Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
På 24.10.2015, 19.14.17, Mirai skrev:

Meeeen, nå som jeg har har en mye mindre hund en stund så kan jeg ikke lengre med hånda på hjertet si at ulvehund er rasen jeg på død og liv skal ha resten av livet. Jeg elsker vesenet, og jeg kommer nok til å ha egen ulvehund en gang igjen, når jeg bor i et hus med grei størrelse og egnet hage til å løpe løs i. "Dessverre" har jeg funnet ut en mindre hund kan være deilig på mange måter, så jeg tror nok det blir et par mindre hunder igjen før det eventuelt blir en gigant. 

Kjenner meg igjen i dette. Nå har jeg på ingen måte en gigant, Nemi er bare 30 kg. men jeg kjenner litt på den at en hund på 11 kg. er veldig deilig. Vekt og størrelsesmessig foretrekker jeg litt mindre hunder. Ca mellom 10 og 20 kg. 

  • 1 month later...
Skrevet

Slenger meg på denne tråden!

Hvilke helseplager er typisk for St.Bernardshunden? Er det noe spesielt man må være obs på når man ser etter oppdretter? 

Hvordan er det å være i fulltidsjobb med gigant? Holder det med en lengre kveldstur hver dag? 

Har utrolig lyst å skaffe meg St.Bernardshund så snart jeg og samboeren får kjøpt oss egen leilighet, der det er tillatt med dyr. Så vil gjerne ha mye informasjon om dette :-) 

Skrevet
7 timer siden, Sunnivamb skrev:

Slenger meg på denne tråden!

Hvilke helseplager er typisk for St.Bernardshunden? Er det noe spesielt man må være obs på når man ser etter oppdretter? 

Hvordan er det å være i fulltidsjobb med gigant? Holder det med en lengre kveldstur hver dag? 

Har utrolig lyst å skaffe meg St.Bernardshund så snart jeg og samboeren får kjøpt oss egen leilighet, der det er tillatt med dyr. Så vil gjerne ha mye informasjon om dette :-) 

Vanlige helseplager på sankt bernhardshund er vel leddproblematikk, epilepsi, entropi/ectropi, hjerteproblematikk og kreft (særlig beinkreft) utifra det jeg har fått med meg. Jeg hadde også en som ble avlivet grunnet allergi/immunsvikt, men jeg har ikke fått med meg at dette er mer utbredt blant sankt bernhard enn hos andre raser. 

Jeg jobber fulltid og har gjort det mens jeg har hatt alle mine tre sankt bernhardshunder. Med unntak av en periode med bare deltidsjobbing da jeg hadde min forrige. Det har aldri vært et problem, men det har jo skjedd uhell i unghundperioden og de ER store, så de klarer å utrette en del ødeleggelser om de først skulle finne det for godt. Det er heller ikke spesielt festlig å komme hjem etter endt arbeidsdag til en hund på 80 kg som har hatt diaré. 

Mine har klart seg bra både med mye aktivitet og i perioder med mindre. Det er som med alle andre hunder. 

Mine har ikke luktet nevneverdig mer enn andre store hannhunder med vanlig dobbelpels, men jeg er også litt nøye på å holde dem rene, tørre og velstelte siden jeg har hundene mine i sofa of senger. De har ikke siklet spesielt mye, men litt er det jo. Han jeg har nå er vel den som har siklet minst. Og det er i forbindelse med mat og vanninntak. Ellers så og si aldri. Vi har en bullmastiff her også og selv om han ikke har så tunge lepper så er det han som står for det meste av siklingen. På den annen side griser sankt bernhardshunden mest med vannskålen av de to.

 

Skrevet
Hvordan er det med lukt hjemme hos dere med f.eks bernere, nuffer og sankt? På utstilling lukter det jo mye, og tidvis direkte vondt etter min mening, rundt ringene til disse rasene. 

Siklende, luktende, så-som-så helse, plasskrevende og pengeslukene...jeg sliter med å forstå fascinasjonen. [emoji14] 

Jeg hater bikkjelukt. [emoji14] Berner skal være tørrmunnet, og jeg synes hovedsaklig de med utpregede hengelepper har hundelukt på nivå med nuffer.

Skrevet

Drømmer fremdeles om en diger bamsefrøken som kan ligge majestetisk på tunet og skue utover riket sitt :wub: Unghundperioden med 50+ kg hund derimot... 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...