, hvertfall er ikke de jeg kjenner generelt gira på å få så stor hund inn i stua samme hvor rolig den er. Bur er nesten håpløst, da må du ofre et helt rom for noe som er stort nok. Utstyr er ofte veldig dyrt.

Edited by Mirai
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg syns ofte det som blir beskrevet som lite sikkel er mye, i forhold til mine som alltid har tørre lepper. De fleste store hunder jeg kjenner har ofte våte lepper med litt slim/sikkel.

Ingen av de vi har nå eller de vi har hatt tidligere har spist enormt mye, annet enn i vekstfasen. Her går det nå en 18kg sekk med Acana på ca en måned tror jeg. 

Ikke så mye? Det hadde vart 4 måneder på min voksne hund [emoji14]

Link to comment
Share on other sites

Trooor nuffen min spiste 1 sekk med RC i måneden, og han siklet! Han var hjernevasket på at når båndet var stramt så kom han seg ikke videre :) Prøvde aldri å gå på ski med han, men han var med på lange turer og holdt godt følge med aussier og bc.

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg aldri hatt noen gigant. For 50 kg er bare en middels stor hund, pr def. Men, ift fôring; hun spiste langt mindre gjennomsnittlig, enn hygenen på 20 kg. Det varierer jo så enormt etter forbrenning, aktivitet osv. Men jevnt over har jo hundene mindre forbruk pr kg hund, jo større de er.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns ofte det som blir beskrevet som lite sikkel er mye, i forhold til mine som alltid har tørre lepper. De fleste store hunder jeg kjenner har ofte våte lepper med litt slim/sikkel.

 

 

Ikke så mye? Det hadde vart 4 måneder på min voksne hund emoji14.png

I forhold til størelsen synes ikke jeg det er veldig mye. Lommeboka er ikke alltid enig da :P

 

Nå har jeg aldri hatt noen gigant. For 50 kg er bare en middels stor hund, pr def. Men, ift fôring; hun spiste langt mindre gjennomsnittlig, enn hygenen på 20 kg. Det varierer jo så enormt etter forbrenning, aktivitet osv. Men jevnt over har jo hundene mindre forbruk pr kg hund, jo større de er.

 Selv om jeg er enig med deg om at 50kg bare er en middels stor hund så defineres vel egentlig alt over 45kg som gigant :)

 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også ulvehund, og opplever det som en veldig enkel og grei hund. Så klart tar den litt mer plass enn en el andre hunder, men inne har han lært seg at vi er rolige, og enten ligger på golvet eller tusler litt rundt. Passer fint baki min Volvo V70, men jeg har investert i skikkelig gitter i stedet for bur da, både for vår sikkerhet og at bagasjen skal kunne brukes også uten hund ;)

I dag spiser han ikke så mye, går med ca 6-700 gram om dagen - veier 70 kg og er i god form. Pluss litt middagsrester om det passer med det vi har spist. Når han voks var han ikke noe morsom, dog, og spiste omkring halvannen kilo hundemat + en banan om dagen for å holde seg uten å bli mager. De vokser mye og fort, og må ha riktig kost for at beina skal vokse riktig og ikke bli vridd.

Aktivitetsnivået er helt fint. Det er sikkert noe idividuelt fra hund til hund, men min får gjerne en times tid i berget eller halvannen på veier, og er fornøyd med det. Er det dårlig vær, dårlig tid, eller dårlig form en dag, så er det helt ok å gå ut et par ganger om dagen og leke litt eller løpe fra seg litt. Bjønn løper bajas i ca 5 minutter, så gidder han ikke mer og vil inn. Resten er han fornøyd og slapper av inne.

Ulvehund har jeg aldri sett på som siklehund, sammenliknet med andre, mer slafsete, storhunder, men litt blir det. Når han ser mat han har kjempelyst på rett og slett renner det ut av kjeften på'n, og etter han har drukket så drypper han fra seg godt de første sekundene. Når det er varmt og han peser mye, eller er sliten eller stresset, så skummer han mer, kombinert med veldig slimete sikkel. Og det blir gjerne litt overalt om han slenger på hodet eller veiver rundt, siden det henger fast i alt skjegget.

Min er ingen trekkhund, og kan ikke forventes å dra noe alene. Dog vet jeg andre kan. Min kan dra for eksempel akebrett dersom jeg går ved siden av ham. Stopper jeg opp så stopper han og venter på meg. På samme måte drar han heller ikke i bånd. Han kan bli litt ivrig å legge seg på dersom han har veldig lyst til å hilse, men det er liksom ikke noe trøkk utover vekta, som man ser på andre hunder som legger seg på og virkelig trekker framover. Det har sikkert sammenheng med at han ikke trekker vekt alene ellers også, og jeg vet som sagt andre som drar mer og drar en overende. Det har aldri vært noe tema her.

"Verst" med en såpass stor hund er at hvertfall min hilser som en hund på 5 kg, og det kan bli litt voldsomt for visse. Og at han tar litt over en halv toseter når han bare skal krølle seg sammen bak knærne dine ;) Jeg synes de er veldig trivelige, og på meg blir det trolig ingen annen hund enn ulvehund noen gang

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Det er helt fantastisk! Aktivitetsnivået opplever jeg som middels. De kan virkelig herje fra seg, men de er gode på å ta livet med ro også. Av de tre sankt bernhardshundene jeg har hatt så langt så har de vært veldig like der. De har kunnet være med på alt, fra viddetur på mange timer til tusletur i nabolaget, og vært fornøyde med begge deler. De har aldri hatt problemer med å holde tritt med schæferen i tempo, men de har jo vært mer ukoordinerte. 

Mine har vært lette å motivere i forhold til trening og hadde jeg giddet hadde de nok virkelig vært gøy å trene mer organisert med. 

De tar mye plass rent fysisk, men dette har ikke vært noe jeg en gang har tenkt over. Mine har vært såpass ukompliserte å ha i hus at de har ikke vært nevneverdig mer til bry enn en hvilken som helst annen stor hund (à la schæfer/rottweiler/dobermann). 

Jeg liker korthårete hunder og har kun hatt det, så røytingen opplever jeg ikke mer til enn som sagt, hos en annen stor, korthåret hund.

Sikkel derimot er noe som mange anser som en deal breaker når det kommer til det å vurdere anskaffelse av en del giganter. Jeg kan jo si at man blir vant til det, men de verste sikledyrene er ikke alltid like festlig å rengjøre etter. Mine tre har ikke siklet så mye, men det er klart de søler med vannet og det som ligger igjen i vannskålen blir slimete. Utenom det så har det hendt at de har siklet litt dersom det har vært varmt og de har pest en del.

Når det er sagt så slår de ikke bullmastiffen når det kommer til sikkel. Jeg vet ikke om han regnes for gigant (han er ca 70 kg og absolutt ikke tjukk), men han går rundt og drypper litt sånn konstant. 

I forhold til leonbergerne så er nok sankten hakket mer bedagelig. Jeg opplever leonbergerne som middels aktive også, men da i det øverste sjiktet. Ellers så tør jeg ikke å påberope meg så mye mer erfaring med gigantene. Det er liksom sankt bernhardshund og leonberger jeg kjenner best til :)

Edited by Emilie
Link to comment
Share on other sites

Låner tråden litt jeg. Hvordan er lanseer i forhold til leonberger og pyreneer og nuffe? I mentalitet og helse? 

 

Landseeren min er mer energisk og mer førerorientert en de nuffene vi har hatt i familien. Det er mindre vokt enn i leonbergeren. De har samme væremåte ovenfor barn og andre dyr som nuffen. Min kunne nok jaget en katt om hun fikk sjansen, men da er det overskuddsenergi og alderen som gjør at hun ikke er helt med. Katten hjemme ville hun gjeren hilse på, men katten er for sær til å gidde å hilse på så hun bodde nede i leiligheten med min søster så mye som mulig i sommer når vi var hjemme. 

Jeg har ikke vært flink til å trene på noe som helst med min, men hun er rask til å ta ting og jobber gjerne både for lek og godbiter så lenge det ikke er noe mer intressant i nærheten. Nå er hun enda veldgi ung så hun blir forhåpentligvis litt mer voksen etterhvert.

Helsa er generelt bra på de linjene jeg kjenner. Litt HD som hos alle andre store raser, men ingen jeg vet om som har hverken allergier eller hudproblemer :)

Link to comment
Share on other sites

Det er helt fantastisk! Aktivitetsnivået opplever jeg som middels. De kan virkelig herje fra seg, men de er gode på å ta livet med ro også. Av de tre sankt bernhardshundene jeg har hatt så langt så har de vært veldig like der. De har kunnet være med på alt, fra viddetur på mange timer til tusletur i nabolaget, og vært fornøyde med begge deler. De har aldri hatt problemer med å holde tritt med schæferen i tempo, men de har jo vært mer ukoordinerte. 

Mine har vært lette å motivere i forhold til trening og hadde jeg giddet hadde de nok virkelig vært gøy å trene mer organisert med. 

De tar mye plass rent fysisk, men dette har ikke vært noe jeg en gang har tenkt over. Mine har vært såpass ukompliserte å ha i hus at de har ikke vært nevneverdig mer til bry enn en hvilken som helst annen stor hund (à la schæfer/rottweiler/dobermann). 

Jeg liker korthårete hunder og har kun hatt det, så røytingen opplever jeg ikke mer til enn som sagt, hos en annen stor, korthåret hund.

Sikkel derimot er noe som mange anser som en deal breaker når det kommer til det å vurdere anskaffelse av en del giganter. Jeg kan jo si at man blir vant til det, men de verste sikledyrene er ikke alltid like festlig å rengjøre etter. Mine tre har ikke siklet så mye, men det er klart de søler med vannet og det som ligger igjen i vannskålen blir slimete. Utenom det så har det hendt at de har siklet litt dersom det har vært varmt og de har pest en del.

Når det er sagt så slår de ikke bullmastiffen når det kommer til sikkel. Jeg vet ikke om han regnes for gigant (han er ca 70 kg og absolutt ikke tjukk), men han går rundt og drypper litt sånn konstant. 

I forhold til leonbergerne så er nok sankten hakket mer bedagelig. Jeg opplever leonbergerne som middels aktive også, men da i det øverste sjiktet. Ellers så tør jeg ikke å påberope meg så mye mer erfaring med gigantene. Det er liksom sankt bernhardshund og leonberger jeg kjenner best til :)

Hvordan kommer en St. Bernard seg rundt i løssnø? Har de noe vaktinstinkt? Hva er levealderen på dem og hvordan er helsa? 

Link to comment
Share on other sites

Det er helt fantastisk! Aktivitetsnivået opplever jeg som middels. De kan virkelig herje fra seg, men de er gode på å ta livet med ro også. Av de tre sankt bernhardshundene jeg har hatt så langt så har de vært veldig like der. De har kunnet være med på alt, fra viddetur på mange timer til tusletur i nabolaget, og vært fornøyde med begge deler. De har aldri hatt problemer med å holde tritt med schæferen i tempo, men de har jo vært mer ukoordinerte. 

Mine har vært lette å motivere i forhold til trening og hadde jeg giddet hadde de nok virkelig vært gøy å trene mer organisert med. 

De tar mye plass rent fysisk, men dette har ikke vært noe jeg en gang har tenkt over. Mine har vært såpass ukompliserte å ha i hus at de har ikke vært nevneverdig mer til bry enn en hvilken som helst annen stor hund (à la schæfer/rottweiler/dobermann). 

Jeg liker korthårete hunder og har kun hatt det, så røytingen opplever jeg ikke mer til enn som sagt, hos en annen stor, korthåret hund.

Sikkel derimot er noe som mange anser som en deal breaker når det kommer til det å vurdere anskaffelse av en del giganter. Jeg kan jo si at man blir vant til det, men de verste sikledyrene er ikke alltid like festlig å rengjøre etter. Mine tre har ikke siklet så mye, men det er klart de søler med vannet og det som ligger igjen i vannskålen blir slimete. Utenom det så har det hendt at de har siklet litt dersom det har vært varmt og de har pest en del.

Når det er sagt så slår de ikke bullmastiffen når det kommer til sikkel. Jeg vet ikke om han regnes for gigant (han er ca 70 kg og absolutt ikke tjukk), men han går rundt og drypper litt sånn konstant. 

I forhold til leonbergerne så er nok sankten hakket mer bedagelig. Jeg opplever leonbergerne som middels aktive også, men da i det øverste sjiktet. Ellers så tør jeg ikke å påberope meg så mye mer erfaring med gigantene. Det er liksom sankt bernhardshund og leonberger jeg kjenner best til :)

Jeg kan ikke forstå at du påstår at Arthur sikler mye!!! :P Ellers så regner jeg med at han teller som gigant :) Det å skli i sikkel er jo bare koselig :ahappy:

Sånn til TS - giganter er best :wub: De spiser mye, ihvertfall som valp/unghund. St. Bernharden til Emilie spiser uante mengder, Arthur ikke mer enn 1 - 1.5 kg vom om dagen. 

Jeg opplever ikke at de tar mye plass innendørs, de er såpass rolige. Men ja, det er forskjell på å snuble i/ forsøke å brøyte seg forbi 70 kg versus 10 :P Bullmastiffen (Arthur) trener jeg rally med, og det er ikke noe problem! Han er helt med!

Mtp å henge etter som et slips, så har det skjedd noen ganger ja... :P Men det handler mye om trening, lydighet og oppmerksomhet. Jeg selv føler at jeg har kontroll på Arthur nå, og han er sterkere enn St. Bernharden :) 

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenkte forresten da jeg hadde ulvehund og de to andre (aussie en liten stund og boerboel) at stor hund ikke er noe pes, og liten hund umulig kan være så stor forskjell. Godt å ha en skikkelig hund å ta i, veldig håndfast og stabilt. Gemyttet er jo fantastisk. Jeg mener - man blir jo vant med mengdene fór, at griseører ikke varer så lenge og at man ikke kan ta med hunden så mye rundt (ja, det er jo selvfølgelig forskjeller på hva slags venner og familie man har), svær bæsj, dyrere hos dyrlegen, mer vann utover ved vannskåla, osv.
Meeeen, nå som jeg har har en mye mindre hund en stund så kan jeg ikke lengre med hånda på hjertet si at ulvehund er rasen jeg på død og liv skal ha resten av livet. Jeg elsker vesenet, og jeg kommer nok til å ha egen ulvehund en gang igjen, når jeg bor i et hus med grei størrelse og egnet hage til å løpe løs i. "Dessverre" har jeg funnet ut en mindre hund kan være deilig på mange måter, så jeg tror nok det blir et par mindre hunder igjen før det eventuelt blir en gigant. 

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
På 10/21/2015, 3:41:55, Poter skrev:

Hvordan er det å ha disse største rasene som St. Bernard og leonberger? Kan de følge greit med på turer også på vinteren i snø? Spiser de mye? Hvor lenge lever de? Hvordan er aktivitetsnivået deres? Hvordan er det å gå med dem i bånd og de plutselig finner ut at de skal noe på andre siden av veien eller nede i grøfta der? Ser for meg at man fort kan bli et slips etter dem ;) 

Ikke at jeg har tenkt å kjøpe meg en svær kosebamse med det første, men jeg er blitt litt fasinert av dem, så hadde vært artig å høre :) 

Eier en flott og særdeles praktfull mastiff som jeg aldri ville vært foruten. Han er en blandingshund mellom to mastiffer, og jeg kan ikke si annet enn at jeg har vært særdeles heldig. Han er svært godt bygget, har ingen overdrevne trekk og har vært hos veterinæren 4 ganger i løpet av sitt godt voksne liv. Han er med på alle turer som labradoren er med på, han drar pulk og bagasje og er stort sett blid uansett. Mentalt sett er han svært trygg og balansert, han har selvfølgelig mye mer vokt i seg enn labradoren, men de eneste gangene han har gjort utfall har det vært skumle situasjoner. Han skjønner overhodet ikke hvor stor han er og han skal med den største selvfølgelighet sitte i fanget. Nå har det kommet en liten mygg i hus i form av en vorstehvalp, men som gladiatorer flest rister han den bare av seg om den klør.. :D

Jeg ville kanskje vært særdeles opptatt av sunnhet og mentalitet om jeg skulle kjøpe en  mastiff da svært mange dessverre har blitt ødelagt av eksteriøravl. Og de kan mosjoneres som alle andre hunder, man må bare vente til de har blitt rundt 2 år for å ta det helt ut. 

Link to comment
Share on other sites

På 24. oktober 2015 kl. 19.14.17, Mirai skrev:

Jeg tenkte forresten da jeg hadde ulvehund og de to andre (aussie en liten stund og boerboel) at stor hund ikke er noe pes, og liten hund umulig kan være så stor forskjell. Godt å ha en skikkelig hund å ta i, veldig håndfast og stabilt. Gemyttet er jo fantastisk. Jeg mener - man blir jo vant med mengdene fór, at griseører ikke varer så lenge og at man ikke kan ta med hunden så mye rundt (ja, det er jo selvfølgelig forskjeller på hva slags venner og familie man har), svær bæsj, dyrere hos dyrlegen, mer vann utover ved vannskåla, osv.
Meeeen, nå som jeg har har en mye mindre hund en stund så kan jeg ikke lengre med hånda på hjertet si at ulvehund er rasen jeg på død og liv skal ha resten av livet. Jeg elsker vesenet, og jeg kommer nok til å ha egen ulvehund en gang igjen, når jeg bor i et hus med grei størrelse og egnet hage til å løpe løs i. "Dessverre" har jeg funnet ut en mindre hund kan være deilig på mange måter, så jeg tror nok det blir et par mindre hunder igjen før det eventuelt blir en gigant. 

Interessant å høre det fra den siden også!

3 timer siden, Bølla skrev:

Eier en flott og særdeles praktfull mastiff som jeg aldri ville vært foruten. Han er en blandingshund mellom to mastiffer, og jeg kan ikke si annet enn at jeg har vært særdeles heldig. Han er svært godt bygget, har ingen overdrevne trekk og har vært hos veterinæren 4 ganger i løpet av sitt godt voksne liv. Han er med på alle turer som labradoren er med på, han drar pulk og bagasje og er stort sett blid uansett. Mentalt sett er han svært trygg og balansert, han har selvfølgelig mye mer vokt i seg enn labradoren, men de eneste gangene han har gjort utfall har det vært skumle situasjoner. Han skjønner overhodet ikke hvor stor han er og han skal med den største selvfølgelighet sitte i fanget. Nå har det kommet en liten mygg i hus i form av en vorstehvalp, men som gladiatorer flest rister han den bare av seg om den klør.. :D

Jeg ville kanskje vært særdeles opptatt av sunnhet og mentalitet om jeg skulle kjøpe en  mastiff da svært mange dessverre har blitt ødelagt av eksteriøravl. Og de kan mosjoneres som alle andre hunder, man må bare vente til de har blitt rundt 2 år for å ta det helt ut. 

Den første mastiffen jeg møtte var en praktfull bullmastiff, han gjorde inntrykk! Han var slank og i godt hold og hadde en sånn egen ro over seg. Herlig hund!

Hvordan er siklingen på disse typene?

Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Poter skrev:

Den første mastiffen jeg møtte var en praktfull bullmastiff, han gjorde inntrykk! Han var slank og i godt hold og hadde en sånn egen ro over seg. Herlig hund!

Hvordan er siklingen på disse typene?

Det er selvfølgelig mer spytt hos større hunder, men jeg merker ikke nevneverdig til det. Det kommer nok an på utforming av kjeve/hode også, kjempen her har et godt snuteparti og stramme lepper som sikkert gjør en stor del av opprydningsjobben. 

Mastiffer er virkelig flotte hunder, og de skal være edle, majestetiske hunder med en uovertruffen ro over seg. Jeg blir så utrolig lei meg når jeg ser redde hunder av denne størrelsen, jeg kan ikke tenke meg til hvor slitsomt det må være å eie en hund på 80 kg som har slike utfordringer. Og en god vakthund skal ikke reagere før det er snakk om reelle trusler, for de aller fleste er en stor hund skremmende nok i seg selv. Men jeg håper virkelig bamsen min lever evig :wub:

Link to comment
Share on other sites

Hvordan er det med lukt hjemme hos dere med f.eks bernere, nuffer og sankt? På utstilling lukter det jo mye, og tidvis direkte vondt etter min mening, rundt ringene til disse rasene. 

Siklende, luktende, så-som-så helse, plasskrevende og pengeslukene...jeg sliter med å forstå fascinasjonen. :P 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det virker jo som at de det er snakk om i artikkelen tar godt hensyn til valpenes behov og utøver god dyrevelferd, og det er vel og bra. Uansett synes jeg det er skummelt med slike trender som involverer dyr, spesielt fordi man aldri vet hvordan det kan utvikle seg. Med en såpass stor etterspørsel, kan vi liksom ikke se bort ifra at det kan skapes mange useriøse aktører som ikke setter valpenes velferd i absolutt første rekke. Forholdene man har sett i utlandet som blir beskrevet i artikkelen er jo ren tortur…
    • Hvis han gjør fra seg rimelig raskt om morgenen så tenker jeg at han faktisk må ut da. Du sier ikke hvor ung, men det kan ta litt tid før de lærer seg å sove hele natta. Men det kan være at han også bare har behov for å røre litt på seg eller bytte liggested, så jeg ville prøvd uten bur.
    • Kast buret på søppeldynga der det hører hjemme.  Her er det ingen som står opp ‘før tiden’ med mindre det er snakk om dårlig mage eller lignende . De sover da også i sengen eller i kurver på gulvet for de som ønsker det.
    • https://www.nrk.no/stor-oslo/valpeyoga-har-kommet-til-norge-_-dyrebeskyttelsen-vil-ha-forbud-1.16816919 Pengegriske ‘grundere’ utnytter små hvalper til inntjening. Tragisk å se at over 40 % svarer at de vil benytte seg av tilbudet. Kanskje ikke overraskende når man ser hvor mange som stadig anskaffer seg vandrende lidelseshistorier på fire ben ..  Håper Dyrebeskyttelsen får gjennomslag her. 
    • Et lite problem, men kanskje noen har et tips eller to?  Har en unghund som våkner litt tidligere enn jeg ønsker på morgenen. Han våkner opp mellom 05.30 og 06.30. Før jeg fikk hunden våknet jeg av meg selv og sto opp en gang mellom 06.30 og 07.00. Tidsmessig er ikke dette noe stort problem, jeg får sove nok selv om jeg står opp 05.30. Jeg ønsker imidlertid ikke å stå opp før jeg må. Vil heller ha den timen på kvelden. Han pleier å sovne av seg selv på kvelden og vi legger oss rundt kl 22. Luftetur umiddelbart før han legger seg for natta. Har prøvd å ha han våken lenger, men det hjelper lite, det er bare jeg som får mindre søvn da. Hunden våkner og starter med å bevege seg litt i buret, strekke seg, og etter litt tid blir det piping/klynking. Jeg pleier å våkne da og han slutter med lyder når han vet at han har greid å vekke meg. Hvis ikke jeg våkner(svært sjeldent) så begynner han å bjeffe. Jeg er ganske sikker på at dette er noe jeg kunne løst ganske lett med ignorering og at jeg venta han ut. Utfordringen min er at jeg bor i blokk og har naboer jeg ikke ønsker å forstyrre med lengre bjefferunder på morgenen. Han lager nok lyd ellers. Vi pleier å ta en rask tur ut når han våkner, og da både tisser og bæsjer han ganske raskt. Rett inn igjen. Jeg er heller ikke helt sikker på om han da våkner fordi han må på do, eller om det er et potensiale for litt mer sammenhengende søvn. Han har fint greid å dressere meg til å stå opp litt før jeg vil, men jeg har latt det skje da det er viktigere for meg å ta hensyn til naboenes velferd.  Er det noen som har noen tips til hvordan man kan få hunden til å sove litt lengre på morgenen?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...