Selskapshundavl

[Malamuten]

Vet du : jeg trente aktivt med hund i mange år. Minimum 3 organiserte treninger i uka.  

Hundene jeg har nå - som familiehunder - har et mye mer aktivt liv,  opplever mer og får mer oppmerksomhet enn de jeg hadde før når hund var livsstil. Let's face it : feks rundering betyr en halv dag i bilen for bikkja og typ 15 min trening?  

Familiehunder i en aktiv familie trenger på ingen måte å være late selskapshunder som går for lut og kaldt vann.   

NeI,   jeg mener ikke at alle raser skal være selskapshunder,  men jeg mener at det er på tide for mange "raseentusiaster " å innse at det faktisk ikke er behov for så innmari mange vakt, gjeterhund og jakthunder lengre.  

Det vi trenger mest i dagens samfunn er stødige trivelige familiehunder.  Ikke ørten forskjellige hardbarka jakthunder, gjeterhunder,  vakthunder etc som enten dør ut som rase pga manglende behov eller ender opp med en ekstremt liten avlsbase.  

Jeg har selv eid en rase som var i ferd med å dø ut fordi de ikke lengre egnet seg i et moderne samfunn,  heldigvis tok noen av oppdretterne til vettet og begynte å avle de mildere og mer familievennlige,  men noen er selvfølgelig - som alltid - sterkt uenig i utviklingen.  

Jeg har ikke sagt noe om at familie/selskapshunder ikke får et rikt liv(eller at brukshunder nødvendigvis har det så fantastisk aktivt), det er jo nettopp tvert imot det jeg sier. De såkalte heftige hundene er ikke noe problem å ha som en aktiv familiehund heller, så hvorfor forandre dem om det ikke er en sofapotet man vil ha? Har man tenkt å gi dem et rikt liv kan de vell like gjerne være som de er?  Og det er det jeg ikke forstår. Uansett er det jo tydeligvis nok entusiaster i mange raser til å holde dem i live og fortsatt brukanes så da er det vell ingen unnskyldning at man må forandre rasen for dens overlevelse heller? Igjen, det gjør meg fint lite at raser deles i to så lenge det finnes det jeg vil ha, og det finnes ihvertfall mer enn nok av innen "mine" raser enda, men hva er det godt for? Og hva godt fører det med seg? 

Jeg tror mange her diskuterer adferdsproblemer og ikke rasetrekk/egenskaper i denne diskusjonen, noe som absolutt bør fikses i mange tilfeller, men da med sunn og fornuftig avl, ikke ødeleggelse av rasen. Det er jo bare å se på de nedavla brukshundene, de har kanskje mindre av de problemene som er vanlig på bruksvarianten, men de har jo like mange selv. Andre, men like problematiske utfordringer selv, fordi avlen ikke er forandret så veldig og mentale brister følger med. Og siden det først blir nevnt, selskapshund avlen har vell minst like mange problemer i sin egen avl, helt uten at det er heftige brukshunder det er snakk om. Langt i fra alle som er stødige, enkle og hyggelige der.

 

Når det gjelder gjetere, så er gjeting av biler og syklister og høyt stress noe som mange BCer sliter med. Så vidt jeg skjønner så er det nettopp en av de tingene som diskuteres her, om det er negativt at den slags blir minsket/fjernet. Personlig tror jeg at rasen som helhet ville hatt det bedre om gjetingen ble mye mer utvannet enn den er i dag, men da ville de kanskje ikke egnet seg like bra til hundesport og trening.

Tja, jeg mener nå at det det ikke har noe med hverken rasen eller gjeting å gjøre, men en mental brist. Ubalanse i driftene eller noe annet. Så jeg tror uansett ikke at svaret her er å avle ned, men å avle mer fornuftig på hunder som er riktig skrudd sammen.

Endret 16. Oktober 2015 av Malamuten

[Kennel XO]

Et spørsmål som er viktig å besvare er - trenger vi samfunnsnyttige hunder som patrulje, kriminalsøkshunder, narkotikahunder, bombehunder, minehunder, redningshunder, førerhunder, hjelpehunder, jakt, gjeting, trekk osv? I Norge i dag er det blitt vanskelig å skaffe gode nok hunder til denne typen jobber nettopp fordi fokuset har vært å avle enklere hunder som de fleste kan ha. Skal jakt og brukshundrasene bli allemannseie blir det slik at vi hele tiden avler på de mildeste hundene med lavest mulig drift, dette vil på sikt gå utover arbeidsegenskapene.

Personlig mener jeg dette er et oppdretter ansvar. Skal man forvalte en rase bør man også ta ansvar for å avle hunder som innehar de egenskapene som rasestandarden beskriver. Det innebærer også å selge valper til mennesker som er skikket til å gi hunden/valpen et liv hvor den får nok stimuli i forhold til sine egenskaper og bruksområde.

[Margrete]

Så lave drifter som en del brukshunder fra showlinjer har er en katastrofe og det er rent søvndyssende å se de gå en FA, null reaksjoner på noe, eventuelt så ryker de ut på fjerde moment fordi det blir for mye belastning. Jeg tenker at dette går begge veier, på den ene siden er det så ekstremt at de blir vanskelige å håndtere og på den andre siden har vi selskapshunder. Så jeg er ikke uenig i at delte raser er en uting og bør unngåes. Vi har alle ett ansvar her, vi kan ikke legge alt på oppdretter tenker jeg, men de har ett stort ansvar på lik linje som mange show-dommere som setter en standard på dømmingen og deres preferanser.

Jeg drømmer om en mellomting
 

[Kennel XO]

Så lave drifter som en del brukshunder fra showlinjer har er en katastrofe og det er rent søvndyssende å se de gå en FA, null reaksjoner på noe, eventuelt så ryker de ut på fjerde moment fordi det blir for mye belastning. Jeg tenker at dette går begge veier, på den ene siden er det så ekstremt at de blir vanskelige å håndtere og på den andre siden har vi selskapshunder. Så jeg er ikke uenig i at delte raser er en uting og bør unngåes. Vi har alle ett ansvar her, vi kan ikke legge alt på oppdretter tenker jeg, men de har ett stort ansvar på lik linje som mange show-dommere som setter en standard på dømmingen og deres preferanser.

Jeg drømmer om en mellomting
 

Det er viktig med bredde innen en rase. Alt fra de med moderat gode drifter til de mer ekstreme, så lenge det er innen for rasestandard. Om man i en brukshundrase skal avle frem alt fra narkotikasøkshunder til heftige patruljehunder trenger man bredde. Både av narkotikasøkshunden og patruljehunden kreves en del like egenskaper, begge må ha utholdenhet, konsentrasjon, jakt, bytteinteresse. De største forskjellene vil ligge på temperament, aggresjoner og aktivitetsnivå. Normalt burde man kunne få begge typer i de fleste kull

[jma]

Jeg er veldig for å bevare rasenes egenskaper som de skal være, og ikke gjøre rasene mildere så de er lettere for folk flest å ha. Vil man ha en selskapshund eller en hund som ikke krever all verdens så finnes det jo raser å velge mellom. Så jeg synes ikke det er noe positivt å feks avle på gjeterunder som ikke kan gjete i generasjoner, så man mister gjeteregenskapen, bare fordi folk vil ha en gjeterhund som selskapshund. Jeg mener ikke at alle som har gjeterhund må gjete med dem, men jeg mener at oppdretterne bør avle på hunder som har egenskapen i seg, og at hunden bør få utløp for energien på en annen måte om eier ikke vil bruke den til akkurat gjeting. Også er det jo opp til oppdretterne å gi de mest krevende hundene til egnede folk. 

Jeg har jo selv en vakthundrase. Mange mener jo at det er helt unødvendig med vakthunder i Norge i dag, men det for meg er IKKE et argument for å gjøre rasen min mildere, og mindre rasetypisk. Det går helt fint å ha en vakthund i Norge så lenge eier og oppdretter er ansvarlige folk som vet hva slags rase man har/driver med. Og en vakthund som er riktig satt sammen i topplokket er ikke noe superkrevende eller farlig hund (ja, de trenger selvføgelig klare grenser og sosialisering, men det er ikke noe magi som skal til for å få dem til å fungere). Om folk hadde begynt å avle vekk vakten i rasen min fordi de heller vil ha den som en enkel selskapshund så hadde jeg blitt oppriktig lei meg. 

Ja til å bevare rasenes originale egenskaper, OG utseende!  

[Margrete]

Det er viktig med bredde innen en rase. Alt fra de med moderat gode drifter til de mer ekstreme, så lenge det er innen for rasestandard. Om man i en brukshundrase skal avle frem alt fra narkotikasøkshunder til heftige patruljehunder trenger man bredde. Både av narkotikasøkshunden og patruljehunden kreves en del like egenskaper, begge må ha utholdenhet, konsentrasjon, jakt, bytteinteresse. De største forskjellene vil ligge på temperament, aggresjoner og aktivitetsnivå. Normalt burde man kunne få begge typer i de fleste kull

Der sier du det jeg tenker, men klarer ikke å skrive det skikkelig ned. Der kommer oppdrettere inn i bildet, de må være flinke til å selge rett hund til riktig fører (hvilket ikke er lett, da både hund og fører ikke alltid er det man ser der og da)

Endret 16. Oktober 2015 av Margrete

[Kennel XO]

Der sier du det jeg tenker, men klarer ikke å skrive det skikkelig ned. Der kommer oppdrettere inn i bildet, de må være flinke til å selge rett hund til riktig fører (hvilket ikke er lett, da både hund og fører ikke alltid er det man ser der og da)

Å det er ikke så enkelt alltid  Jeg har selv solgt en valp til en aktiv familie som ikke hadde mål om å bruke hunden annet enn til trekk, kløv og turer. Valpen var den roligste valpen jeg noen sinne har hatt i valpekassen. Hun sov i 8 uker omtrent. Kullet ble valpetestet av en utrolig dyktig valpetester som anbefalte å ikke selge valpen til bruksinteresserte. Problemet var at valpen våknet i 4 måneders alder og ble mye mer hund enn bestilt. Eierne omstilte seg heldigvis hunden og ble mer aktive enn planlagt. Samtidig har jeg også solgt hunder til folk med klare bruksmål hvor livet har endret seg og hundene har blitt rene familiehunder uten at dette har blitt problematisk verken for hund eller eier. Så enkelt er det ikke. Men jeg tror at man som oppdretter alltid må være klar på å få hunder i retur som av en eller annen grunn ikke ble som man trodde.

For mange år siden kjøpt jeg en valp av gamle norske utstillingslinjer, hvor det var ganske heftige bruksegenkaper og det var mange gode brukshunder i flere generasjoner bakover både tjenestehunder og konkurransehunder. Oppdretter valgte siden å kutte ut disse linjene fordi mange av hundene ble for heftige for vanlige folk. Samtidig var de nok kanskje heller ikke pene nok da det var få hunder av championkvalitet selv om alle var "rød sløyfe" hunder. Jeg er ganske sikker på at disse linjene er utdødd i dag. Utrolig synd da det ikke bare var gode brukshunder,  men også veldig friske linjer. Det er slike ting jeg er redd for at skal skje med ekstrem spesialisering og det er også det som fører til at raser blir delt i bruks og showlinjer

[Tuvane]

Det er viktig med bredde innen en rase. Alt fra de med moderat gode drifter til de mer ekstreme, så lenge det er innen for rasestandard. Om man i en brukshundrase skal avle frem alt fra narkotikasøkshunder til heftige patruljehunder trenger man bredde. Både av narkotikasøkshunden og patruljehunden kreves en del like egenskaper, begge må ha utholdenhet, konsentrasjon, jakt, bytteinteresse. De største forskjellene vil ligge på temperament, aggresjoner og aktivitetsnivå. Normalt burde man kunne få begge typer i de fleste kull

Det som er litt trist er at på de mentaltestene jeg har vært med på, så har futten manglet i både schäfere fra brukslinjer og schäfere fra utstillingslinjer. En schäfer skal da ikke stå med ryggen til og snuse når det kommer spøkelser? Eller stå og se på at en fille forsvinner avgårde og så gå i motsatt retning? Jeg håper jo at det finnes hunder med litt mer iboende, og det gjør det helt sikkert, men av det jeg har sett har jeg ikke blitt fryktelig imponert. :/

[Kennel XO]

Det som er litt trist er at på de mentaltestene jeg har vært med på, så har futten manglet i både schäfere fra brukslinjer og schäfere fra utstillingslinjer. En schäfer skal da ikke stå med ryggen til og snuse når det kommer spøkelser? Eller stå og se på at en fille forsvinner avgårde og så gå i motsatt retning? Jeg håper jo at det finnes hunder med litt mer iboende, og det gjør det helt sikkert, men av det jeg har sett har jeg ikke blitt fryktelig imponert. :/

Om en hund ikke anser spøkelsene som en trussel vil det være normalt å stå å snuse eller finne på noe annet. Spørsmålet er hvorfor den ikke anser spøkelsene som en trussel, er det for høyt mot slik at påvirkningen ikke er sterk nok eller har den ikke egenskapen...? Da må man se på testen og hunden som en helhet. Jeg har sett utrolig mange gode hunder uten forsvarslyst som har sine kvaliteter ande steder. Å se på enkeltegenskaper i en test blir vanskelig. Men igjen så er vi jo på kjernen i tråden - er det slike hunder vi trenger og ønsker i brukshundraser?

Endret 16. Oktober 2015 av Kennel XO

[Tuvane]

Om en hund ikke anser spøkelsene som en trussel vil det være normalt å stå å snuse eller finne på noe annet. Spørsmålet er hvorfor den ikke anser spøkelsene som en trussel, er det for høyt mot slik at påvirkningen ikke er sterk nok eller har den ikke egenskapen...? Da må man se på testen og hunden som en helhet. Jeg har sett utrolig mange gode hunder uten forsvarslyst som har sine kvaliteter ande steder. Å se på enkeltegenskaper i en test blir vanskelig. Men igjen så er vi jo på kjernen i tråden - er det slike hunder vi trenger og ønsker i brukshundraser?

Dette har vært hunder som ifølge beskriver/dommer gjør overslagshandlinger. Ergo ikke et resultatav høyt mot. En hund kan jo selvfølgelig være en god hund uten forsvarslyst, men jeg mener at en schäfer bør ha både forsvarslyst og jaktlyst, og i tillegg evne å stå i en truende situasjon uten å gå i overslag. En schäfer bør også ha nysgjerrighet og mot nok til å løpe ut på avstandsleken, OG leke med en fremmed figurant.

Jeg har hatt fire stk utstillingsschäfere i hus, to av dem med forsvarslyst, hvorav en med manglende mot/lav nysgjerrighet/lite selvsikker og en med middels mot/stor nysgjerrighet/selvsikker, de to andre har null forsvarslyst, men høy nysgjerrighet og middels mot. Den enkleste var selvsagt hunden med forsvarslyst, men manglende mot, for den turte ikke å gjøre noe på egenhånd, og hun var således enkel å ha i hus, men hun hadde ikke vært noe særlig brukandes til noe som helst. De uten forsvarslyst ville tatt imot innbruddstyver på løpende bånd, omtrent like glad som en golden retriever som får besøk, og det synes jeg heller ikke bør være typisk for en schäfer. Behagelig, ja, men riktig, nei.

[Kennel XO]

Dette har vært hunder som ifølge beskriver/dommer gjør overslagshandlinger. Ergo ikke et resultatav høyt mot. En hund kan jo selvfølgelig være en god hund uten forsvarslyst, men jeg mener at en schäfer bør ha både forsvarslyst og jaktlyst, og i tillegg evne å stå i en truende situasjon uten å gå i overslag. En schäfer bør også ha nysgjerrighet og mot nok til å løpe ut på avstandsleken, OG leke med en fremmed figurant.

Jeg har hatt fire stk utstillingsschäfere i hus, to av dem med forsvarslyst, hvorav en med manglende mot/lav nysgjerrighet/lite selvsikker og en med middels mot/stor nysgjerrighet/selvsikker, de to andre har null forsvarslyst, men høy nysgjerrighet og middels mot. Den enkleste var selvsagt hunden med forsvarslyst, men manglende mot, for den turte ikke å gjøre noe på egenhånd, og hun var således enkel å ha i hus, men hun hadde ikke vært noe særlig brukandes til noe som helst. De uten forsvarslyst ville tatt imot innbruddstyver på løpende bånd, omtrent like glad som en golden retriever som får besøk, og det synes jeg heller ikke bør være typisk for en schäfer. Behagelig, ja, men riktig, nei.

 

Jeg har ikke sett så mange bruksavlede hunder som er slik du beskriver på test og de jeg har sett har vært utskuddene i et kull. Jeg er helt enig med deg. Slike hunder skal vi ikke ha. Jeg tror dessverre dette også er et resultat av at man forsøker å avle bruksindividene mer og mer imot hunder som hvermansen kan håndtere og dermed får vi brukshund- light versjoner

Selv har jeg ikke hatt så mange schäferhunder med forsvarslyst. Noen har kunnet vise litt i ung alder, men truslene har måttet vært store for å få det frem i voksen alder. Og slik mener jeg også en schäferhund skal være – rolig og balansert unntatt når provosert (som det står i rasestandarden).

Jeg føler det er mange andre egenskaper som bør være på plass før forsvarslyst. Har hunden kamplyst, skarphet, selvhevdelse og selvsikkerhet tar den også frem forsvarslyst om det er nødvendig.

Her er et eksempel på hva jeg mener. Under er link til et kull fra MH og FA. På MH test viser kullet stor forsvarslyst, mens på FA viser de liten forsvarslyst med kun kontakt eller dominanssignaler.

MH - http://www.kennelxo.com/Tidligere%20kull/B-kullet/MH_B-kull.htmlhttp://www.kennelxo.com/Tidligere%20kull/B-kullet/MH_B-kull.html

FA - http://www.kennelxo.com/Tidligere%20kull/B-kullet/FA_B-kull.htmlhttp://www.kennelxo.com/Tidligere%20kull/B-kullet/FA_B-kull.html

 

Endret 16. Oktober 2015 av Kennel XO

[Tuvane]

 

Jeg har ikke sett så mange bruksavlede hunder som er slik du beskriver på test og de jeg har sett har vært utskuddene i et kull. Jeg er helt enig med deg. Slike hunder skal vi ikke ha. Jeg tror dessverre dette også er et resultat av at man forsøker å avle bruksindividene mer og mer imot hunder som hvermansen kan håndtere og dermed får vi brukshund- light versjoner

Selv har jeg ikke hatt så mange schäferhunder med forsvarslyst. Noen har kunnet vise litt i ung alder, men truslene har måttet vært store for å få det frem i voksen alder. Og slik mener jeg også en schäferhund skal være – rolig og balansert unntatt når provosert (som det står i rasestandarden).

Jeg føler det er mange andre egenskaper som bør være på plass før forsvarslyst. Har hunden kamplyst, skarphet, selvhevdelse og selvsikkerhet tar den også frem forsvarslyst om det er nødvendig.

Her er et eksempel på hva jeg mener. Under er link til et kull fra MH og FA. På MH test viser kullet stor forsvarslyst, mens på FA viser de liten forsvarslyst med kun kontakt eller dominanssignaler.

MH - http://www.kennelxo.com/Tidligere%20kull/B-kullet/MH_B-kull.htmlhttp://www.kennelxo.com/Tidligere%20kull/B-kullet/MH_B-kull.html

FA - http://www.kennelxo.com/Tidligere%20kull/B-kullet/FA_B-kull.htmlhttp://www.kennelxo.com/Tidligere%20kull/B-kullet/FA_B-kull.html

 

Må titte på disse senere. Min er heldigvis relativt balansert, og har ikke tatt fram forsvaret annet enn når det har vært behov, f. eks da en person prøvde å rive opp døra, da gikk han fra boff-boff-det-står-en-fremmed-på-trappa til piss-off rimelig raskt, men da var også trusselen godt innenfor indre revirgrense.

Det er jo mulig jeg har sett et uheldig utvalg, for det har ikke vært så mye imponerende jeg har sett. Alle har vært veldig trivelige hunder, sosiale og tilgjengelige, men driftsanleggene har ikke vært så bra. Der jeg ser at bruksen scorer bedre er nysgjerrighet og mot, og tidvis også raskere avreagering. Forsvarslyst er selvfølgelig ikke den viktigste egenskapen, men jeg mener at en schäfer bør inneha forsvar som den tar fram ved behov (ikke i utide).

[Sprettballen]

Det man ser i en MH er ikke nødvendigvis helt reelt heller, ikke ift. forsvar hvert fall. Nemi viste ingen trusselatferd på testen. Jeg så tydelig på henne at hun forsto at dette bare var "tull". Hun er i tillegg ikke utpregende sosial, så hun trengte å bli noe oppmuntret til å ta kontakt med fig fordi hun rett og slett anså de som totalt uinteressante når de ikke kunne tilby henne noe hun ville ha. Hadde de leke, så var hun borte hos de med en gang uten å ofre meg et blikk. Så fort de ikke hadde noe, mista hun interessen med en gang. Ut over det viste hun både jaktlyst og hun lekte hver gang med fig. 

Jeg har likevel opplevd i hverdagen at hun kan ta fram forsvarslysten når hun føler det nødvendig. Elektrikeren som kom inn døra uten å banke på holdt på å tisse på seg. Joggeren som jogga rett mot oss, uten å bremse eller vise antydning til å ville løpe rundt oss fikk seg også en støkk. De 20 andre som gikk rolig forbi oss ble fulgt med øynene, men ingen reaksjon ut over det. 

Endret 16. Oktober 2015 av Sprettballen

[Eloise]

Et spørsmål som er viktig å besvare er - trenger vi samfunnsnyttige hunder som patrulje, kriminalsøkshunder, narkotikahunder, bombehunder, minehunder, redningshunder, førerhunder, hjelpehunder, jakt, gjeting, trekk osv? I Norge i dag er det blitt vanskelig å skaffe gode nok hunder til denne typen jobber nettopp fordi fokuset har vært å avle enklere hunder som de fleste kan ha. Skal jakt og brukshundrasene bli allemannseie blir det slik at vi hele tiden avler på de mildeste hundene med lavest mulig drift, dette vil på sikt gå utover arbeidsegenskapene.

Personlig mener jeg dette er et oppdretter ansvar. Skal man forvalte en rase bør man også ta ansvar for å avle hunder som innehar de egenskapene som rasestandarden beskriver. Det innebærer også å selge valper til mennesker som er skikket til å gi hunden/valpen et liv hvor den får nok stimuli i forhold til sine egenskaper og bruksområde.

Mens jeg tror at man må ha en interesse for den typen hund for å kunne drive med oppdrett av dem. Hvis alle oppdrettere av schæfer MÅTTE avle frem så driftige hunder at de kunne brukes av politiet og den slags, så tror jeg at de oppdretterne som i dag avler på den milde varianten ville falt i fra og byttet rase. Det ville ikke først til flere driftige hunder, bare redusert antall schæfere.

[Margrete]

Mens jeg tror at man må ha en interesse for den typen hund for å kunne drive med oppdrett av dem. Hvis alle oppdrettere av schæfer MÅTTE avle frem så driftige hunder at de kunne brukes av politiet og den slags, så tror jeg at de oppdretterne som i dag avler på den milde varianten ville falt i fra og byttet rase. Det ville ikke først til flere driftige hunder, bare redusert antall schæfere.

Og det er negativt fordi?

[Sprettballen]

Mens jeg tror at man må ha en interesse for den typen hund for å kunne drive med oppdrett av dem. Hvis alle oppdrettere av schæfer MÅTTE avle frem så driftige hunder at de kunne brukes av politiet og den slags, så tror jeg at de oppdretterne som i dag avler på den milde varianten ville falt i fra og byttet rase. Det ville ikke først til flere driftige hunder, bare redusert antall schæfere.

Schäferhunden er en av verdens mest populære hunderaser. Det hadde ikke gjort noe om det ble færre av de. Bruks og utstillingsavlen er såpass splittet allerede, det er ikke så ofte(såvidt meg bekjent) at noen blander. Hvert fall ikke bruksoppdretterne. Det ville med andre ord antagelig vært like stor tilgang på bruksschäfer som det er i dag.

Om det hadde fungert i praksis er et helt annet spørsmål, da utstillingsoppdretterne selv mener de avler den riktige schäferen.

[Eloise]

Og det er negativt fordi?

Jeg sier ikke at det positivt eller negativt. Det er annen diskusjon. Jeg svarte på et innlegg om at vi trenger tjenestehunder, hvor det hørtes ut som at de som avler på mildere hunder er med på å redusere tilgjengelige tjenestehunder. Jeg tror ikke disse oppdretterne noen sinne ville hatt en hånd i å avle frem den typen hund.

[Kennel XO]

Mens jeg tror at man må ha en interesse for den typen hund for å kunne drive med oppdrett av dem. Hvis alle oppdrettere av schæfer MÅTTE avle frem så driftige hunder at de kunne brukes av politiet og den slags, så tror jeg at de oppdretterne som i dag avler på den milde varianten ville falt i fra og byttet rase. Det ville ikke først til flere driftige hunder, bare redusert antall schæfere.

Alle som er oppdrettere av en bruks/tjenestehundrase burde ha interesse og kunnskap til å forvalte rasen etter dens bruksområde og rasetandard. Antallet er allerede betydelig redusert de siste 20 årene. Fra å bli født rundt 3000 valper i året til å bli født rundt 1000 valper i året. Jeg tror interessen for rasen har dalt nettopp fordi hundene har blitt avlet bort fra sitt bruksområde. Skal man konkurrere mot selskapshunden har man mange raser å konkurrere i mot og som kanskje er enklere som familiehunder også. Og det finnes brukshundraser som forvaltes bedre enn schäferhunden selv om schäferhunden fortsatt er førstevalg som tjenestehund her i landet.

[Eloise]

Alle som er oppdrettere av en bruks/tjenestehundrase burde ha interesse og kunnskap til å forvalte rasen etter dens bruksområde og rasetandard. Antallet er allerede betydelig redusert de siste 20 årene. Fra å bli født rundt 3000 valper i året til å bli født rundt 1000 valper i året. Jeg tror interessen for rasen har dalt nettopp fordi hundene har blitt avlet bort fra sitt bruksområde. Skal man konkurrere mot selskapshunden har man mange raser å konkurrere i mot og som kanskje er enklere som familiehunder også. Og det finnes brukshundraser som forvaltes bedre enn schäferhunden selv om schäferhunden fortsatt er førstevalg som tjenestehund her i landet.

Men de som avles for bruks har jo ikke blitt avlet bort fra sitt bruksområde? Hvorfor skulle utstillingsvarianten gjøre at de som ønsket en brukshund ble skremt bort fra bruksvarianten? Jeg er absolutt ikke overrasket over at schæferens popularitet har gått ned så drastisk på 20 år. Den var jo ekstremt populær den gang, og nå som verden har blitt så mye mindre ved hjelp av internett, så er det klart at den ikke kan holde samme nivå.

Nå høres jeg sikkert ut som at jeg heier på at man avler bort instinktene til hundene, men det er ikke det jeg mener. Jeg tror bare at hunderaser alltid har, og alltid vil endre seg i takt med samfunnet. Jeg tror også at det er nødvendig at skjer i en viss grad. Men grunnen er gjerne etterspørselen. Det er der det starter, avlen kommer etter. Grunnen til at mange bruksraser avles mildere handler vel helst om at folk ønsker seg litt fra begge verdener. En brukshund som har de egenskapene, bare...mindre. En brukshund som ikke koker over av at 2-åringer løper rundt i stua og hyler, og som takler travle dager i barnefamilier, samtidig som de er enkle å trene og bruke i konkurranser.

[Kennel XO]

Men de som avles for bruks har jo ikke blitt avlet bort fra sitt bruksområde? Hvorfor skulle utstillingsvarianten gjøre at de som ønsket en brukshund ble skremt bort fra bruksvarianten? Jeg er absolutt ikke overrasket over at schæferens popularitet har gått ned så drastisk på 20 år. Den var jo ekstremt populær den gang, og nå som verden har blitt så mye mindre ved hjelp av internett, så er det klart at den ikke kan holde samme nivå.

Nå høres jeg sikkert ut som at jeg heier på at man avler bort instinktene til hundene, men det er ikke det jeg mener. Jeg tror bare at hunderaser alltid har, og alltid vil endre seg i takt med samfunnet. Jeg tror også at det er nødvendig at skjer i en viss grad. Men grunnen er gjerne etterspørselen. Det er der det starter, avlen kommer etter. Grunnen til at mange bruksraser avles mildere handler vel helst om at folk ønsker seg litt fra begge verdener. En brukshund som har de egenskapene, bare...mindre. En brukshund som ikke koker over av at 2-åringer løper rundt i stua og hyler, og som takler travle dager i barnefamilier, samtidig som de er enkle å trene og bruke i konkurranser.

Max von Stephanitz som er stamfar og den som utviklet schäferhunden fra dens opprinnelse og til langt ut på 1900 tallet utviklet den til en bruks/tjenestehundrase. Han så allerede før rasen var 10 år gammel at behovet for gjeterhunder i et industrisamfunn var begrenset. Siden da har det stått i rasestandarden til scäferhunden at den skal være:

Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert), frimodig, oppmerksom og lærenem. Må være modig, ha kamplyst og hårdhet passende til en selskaps-, vakt-, beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund.

Endret 18. Oktober 2015 av Kennel XO

[charlotte]

 

Ta feks labrador.  En fantastisk familiehund og en rase som ofte gjør en uhyre mye viktigere og mer krevende jobb nå enn som jakthund.  Førerhunder er de ultimate brukshundene i mine øyne,  allikevel er det stadig mas om at det er useriøst å avle uten jaktprøver etc.  

 

Det ER viktig å ha hunder til bombesøk, narkohunder, førerhunder, ruinhunder, og så videre. Men grunnen til at f.eks labrador er så allsidig og populær som den er, er på grunn av jaktavlen. Det at den skal holde seg ved fører størstedelen av jakten, adlyde det minste vink der ute i felten, avbryte et søk og la seg dirigere et annet sted, være tøff og modig, ha hundetoleranse og være trivelige rundt folk osv. Disse tingene kommer fra jakthundavl, derav er jeg egentlig enig i at det er useriøst å avle på den rasen uten at man har hatt egenskapene i fokus, selvom det er for å brukes som førerhund. Ikke nødvendigvis at den er merittert på en teit simulert dummyprøve, men at man har hatt den med på andejakt og sett naturlige egenskaper i en "skarp skudd situasjon". Og så vil jeg også si at jeg synes det er minst like viktig for en rase som labrador at de bidrar til human avlivning av skadeskutte dyr under jakt som at de kan søke etter narkotika e.l.

[Turb]

Det ER viktig å ha hunder til bombesøk, narkohunder, førerhunder, ruinhunder, og så videre. Men grunnen til at f.eks labrador er så allsidig og populær som den er, er på grunn av jaktavlen. Det at den skal holde seg ved fører størstedelen av jakten, adlyde det minste vink der ute i felten, avbryte et søk og la seg dirigere et annet sted, være tøff og modig, ha hundetoleranse og være trivelige rundt folk osv. Disse tingene kommer fra jakthundavl, derav er jeg egentlig enig i at det er useriøst å avle på den rasen uten at man har hatt egenskapene i fokus, selvom det er for å brukes som førerhund. Ikke nødvendigvis at den er merittert på en teit simulert dummyprøve, men at man har hatt den med på andejakt og sett naturlige egenskaper i en "skarp skudd situasjon". Og så vil jeg også si at jeg synes det er minst like viktig for en rase som labrador at de bidrar til human avlivning av skadeskutte dyr under jakt som at de kan søke etter narkotika e.l.

Synes det du sier her er veldig viktig. At nettopp de egenskapene som hunden er primært avlet for er det som gjør hundene til gode LP/bruks/rednings/narko/osv hunder. Sto å så på golden og toller på norsk vinner idag og tenkte i mitt stille sinn (nei forresten jeg tror jeg sa det til sidemannen også) at jeg synes det er synd at det ikke er krav om noe ala apportprøve eller workingtest for å få championat...

[charlotte]

Synes det du sier her er veldig viktig. At nettopp de egenskapene som hunden er primært avlet for er det som gjør hundene til gode LP/bruks/rednings/narko/osv hunder. Sto å så på golden og toller på norsk vinner idag og tenkte i mitt stille sinn (nei forresten jeg tror jeg sa det til sidemannen også) at jeg synes det er synd at det ikke er krav om noe ala apportprøve eller workingtest for å få championat...

For å få jaktchampionat er det nemlig krav om grønn sløyfe (som er ok synes jeg) mens for å få utstillingschampionatet finnes det ikke noen krav til egenskapsbedømming, avprøving e.l. Det burde jo vært en balanse, og at kravet om å ha flere ting i behold går begge veier. 

[Monikawt]

For å få jaktchampionat er det nemlig krav om grønn sløyfe (som er ok synes jeg) mens for å få utstillingschampionatet finnes det ikke noen krav til egenskapsbedømming, avprøving e.l. Det burde jo vært en balanse, og at kravet om å ha flere ting i behold går begge veier. 

slik det er for rasen min. Må først få minimum gult på ustilling før man kan starte jaktprøve. Så må man ha godkjent prøve (min. 3.premie) for å motta cert på utstilling. Dermed vil hundene som avles på (godkjent iallefall) være innenfor i både bruks og eksteriør  

[tonjek]

Før var det vel slik at for å kunne stille ut border collie, måtte den ha gått godkjent gjeterhundprøve (så så mange poeng over 2 år? Husker ikke nøyaktig her, noen som kan mer om det får rette på meg). Det er, såvidt jeg har hørt, tatt bort nå. Det syntes jeg er litt trist.

Før var det også krav til kjent HD-status til foreldrene for å registrere valpekull. NSG ba NKK om å fjerne kravet (helt fjernt, spør du meg), men også å innføre krav om godkjent gjeterhundprøve på foreldre for å få registrert valpene. NKK tok bort kravet om HD-status, men innførte ikke kravet om GP. Så der gikk avlen på bc et steg tilbake, dessverre.

Ser det er mange som skilter med bc valper der foreldrene ikke har noe av dette "fæle" gjeterinstinktene og er så gode familiehunder som bare det. Virker ikke som om de skjønner at border collien er en så god og allsidig hund pga instinktene sine. Hvis det fortsetter slik, får vi en hel haug med bordere det ikke finnes hverken drifter eller arbeidslyst igjen i. Og det merkes jo ikke bare i gjeting, men i agility, lydighet, spor og alt annet man bruker dem til.

Vil man ikke ha en høydriftig gjeterhund, får man skaffe seg en annen rase. Det gjelder alle andre bruksraser også. Vi har så utrolig mange selskapsraser (som selvfølgelig skal ha sitt de også, men som ikke har like mye drifter), jeg klarer ikke å skjønne at folk ikke kan finne en rase de liker som også passer deres behov, uten å måtte forandre rasen?

Jeg har hele livet drømt om en siberian husky. Men jeg skaffet meg ikke en, for den passet ikke livsstilen min. Har ikke angret et sekund, uansett hvor vakre de er å se på.

Vanskeligere enn det, er det faktisk ikke.