Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjef (Leader), Beauceron


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Endelig har jeg fått min skjønne Leader hjem! Og han er akkurat så skjønn og snill som han har sett ut på bildene :) 
Vi kommer til å kalle ham Sjef siden Leader for mange kan oppfattes som Lider, og han er da på ingen måte noen lidelse :) 

Når jeg møtte ham med oppdretter på flyplassen i Frankrike var det ikke snakk om å overse meg i det hele tatt. Han kom rett bort og reiste seg opp på meg og susset og klenget som om vi skulle kjent hverandre hele hans liv. Som de sa: Det er virkelig ekte kjærlighet og full klaff mellom meg og han :wub:

Når det var tid for å reise hjem ble han littegrann skremt når transportbåndet startet. Men når jeg hentet ham ut i Stavanger var han helt avslappet. Helt til han så meg, da var han så glad at han veltet buret ;) 
Så da fikk jeg heldigvis leie ham i båndet gjennom flyplassen på den betingelsen at jeg ikke brukte lang tid. Og det var jo helt greit. På vei til bilen skjønte han fort at for å få levergodbitene jeg hadde med gjaldt det å være rolig og ikke hoppe. Så når jeg kikket ned på ham så sakket han farten og satte seg. 

Hjemme har han fortsatt dette. Er rolig og avslappet i de situasjonene han har vært i nå. Å bli kjent med nye mennesker, når noen kommer inn, og når han venter på å få på seg båndet og gå ut på en liten luftetur. I stedet for å løpe rundt setter han seg fint ned og venter. Det har jo ikke noe med leveren å gjøre, men han er bare sånn. 
Siden han har vært så flink til å roe seg ned og sitte i situasjoner han blir ivrig ble det lett å lære ham kommandoen sitt også. 

En ting som ikke har gått veldig bra er møtet med papillonen. Aragon har en tendens til å lage en del lyd når han blir ivrig og oppspilt, og det likte ikke Sjef. Så han løp bort fra ham med halen mellom beina. I går krøp han opp i fanget mitt og bjeffet til ham når han nærmet seg. 
Skummel liten sak, han her Aragon ;) Men de går greit sammen bare Aragon holder seg rolig. Snart er vel den største iveren gitt seg sånn at det blir verdens mest naturlige ting å se Sjef når han står opp. 

Snart skal jeg ta begge to med ut på en liten luftetur, og senere skal de få løpe fritt litt. Hvis han får ut litt energi i ettermiddag eller tidlig kveld så er han sikkert litt roligere i natt. 
Vi må jo begynne å avvenne med å ligge tett inntil meg. Jeg hadde i hvert fall ikke tenkt å sove på gjesterommet de neste 15 årene ;) 

Legger ved litt bilder her. Og det kommer mange flere også etter hvert :) 





 

2015-10-13 15.39.01.jpg

2015-10-14 07.25.07.jpg

2015-10-14 20.16.23.jpg

2015-10-15 09.45.59.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 275
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingen hunder blir bortskjemt av å sove sammen med eieren sin, ikke påvirker det selvstendighet eller noe som helst. Det bare styrker båndet mellom deg og hunden. Tenker jeg. Og trenger du så mye plass

Slå kjerringa i hodet med noe ekstra hardt. Valper tar ikke skade verken fysisk eller psykisk av å få god mosjon. Alle mine briarder har opp gjennom årene fått være med på gode, lange turer jevnlig, o

Jeg er nok langt mer redd for ukontrollert valpeherjing med andre valper, der de løper hals over hodet, kræsjer i hverandre og annet - enn lange, gode turer i skogen - gjerne jevnlig også. Og valpen d

Posted Images

Guest Gråtass

Ikke avvenn han med å ligge inntil deg på et par uker. Han trenger å bli kjent med deg og trygg på deg. Enkleste måten er en overdose av deg og din lukt de første to til tre ukene. Sov godt på gjesterommet en stund til :)

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Han skal ikke være alene på en stund enda :) Jeg prøvde å la ham sove nedenfor senga natt til i dag, men han prøvde å klatre oppi hele tiden. Så da gav jeg opp og bærte ham ned heller og la meg med ham. Jeg lar ham ikke gå i trappene enda, ikke før jeg absolutt ikke klarer å bære ham mer. Og da kommer jeg nok til å gå ut terrassen og gå rundt huset. Da er det bare ca 2 trinn og en liten bakke nedover, så det bør jo gå greit. 
Selv om arv spiller størst rolle tar jeg ikke sjansen på å belaste unødig selv om han er tor og tung allerede nå. :) 

Jeg tenker litt sånn at de er ekstremt kosete og elsker å være sammen med eieren og så tett på som mulig. Så tanken har streifet at han blir i overkant bortskjemt av å sove inntil meg over lengre tid. Andre hunder jeg har hatt har vært med på soverommet. Papillonen har et eget hjørne i soverommet fortsatt. Men Sjef er og bli ganske stor så det blir dårlig med plass dessverre. 
Men det er ikke vits i å ta sorgene på forskudd her. Det ordner seg nok uansett :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at de er ekstremt kosete og elsker å være sammen med eieren og så tett på som mulig. Så tanken har streifet at han blir i overkant bortskjemt av å sove inntil meg over lengre tid. Andre hunder jeg har hatt har vært med på soverommet. Papillonen har et eget hjørne i soverommet fortsatt. Men Sjef er og bli ganske stor så det blir dårlig med plass dessverre. 
Men det er ikke vits i å ta sorgene på forskudd her. Det ordner seg nok uansett :) 

Ingen hunder blir bortskjemt av å sove sammen med eieren sin, ikke påvirker det selvstendighet eller noe som helst. Det bare styrker båndet mellom deg og hunden. Tenker jeg. Og trenger du så mye plass på soverommet om natta? Om det ikke er sykdom som er grunn for å kaste ut bikkja fra soverommet, så synes jeg du bare skal la ham sove der. Du trenger vel ikke mer enn senga di om natta? 

Ja, jeg vet, jeg er veldig for at hunder skal få sove på samme sted som menneskene sine, jeg.... det er mulig jeg bare er soft, men jeg ser ingen negative effekter av det heller. 

Jeg mener jeg også leste her for ikke lenge siden noe om at hunder som får være nær eieren sin når de vil også er roligere og mer avslappet når de må være hjemme alene. Eller noe slikt.. jeg husker ikke ordrett - og husker selvsagt heller ikke hvor jeg leste det og hvem som skrev noe om det, men det var en eller annen anerkjent hundemann mener jeg :).

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Er de? Det har jeg ikke hørt faktisk, men det må jeg så klart lese litt mer om skjønner jeg :) 
Grunnen til at vi tenkte å la ham sove i stua er at mellom senga og veggen er det ca 40 cm på begge sider. Foran er det ikke stort bedre når klesskapet er kommet på plass heller ;) 
En "liten" Beauceron tar fort litt mer plass enn akkurat det og det er ikke veldig gøy å bokstavelig talt snuble ut av senga :P 

Men bare han klarer å være i ro uten å kravle oppi så kan det jo hende at han får lov uansett. Her og nå er det ingen problem. Han får sove med meg en stund så får jeg sakte men sikkert lære ham å sove på egen plass på gulvet ved siden av. Så ser vi om han får plass ved siden av vår seng, eller en god og fin egen seng i stua. Eller noe slik :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Tror ikke hun mente at hun skal kaste han ut av soverommet etterhvert, men bare ut fra senga siden han kommer til å ta en del plass? :) hvis jeg skjønte rett.

Gratulerer med nydelig valpis :wub: 

Er ikke helt sikker på hvor han kommer til å sove fast. I utgangspunktet er det dårlig md plass inne på soverommet, men det kan hende at det funker likevel. 
Men han trenger ikke stå og slå med labbene på både meg og gubben for å bli løftet opp uansett synes jeg ;) 

Takk, han er helt herlig. Virkelig en god gutt han her. Og så lærevillig at det er nesten ikke til å tro :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at vi tenkte å la ham sove i stua er at mellom senga og veggen er det ca 40 cm på begge sider. Foran er det ikke stort bedre når klesskapet er kommet på plass heller ;) 
En "liten" Beauceron tar fort litt mer plass enn akkurat det og det er ikke veldig gøy å bokstavelig talt snuble ut av senga :P 

Briardtispa mi har favorittplassen sin mellom senga og veggen - tror det er ca 30 cm der :lol:. Nei, ok - det er muligens 40 cm. Trangt er det i hvert fall. Men hun er muligens litt mindre enn det din kommer til å bli. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder blir bortskjemt av å sove sammen med eieren sin, ikke påvirker det selvstendighet eller noe som helst. Det bare styrker båndet mellom deg og hunden. Tenker jeg. Og trenger du så mye plass på soverommet om natta? Om det ikke er sykdom som er grunn for å kaste ut bikkja fra soverommet, så synes jeg du bare skal la ham sove der. Du trenger vel ikke mer enn senga di om natta? 

Ja, jeg vet, jeg er veldig for at hunder skal få sove på samme sted som menneskene sine, jeg.... det er mulig jeg bare er soft, men jeg ser ingen negative effekter av det heller. 

For meg er det litt praktisk at hun kan sove utenfor hvis andre skal passe henne og ikke ønsker å ha henne på soverommet. Selv syns jeg det er helt ålreit med hund både på soverommet og i senga, men har skjønt at andre familiemedlemmer liksom ikke heeelt syns det :whistle: ..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjef er nydelig og litt rar! :wub: Den rasen ser ut som en blanding av doberman og rottis, synes jeg, blir spennende å se hvordan han vokser seg til. :)

Ikke for å skape noen diskusjon i valpetråden, men det er da ikke sånn at om du har en hund på soverommet ditt eller i senga di en periode, så er hunden nødt til å være der resten av livet sitt, uansett situasjon og boforhold? Mine er feks inne og ute av soverommet stadig vekk, det er da ikke noe stress og har aldri vært det. Da jeg skulle vende dem av med å sove i senga, men forbli på soverommet, så var det riktignok to netter med streng dytting ned, men så var den saken biff. Om jeg kommer til steder hvor hundene sover best på stua, så går jeg bare fra dem om kvelden og legger meg, og møter dem igjen om morran. Enkelt og greit. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Briardtispa mi har favorittplassen sin mellom senga og veggen - tror det er ca 30 cm der :lol:. Nei, ok - det er muligens 40 cm. Trangt er det i hvert fall. Men hun er muligens litt mindre enn det din kommer til å bli. 

Briard og Beauceron er mye den samme hunden fra tidligere av. De har samme opprinnelse visstnok. Men det ble til en korthårsvariant og en langhårsvariant på samme måte som andre raser ble skapt. Og da delte de dem inn i Berger de Brie og Berger de Beau. 
Som nå da heter Briard og Beauceron (Eller Bas Rouge som franskmenn utelukkende kjenner dem som ;) )
Så lenge han venner seg av med å krype oppi senga så kan det jo gå :) Man vet aldri, men jeg går ikke inn for det sånn i tilfellet. Men tryggere på å være alene må han absolutt bli først. 

Jeg har en i senga og en på stua, går helt fint det for begge to. Brukte veldig gradvis tilvenning på den eldste da hun var valp da.

Menneh, bor du i Stavanger? Hvis du gjør det så kunne vi kanskje ha møttes på en valpedate?

Det hadde vært koselig! Men jeg bor i Tysvær. Så det blir litt langt for å kjøre for en playdate for hundene :P 

Gratulerer med valpen! Han blir nok helt Sjef :D Er også veldig nysgjerrig på rasen, så håper det kommer flere oppdateringer og bilder fremover :)

Takk :) 
Han er veldig søt. Og veldig rar :ler: 
Det kommer nok masse oppdateringer og bilder. Jeg skal bruke ham både til utstilling og konkurranselydighet. Og etter hvert skal han lære seg å bære kløv og gå mye i skog og i fjellet :) Så det blir mye å fortelle om fremover! 

Sjef er nydelig og litt rar! :wub: Den rasen ser ut som en blanding av doberman og rottis, synes jeg, blir spennende å se hvordan han vokser seg til. :)

Ikke for å skape noen diskusjon i valpetråden, men det er da ikke sånn at om du har en hund på soverommet ditt eller i senga di en periode, så er hunden nødt til å være der resten av livet sitt, uansett situasjon og boforhold? Mine er feks inne og ute av soverommet stadig vekk, det er da ikke noe stress og har aldri vært det. Da jeg skulle vende dem av med å sove i senga, men forbli på soverommet, så var det riktignok to netter med streng dytting ned, men så var den saken biff. Om jeg kommer til steder hvor hundene sover best på stua, så går jeg bare fra dem om kvelden og legger meg, og møter dem igjen om morran. Enkelt og greit. :P

Ja, de har noen likhetstrekk med doberman og rottweiler, og det er ikke tilfeldig. 
Beauceron var en av rasene som ble brukt for å skape Dobermannen hvis jeg ikke husker helt feil. Ei jeg traff for et par år siden med mye kunnskap om rasen fortalte meg dette, men husker ikke eksakt. Jeg mener det var slik at de var brukt i avlen både av Doberman og Rottweiler, men skal ikke påstå noe hardnakket. 

Det er klart det er mye mer praktisk å la dem sove i stua. En ting er jo at da kan andre passe dem uten at det blir plagsomt, men det er det også at flere sommere å rad har naboer tatt folk på fersken i å kikke inn vinduene i ferier her, så da har vi jo den tryggheten også. Vi har store stuevinder og dobbel terrassedør så han hadde vært godt synlig også da ;) 
Antakelig hadde han slikket dem i hjel eller satt seg på dem eller noe, men han kan jo se litt tøff ut. For de som ikke vet hva det er :P 
Men oppi senga skal han ikke uansett hvor han skal sove. Det er helt sikkert :) Det får holde med en uke eller to eller tre på sovesofaen, og etterhvert nedenfor den ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Åja! Så bare du skrev at dere landa i Stavanger og så skrev at dere kjørte bil, så da tenkte jeg dere kanskje bodde i nærheten, hehe

Kjører man fort så er man jo i nærheten. 
Men det føltes nesten som en evighet med lille tulling som ville kose og gjorde noen iherdige forsøk på å sitte på hånda mi når jeg skulle gire 
:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Helt ærlig så er jeg også spent på hvor stor han blir! :P  Han er visst av den kraftige typen, så han blir nok 70 cm og 50 kg. 

Og ang å sove uten meg: gjett hvem som hadde lagt seg på gjesterommet og sov sætt når jeg var ferdig med eget kveldsstell? Jo, det var lille rampen det! I skikkelig Beaucie-style. Spratt opp når jeg kom inn, så da må jeg bli her i natt også. Han gjorde et ærlig forsøk på å ligge for seg selv på gulvet men det er jo mye bedre å kose i armen som en baby!  :baby:

Endret av *Kat84*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Herregud noe så nydelig! Kjenner et lite stikk av misunnelse faktisk. Gleder meg til fler bilder! :)

Ja han er rett og slett fantastisk! 
Nå har jeg ikke sett så veldig mange valper på nært hold, men jeg vet hva jeg liker, og ifølge min oppfatning av hvordan de skal se ut og hvordan de skal være mentalt sett så er han perfekt :) 

En venninne av meg prøver å overtale seg selv om at valper er ekle, stygge og dumme. Som svar frister jeg med at søstera hans fortsatt er ledig, og helt lik :P 

 

Drømmerase! Nydelig valp. Blikket på papillonen i sofaen er akkurat som hos DPen min de første dagene når Rutta var i nærheten :P 

Ja, absolutt en drøm! Han er mye roligere og mer avbalansert enn andre valper jeg har hatt. Det er fort gjort å glemme at han faktisk er en baby og ikke voksen. 

Lille Aragon synes det er veldig stas egentlig. Er borti hele tiden og skal klatre og snuse. 
Men nå har Sjef begynt å bli lei av maset, så han dunker i ham med labben. Og derfor har Aragon nå et litt skeptisk blikk. 
Men de setter pris på hverandre ser det ut som. Sjef henter fram gjeteren i seg hvis Aragon går i buret sitt og henter ham inn i stua igjen, og Aragon klarer ikke la være å stikke snuten inn under øret til Sjef når han sover. 

De er et rart par, men gullgode begge to :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Gratulerer! Helt nydelig :wub: 

Takk, han er herlig :) 
Veldig glad i å tygge på ting, men har enda ikke klart å ødelegge noe annet enn mannens ørepropper. De må jeg forresten kjøpe nye når jeg likevel skal ut i dag... ;) 
Eller jo... Han dro frem gjetervimsen i seg og klarte å knuse et glass. 
Men utover det har han vært flink så langt ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...