Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel drept av løs schæfer


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Er vel med selskapshund, sirkus og rovavlen på schæfer blitt mye dårlig mentalitet som gir utslag i frykt(aggresjon)?

Når en hund blir så heit i toppen av å se en pelsdott, at den blokkerer såpass at den ikke rekker å tenke "hund" i steden for "kanin", så har det vel svært lite med hverken frykt eller aggresjon å gjøre ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, men

Hvilken del av det å formålsløst drepe en artsfrende er "å oppføre seg som dyr", egentlig?    Jeg håper hunden som angrep blir aavlivet. 

Helt enig, det der var lite taktisk. Hadde de latt saken bli stående slik den sto etter forliket, så ville de fremstått som som fornuftige og ansvarsfulle. I stedet fremstår nå i hvert fall denne eks-

 

Møtte forøvrig en schäfer oppi her, som gikk i full jaktlås da den så en passerende dvergpuddel. Men i bånd, og under kontroll er det jo ikke noe problem (annet enn for eieren, som sikkert synes det er flaut..)

Så hva da den dagen eieren snubler i en stein og glipper båndet når hunden utagerer? Eller ungen glemte å låse døra når den skulle ut? Eller halsbåndet ryker?

Hunder er også individer. Selv omgjengelige og sosiale hunder møter individer de ikke liker iblant (og tvert om, aggressive vrak møter en gang i blant hunder de fungerer veldig fint med). Og blander du litt uvettige mennesker inn i sausen så kan konflikter og uhell skje. Man trenger ikke å lese så mye her på forumet for å innse det. Eller ta en prat eller to med de som bare "har" hund, som bare "er der".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hva da den dagen eieren snubler i en stein og glipper båndet når hunden utagerer? Eller ungen glemte å låse døra når den skulle ut? Eller halsbåndet ryker?

Hunder er også individer. Selv omgjengelige og sosiale hunder møter individer de ikke liker iblant (og tvert om, aggressive vrak møter en gang i blant hunder de fungerer veldig fint med). Og blander du litt uvettige mennesker inn i sausen så kan konflikter og uhell skje. Man trenger ikke å lese så mye her på forumet for å innse det. Eller ta en prat eller to med de som bare "har" hund, som bare "er der".

Ja, hvis om og dersom, kan man bli skyggeredd.. Men det går som regel bra, og noen ganger gjør det ikke. Jeg regner med at de som har bikkja som drepte tibben, har lært noe om hunden sin.  

Nå kom jeg på han i sommer som hadde med sheltievalpen sin på tyskertreff. Mange som hadde rev i blikket der, gitt.. Hadde holdt at en eller to kom seg løs, det. Sånn hvis om og dersom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis om og dersom, kan man bli skyggeredd.. Men det går som regel bra, og noen ganger gjør det ikke. Jeg regner med at de som har bikkja som drepte tibben, har lært noe om hunden sin.  

Nå kom jeg på han i sommer som hadde med sheltievalpen sin på tyskertreff. Mange som hadde rev i blikket der, gitt.. Hadde holdt at en eller to kom seg løs, det. Sånn hvis om og dersom :)

Slike historier som kommer ut i avisen er ofte de tilfellene der sånn, hvis og dersom akkurat har skjedd... Det skal mye til for at Kovu skal drepe en annen hund også, men hvis sånn og dersom så kan du være sikker på at det sitter noen på en facebookgruppe og mene at den hunden burde vært avlivet og jeg burde vært forbudt å ha hamster eller noe annet levende resten av livet.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike historier som kommer ut i avisen er ofte de tilfellene der sånn, hvis og dersom akkurat har skjedd... Det skal mye til for at Kovu skal drepe en annen hund også, men hvis sånn og dersom så kan du være sikker på at det sitter noen på en facebookgruppe og mene at den hunden burde vært avlivet og jeg burde vært forbudt å ha hamster eller noe annet levende resten av livet.

Ja, selvsagt :) Så da var det jo hyggelig at denne saken fikk en oppegående løsning..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man hele tiden skal tenke hvis om, at om, hva hvis osv, så kan man jo knapt ha noen hunder.

En typisk borzoi vil nok fint kunne knerte en liten hund, uten at det nødvendigvis er noe galt med borzoien, og en hund som går i jakt på en liten hund, uten å oppfatte at det er en hund, vil nok også kunne knerte den, før den oppfatter at det er en hund.

Hva som har skjedd i denne saken vet vi jo ikke, men eierne har kommet til enighet, og eierne av schäferen kommer sikkert til å ta forholdsregler framover.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund skal ikke drepe andre hunder uprovosert på den måten. Det er ikke noe naturlig i det i det hele tatt...

 

Usikker på om jeg mener den bør avlives eller ikke, vanskelig å si ut i fra bare denne saken. Vi vet jo ikke noe om eieren (bortsett fra at hn har meldt seg til politiet) og hvordan hunden er ellers. Hvis det er et oppegående menneske, og denne hunden aldri har vist lignende atferd før, så tenker jeg at med visse forhåndsregler og hvis eier er villig til å ha det ekstra ansvaret en slik hund innebærer, så trenger den kanskje ikke å avlives?

Jeg vet ikke, mulig det er helt på jordet av meg å tenke slik, og at hunder som gjør slikt bør avlives uansett. Jeg vet bare at jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort om jeg var eieren til en slik hund.

Altså. 

En hund med høyt/sterkt jaktinstinkt, som er dårlig sosialisert på små hunder kan finne på å ta små hunder fordi det er "byttedyr" i deres øyne. Det er ikke unaturlig. Det er lite modifisert jaktinstinkt.. at en schæfer gjør det er kanskje ikke så vanlig. Siden jeg ikke så episoden, kan jeg jo ikke vite HVA som trigget schæferen. Var det lyd? bevegelse eller annet som trigget jaktinstinktet? Eller var det faktisk aggresjon?

 

 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså. 

En hund med høyt jaktinstinkt, som er dårlig sosialisert på små hunder kan finne på å ta små hunder fordi det er "byttedyr" i deres øyne. Det er ikke unaturlig. Det er lite modifisert jaktinstinkt.. at en schæfer gjør det er kanskje ikke så vanlig- siden jeg ikke så episoden, kan jeg jo ikke vite HVA som trigget schæferen. Var det lyd? bevegelse eller annet som trigget jaktinstinktet? Eller var det faktisk aggresjon?

 

 

Takk, det var det jeg prøvde å få frem. Det er lett å lulle seg inn i en tanke om at hunder ikke skal drepe hverandre, men alle med øyer i huet ser jo at det ikke er klinkende klart og åpenbart at en pomeranien er samme art som en grand danois. Det hadde ikke vært opplagt for oss heller, men de aller fleste av oss lærer det på et eller annet tidspunkt i oppveksten. Og når det ikke er åpenbart for oss, hvordan skal det være åpenbart for dem? For meg hadde det vært veldig logisk og forståelig om en større hund med jakt-for-å-drepe-instinkter hadde knerta loppa mi. Helt ******, selvfølgelig, men dønn forståelig om noen ikke hadde lært den at lopper-i-bånd også er hunder. Og da hadde ikke min samvittighet latt meg straffe den hunden for det, for at den gjorde det den var skapt for.

Må også legge til at dersom det hadde vært min hund som gjorde dette, så hadde jeg heller ikke avlivet den. Men jeg hadde gått noen runder med meg selv, og sterkt vurdert å omplassere den. Det hadde vært helt klart at jeg hadde feilet alvorlig et sted, og valget for meg ville gått på om jeg følte jeg var i stand til å være ansvarlig for en sånn type hund, eller om den burde være hos noe som kan dette langt bedre enn meg. Antakelig hadde jeg valgt det siste. Ikke for å kaste ansvaret over på noen andre, men fordi jeg ville følt at jeg ikke var det verdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Handler det om jakt er det, på den ene siden, ikke nødvendigvis så enkelt som å kunne skylde det på manglende sosialisering. På den andre siden syns jeg det høres rart ut, om det handler om jakt at eierne ikke får kjenning med dette før bikkja blir 8 (?) år...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Når en hund blir så heit i toppen av å se en pelsdott, at den blokkerer såpass at den ikke rekker å tenke "hund" i steden for "kanin", så har det vel svært lite med hverken frykt eller aggresjon å gjøre ;) 

Tror de færreste tenker "kanin" i sånne tilfeller. :)

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nei, om de konkret tenker kanin, høne eller katt, spiller vel mindre rolle... Byttedyr er stikkordet :)

Jo takk jeg skjønte det. :-)

 

Det jeg ikke skjønner er hva som får deg til å konkludere med det i dette tilfellet eller om du mener genrelt alle uprovoserte schæferangrep er i bytte? Min erfaring er temmelig motsatt, klart jeg kan jo ha tatt feil og alle pissredde utstillingsschæfere egentlig bare er noen ellers mentalt stabile kosebamser som bare leker litt over styr med maten :-) 

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo takk jeg skjønte det. :-)

 

Det jeg ikke skjønner er hva som får deg til å konkludere med det i dette tilfellet eller om du mener genrelt alle uprovoserte schæferangrep er i bytte? Min erfaring er temmelig motsatt, klart jeg kan jo ha tatt feil og alle pissredde utstillingsschæfere egentlig bare er noen ellers mentalt stabile kosebamser som bare leker litt over styr med maten :-) 

Nå skal jeg vel konkludere like lite med akkurat dette tilfellet, som du bør. Men en hund som løper inn et bytte, for å drepe, er sjelden pissredd. Alle de du måtte møte, vet jeg forøvrig ingenting om :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel med selskapshund, sirkus og rovavlen på schæfer blitt mye dårlig mentalitet som gir utslag i frykt(aggresjon)?

Det der kan skje uavhengig av linjer.

Tja, jeg er overrasket over at ingen enda har nevnt at vi kun har hørt den ene siden av historien.

 

Jeg har tenkt det, men siden jeg har schæfer så har jeg valgt å avstå.

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg har hunder som trigger jaktlyst hos andrevhunder når de løper. Jeg driter egentlig i hvor naturlig det er, eller hvor fort gjort det er og all den svadaen - skader bikkja di bikkja mi, skader jeg bikkja di.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå skal jeg vel konkludere like lite med akkurat dette tilfellet, som du bør. Men en hund som løper inn et bytte, for å drepe, er sjelden pissredd. Alle de du måtte møte, vet jeg forøvrig ingenting om :) 

Løper i jakt inn i Fido som går i bånd med eieren og overfaller eieren når h*n tar opp hunden?

Det der kan skje uavhengig av linjer.

Ingen regel uten unntak.

Er jo ett paradoks da, hvordan bruksschæferen som sjeldent bryr seg om andre hunder med nok av byttedrift mens Pringlen mener schäfere generelt som knapt reagerer på en ball jakter på hunder.

Korrekt, og da er det en vesentlig annen sak enn å "bare" ta en liten hund mener nå jeg. 

Ikke bra. Jeg får bare inntrykk av at hunden slapp unna avliving gjennom ett forlilk og godtgjørelse gjennom ny hund og dekte veterinærutgifter.

At schæferen var snill som ett lam frem til dette skjedde har vi vel hørt før. 

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ingen regel uten unntak.

Er jo ett paradoks da, hvordan bruksschæferen som sjeldent bryr seg om andre hunder med nok av byttedrift mens Pringlen mener schäfere generelt som knapt reagerer på en ball jakter på hunder.

Hvordan vet vi at det var show-linjer? Tror det handler om god gammeldags oppdragelse jeg Joachim. Så, tenker vi ikke trekker linjer inn i dette. Det kan vi holde oss til i Selskapshundtråden :)   Si meg, hadde vi hatt denne diskusjonen om det var en malle, rottweiler eller dobermann? For du vet jo at her å er ting på vei til å bli skilt?

Uansett årsak, rase og linjer, så skal ikke slikt skje!

Godt damen var av den tilgivende sorten, og godtok erstattningen fra eier av schæfer. Også håper jeg så inderlig de har lærdom og passer bedre på hunden sin heretter. Personlig hadde jeg nok avlivet og ikke gitt hunden en ny sjans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - det er vel ingen hemmelighet at hunder lar seg trigge av at "byttet" forsvinner opp i lufta? Jeg ser jo bare på mine hunder hvor mye mer interessert de blir i små hunder når de blir løftet opp, jeg vet ikke hvorfor, men det er tydeligvis enda mer spennende når byttet forsvinner litt (og det er vel sånn vi leker med hundene også - vi erter, trigger, gjemmer ballen for å øke interessen for den...). Men misforstå meg rett - jeg forsvarer ikke bikkja som drepte hunden altså, og jeg mener heller ikke det var feil av eieren å løfte opp hunden sin når en diger schäfer kommer byksende, det er helt naturlig og riktig å gjøre det, tenker jeg - alle ville vel gjort det om man hadde en liten hund... MEN akkurat det kan kanskje ha bidratt til at situasjonen eskalerte? Ja, jeg bare drodler og tenker litt her altså... 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løper i jakt inn i Fido som går i bånd med eieren og overfaller eieren når h*n tar opp hunden?

Ingen regel uten unntak.

Er jo ett paradoks da, hvordan bruksschæferen som sjeldent bryr seg om andre hunder med nok av byttedrift mens Pringlen mener schäfere generelt som knapt reagerer på en ball jakter på hunder.

Ikke bra. Jeg får bare inntrykk av at hunden slapp unna avliving gjennom ett forlilk og godtgjørelse gjennom ny hund og dekte veterinærutgifter.

At schæferen var snill som ett lam frem til dette skjedde har vi vel hørt før. 

Du må gjerne finne hvor jeg skriver at schäfere generelt jakter hunder, altså :P  Jeg har nevt å ha møtt EN som låste seg i jakt ved synet av en dvergpuddel (og ja, jeg ser forskjell på jakt og generelt møte-stress) Ellers oppfører schäferene jeg møter på tur seg overraskende bra. De er stort sett sort/røde med bananrygger. Ellers vet jeg om opptil flere maller, som fort kunne gjort en feilvurdering eller to i byttedrift. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.h-a.no/nyheter/bikkjeslagsmaal-om-angrep   De uttaler seg ikke så smart de med schäferen ... 

Helt enig, det der var lite taktisk. Hadde de latt saken bli stående slik den sto etter forliket, så ville de fremstått som som fornuftige og ansvarsfulle. I stedet fremstår nå i hvert fall denne eks-samboeren som rimelig nedsnødd. Hunden stakk av, og da er det jo begrenset hva vedkommende kan få med seg av hendelsesforløpet. Eieren virker hakket mer reflektert, men det er unødvendig å påpeke at hunden aldri ville angrepet uten grunn. Ingen hunder gjør det, de har alltid en grunn. Om den grunnen er akseptert eller forstått av oss mennesker, er en annen sak, men grunn, det har de alltid ;)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrekt, og da er det en vesentlig annen sak enn å "bare" ta en liten hund mener nå jeg. 

Det er nettopp det jeg tenker også.

http://www.h-a.no/nyheter/bikkjeslagsmaal-om-angrep   De uttaler seg ikke så smart de med schäferen ... 

De mener at øyet kan ha poppet ut da eieren kastet hunden over gjerdet..? Den var ny.

Skjønner ikke hvordan de kan påstå at den lille hunden var aggressiv og angrep først når de ikke var der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...