Gå til innhold
Hundesonen.no

Plukke opp etter bikkja


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Jeg plukker konsekvent opp uansett hvor bikkje gjør fra seg, om det så er på fortauet, i hagen eller i skogen. Det henger igjen fra tiden med verdens verste bæsjespiser. Det er grusomt å gå på tur med en hund som skal spise alt av hundemøkk når folk er slepphendte på å plukke opp etter seg. 

Mens jeg har en hund som synes kattedritt, rådyrlort og kumøkk er som ribbe og surkål for meg. Føler liksom at det blir litt feil å utstyre katter, rådyr og kuer med bæsjeposer, og be dem plukke opp etter seg selv :P Det er jo mest tilfeldig hvilke bæsjer som er nam for hver enkelt bikkje, det er yuck uansett.

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det og det er en skikkelig heslig opplevelse. Been there, done that, bannet noe forferdelig.

Nummer 2, der bikkja di går går det sannsynligvis også barn på utforskningseventyr. I forrige uke måtte jeg faktisk kaste et par sko fordi en fjomp ikke plukket opp etter hunden sin. De tålte ikke vasken på 60 grader. Barnesko er dyre og det er ufattelig gross å vite at om ungen min har lyst til å krabbe under et tre i jakt på bjørnen han hørte i fjerne, så risikerer han å bli innsmurt i bæsj.

Jeg skjønner det om man er langt inn i den innerste skog. Men stiene er faktisk befolket, og i grøfta ved siden av går det både dyr og barn. 
Det koster så lite å plukke opp, men gjør man det ikke kan det være til stor sjenanse. Det er bare normal folkeskikk og høflighet spør du meg.

#1: Hmm, er ikke så sikker på at så veldig mange andre bikkjer går der Ayla klarer å trøkke stumpen inn.  Altså, for å detaljfortelle; hun rygger rompa inn under autovernet langs veien her nede, et autovern som er så lavt at Ayla fint klarer å få forlabbene opp på kanten på det høyeste. Åpningen under er stort sett lavere enn henne. Husk at hun er en chihuahua ;) Det er kun en hund her som jeg vet om som er mindre enn henne, og det er Aylas bestevenninne.
Jeg har vaska bæsj av mye rart, som katter som driter på seg av skrekk, bikkje som har tråkka i egen dritt ved et uhell osv. Ikke noe hyggelig jobb, men sånt man må regne med når man har dyr.

#2: Ungen din risikerer å bli innsmurt med bæsj når han krabber rundt, det er bare sånn det er. Hunder er ikke de eneste dyra i verden. Jeg kan ikke huske dette var noe problem da jeg var unge, tror foreldra mine regna med at jeg var full at alt mulig når jeg kom hjem fra leking i skauen og nabolaget. 

Jeg har tatt et bevisst valg basert på et ønske om å bruke minst mulig plast av miljøhensyn. Det hjelper at bikkja driter smått, da kan jeg la mer ligge igjen. Det er jo biologisk materiale, det brytes kjapt ned. Det ser jeg hele tiden. Ayla bæsjer i hagen hjemme, og det plukker vi ikke opp (har mest naturtomt). Det blir borte i løpet av et par dager. Jeg synes derfor at det blir for dumt å bruke plast over en lav sko bare fordi folk er naive nok til å tro at hundebæsj er det eneste de risikerer å få på seg hvis de på død og liv bare MÅ krabbe inn under autovernet Ayla bæsja unger dagen før.

Det handler ikke om at jeg er lat, jeg har alltid poser med, og jeg plukker opp der folk tråkker normalt. Jeg selv antar og forventer å bli møkkete når jeg velger å tråkke utenfor allfarvei. Velger jeg å gå utenom stien, så regner jeg med å vasse rundt i all verdens dritt. Da er det faktisk jeg som velger å gå i naturens dass, og må leve med konsekvensene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det o

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å sk

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp. Jeg er h

Det er jo biologisk materiale, det brytes kjapt ned. Det ser jeg hele tiden. Ayla bæsjer i hagen hjemme, og det plukker vi ikke opp (har mest naturtomt). Det blir borte i løpet av et par dager.

Da må bikkja di drite vidunderbæsj, for normal hundebæsj brytes ikke ned på veldig mange måneder faktisk. Jeg synes det høres aldeles disgusting ut at man ikke fjerner hundebæsjen i hagen må jeg innrømme (jeg har hatt chihuahua og jeg kan ikke huske at vi IKKE måtte fjerne bæsjen etter dem liksom). 

Endret av Siri
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må bikkja di drite vidunderbæsj, for normal hundebæsj brytes ikke ned på veldig mange måneder faktisk. Jeg synes det høres aldeles disgusting ut at man ikke fjerner hundebæsjen i hagen må jeg innrømme (jeg har hatt chihuahua og jeg kan ikke huske at vi IKKE måtte fjerne bæsjen etter dem liksom). 

Vi bor i skogkanten, mulig det hjelper, men det forsvinner veldig fort her. Er visst ikke bare bikkjer som liker bæsj som middag tydeligvis :P 
Vi har, som sagt, stort sett naturtomt, ganske stor en, og det er her Ayla bæsjer. Vi har også 9 katter, og de skal jo også ha ut litt innimellom. Ayla sine kabler er omtrent på størrelse med kattenes. Vi gidder ikke å fly rundt mellom blåbærbusker, lupiner og høyt gress og plukke dritt. Ser på det som gjødsel (og mat for de som tydeligvis like det). Vi har opptråkka stier rundt i hagen, og Ayla går ut av dem og over i vilnisset for å gjøre sitt. Kan ikke skjønne hvorfor det skulle plage noen? Bæsj finnes overalt, hele tiden, og ALLE har bæsj under skoa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke vi kan sammenligne VILLE dyr som bæsjer rundt omkring med hunder. Vi velger å kjøpe hund for å ha som husdyr, og lufte dem.. med alt det innebærer. Kan ikke argumentere med at "jamen rådyret bæsjer og tar det ikke opp, så da gjør ikke jeg det heller". Da er det i tilfelle mye jeg kan begynne med - gå på jordene når det er nysådd eller spise rosene til naboen :lol: . 

Ville du latt være å plukke opp om du hadde en giganthund?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I befolkede strøk, langs vei, grøft osv plukker jeg alltid opp (dvs når bikkja går i bånd) - når bikkja går løs, så er han en buskdriter, dvs han finner det mest uhåndterlige krattet som han surrer seg inn i og driter midt i. Hvis folk går inn i sånne kratt, ja, da kan det hende det ligger en Jaro-bæsj der, men da skal du virkelig ha lyst til å gå i kratt. :P

Ellers må jeg si at jeg irriterer meg grenseløst over de uansvarlige møkkaeeirne som ikke plukker opp eller i det minste dytter bæsjen ut av stien, når bikkja legger en stor kabel midt på turstien. Spesielt når bikkja di spiser møkkatørrfor sånn at bæsjen er ekkel, myk og illeluktende og ikke forsvinner på flere år.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg har en hund som synes kattedritt, rådyrlort og kumøkk er som ribbe og surkål for meg. Føler liksom at det blir litt feil å utstyre katter, rådyr og kuer med bæsjeposer, og be dem plukke opp etter seg selv :P Det er jo mest tilfeldig hvilke bæsjer som er nam for hver enkelt bikkje, det er yuck uansett.

Som Mirai sier: Det går ikke an å sammenligne ville dyr med hunder på det her.

Katter graver som regel ned det de legger igjen, rådyrbæsj finnes som regel bare i skogen, og kumøkk er som regel så åpenbart at det er lett å unngå, selv med en bæsjeglad hund. Samtidig er det STOR forskjell på møkk fra planteetere og hunder. Det første er ikke så ille å støte på, for bikkja lukter bare fjøs etterpå, men herregud som hun stinker om hun finner hundebæsj.

Hunder og hundeeiere går som regel også på de samme stedene, så jeg synes det er skikkelig ekkelt at folk ikke plukker opp etter hundene sine. Både pga bæsjespisern, men også fordi det er så ufattelig uappetittelig å måtte gå langs turstier der det ligger hundebæsj hver andre meter...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

rundt, det er bare sånn det er. Hunder er ikke de eneste dyra i verden. Jeg kan ikke huske dette var noe problem da jeg var unge, tror foreldra mine regna med at jeg var full at alt mulig når jeg kom hjem fra leking i skauen og nabolaget. 

Seriously?? Skal andres unger komme hjem stinkende fordi du ikke vil plukke opp? Om plastforbruket bekymrer så veldig så ta med papir da og tøm posen i do når du kommer hjem. Nei, fysj og æsj..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei jeg har ikke bæsj under skoene, ever! Jeg plukker ikke opp etter hundene til vanlig, da det er ingen andre som plages av det. I enhver form for sivilisasjon bruker jeg pose.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At katter driter over alt er motbydelig, irriterende og på ingen måte en unskyldning for å ikke ta opp etter hunden. Møkk etter planteetere (om de er ville eller tamme) kan på INGEN måte sammenlignes med rovdyrmøkk. Spesielt ikke fra tørrfôrspisende dyr. Skal sistnevnte sammenlignes med noe, må det være menneskemøkk.... Har du lyst til å tråkke i det? Eller la ungen din gnu seg i det i sandkassa si?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

De som mener hundebæsj er nedbrytbart kan la hundene drite i egen hage hele vinterhalvåret for så å se hva som ligger igjen når snøen er gått i slutten av april. Det var ikke mye nedbrutt her i gården ihvertfall.

Har gjort det med to hunder som gikk på Vom og Hundemat og plukket opp en liten bærepose ala dem en får når en bare kjøper truser. Resten var borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gjort det med to hunder som gikk på Vom og Hundemat og plukket opp en liten bærepose ala dem en får når en bare kjøper truser. Resten var borte.

En av to går på V&H her også, ingen forskjell i mengde der (utover det naturlige som kommer av størrelsesforskjellen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

En av to går på V&H her også, ingen forskjell i mengde der (utover det naturlige som kommer av størrelsesforskjellen).

Tok det med fordi jeg syntes det var så lite som jeg måtte plukke opp. Men tror det hadde blitt mer i tettbygde strøk, for der mangler endel av dyrelivet som hadde tatt seg av tingene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke vi kan sammenligne VILLE dyr som bæsjer rundt omkring med hunder. Vi velger å kjøpe hund for å ha som husdyr, og lufte dem.. med alt det innebærer. Kan ikke argumentere med at "jamen rådyret bæsjer og tar det ikke opp, så da gjør ikke jeg det heller". Da er det i tilfelle mye jeg kan begynne med - gå på jordene når det er nysådd eller spise rosene til naboen :lol: . 

Ville du latt være å plukke opp om du hadde en giganthund?

Selvfølgelig kan det sammenlignes, bæsj er like ekkelt uansett om det kommer fra en grevling eller en hund. Jeg ville nok plukka opp oftere hvis bikkjedyret var større, ja. Da hadde hun ikke klart å plassere det slik hun ofte gjør nå.

Som Mirai sier: Det går ikke an å sammenligne ville dyr med hunder på det her.

Katter graver som regel ned det de legger igjen, rådyrbæsj finnes som regel bare i skogen, og kumøkk er som regel så åpenbart at det er lett å unngå, selv med en bæsjeglad hund. Samtidig er det STOR forskjell på møkk fra planteetere og hunder. Det første er ikke så ille å støte på, for bikkja lukter bare fjøs etterpå, men herregud som hun stinker om hun finner hundebæsj.

Hunder og hundeeiere går som regel også på de samme stedene, så jeg synes det er skikkelig ekkelt at folk ikke plukker opp etter hundene sine. Både pga bæsjespisern, men også fordi det er så ufattelig uappetittelig å måtte gå langs turstier der det ligger hundebæsj hver andre meter...

Kan ikke du være så snill og komme hit og informere rådyrene vi har her, for de har tydeligvis ikke gått samme skole som deg? De lorter over hele tomta vår. Det samme gjør grevling, hare og diverse andre skapninger som måtte finne det for godt å stikke innom. Katter graver forøvrig ikke alltid ned. Ofte graver de bare gress eller løv over, fordi bakken er for hardt til å grave i.

EDIT: Er ikke nødvendigvis så enkelt å unngå kumøkk når man bor på landet. Det var senest i går at jeg oppdaget at dette var snacks for Ayla. Vi har en turvei gjennom skauen her, og det er jorder i begge ender. I løpet av de siste dagene hadde de blitt spredd en haug med kumøkk på det ene jordet, og traktoren hadde tydeligvis dekka fulle, for resten av turveien var strødd med kumøkk. Ayla var helt besatt. Irriterende, selvfølgelig, å måtte danse ballett rundt rukene som lå strødd, men helt greit. Bor man på landet, så må man bare regne med sånt.

Som sagt, du skal lete godt for å klare å irritere deg over det Ayla legger igjen. Selv når jeg står to meter unna og skal plukke det opp, så sliter jeg ofte med å finne det igjen.

Seriously?? Skal andres unger komme hjem stinkende fordi du ikke vil plukke opp? Om plastforbruket bekymrer så veldig så ta med papir da og tøm posen i do når du kommer hjem. Nei, fysj og æsj..

Åh ja, lå oss nå endelig overreagere, da blir alt mye morsommere / sarkasme. Har aldri, og da mener jeg aldri, hørt om at en unge har kommet stinkende hjem full av bikkjedritt, så hvor vanlig er det? Selvfølgelig, fullt mulig at folka her jeg bor er litt mer realistiske i forhold til hva man kan treffe på i naturen, all den tid det er et lite sted med mye skau. Når jeg gjør klar pose for å plukke opp etter Ayla, så får jeg stadig spørsmål fra folk som ikke har hund, men gjerne unger, om hvorfor jeg gidder å plukke opp det lille som ligger halvmeteren fra veien.
Jeg plukker opp der folk normalt går, er det så fordømt vanskelig å få inn i knollen da? Hvis folk insistere på å bevege seg i terreng, så får de bare leve med at der er det ikke rydda for alt som kommer ut av dyr. 

Nei jeg har ikke bæsj under skoene, ever! Jeg plukker ikke opp etter hundene til vanlig, da det er ingen andre som plages av det. I enhver form for sivilisasjon bruker jeg pose.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Selvfølgelig har du bæsj under skoa, det har alle, er ikke til å unngå dessverre. Noen tråkker i noe, som tråkker det videre bortover, som noen andre tråkker i, og så kommer du. Er ikke alt som synes ;)

-----

Jeg burde visst at jeg ikke kunne ta noe så enkelt som dette engang, det er jo fankern ikke nyanser hos folk her, jo. 

Endret av Lene_S
La til noe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh ja, lå oss nå endelig overreagere, da blir alt mye morsommere / sarkasme. Har aldri, og da mener jeg aldri, hørt om at en unge har kommet stinkende hjem full av bikkjedritt, så hvor vanlig er det? Selvfølgelig, fullt mulig at folka her jeg bor er litt mer realistiske i forhold til hva man kan treffe på i naturen, all den tid det er et lite sted med mye skau. Når jeg gjør klar pose for å plukke opp etter Ayla, så får jeg stadig spørsmål fra folk som ikke har hund, men gjerne unger, om hvorfor jeg gidder å plukke opp det lille som ligger halvmeteren fra veien.Jeg plukker opp der folk normalt går, er det så fordømt vanskelig å få inn i knollen da? Hvis folk insistere på å bevege seg i terreng, så får de bare leve med at der er det ikke rydda for alt som kommer ut av dyr. 

Unger går i grøfta om de ser noe spennende, det er helt normalt. Unger putter også ting i munnen om det er spennende. Da kan du plukke opp etter bikkja selv om det er i grøfta og om det er lite. Når du kommer med kommentarer som "Ungen din risikerer å bli innsmurt med bæsj når han krabber rundt, det er bare sånn det er." så må du jaggu regne med tilsvar, for det er faktisk ditt ansvar at ingens unger kommer hjem stinkende av bæsjen til din hund. Det er bare sånn det er.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke du være så snill og komme hit og informere rådyrene vi har her, for de har tydeligvis ikke gått samme skole som deg? De lorter over hele tomta vår. Det samme gjør grevling, hare og diverse andre skapninger som måtte finne det for godt å stikke innom. Katter graver forøvrig ikke alltid ned. Ofte graver de bare gress eller løv over, fordi bakken er for hardt til å grave i.

EDIT: Er ikke nødvendigvis så enkelt å unngå kumøkk når man bor på landet. Det var senest i går at jeg oppdaget at dette var snacks for Ayla. Vi har en turvei gjennom skauen her, og det er jorder i begge ender. I løpet av de siste dagene hadde de blitt spredd en haug med kumøkk på det ene jordet, og traktoren hadde tydeligvis dekka fulle, for resten av turveien var strødd med kumøkk. Ayla var helt besatt. Irriterende, selvfølgelig, å måtte danse ballett rundt rukene som lå strødd, men helt greit. Bor man på landet, så må man bare regne med sånt.

Som sagt, du skal lete godt for å klare å irritere deg over det Ayla legger igjen. Selv når jeg står to meter unna og skal plukke det opp, så sliter jeg ofte med å finne det igjen.

Til vanlig er det ikke synet av hundemøkk som irriterer meg, det er det at den ER der. For selv om jeg ikke ser den så kan du banne på at bikkjedyret lukter den. DET er det som er fælt når man har en bæsjespiser. Folk gidder ikke å plukke opp etter hundene sine, så jeg har måttet gå langt ute i bushen for å unngå at bikkja mi blir dårlig av for mye møkk i systemet.

Nå sa jeg vel også at rådyrene som regel holder seg i skogen, og da gjerne også i områdene rundt? Du bor vel på et sted med skogen i hagen..?

og at katter ikke alltid graver ned er sant, men de gjør det 98% av tiden. Og ja, det er irriterende at det er kattebæsj noen steder, men er det da liksom greit å legge igjen hundebæsj?

Kumøkk er lett å unngå i den forstand at man ser det tydelig hvor den er... Da er det ikke så vanskelig å: a) snu og gå en annen vei, eller b) manøvrere seg rundt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hundebæsj forsvinner av seg selv i løpet av et par dager er iallefall bare sprøyt. Vi deler uteområde med naboen og de plukker ca aldri opp etter bikkjene sine. Møkka blir liggende LENGE! Ikke veldig ålreit når vi bruker samme område til å lufte våre hunder. Ikke sjeldent vi får bæsj under skoa og det stinker av labbene til bikkjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har, etter 20 år som hundeeier, aldri opplevd hundebæsj under potene til en hund når vi kommer hjem fra tur..  

Har forøvrig en fjott som gjør sitt beste for å bæsje lengst mulig fra allfarvei, plukker opp om jeg tror det er en sjans for at noen kan tråkke i det/det er synlig fra vei/sti, men kravler ikke rundt i bratte skråninger og inniblandt busker og kratt for å plukke opp, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo egentlig ganske enkelt. Der bæsjen sannsynligvis vil være til sjenanse for andre, enten det er fordi de tråkker i den, at hunder spiser den, eller fordi det bare ser ekkelt ut, så fjerner man den.

Jeg ser på det som veldig svart/hvitt, ingen nyanser her! Det handler om et selvvalgt ansvar, og at mitt hundehold ikke skal være til plage for andre. Hvis jeg ikke plukker opp fordi jeg ikke gidder, så er det bare egoistisk, og veiene hadde ikke sett ut om alle hundeeiere hadde holdt på sånn.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger går i grøfta om de ser noe spennende, det er helt normalt. Unger putter også ting i munnen om det er spennende. Da kan du plukke opp etter bikkja selv om det er i grøfta og om det er lite. Når du kommer med kommentarer som "Ungen din risikerer å bli innsmurt med bæsj når han krabber rundt, det er bare sånn det er." så må du jaggu regne med tilsvar, for det er faktisk ditt ansvar at ingens unger kommer hjem stinkende av bæsjen til din hund. Det er bare sånn det er.

Altså, hvis folk her jeg bor ikke har noe problem med hvordan jeg løser dette, hvorfor i svarte skal du? Har du ikke bedre ting å irritere deg over?

Til vanlig er det ikke synet av hundemøkk som irriterer meg, det er det at den ER der. For selv om jeg ikke ser den så kan du banne på at bikkjedyret lukter den. DET er det som er fælt når man har en bæsjespiser. Folk gidder ikke å plukke opp etter hundene sine, så jeg har måttet gå langt ute i bushen for å unngå at bikkja mi blir dårlig av for mye møkk i systemet.

Nå sa jeg vel også at rådyrene som regel holder seg i skogen, og da gjerne også i områdene rundt? Du bor vel på et sted med skogen i hagen..?

og at katter ikke alltid graver ned er sant, men de gjør det 98% av tiden. Og ja, det er irriterende at det er kattebæsj noen steder, men er det da liksom greit å legge igjen hundebæsj?

Kumøkk er lett å unngå i den forstand at man ser det tydelig hvor den er... Da er det ikke så vanskelig å: a) snu og gå en annen vei, eller b) manøvrere seg rundt

Det er kjipt med en hund som spiser bæsj, uansett om det er sånn eller slik bæsj. Og i de fleste tilfeller så får man gjort lite med tilgangen. Jeg har full sympati med deg og bæsjespisinga, i og med at Ayla også har den hobbyen, men det er da like plagsomt uansett art bæsjen kommer fra. At du trakk hund i det lotteriet er jo tilfeldig, problemet hadde vært like stort om bikkja de spiste kattedritt eller rådyrlort. Forskjellen er at nå kan du legge skylda på alle som ikke ser poenget med å rydde i naturen, det kan ikke jeg ;)

Mine 9 nåværende, og alle tidligere, katter må være spesielle, siden de ikke klarer å grave i hardstampa jord. Det er forøvrig ikke bare ute som er et problem når man da altså har et stk kattedrittspisende bikkje med 9 katter. Det hjelper fint lite at katten graver bæsjen ned i kattekassene, for det er såre enkelt for loppa å grave det opp igjen. 

At hundebæsj forsvinner av seg selv i løpet av et par dager er iallefall bare sprøyt. Vi deler uteområde med naboen og de plukker ca aldri opp etter bikkjene sine. Møkka blir liggende LENGE! Ikke veldig ålreit når vi bruker samme område til å lufte våre hunder. Ikke sjeldent vi får bæsj under skoa og det stinker av labbene til bikkjene.

Jaha, da må du gjerne informere meg om hvem som kommer og stjeler Aylas bæsj, siden du har langt bedre oversikt over den enn jeg har. Den BLIR faktisk borte i løpet av et par dager, hvorfor i all verden skulle jeg sitte og fantasere frem noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jaha, da må du gjerne informere meg om hvem som kommer og stjeler Aylas bæsj, siden du har langt bedre oversikt over den enn jeg har. Den BLIR faktisk borte i løpet av et par dager, hvorfor i all verden skulle jeg sitte og fantasere frem noe sånt?

Har du ikke sagt at du bor med skau rett utafor? Da er det vel sikkert noe dyr som spiser det opp da. Med mindre det pøseregner eller hunden er løs i magen så tar det en liten stund før det forsvinner.

Og det er langt verre med en hund som spiser hundebæsj enn rådyrlort bare så det er sagt. Rådyrlort lukter ikke. Kattebæsj går for det samme som hundebæsj, men det er nå engang sånn at katter går fritt ute og hunder ikke gjør det. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker opp etter bikkjer som går i bånd. Jeg løper ikke rundt i skogen på jakt etter hundebæsj gitt. Med Nico er det ikke alltid mulig å plukke opp når hun går i bånd heller, da må jeg eventuelt ha med hekksaks e.l. Hun har en egen evne til å rygge så langt innunder kratt at jeg ikke finner igjen driten.  

Ellers anser jeg meg som relativt nøye på å plukke opp etter dyra. 

Jeg har forøvrig ALDRI opplevd at noen av mine hunder har tråkket i bæsj?  :| 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker primært opp ett bikkja når vi er på tur i siviliserte strøk, utenfor allfarvei/utilgjengelige steder gjør jeg ikke det.

Også hender det at jeg faktisk ikke finner noe å plukke opp, siden frøkna jeg har nå sparker fra med bakføttene etterpå, og dytter til løv/snø/jord. Og så er den søkk borte. Ja, jeg avbryter/unngår det mesteparten av tiden, men det skjer allikevel. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...