Gå til innhold
Hundesonen.no

Plukke opp etter bikkja


Lene_S
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det o

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å sk

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp. Jeg er h

 

Det er kjipt med en hund som spiser bæsj, uansett om det er sånn eller slik bæsj. Og i de fleste tilfeller så får man gjort lite med tilgangen. Jeg har full sympati med deg og bæsjespisinga, i og med at Ayla også har den hobbyen, men det er da like plagsomt uansett art bæsjen kommer fra. At du trakk hund i det lotteriet er jo tilfeldig, problemet hadde vært like stort om bikkja de spiste kattedritt eller rådyrlort. Forskjellen er at nå kan du legge skylda på alle som ikke ser poenget med å rydde i naturen, det kan ikke jeg ;)

Nei, det er ikke like plagsomt uansett hvilken art møkka kommer fra. Hundebæsj er DESIDERT verst, for den lukter høgg. Gnafser hun i seg litt rådyrmøkk i skogen så lukter hun ikke som død og fordervelse etterpå. Og nei, det hadde ikke vært like ille om hun hadde vært så ille på møkk fra katt og rådyr (det er hun faktisk også), fordi det faktisk er ganske lett å unngå. Rådyrmøkk gjør meg ikke så mye, nettopp fordi hun da bare lukter fjøs etterpå, mens kattemøkk er på lik linje som hundemøkk. MEN en vesentlig forskjell er at bikkjedyret ikke klarer å spise så mye kattemøkk at hun blir dårlig og kaster opp. Det er nemlig ikke noe problem med hundemøkk, selv på en 10 minutters tur...

Selvfølgelig var jeg uheldig med å få en bæsjespiser, og ja, jeg blir regelrett irritert over folk som ikke gidder å plukke opp etter bikkja si. Det er et selvvalgt valg å ta til seg en hund, og da for man søren meg også ta ansvar for det valget man har tatt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde jo ikke bli sjokkert, men blir det.

Og skjønner godt hvorfor det er mange som hater hundefolk der ute...

Barn og bæsj, jo det skjer ofte. Har en venninne som jobber i barnehage, og der skjer det nesten daglig at det kommer inn et barn som har tråkket eller gnidd el i hundebæsj- det er KVALMT!!!

 

Endret av Debbie
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp.

Jeg er helt RYSTA over hvor ****** grisete folk med hund i bebodde strøk er. I går var jeg ute med egne hunder i håp om at de skulle få gått på do. Det følte de ikke behovet for, så jeg var så heldig at jeg da kunne bruke tida på å plukke opp ca 4 kg bæsj etter andre. Jeg har også opplevd bæsj inne i oppgangen der jeg bor (og det er høyst sannsynlig henne som sitter i styret sin, tru det eller ei, for det var miniatyrbæsj), på betongstiene rundt omkring her, i de få fellesområdene det fortsatt er mulig å lure bikkja til å tisse, smurt utover betongen utenfor disse stedene med pyntestein og i det hele tatt. Jeg har hunder som kan tisse på de fleste steder (med mindre det er helt nedpissa), men noe mer krever at vi har gått et stykke unna der vi bor. De bæsja sjelden/aldri i hagen når vi hadde det heller.

Det virker som folk med småbikkjer ikke innser at bæsjen på magisk vis ikke blir borte sjøl om det regner på den der den ligger på plattingen. Den ligger der som en skamplett på samvittigheten til alle oss hundeeiere som faktisk plukker opp. Folk med digre hunder som driter en halvmeter av gangen tar seg heller ikke tid, men de lar den i det minste sjelden ligge igjen på asfalt/betong. Jeg blir så forbanna, snart er det helt umulig å ha hund noe som helst sted, og det grisenes skyld.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag plockar där det finns folk, och där det riskerar att gå folk. Jag plockar inte i skogen (undantag från detta än om djuren går på medicin eller är nyligen avmaskade då plockar jag i skogen också).
I hagen plockar jag så länge gräsmattan inte klipps men under klippsäsong plockar jag inte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke sagt at du bor med skau rett utafor? Da er det vel sikkert noe dyr som spiser det opp da. Med mindre det pøseregner eller hunden er løs i magen så tar det en liten stund før det forsvinner.

 

Det er ikke bare i hagen vår ting blir borte. Jeg går jo turer, og ser meg rundt. Jeg irriterer meg støtt over bæsjer som ligger midt i gangveien eller langs veien, men ser at de forsvinner rimelig kjapt. Kanskje ikke like fort som i hagen vår, men de ligger ikke der i månedsvis. De blir gradvis mindre og tørrere, og forsvinner i løpet av ei ukes tid, med mindre det er monsterdritter.

Haha, men altså, grevling, rådyr og kuer går jo ikke regelmessige turer på fortauet eller en time langs stien sånn som hunder?? :lol: 

Nei, og derfor hadde jeg plukket opp dersom Ayla bæsjet på fortauet eller stien, men det gjør hun altså ikke. Hun liker å gå ut av veien.

 

Det virker som folk med småbikkjer ikke innser at bæsjen på magisk vis ikke blir borte sjøl om det regner på den der den ligger på plattingen. Den ligger der som en skamplett på samvittigheten til alle oss hundeeiere som faktisk plukker opp. Folk med digre hunder som driter en halvmeter av gangen tar seg heller ikke tid, men de lar den i det minste sjelden ligge igjen på asfalt/betong. Jeg blir så forbanna, snart er det helt umulig å ha hund noe som helst sted, og det grisenes skyld.

Jeg håper ikke den var mynta på meg? For jeg er helt enig med deg. Bæsj skal vekk, uansett størrelse, der folk tråkker, eller det synes godt. 

-----

Det er flere som skriver at de ikke plukker opp etter sine som stapper stumpen inn i busker. Likevel er det bare jeg som får pes for det. Merkelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok at du får pes fordi du skriver at man bare må forvente at barn blir innsmurt i bæsj og du ikke har noen del i det ansvaret. Ikke fordi du lar bæsj ligge langt inni skogen eller ønsker å spare plast (som jo er positivt). Barn er jo impulsive og gjør mye rart, selv stakk jeg hånda i en varm dam med oppkast en gang mamma hadde meg med i byen og jeg var to år..
Jeg heller plukker ikke opp hvis hunden er løs i skogen og bæsjer utenfor stien. :) Litt sånn vurderingssak da, er det rett ved en barnehage så er det kanskje fornuftig å plukke opp selv om det er rett utenfor stien.

Det er ikke det at bæsj blir liggende "for alltid". Og det er sikkert avhengig av hvor man bor hvor fort fortauet hoper seg opp med bæsj. Men det er ikke mange syndere i et nabolag som skal til før det blir x antall bæsj som blir liggende daglig. Dessverre er det ikke sånn at den ENE bæsjen ligger til den blir borte, og så kommer det EN ny. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka fikk ikke bæsjet om hun gikk i bånd, hun klarte det hvis vi var på steder hvor hun skjønte at hun MÅTTE gå i bånd, men ellers så stoppet hun opp og så på meg med "slipp meg" blikket sitt, da slapp jeg hun og hun løp for å bæsje og kom pent tilbake Hun bæsjet nesten alltid langt inne i buskas hvor det var uumulig for meg å plukke opp. De få gangene hun fant på å bæsje i en grøft så plukket jeg selvfølgelig opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper ikke den var mynta på meg? For jeg er helt enig med deg. Bæsj skal vekk, uansett størrelse, der folk tråkker, eller det synes godt.

Nei, det var en generell, sjokkert betraktning om tilstandene som kan oppstå, observert etter at jeg har flytta til et særdeles tettbebodd strøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker opp ved veien og i nærheten av innkjørsler. Men ellers ikke hvis det er langt uti grøfta. Kan også sparke bæsjen vekk fra grøfta. (kjekt med hard bæsj :P )  Bor langt utpå landet, bor ingen små barn her og de andre med hund plukker heller ikke opp så mye. (eller går så mye tur) Jeg går mye langs veien, og hvis ikke jeg selv reagerer på at det er mye bæsj langs grøfta så går det bra. Det er egentlig verst om våren når det kommer frem i snøen, da ser man det mer enn ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok at du får pes fordi du skriver at man bare må forvente at barn blir innsmurt i bæsj og du ikke har noen del i det ansvaret. Ikke fordi du lar bæsj ligge langt inni skogen eller ønsker å spare plast (som jo er positivt). Barn er jo impulsive og gjør mye rart, selv stakk jeg hånda i en varm dam med oppkast en gang mamma hadde meg med i byen og jeg var to år..
Jeg heller plukker ikke opp hvis hunden er løs i skogen og bæsjer utenfor stien. :) Litt sånn vurderingssak da, er det rett ved en barnehage så er det kanskje fornuftig å plukke opp selv om det er rett utenfor stien.

Det er ikke det at bæsj blir liggende "for alltid". Og det er sikkert avhengig av hvor man bor hvor fort fortauet hoper seg opp med bæsj. Men det er ikke mange syndere i et nabolag som skal til før det blir x antall bæsj som blir liggende daglig. Dessverre er det ikke sånn at den ENE bæsjen ligger til den blir borte, og så kommer det EN ny. 

 

Nå skrev jeg vel aldri at jeg ikke har noe ansvar i det. Jeg skrev at man må regne med at unger får alt mulig på seg, inkludert bæsj av ymse slag. Hvis man ikke er forberedt på det, burde man ikke ha unger, rett og slett ;) Jeg kan altså ikke for mitt bare liv huske at jeg, eller noen jeg kjenner, noen gang ble fulle av bæsj. Vi fløy rundt overalt, inkludert skauen, alene, fra vi var 4-5 år gamle, og hadde nok ikke det helt store ønsket om å klæsje med bæsj, selv i den alderen. Mindre unger bør jo uansett ikke være uten oppsyn, og alderen på når unger får gå ute alene øker. De fleste 6-7-åring synes bæsj er ekkelt selv, og klarer stort sett å holde seg unna. Unger i den alderen som synes sånt er morsomt bør ikke reke rundt i grøftekanter og skau på egenhånd. Det er langt verre ting enn bæsj å finne der. Jeg tar min del av ansvaret ved å plukke opp der alle går, og så får foreldre passe på unga sine utenfor allfarvei. Enkelte her får det til å høres ut som om jeg lar bikkja drite på trappa til barnehagen og lar det ligge. 

Jeg tror dette er et spørsmål som avhenger av mange faktorer. Størrelse på dritten er jo en ting, hvor man bor og oppholder seg er en annen. Her jeg bor er det ikke noe problem å velge slik jeg gjør, men jeg hadde helt sikkert hatt større opplukkingsradius om jeg hadde hatt større hund, bodd på mer befolket plass osv. Det er ikke det at jeg ikke gidder, eller vil ta hensyn, det er det at jeg ikke ser poeng i å rydde opp noe som i utgangspunktet faktisk hører naturen til, dersom det ikke er strengt nødvendig. Og jeg ser ikke nødvendigheten av å plukke opp bæsj under et autovern eller en busk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere som skriver at de ikke plukker opp etter sine som stapper stumpen inn i busker. Likevel er det bare jeg som får pes for det. Merkelig. 

Du sier jo du lar det ligge under autovernet. Det er jo midt i glaninga på folk, og lett tilgjengelig for bæsjespisende hunder. Du argumenterer også for at det er greit å ikke plukke opp i grøfta, og det er stor forskjell på grøft og langt inni et kratt eller en busk.

Jeg bruker å gå på en gangvei, og det er skole og barnehage knyttet opp mot denne. Jeg har vokst opp her, og husker da jeg var liten jente. Vi gikk ned i grøften for å plukke hestehov til mamma, eller leite etter blåleire når jeg gikk på barneskolen. Det var ikke bare min skolevei, men også en vei til lekeplassen vi brukte. Jeg har gått i den grøften å plukket søppel på våren i mange år gjennom skole og idrettslag. I dag er jeg voksen hundeeier, og ser all dritten som ligger der. Både i grøfta (noen av de vender mot hus, så det er sikkert gøy når de klipper plenen) og i veikanten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier jo du lar det ligge under autovernet. Det er jo midt i glaninga på folk, og lett tilgjengelig for bæsjespisende hunder. Du argumenterer også for at det er greit å ikke plukke opp i grøfta, og det er stor forskjell på grøft og langt inni et kratt eller en busk.

Jeg bruker å gå på en gangvei, og det er skole og barnehage knyttet opp mot denne. Jeg har vokst opp her, og husker da jeg var liten jente. Vi gikk ned i grøften for å plukke hestehov til mamma, eller leite etter blåleire når jeg gikk på barneskolen. Det var ikke bare min skolevei, men også en vei til lekeplassen vi brukte. Jeg har gått i den grøften å plukket søppel på våren i mange år gjennom skole og idrettslag. I dag er jeg voksen hundeeier, og ser all dritten som ligger der. Både i grøfta (noen av de vender mot hus, så det er sikkert gøy når de klipper plenen) og i veikanten.

Det var da veldig så påståelig man kunne være uten å (sannsynligvis) ha sett nevnte autovern. Nei, man ser ikke noe under der, for der er det gress, tenk. Jeg sliter med å finne igjen bæsjen til Ayla de gangen hun bommer, og bæsjer litt foran autovernet i stedet for under, for det er så smått, og det er mye gress. Hvis folk går på leiting etter noe å irritere seg over, og flyr rundt med pinne for å vippe gresset unna, for deretter å kunne sette finger'n i været og si "Aha, DER er den!", vel, da mister ikke jeg nattesøvnen i hvert fall.

Jeg har vel ikke sagt at grøft er greit, punktum? Jeg ser selvfølgelig an, og ligger der sånn til at man må regne med at folk tråkker der, så plukker jeg. Jeg plukker selvfølgelig også opp der klipper plenen, av hensyn til plenklipper. 

Ser ut til at jeg må frem med detaljskjea igjen her, siden det tydeligvis ikke er mulig å gi meg såpass kreditt at jeg vet hva jeg gjør. Altså, Ayla har noen steder hun bæsjer oftest.
1: Aller mest er i hagen hjemme, og den kan andre bare blande seg helt ut av.
2: I det høyet gresset rett nedi veien her, men i huset ved siden av bor det en ungen på under 2 år, så der plukker jeg stort sett opp, med mindre Ayla er så grei at hun legger dritten langt inn i vilnisset der ungen ikke kommer til likevel.
3: Langs grusveien nedenfor huset her. Der går kanten, "grøfta" om du vil, oppover i en voll, før det går en bratt skråning ned til et jorde. Oppå den vollen, som er 20-30 cm bred, står det enkelte trær, og en hel masse busker og høyt gress. Hvis noen på død og liv må oppå den vollen, så er sjansen stor for at de sklir ned på jordet likevel. Her lar jeg ting ligge.
4: Under autovernet langs den ene hovedgata her. Lite plass og høyt gress, lar det ligge. Dersom Ayla bommer, og dritten ikke havner under autovernet, så plukker jeg opp.
5: En gang innimellom bæsjer Ayla langs turveien gjennom skogen. Hun plasserer det godt ute av veien, og jeg tenker at der ute i naturen får det bli, til mat og glede for andre skapninger.

Dette er de stedene hun vanligvis bæsjer, og de gangene hun viker fra dette, så bruker jeg fornuften. Er det der folk tråkker, så plukker jeg opp. Er det steder der bare spesielt interesserte og kverulanter ville finne på å sette beina sine, så blir møkka liggende. Jeg gidder helt ærlig ikke å bruke en plastpose for at ett menneske kanskje kommer til å trampe der, en eller annen gang, og ikke forventer å bli møkkete under skosålene. Stort sett så regner jeg med (kanskje feilaktig) at folk er fornuftige nok til å ikke kave rundt i busker uten klær og sko for anledninga, og en realistisk innstilling.

Mulig det er forskjell på by og landet her, hva vet jeg, men de fleste rundt her aksepterer greit at man risikerer det meste hvis man tråkker utenfor veiene/stiene, og legger opp løpet deretter. Ser flere andre har nevnt det i denne tråden, at man ikke plukker opp alt når man bor på landet. Interessant spørsmål, i grunn...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett så store mengder dritt langs veiene som det er her, rett utenfor Ålesund sentrum. Takk og lov for at det regner så mye, ellers hadde det vært umulig å gå i noe annet enn støvler på beina. Hundeeiere ser ut til å elske å vasse i hundemøkk, for ikke søren om de plukker opp. I dag morges var det et ferskt lass på trappa vår igjen. Vi plukker alltid opp etter hundene såfremt vi ikke er langt ute i naturen, men likevel får vi klagene her... det er så utrivelig, gleder meg til vi skal flytte! Og ja, mine har selvsagt greid å tråkke i andres dritt, enkelte gressflekker lar jeg dem ikke gå på engang. Kult å måtte vaske trappene i oppgangen en ekstra gang.

Hundeeiere assa, fysj for noen folk! :twisted:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett så store mengder dritt langs veiene som det er her, rett utenfor Ålesund sentrum. Takk og lov for at det regner så mye, ellers hadde det vært umulig å gå i noe annet enn støvler på beina. Hundeeiere ser ut til å elske å vasse i hundemøkk, for ikke søren om de plukker opp. I dag morges var det et ferskt lass på trappa vår igjen. Vi plukker alltid opp etter hundene såfremt vi ikke er langt ute i naturen, men likevel får vi klagene her... det er så utrivelig, gleder meg til vi skal flytte! Og ja, mine har selvsagt greid å tråkke i andres dritt, enkelte gressflekker lar jeg dem ikke gå på engang. Kult å måtte vaske trappene i oppgangen en ekstra gang.

Hundeeiere assa, fysj for noen folk! :twisted:

Det er så disgusting! Da jeg gikk på ungdomsskolen var det et strekke med fortau som rett og slett var bombadert med hundebæsj... det lå smurt utover hele året, og det var nesten sånn at man burde gå ute i veien for å slippe å tråkke i dritten.

Jeg bodde et år på Majorstua, og da hadde vi en liten, grusbelagt innkjørsel til inngangsdøra, og der var det f... meg hundedrit hver morgen, rett utenfor døra. Sånne folk burde fått all dritten bikkja har lagt fra seg levert i postkassa, så hadde de kanskje kommet på andre tanker. :twisted:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle om min svigermormor, som dessverre er borte nå. Men dama var det fres i. Der hun bodde, var det en mann som alltid gikk forbi med hund, dette var et boligstrøk. Bikkja hadde fast driteplass nøyaktig midt under postkassa til mormor, og eieren lot det konsekvent ligge. Mormor ble til slutt så drittlei, så hun satte seg ute og venta. Da mannen kom, og bikkja dreit, så sa den gamle kjerringa: Hvis ikke du begynner å plukke opp etter bikkja di, så følge jeg etter deg og driter på trappa di!

:P

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så disgusting! Da jeg gikk på ungdomsskolen var det et strekke med fortau som rett og slett var bombadert med hundebæsj... det lå smurt utover hele året, og det var nesten sånn at man burde gå ute i veien for å slippe å tråkke i dritten.

Jeg bodde et år på Majorstua, og da hadde vi en liten, grusbelagt innkjørsel til inngangsdøra, og der var det f... meg hundedrit hver morgen, rett utenfor døra. Sånne folk burde fått all dritten bikkja har lagt fra seg levert i postkassa, så hadde de kanskje kommet på andre tanker. :twisted:

Ja! Helt grusomt, og jeg kjenner til sånne strekker her og. Stort sett unngår vi områdene der det er verst, og nå er det tryggest å gå utenom fortau fulle av løv også, hundemøkka blir for godt kamuflert frem til løvet er blåst bort.

Fatter og begriper ikke hva som feiler folk, å levere dritten i postkassa er snilt i forhold til hva jeg har fantasert om å gjøre med dem når jeg eller bikkjene har tråkka i en klædd, haha. Ekle, ekle mennesker. Jeg har plukket opp en del etter andres hunder, men det er for mye altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som de aller fleste og plukker opp så fremst vi ikke er langt til skogs. 

Synes de fleste er flinke å plukke opp etter seg i området jeg bor i. De som synder mest her er de som sykler med hundene sine, de har nemlig ikke tid til å stoppe opp mens de svære hundene deres legger igjen store ruker på fortauet. Det er så unødvendig og ekkelt. Også er det en del selvluftere her og de driter jo akkurat hvor de vil. (Slemdal - Oslo for de som ikke vet hvor jeg bor)

Endret av MaritaS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjemmes forøvrig hver gang jeg går ut med hundene mine pga tidligere nevnte naboer. Er så redd andre ska tru at det er vi som ikke plukker opp. Nå driver de å spiller inn til serien "Meglerne" her og, og jeg tør knapt se hverken skuespillere eller filmfolk i øynene der jeg tusler forbi med bikkjene. De ba oss om å flytte bilen en dag fordi de skulle filme plassen og det første jeg tenkte var "Ånei, hva om all bæsjen kommer til å vises på tv!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjemmes forøvrig hver gang jeg går ut med hundene mine pga tidligere nevnte naboer. Er så redd andre ska tru at det er vi som ikke plukker opp. Nå driver de å spiller inn til serien "Meglerne" her og, og jeg tør knapt se hverken skuespillere eller filmfolk i øynene der jeg tusler forbi med bikkjene. De ba oss om å flytte bilen en dag fordi de skulle filme plassen og det første jeg tenkte var "Ånei, hva om all bæsjen kommer til å vises på tv!"

Hvis du er redd for at folk tror det er det som ikke plukker opp kan du gå med en bæsjepose med en stein i eller noe på tur, så ser man at du plukker opp :P (en i familien mener jeg burde gjøre det, så folk tror jeg er flink og ansvarsfull :lol: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for at folk tror det er det som ikke plukker opp kan du gå med en bæsjepose med en stein i eller noe på tur, så ser man at du plukker opp :P (en i familien mener jeg burde gjøre det, så folk tror jeg er flink og ansvarsfull :lol: )

Haha, ikke et dumt tips det der! Så får jeg passe på å ha posen ekstra godt synlig når jeg passerer dem :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hundebæsj forsvinner av seg selv i løpet av et par dager er iallefall bare sprøyt. Vi deler uteområde med naboen og de plukker ca aldri opp etter bikkjene sine. Møkka blir liggende LENGE! Ikke veldig ålreit når vi bruker samme område til å lufte våre hunder. Ikke sjeldent vi får bæsj under skoa og det stinker av labbene til bikkjene.

Blir ikke liggende lenge om de har råfor-avføring :) Da smuldrer den opp veldig kjapt, med regn nesten over natten. 

Plukker allid opp i boligområde. Plukker som regel ikke opp i skogen, med unntak av på sti (med mindre hundene er på tørrfor, da plukker vi opp uansett hvor vi er, siden den driten både stinker og blir liggende en evighet). 

I praksis har som regel hundene gjort fra seg før vi når skogen, så vi plukker strengt tatt opp så og si alt.

Plukker innimellom andre hunders dritt og... :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for at folk tror det er det som ikke plukker opp kan du gå med en bæsjepose med en stein i eller noe på tur, så ser man at du plukker opp :P (en i familien mener jeg burde gjøre det, så folk tror jeg er flink og ansvarsfull :lol: )

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å skrapte skoen på fortauskanten. De ser begge på meg, men så sier han ene lavt at "det er ikke hennes, hun har jo pose". Win. 

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å skrapte skoen på fortauskanten. De ser begge på meg, men så sier han ene lavt at "det er ikke hennes, hun har jo pose". Win. 

:lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...