Gå til innhold
Hundesonen.no

Plukke opp etter bikkja


Lene_S
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det o

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å sk

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp. Jeg er h

 

Det er kjipt med en hund som spiser bæsj, uansett om det er sånn eller slik bæsj. Og i de fleste tilfeller så får man gjort lite med tilgangen. Jeg har full sympati med deg og bæsjespisinga, i og med at Ayla også har den hobbyen, men det er da like plagsomt uansett art bæsjen kommer fra. At du trakk hund i det lotteriet er jo tilfeldig, problemet hadde vært like stort om bikkja de spiste kattedritt eller rådyrlort. Forskjellen er at nå kan du legge skylda på alle som ikke ser poenget med å rydde i naturen, det kan ikke jeg ;)

Nei, det er ikke like plagsomt uansett hvilken art møkka kommer fra. Hundebæsj er DESIDERT verst, for den lukter høgg. Gnafser hun i seg litt rådyrmøkk i skogen så lukter hun ikke som død og fordervelse etterpå. Og nei, det hadde ikke vært like ille om hun hadde vært så ille på møkk fra katt og rådyr (det er hun faktisk også), fordi det faktisk er ganske lett å unngå. Rådyrmøkk gjør meg ikke så mye, nettopp fordi hun da bare lukter fjøs etterpå, mens kattemøkk er på lik linje som hundemøkk. MEN en vesentlig forskjell er at bikkjedyret ikke klarer å spise så mye kattemøkk at hun blir dårlig og kaster opp. Det er nemlig ikke noe problem med hundemøkk, selv på en 10 minutters tur...

Selvfølgelig var jeg uheldig med å få en bæsjespiser, og ja, jeg blir regelrett irritert over folk som ikke gidder å plukke opp etter bikkja si. Det er et selvvalgt valg å ta til seg en hund, og da for man søren meg også ta ansvar for det valget man har tatt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde jo ikke bli sjokkert, men blir det.

Og skjønner godt hvorfor det er mange som hater hundefolk der ute...

Barn og bæsj, jo det skjer ofte. Har en venninne som jobber i barnehage, og der skjer det nesten daglig at det kommer inn et barn som har tråkket eller gnidd el i hundebæsj- det er KVALMT!!!

 

Endret av Debbie
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp.

Jeg er helt RYSTA over hvor ****** grisete folk med hund i bebodde strøk er. I går var jeg ute med egne hunder i håp om at de skulle få gått på do. Det følte de ikke behovet for, så jeg var så heldig at jeg da kunne bruke tida på å plukke opp ca 4 kg bæsj etter andre. Jeg har også opplevd bæsj inne i oppgangen der jeg bor (og det er høyst sannsynlig henne som sitter i styret sin, tru det eller ei, for det var miniatyrbæsj), på betongstiene rundt omkring her, i de få fellesområdene det fortsatt er mulig å lure bikkja til å tisse, smurt utover betongen utenfor disse stedene med pyntestein og i det hele tatt. Jeg har hunder som kan tisse på de fleste steder (med mindre det er helt nedpissa), men noe mer krever at vi har gått et stykke unna der vi bor. De bæsja sjelden/aldri i hagen når vi hadde det heller.

Det virker som folk med småbikkjer ikke innser at bæsjen på magisk vis ikke blir borte sjøl om det regner på den der den ligger på plattingen. Den ligger der som en skamplett på samvittigheten til alle oss hundeeiere som faktisk plukker opp. Folk med digre hunder som driter en halvmeter av gangen tar seg heller ikke tid, men de lar den i det minste sjelden ligge igjen på asfalt/betong. Jeg blir så forbanna, snart er det helt umulig å ha hund noe som helst sted, og det grisenes skyld.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag plockar där det finns folk, och där det riskerar att gå folk. Jag plockar inte i skogen (undantag från detta än om djuren går på medicin eller är nyligen avmaskade då plockar jag i skogen också).
I hagen plockar jag så länge gräsmattan inte klipps men under klippsäsong plockar jag inte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke sagt at du bor med skau rett utafor? Da er det vel sikkert noe dyr som spiser det opp da. Med mindre det pøseregner eller hunden er løs i magen så tar det en liten stund før det forsvinner.

 

Det er ikke bare i hagen vår ting blir borte. Jeg går jo turer, og ser meg rundt. Jeg irriterer meg støtt over bæsjer som ligger midt i gangveien eller langs veien, men ser at de forsvinner rimelig kjapt. Kanskje ikke like fort som i hagen vår, men de ligger ikke der i månedsvis. De blir gradvis mindre og tørrere, og forsvinner i løpet av ei ukes tid, med mindre det er monsterdritter.

Haha, men altså, grevling, rådyr og kuer går jo ikke regelmessige turer på fortauet eller en time langs stien sånn som hunder?? :lol: 

Nei, og derfor hadde jeg plukket opp dersom Ayla bæsjet på fortauet eller stien, men det gjør hun altså ikke. Hun liker å gå ut av veien.

 

Det virker som folk med småbikkjer ikke innser at bæsjen på magisk vis ikke blir borte sjøl om det regner på den der den ligger på plattingen. Den ligger der som en skamplett på samvittigheten til alle oss hundeeiere som faktisk plukker opp. Folk med digre hunder som driter en halvmeter av gangen tar seg heller ikke tid, men de lar den i det minste sjelden ligge igjen på asfalt/betong. Jeg blir så forbanna, snart er det helt umulig å ha hund noe som helst sted, og det grisenes skyld.

Jeg håper ikke den var mynta på meg? For jeg er helt enig med deg. Bæsj skal vekk, uansett størrelse, der folk tråkker, eller det synes godt. 

-----

Det er flere som skriver at de ikke plukker opp etter sine som stapper stumpen inn i busker. Likevel er det bare jeg som får pes for det. Merkelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok at du får pes fordi du skriver at man bare må forvente at barn blir innsmurt i bæsj og du ikke har noen del i det ansvaret. Ikke fordi du lar bæsj ligge langt inni skogen eller ønsker å spare plast (som jo er positivt). Barn er jo impulsive og gjør mye rart, selv stakk jeg hånda i en varm dam med oppkast en gang mamma hadde meg med i byen og jeg var to år..
Jeg heller plukker ikke opp hvis hunden er løs i skogen og bæsjer utenfor stien. :) Litt sånn vurderingssak da, er det rett ved en barnehage så er det kanskje fornuftig å plukke opp selv om det er rett utenfor stien.

Det er ikke det at bæsj blir liggende "for alltid". Og det er sikkert avhengig av hvor man bor hvor fort fortauet hoper seg opp med bæsj. Men det er ikke mange syndere i et nabolag som skal til før det blir x antall bæsj som blir liggende daglig. Dessverre er det ikke sånn at den ENE bæsjen ligger til den blir borte, og så kommer det EN ny. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka fikk ikke bæsjet om hun gikk i bånd, hun klarte det hvis vi var på steder hvor hun skjønte at hun MÅTTE gå i bånd, men ellers så stoppet hun opp og så på meg med "slipp meg" blikket sitt, da slapp jeg hun og hun løp for å bæsje og kom pent tilbake Hun bæsjet nesten alltid langt inne i buskas hvor det var uumulig for meg å plukke opp. De få gangene hun fant på å bæsje i en grøft så plukket jeg selvfølgelig opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper ikke den var mynta på meg? For jeg er helt enig med deg. Bæsj skal vekk, uansett størrelse, der folk tråkker, eller det synes godt.

Nei, det var en generell, sjokkert betraktning om tilstandene som kan oppstå, observert etter at jeg har flytta til et særdeles tettbebodd strøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker opp ved veien og i nærheten av innkjørsler. Men ellers ikke hvis det er langt uti grøfta. Kan også sparke bæsjen vekk fra grøfta. (kjekt med hard bæsj :P )  Bor langt utpå landet, bor ingen små barn her og de andre med hund plukker heller ikke opp så mye. (eller går så mye tur) Jeg går mye langs veien, og hvis ikke jeg selv reagerer på at det er mye bæsj langs grøfta så går det bra. Det er egentlig verst om våren når det kommer frem i snøen, da ser man det mer enn ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok at du får pes fordi du skriver at man bare må forvente at barn blir innsmurt i bæsj og du ikke har noen del i det ansvaret. Ikke fordi du lar bæsj ligge langt inni skogen eller ønsker å spare plast (som jo er positivt). Barn er jo impulsive og gjør mye rart, selv stakk jeg hånda i en varm dam med oppkast en gang mamma hadde meg med i byen og jeg var to år..
Jeg heller plukker ikke opp hvis hunden er løs i skogen og bæsjer utenfor stien. :) Litt sånn vurderingssak da, er det rett ved en barnehage så er det kanskje fornuftig å plukke opp selv om det er rett utenfor stien.

Det er ikke det at bæsj blir liggende "for alltid". Og det er sikkert avhengig av hvor man bor hvor fort fortauet hoper seg opp med bæsj. Men det er ikke mange syndere i et nabolag som skal til før det blir x antall bæsj som blir liggende daglig. Dessverre er det ikke sånn at den ENE bæsjen ligger til den blir borte, og så kommer det EN ny. 

 

Nå skrev jeg vel aldri at jeg ikke har noe ansvar i det. Jeg skrev at man må regne med at unger får alt mulig på seg, inkludert bæsj av ymse slag. Hvis man ikke er forberedt på det, burde man ikke ha unger, rett og slett ;) Jeg kan altså ikke for mitt bare liv huske at jeg, eller noen jeg kjenner, noen gang ble fulle av bæsj. Vi fløy rundt overalt, inkludert skauen, alene, fra vi var 4-5 år gamle, og hadde nok ikke det helt store ønsket om å klæsje med bæsj, selv i den alderen. Mindre unger bør jo uansett ikke være uten oppsyn, og alderen på når unger får gå ute alene øker. De fleste 6-7-åring synes bæsj er ekkelt selv, og klarer stort sett å holde seg unna. Unger i den alderen som synes sånt er morsomt bør ikke reke rundt i grøftekanter og skau på egenhånd. Det er langt verre ting enn bæsj å finne der. Jeg tar min del av ansvaret ved å plukke opp der alle går, og så får foreldre passe på unga sine utenfor allfarvei. Enkelte her får det til å høres ut som om jeg lar bikkja drite på trappa til barnehagen og lar det ligge. 

Jeg tror dette er et spørsmål som avhenger av mange faktorer. Størrelse på dritten er jo en ting, hvor man bor og oppholder seg er en annen. Her jeg bor er det ikke noe problem å velge slik jeg gjør, men jeg hadde helt sikkert hatt større opplukkingsradius om jeg hadde hatt større hund, bodd på mer befolket plass osv. Det er ikke det at jeg ikke gidder, eller vil ta hensyn, det er det at jeg ikke ser poeng i å rydde opp noe som i utgangspunktet faktisk hører naturen til, dersom det ikke er strengt nødvendig. Og jeg ser ikke nødvendigheten av å plukke opp bæsj under et autovern eller en busk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere som skriver at de ikke plukker opp etter sine som stapper stumpen inn i busker. Likevel er det bare jeg som får pes for det. Merkelig. 

Du sier jo du lar det ligge under autovernet. Det er jo midt i glaninga på folk, og lett tilgjengelig for bæsjespisende hunder. Du argumenterer også for at det er greit å ikke plukke opp i grøfta, og det er stor forskjell på grøft og langt inni et kratt eller en busk.

Jeg bruker å gå på en gangvei, og det er skole og barnehage knyttet opp mot denne. Jeg har vokst opp her, og husker da jeg var liten jente. Vi gikk ned i grøften for å plukke hestehov til mamma, eller leite etter blåleire når jeg gikk på barneskolen. Det var ikke bare min skolevei, men også en vei til lekeplassen vi brukte. Jeg har gått i den grøften å plukket søppel på våren i mange år gjennom skole og idrettslag. I dag er jeg voksen hundeeier, og ser all dritten som ligger der. Både i grøfta (noen av de vender mot hus, så det er sikkert gøy når de klipper plenen) og i veikanten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier jo du lar det ligge under autovernet. Det er jo midt i glaninga på folk, og lett tilgjengelig for bæsjespisende hunder. Du argumenterer også for at det er greit å ikke plukke opp i grøfta, og det er stor forskjell på grøft og langt inni et kratt eller en busk.

Jeg bruker å gå på en gangvei, og det er skole og barnehage knyttet opp mot denne. Jeg har vokst opp her, og husker da jeg var liten jente. Vi gikk ned i grøften for å plukke hestehov til mamma, eller leite etter blåleire når jeg gikk på barneskolen. Det var ikke bare min skolevei, men også en vei til lekeplassen vi brukte. Jeg har gått i den grøften å plukket søppel på våren i mange år gjennom skole og idrettslag. I dag er jeg voksen hundeeier, og ser all dritten som ligger der. Både i grøfta (noen av de vender mot hus, så det er sikkert gøy når de klipper plenen) og i veikanten.

Det var da veldig så påståelig man kunne være uten å (sannsynligvis) ha sett nevnte autovern. Nei, man ser ikke noe under der, for der er det gress, tenk. Jeg sliter med å finne igjen bæsjen til Ayla de gangen hun bommer, og bæsjer litt foran autovernet i stedet for under, for det er så smått, og det er mye gress. Hvis folk går på leiting etter noe å irritere seg over, og flyr rundt med pinne for å vippe gresset unna, for deretter å kunne sette finger'n i været og si "Aha, DER er den!", vel, da mister ikke jeg nattesøvnen i hvert fall.

Jeg har vel ikke sagt at grøft er greit, punktum? Jeg ser selvfølgelig an, og ligger der sånn til at man må regne med at folk tråkker der, så plukker jeg. Jeg plukker selvfølgelig også opp der klipper plenen, av hensyn til plenklipper. 

Ser ut til at jeg må frem med detaljskjea igjen her, siden det tydeligvis ikke er mulig å gi meg såpass kreditt at jeg vet hva jeg gjør. Altså, Ayla har noen steder hun bæsjer oftest.
1: Aller mest er i hagen hjemme, og den kan andre bare blande seg helt ut av.
2: I det høyet gresset rett nedi veien her, men i huset ved siden av bor det en ungen på under 2 år, så der plukker jeg stort sett opp, med mindre Ayla er så grei at hun legger dritten langt inn i vilnisset der ungen ikke kommer til likevel.
3: Langs grusveien nedenfor huset her. Der går kanten, "grøfta" om du vil, oppover i en voll, før det går en bratt skråning ned til et jorde. Oppå den vollen, som er 20-30 cm bred, står det enkelte trær, og en hel masse busker og høyt gress. Hvis noen på død og liv må oppå den vollen, så er sjansen stor for at de sklir ned på jordet likevel. Her lar jeg ting ligge.
4: Under autovernet langs den ene hovedgata her. Lite plass og høyt gress, lar det ligge. Dersom Ayla bommer, og dritten ikke havner under autovernet, så plukker jeg opp.
5: En gang innimellom bæsjer Ayla langs turveien gjennom skogen. Hun plasserer det godt ute av veien, og jeg tenker at der ute i naturen får det bli, til mat og glede for andre skapninger.

Dette er de stedene hun vanligvis bæsjer, og de gangene hun viker fra dette, så bruker jeg fornuften. Er det der folk tråkker, så plukker jeg opp. Er det steder der bare spesielt interesserte og kverulanter ville finne på å sette beina sine, så blir møkka liggende. Jeg gidder helt ærlig ikke å bruke en plastpose for at ett menneske kanskje kommer til å trampe der, en eller annen gang, og ikke forventer å bli møkkete under skosålene. Stort sett så regner jeg med (kanskje feilaktig) at folk er fornuftige nok til å ikke kave rundt i busker uten klær og sko for anledninga, og en realistisk innstilling.

Mulig det er forskjell på by og landet her, hva vet jeg, men de fleste rundt her aksepterer greit at man risikerer det meste hvis man tråkker utenfor veiene/stiene, og legger opp løpet deretter. Ser flere andre har nevnt det i denne tråden, at man ikke plukker opp alt når man bor på landet. Interessant spørsmål, i grunn...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett så store mengder dritt langs veiene som det er her, rett utenfor Ålesund sentrum. Takk og lov for at det regner så mye, ellers hadde det vært umulig å gå i noe annet enn støvler på beina. Hundeeiere ser ut til å elske å vasse i hundemøkk, for ikke søren om de plukker opp. I dag morges var det et ferskt lass på trappa vår igjen. Vi plukker alltid opp etter hundene såfremt vi ikke er langt ute i naturen, men likevel får vi klagene her... det er så utrivelig, gleder meg til vi skal flytte! Og ja, mine har selvsagt greid å tråkke i andres dritt, enkelte gressflekker lar jeg dem ikke gå på engang. Kult å måtte vaske trappene i oppgangen en ekstra gang.

Hundeeiere assa, fysj for noen folk! :twisted:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett så store mengder dritt langs veiene som det er her, rett utenfor Ålesund sentrum. Takk og lov for at det regner så mye, ellers hadde det vært umulig å gå i noe annet enn støvler på beina. Hundeeiere ser ut til å elske å vasse i hundemøkk, for ikke søren om de plukker opp. I dag morges var det et ferskt lass på trappa vår igjen. Vi plukker alltid opp etter hundene såfremt vi ikke er langt ute i naturen, men likevel får vi klagene her... det er så utrivelig, gleder meg til vi skal flytte! Og ja, mine har selvsagt greid å tråkke i andres dritt, enkelte gressflekker lar jeg dem ikke gå på engang. Kult å måtte vaske trappene i oppgangen en ekstra gang.

Hundeeiere assa, fysj for noen folk! :twisted:

Det er så disgusting! Da jeg gikk på ungdomsskolen var det et strekke med fortau som rett og slett var bombadert med hundebæsj... det lå smurt utover hele året, og det var nesten sånn at man burde gå ute i veien for å slippe å tråkke i dritten.

Jeg bodde et år på Majorstua, og da hadde vi en liten, grusbelagt innkjørsel til inngangsdøra, og der var det f... meg hundedrit hver morgen, rett utenfor døra. Sånne folk burde fått all dritten bikkja har lagt fra seg levert i postkassa, så hadde de kanskje kommet på andre tanker. :twisted:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle om min svigermormor, som dessverre er borte nå. Men dama var det fres i. Der hun bodde, var det en mann som alltid gikk forbi med hund, dette var et boligstrøk. Bikkja hadde fast driteplass nøyaktig midt under postkassa til mormor, og eieren lot det konsekvent ligge. Mormor ble til slutt så drittlei, så hun satte seg ute og venta. Da mannen kom, og bikkja dreit, så sa den gamle kjerringa: Hvis ikke du begynner å plukke opp etter bikkja di, så følge jeg etter deg og driter på trappa di!

:P

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så disgusting! Da jeg gikk på ungdomsskolen var det et strekke med fortau som rett og slett var bombadert med hundebæsj... det lå smurt utover hele året, og det var nesten sånn at man burde gå ute i veien for å slippe å tråkke i dritten.

Jeg bodde et år på Majorstua, og da hadde vi en liten, grusbelagt innkjørsel til inngangsdøra, og der var det f... meg hundedrit hver morgen, rett utenfor døra. Sånne folk burde fått all dritten bikkja har lagt fra seg levert i postkassa, så hadde de kanskje kommet på andre tanker. :twisted:

Ja! Helt grusomt, og jeg kjenner til sånne strekker her og. Stort sett unngår vi områdene der det er verst, og nå er det tryggest å gå utenom fortau fulle av løv også, hundemøkka blir for godt kamuflert frem til løvet er blåst bort.

Fatter og begriper ikke hva som feiler folk, å levere dritten i postkassa er snilt i forhold til hva jeg har fantasert om å gjøre med dem når jeg eller bikkjene har tråkka i en klædd, haha. Ekle, ekle mennesker. Jeg har plukket opp en del etter andres hunder, men det er for mye altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som de aller fleste og plukker opp så fremst vi ikke er langt til skogs. 

Synes de fleste er flinke å plukke opp etter seg i området jeg bor i. De som synder mest her er de som sykler med hundene sine, de har nemlig ikke tid til å stoppe opp mens de svære hundene deres legger igjen store ruker på fortauet. Det er så unødvendig og ekkelt. Også er det en del selvluftere her og de driter jo akkurat hvor de vil. (Slemdal - Oslo for de som ikke vet hvor jeg bor)

Endret av MaritaS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjemmes forøvrig hver gang jeg går ut med hundene mine pga tidligere nevnte naboer. Er så redd andre ska tru at det er vi som ikke plukker opp. Nå driver de å spiller inn til serien "Meglerne" her og, og jeg tør knapt se hverken skuespillere eller filmfolk i øynene der jeg tusler forbi med bikkjene. De ba oss om å flytte bilen en dag fordi de skulle filme plassen og det første jeg tenkte var "Ånei, hva om all bæsjen kommer til å vises på tv!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjemmes forøvrig hver gang jeg går ut med hundene mine pga tidligere nevnte naboer. Er så redd andre ska tru at det er vi som ikke plukker opp. Nå driver de å spiller inn til serien "Meglerne" her og, og jeg tør knapt se hverken skuespillere eller filmfolk i øynene der jeg tusler forbi med bikkjene. De ba oss om å flytte bilen en dag fordi de skulle filme plassen og det første jeg tenkte var "Ånei, hva om all bæsjen kommer til å vises på tv!"

Hvis du er redd for at folk tror det er det som ikke plukker opp kan du gå med en bæsjepose med en stein i eller noe på tur, så ser man at du plukker opp :P (en i familien mener jeg burde gjøre det, så folk tror jeg er flink og ansvarsfull :lol: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for at folk tror det er det som ikke plukker opp kan du gå med en bæsjepose med en stein i eller noe på tur, så ser man at du plukker opp :P (en i familien mener jeg burde gjøre det, så folk tror jeg er flink og ansvarsfull :lol: )

Haha, ikke et dumt tips det der! Så får jeg passe på å ha posen ekstra godt synlig når jeg passerer dem :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hundebæsj forsvinner av seg selv i løpet av et par dager er iallefall bare sprøyt. Vi deler uteområde med naboen og de plukker ca aldri opp etter bikkjene sine. Møkka blir liggende LENGE! Ikke veldig ålreit når vi bruker samme område til å lufte våre hunder. Ikke sjeldent vi får bæsj under skoa og det stinker av labbene til bikkjene.

Blir ikke liggende lenge om de har råfor-avføring :) Da smuldrer den opp veldig kjapt, med regn nesten over natten. 

Plukker allid opp i boligområde. Plukker som regel ikke opp i skogen, med unntak av på sti (med mindre hundene er på tørrfor, da plukker vi opp uansett hvor vi er, siden den driten både stinker og blir liggende en evighet). 

I praksis har som regel hundene gjort fra seg før vi når skogen, så vi plukker strengt tatt opp så og si alt.

Plukker innimellom andre hunders dritt og... :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for at folk tror det er det som ikke plukker opp kan du gå med en bæsjepose med en stein i eller noe på tur, så ser man at du plukker opp :P (en i familien mener jeg burde gjøre det, så folk tror jeg er flink og ansvarsfull :lol: )

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å skrapte skoen på fortauskanten. De ser begge på meg, men så sier han ene lavt at "det er ikke hennes, hun har jo pose". Win. 

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å skrapte skoen på fortauskanten. De ser begge på meg, men så sier han ene lavt at "det er ikke hennes, hun har jo pose". Win. 

:lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...