Selskapshundavl

[charlotte]

Er det ok at "alle" raser som en gang hadde et formål har falt inn under mainstream selskapshund avl slik at alle og enhver kan ha glede av de som selskapshunder uten at de har for mye drifter og lignende? Er det greit at noen raser ikke har de samme naturlige egenskapene lenger, mens andre er viktigere å ta vare på? Burde de som ønsker en engelsk springer spaniel til selskap, som i utgangspunktet er en støtende fuglehund, egentlig kjøpt en ren selskapshund rase? Har noen raser blitt bedre (f.eks mer nervesterke eller mer funksjonelle, bedre helse etc) av egenskaper har blitt mindre prioritert ovenfor eksteriør og familiehundstandarden?

[Wilhelmina]

Jeg synes jo hele begrepet "selskapshund" er helt tragisk, og minst like tragisk at min rase (cavalier) er i den kategorien fremfor i spanielgruppa der de etter min mening hører hjemme. Å behandle et levende vesen som en sofapute er ikke greit uansett, alle raser fortjener å bli brukt til noe, uansett om det er en rottweiler eller en mops.

[Guest 2ne]

Jeg synes jo hele begrepet "selskapshund" er helt tragisk, og minst like tragisk at min rase (cavalier) er i den kategorien fremfor i spanielgruppa der de etter min mening hører hjemme. Å behandle et levende vesen som en sofapute er ikke greit uansett, alle raser fortjener å bli brukt til noe, uansett om det er en rottweiler eller en mops.

Beklager, men din rase har da alltid vært avlet til selskap, så vidt jeg husker fra rasehistorikken, så skulle de varme adelige fruer, samme hvor mye spaniel de heter. 

--

Jeg har en selskapshundrase som en gang ble brukt til jakt, og en brukshundrase som stort sett er en aktiv selskapshund nå, jeg syns det siste er mer tragisk enn det første. 

[Sprettballen]

Det kommer litt an på hva man definerer som en selskapshund mener nå jeg. De aller fleste av oss har jo hund til selskap, og selv vi med "skikkelige" brukshunder har jo hund til selskap og hobby. Det er jo ikke heller sånn at selskapshunder er "ubrukelige" de heller. Det er jo ikke sånn at bare fordi en rasen blir definert som selskapshund, så er den ikke egna til mer enn sofasliting og tur rundt kvartalet. 

I utgangspunktet så liker jeg ikke at rasen blir delt, fordi jeg er redd for at delingen på sikt gjør at det blir to nye raser, noe som innskrenker genpoolen betraktelig. Likevel så ser jeg nytten av det, fordi avlsbasen for kunne blitt mye mindre om man bare skulle solgt brukshunder til brukshundhjem. En god bruksschäfer er ikke nøvendigvis en god hund som ren familiehund(uten noen skikkelig jobb). I tillegg har man jo gjerne litt atferdsmessige utfordringer med brukshundene som må håndteres i hverdagen som den generelle selskapshundeier ikke ønsker å ta stilling til. Brukshundrasene er gjerne mer disponert for stress? I enkelte bruksraser er det mer vokt, skarphet, alvor? Egenskaper som hos "feil" person potensielt kan bli veldig problematiske og nesten farlige, men som hos kompetente eiere som vet å håntere disse driftene får en perfekt konkurranse/tjenestehund? I tillegg har jo aktivitetsnivå noe å si. 

Det er ikke uten grunn at jeg selv valgte en selskapshund som hund nr. 2. Jeg synes brukshunden min er mer enn nok hund til å tilfredsstille mine trenings- og konkurransebehov. Min selskapshund kan også trenes, men hun krever det ikke på samme vis. Hun er en sosial krabat hvor vår største utfordring er at hun ikke hilser pent på mennesker, men skal rundslikke de i ansiktet. Når nr. 2 får være med på turer osv, så gjør det henne ingenting å sløve i sofaen mens nr. 1 får seg ei skikkelig treningsøkt. Jeg hadde helt andre utfordringer i valpe- og unghundtida med min brukshund enn jeg har med min selskapshund. Brukshunden måtte lære seg når det var greit å dra fram de iboende driftene og egenskapene og når de ikke var ønsket. Jobbet med både impulskontroll og læring i når det var nødvendig å dra fram ting og når det ikke var nødvendig.

Jeg mener at så lenge det finnes en god pool hos brukslinjene av en rase, så plager det meg ikke i særlig grad at noen avler de til show og selskap, så lenge det ikke går ut over hundenes helse og gemytt. Godt gemytt og god helse er like viktig hos brukslinjer som hos showlinjer. Utseende eller bruksresultater skal aldri gå på bekostning av helse eller gemytt, selv om dette syndes på i begge leire. Akkurat der synes jeg ikke verken showlinjene eller brukslinjene skiller seg særlig ut. Hvert fall ikke på schäfer, som er den rasen jeg har mest kunnskap om på dette emnet.

 

[Wilhelmina]

Beklager, men din rase har da alltid vært avlet til selskap, så vidt jeg husker fra rasehistorikken, så skulle de varme adelige fruer, samme hvor mye spaniel de heter.

Tull og tøys. Cavalieren er en støtende fuglehund.

[Raksha]

Hm jeg skrev da virkelig et innlegg her i stad? Jaja

 

Basenjien har "tjent" på å gå fra oddurhund i afrika til selskapshund. De avles på et mildere gemytt, og for at en basenji skal fungere i dagens samfunn så kan den ikke komme med de egenskapene den trenger i bushen i afrika.  Om det er riktig å endre rasen for at den skal tilpasses vårt samfunn og fungere som familiehund, det er jo en annen diskusjon. Men jeg er ganske sikker på at dagens generasjon med "myke" basenjier har det mye bedre i vårt samfunn enn orginalbasenjien ville hatt det. 

 

[Malamuten]

Er det ok at "alle" raser som en gang hadde et formål har falt inn under mainstream selskapshund avl slik at alle og enhver kan ha glede av de som selskapshunder uten at de har for mye drifter og lignende? Er det greit at noen raser ikke har de samme naturlige egenskapene lenger, mens andre er viktigere å ta vare på? Burde de som ønsker en engelsk springer spaniel til selskap, som i utgangspunktet er en støtende fuglehund, egentlig kjøpt en ren selskapshund rase? Har noen raser blitt bedre (f.eks mer nervesterke eller mer funksjonelle, bedre helse etc) av egenskaper har blitt mindre prioritert ovenfor eksteriør og familiehundstandarden?

Jeg synes ikke det er ok. Jeg synes det er synd, for rasen og for de som vil ha en brukshund(jeg bruker brukshund nå, men snakker jo egentlig om alle hunder med et bruksområde, jakt, trekk etc etc). Jeg synes det er helt på sin plass at ikke alle hunder er for alle, det er helt unødvendig. Så mange hunder vi har å velge i mellom i alle str og fassonger og med forskjellige væremåter og egenskaper så burde det være noe for alle uten at man er nødt til å "ødelegge" en annen rase enn å velge en av de sikkert 100ish som allerede kan passe til det man ønsker. Det andre er at det ofte ikke er sånn at det blir en hund for alle selv om de avles ned, og selv om folk liker å tro det og i mange tilfeller tror jeg det er noe som ender opp med å gå utover både hund og eier på negativt vis. Dessuten blir det et problem for de som virkelig vil ha en hund til noe, enten det er hobby eller arbeid og selv om dette kanskje ikke er flertallet så er det nok noe mange nytter godt av at finnes. Feks hunder til politi, militær redning osv. 

En annen ting er jo at dette i stor grad ikke er nødvendig, de aller aller fleste hunder krever jo på ingen måte overmennesker til eiere og gidder man ikke å bruke tid på hunden så burde man vell strengt tatt ikke ha hund uansett. Selskapshunder liker nok innholdsrike liv de også og de fortjener også å få gjøre sitt, ikke bare være selskap i sofaen. 

Jeg kan egentlig ikke se noen fordeler med deg, med unntak av kanskje å opprettholde mangfold i en rase hvor man sliter med å holde populasjonen på et bærekraftig nivå.. På de rasene jeg har noe som helst erfaring med eller interesse for så kan jeg ikke se noe annet positivt. Enten det er utviklingen på rasen som helhet i retning mot show eller familiehund eller det er en rase som er delt i to med hver sine leire. De har gjerne vær sine problemer, som selvsagt bør jobbes mot å få bedret. Bruksvarianter har gjerne ikke det beste eksteriøret, men ironisk nok så har jo gjerne ikke utstillingslinjene det heller, de er bare på en annen måte fordi det blir for ekstremt i andre retningen. Personlig så liker jeg å ha flere tanker i hodet på en gang og foretrekker en gylden middelvei hvor helheten også er tatt med i betraktningen, ihvertfall til en viss grad, men så lenge det finnes det jeg vil ha så spiller det egentlig ikke så forferdelig stor rolle hva andre gjør med rasen, selv om jeg ikke liker det. Da styrer jeg bare unna og gjør mitt for å støtte opp om og bidra til å opprettholde det jeg mener at rasen bør/skal være.

 

Edit: Unntaket for min del må isåfall være raser med bruksområder som faller bort i sin helhet, hva nå enn det er. Men igjen så er jeg litt usikker på om det er rett og evt om det er bra å skape en "selskapshund" av dem. Så lenge man avler på godt og stødig gemytt så er det jo liksom ikke noen krise egentlig uansett hvilken hund man har og hva man skal bruke eller ikke bruke den til. Da skaper bare de forskjellige rasene litt variasjon og det er bare positivt synes jeg. Om alle er like så trenger vi jo ikke raser lengre, da trenger vi jo bare en hund.

Endret 14. Oktober 2015 av Malamuten

[SandyEyeCandy]

Jeg har en primitiv jakthundrase som definitivt har hatt fordeler av å bli avla mer for selskap enn å være like ihuga blodtørstig og selvstendig som den opprinnelig var. De første shibaene som kom til Skandinavia på 70-tallet var ikke alltid like greie å ha i hus, og også i dag er de hundene med mye drifter og instinkter er håndfull, mye fordi de kan bli ganske uhåndterlige og fæle om de først havner utpå den galeien. Du må med andre ord være villig til å risikere de mer ekstreme trekkene også, dersom du ønsker deg en shiba, sjøl om vi selvsagt ønsker trivelige hunder som er enkle å ha i hus. Men visse trekk får vi ikke avla bort, og jeg synes heller ikke at en skal målsette det i enhver sammenheng. Jaktinstinktet feks gir så mange fordeler både mentalt og fysisk at dersom en skal avle bort dette og er villig til å leite land og strand etter slike "flate" bikkjer og dermed også innsnevre avlsbasen så drastisk, så blir det jo bare enda en liten og puslete selskapshund med spiss nese. Samkjønnsaggresjonen og den territoriale atferden er eksempler på trekk som ikke er spesielt funksjonelle, så dette kan med fordel dempes i avlsarbeidet. Samtidig kan det jo godt hende at det hele henger sammen, og at de fryktløse jakthundene automatisk har med en del av de andre trekkene også, fordi det hele inngår i ei mental pakke?

Av mine to kunne den eldste bodd hos hvem som helst og trivdes med det, mens den yngste nok er ganske så lik hvordan de opprinnelige shibaene var mtp drifter, fysisk behov og meninger, og er for litt spesielt interesserte. Sjøl folk med shiba ser på knertis med en blanding av ærefrykt, beundring og avmålt begeistring, hehe. Når jeg forsøkte å parre henne, valgte jeg svært bevisst en uhyre snill og avbalansert hannhund.

Endret 14. Oktober 2015 av SandyEyeCandy

[Meg]

NEI! det er ikke ok!

Jeg har en rase der selskapsavlen (eller showavlen) snart er dominerende. Den flotte, polare trekkhunden er snart blitt til en hunderase som er et polert glansbilde av den rasen den opprinnelig var. Om jeg hadde fått en krone for hver gang jeg hadde hørt at "vi har bare tre hunder", "jeg har bare en hund", og dermed er det vanskelig å få testa hundene i trekk før de avles på., så hadde jeg vært rik. (men det går faktisk an da)

og når hunder selges med kommentaren "dette er ikke trekkhunder", så er vel egentlig grava gravd ganske dypt allerede..?

legger til: 
Man MÅ ikke ha et stort hundespann for å få testa hundene. Hovedpoenget er å trene dem- og trene dem jevnlig. Da ser man ting som man ikke ellers legger merke til. Potekvalitet, evne til å spise godt under alle forhold. Evne til å ta det med ro når det trengs. Evne til å gå på i all slags vær. Osv osv. 

 

 

 

Endret 14. Oktober 2015 av Meg

[Pringlen]

Jeg kan egentlig ikke se noen fordeler med deg, med unntak av kanskje å opprettholde mangfold i en rase hvor man sliter med å holde populasjonen på et bærekraftig nivå..

Hvoran er det fornuftigå avle dårlige hunder (for rasen) for å holde liv i den? Finnes det ikke avlsmateriale nok med bra egenskaper, så er det kanskje bare å innse at det ikke er liv laga...

---------

Forøvrig; skal det være noen vits å diskutere utvanning av bruks/jaktegenskaper og selskapsavl av slike raser, er det vesentlig å skille mellom raser som fortsatt er i aktiv bruk, har jakt/bruksprøver for sitt formål. Og raser som ble brukt til et-eller-annet for tre hundre år siden, men siden har blitt rene selskapsraser eks puddel, ridgeback osv - lang liste) Siste kategori ER selskapsraser, og står ikke i fare for å miste egenskapene ved dårlig avl, deles i jakt/utstillingstype osv. Som er en reell problemstilling for mange raser i dag...For denne første kategorien; NEI, det er ikke greit. Det finnes ca 400 raser å velge i. Velg rase etter bruk, verre er det ikke.

[Eloise]

Jeg synes ikke det er et enten eller spørsmål. Hvorfor må det være snakk om ingen eller alle? De fleste hunder har vært brukt som noe annet enn selskapshund for rike damer en eller annen gang i sin historie. Noen få har vært selskapshunder fra dag 1, og har fungert som rottejegere og sengevarmere.

Men jeg synes ikke at selskapshund er noe negativt. I dagens samfunn så synes jeg den mopsen som får sin psykisk syke eier med ut av huset hver dag gjør en kjempeviktig oppgave, og den jobben kan ikke gjøres like godt av en rase med mye sterkere drifter.

[Malamuten]

Hvoran er det fornuftigå avle dårlige hunder (for rasen) for å holde liv i den? Finnes det ikke avlsmateriale nok med bra egenskaper, så er det kanskje bare å innse at det ikke er liv laga...

---------

Forøvrig; skal det være noen vits å diskutere utvanning av bruks/jaktegenskaper og selskapsavl av slike raser, er det vesentlig å skille mellom raser som fortsatt er i aktiv bruk, har jakt/bruksprøver for sitt formål. Og raser som ble brukt til et-eller-annet for tre hundre år siden, men siden har blitt rene selskapsraser eks puddel, ridgeback osv - lang liste) Siste kategori ER selskapsraser, og står ikke i fare for å miste egenskapene ved dårlig avl, deles i jakt/utstillingstype osv. Som er en reell problemstilling for mange raser i dag...For denne første kategorien; NEI, det er ikke greit. Det finnes ca 400 raser å velge i. Velg rase etter bruk, verre er det ikke.

Fordi det finnes gråsoner, ikke bare sort/hvitt. Ta feks hollender da, det er en liten rase med litt forskjellig avl. Det er ingen krise om man bruker hunder fra litt mindre heftige linjer for å avle seg ut når det begynner å bli tett blant de beste og mest brukte. Litt mindre heftige linjer trenger ikke å bety ubrukelig. Og om så de hadde vært mer eller mindre ubrukelige(tenker nå drifter osv, ikke dårlig mentalitet etc) så er det jo to foreldre valpene får gener fra, man kan bruke ganske ubrukelige hunder smart uten å "ødelegge alt" så lenge man har et langsiktig mål og det er balanse i det. 

[Mud]

Verden forandrer seg, vår bruk av hund forandrer seg,  hundene forandrer seg. 

Jeg klarer ikke bli opprørt lengre. Det er større bruk for selskapshunder enn jakthunder etc   

Den gjengse familiehund gjør en helt utrolig viktig jobb i dagens samfunn. Av en eller annen grunn blir denne funksjonen sett ned på , men jeg personlig mener at en god familiehund sannsynligvis har et rikere liv, en viktigere funksjon og er en bedre skrudd og lykkeligere hund enn mange av de hardbarkede brukshundene. 

Hilsen hun som har en bruksavlet trekkhund som helst vil være kosehund og en selskapsavlet vakt og gjeterhund som helst vil være politihund /jakthund /trekkhund   

[Meg]

Verden forandrer seg, vår bruk av hund forandrer seg,  hundene forandrer seg. 

Jeg klarer ikke bli opprørt lengre. Det er større bruk for selskapshunder enn jakthunder etc   

Den gjengse familiehund gjør en helt utrolig viktig jobb i dagens samfunn. Av en eller annen grunn blir denne funksjonen sett ned på , men jeg personlig mener at en god familiehund sannsynligvis har et rikere liv, en viktigere funksjon og er en bedre skrudd og lykkeligere hund enn mange av de hardbarkede brukshundene. 

Hilsen hun som har en bruksavlet trekkhund som helst vil være kosehund og en selskapsavlet vakt og gjeterhund som helst vil være politihund /jakthund /trekkhund   

Jeg er på mange måter enig med deg, men skjønner ikke hvorfor man på død og liv må skaffe seg jakthund om man ikke skal jakte? og så avle VEKK , direkte eller indirekte, de egenskapene som er viktig for en jakthund.. Det er så mange raser der ute, så hvorfor ødelegge dem som faktisk fortsatt fungerer etter den bruken de opprinnelig ble avlet for. 

 

OM man skal ha jakthund, og ikke jakte (eller annen type hund, som "ikke fungerer etter planen")så finnes det jo hunder som omplasseres fordi de ikke har de egenskapene man ønsker (som min sofahusky), Men man trenger ikke avle videre på dem.. 

Endret 14. Oktober 2015 av Meg

[Eloise]

Jeg er på mange måter enig med deg, men skjønner ikke hvorfor man på død og liv må skaffe seg jakthund om man ikke skal jakte? og så avle VEKK , direkte eller indirekte, de egenskapene som er viktig for en jakthund.. Det er så mange raser der ute, så hvorfor ødelegge dem som faktisk fortsatt fungerer etter den bruken de opprinnelig ble avlet for. 

 

OM man skal ha jakthund, og ikke jakte (eller annen type hund, som "ikke fungerer etter planen")så finnes det jo hunder som omplasseres fordi de ikke har de egenskapene man ønsker (som min sofahusky), Men man trenger ikke avle videre på dem.. 

Tja, da kan man jo spørre om hvilke raser som burde bli "fredet" som jakthunder. Det er mange raser med sterkt jaktinstinkt som ikke regnes for å være typiske jakthunder lengre, selv om instinktene er der. Hunder man ikke kan være sikker på at kan gå løse på grunn av sterke instinkter, men som likevel ikke brukes aktivt til jakt. Er det viktigere at en setter får jakte, enn at en basenji eller shiba får det?

[Meg]

Tja, da kan man jo spørre om hvilke raser som burde bli "fredet" som jakthunder. Det er mange raser med sterkt jaktinstinkt som ikke regnes for å være typiske jakthunder lengre, selv om instinktene er der. Hunder man ikke kan være sikker på at kan gå løse på grunn av sterke instinkter, men som likevel ikke brukes aktivt til jakt. Er det viktigere at en setter får jakte, enn at en basenji eller shiba får det?

Det skal jeg ikke diskutere, men jeg synes de rasene som fortsatt fungerer til det de skal brukes for, burde brukes  og avles til nettopp det. Det finnes mange hunderaser jeg kan kjøpe meg, som IKKE jakter- siden jeg ikke jakter liksom.  Men så er det forskjell på å " bare" eie og å avle også da

Endret 14. Oktober 2015 av Meg

[Sprettballen]

Jeg er egentlig veldig enig i at om du ikke ønsker å bruke hunden, enten det er til det den opprinnelig ble avlet til, eller har en alternativ jobb til den(som at mange gjeterhunder blir brukt i andre grener enn gjeting, dere flere av gjeterne i hovedsak ikke er brukbar i gjeting lenger), kan velge seg andre, mer egna raser. Jeg tror at mange som velger brukshunder, enten det er jakt, trekk eller brukshunder som typisk tjenestehundraser eller sportshundraser fordi de synes de er pene(og ikke skal bruke de til noe), og dermed gir marked for å lage selskapshunder av en del av den rasen. 

Det negative, slik jeg ser det, med å avle vekk egenskaper som gjør hunden til en god brukshund innen sitt felt, er at det også kan gå på gemyttet. Vi vet gjerne ikke hvilke egenskaper som henger sammen? F.eks. trenger jo en jakthund mot for å jage. Hvis lysten til å jage forsvinner, så forsvinner kanskje motet sammen med jaktlysten? Det er bare en spekulasjon fra min side, jeg vet ikke om det stemmer.

Det jeg lurer litt på når det kommer til disse brukshundene, er om genpoolen hadde blitt inskrenket pga. mindre etterspørsel hvis man kun hadde avlet på de egenskapene som gjør rasen til en god brukshund på sitt felt. Sånn som på schäferen, så tror jeg ikke det ville vært et problem. Schäfer har en stor populasjon og jeg tror både show og brukslinjene hadde kunnet fungert som "seperate" raser om man ville ha delt de skikkelig. Det hender jo man blander mellom linjene, min hund er et resultat av det(bestemor til min hund er showlinjet, mens bestefar er bruks), men jeg har ikke inntrykk av at det er veldig vanlig. Fordi det ofte er veldig forskjellige ting som blir vektlagt i leirene, er det også en sjanse for at det blir krasj ift. egenskaper ved å blande.

Men igjen så er jo schäferen som brukshund en veldig allsidig rase og selv innen brukslinjene er det stor variasjon mellom typene fordi de der igjen også blir avlet til forskjellige formål. 

Hvis man f.eks. da tenker på cocker spaniel som også er delt mellom jakt og show, mener dere da det er feil å kjøpe en jaktcocker uten å jakte med den, om man har en alternativ jobb å tilby den? Burde man ha valgt en annen rase om man vil drive med LP og AG med denne cockeren i stedet for jakt? Hunden vil da i stor grad være tilfredsstilt ift. aktivitet, men ikke blitt bruk til det den opprinnelig er avlet til. Samme med jaktversjonene av labrador og golden også forsåvidt.

Hvis det skal være sånn at raser som kan brukes til andre ting enn det de opprinnelig er avlet for, bare skal kjøpes av folk som skal bruke den til det de opprinnelig er avlet for, så tror jeg markedet ville blitt fryktelig smalt og genpoolen deretter. At f.eks. drivende jakthunder som dachs, drever osv. blir kjøpt som jakthunder er en ting, de har man ikke samme muligheten til å bruke dem til særlig annet enn evt. spor og som selskapshund. At man kjøper polarhunder som trekkhunder er også litt det samme. De kan på en måte ikke brukes til så mye annet enn aktive turkamerater og trekkhunder. 

Men når det kommer til jaktversjonene av retrievere, spaniels og brukslinjene av diverse gjeterhunder, så kan jo de ofte brukes til en mengde andre ting enn det de helt opprinnelig ble avlet som.

[Pringlen]

Fordi det finnes gråsoner, ikke bare sort/hvitt. Ta feks hollender da, det er en liten rase med litt forskjellig avl. Det er ingen krise om man bruker hunder fra litt mindre heftige linjer for å avle seg ut når det begynner å bli tett blant de beste og mest brukte. Litt mindre heftige linjer trenger ikke å bety ubrukelig. Og om så de hadde vært mer eller mindre ubrukelige(tenker nå drifter osv, ikke dårlig mentalitet etc) så er det jo to foreldre valpene får gener fra, man kan bruke ganske ubrukelige hunder smart uten å "ødelegge alt" så lenge man har et langsiktig mål og det er balanse i det. 

Ja, ok - dette er nok veldig ulikt fra jakthunder til brukshunder. En jakthund uten ønskede egenskaper er bare en hund, og vil nedarve sin mangel av egenskaper. Det er ikke sånn at pluss og minus blir noe midt i mellom, det blir enten eller jaktmessig. Haldenstøveren er er greit eksempel her. Det er en så liten rase at hovedfokus er å overleve. Det gjør at mindre bra jakthunder (men sjelden ubrukelige) blir brukt i avl. Resultatet er en rase med svært varierende kvalitet. Jaktmessig altså... De er pene, friske og snille. Men langt fra alle er bra jakthunder. Sånn sett er det ingen tragedie å miste rasen...

[yurij]

Jeg klarer ikke å syns det er ok men samtidig så har jo en sånn rase som jeg har hatt klare fordeler av å bli "selskapsavlet" . En så stor , rask og til en viss grad lite trenbar jakthund som atpåtil skal jakte og drepe andre hundedyr kan sånn sett ikke leve i store deler av verden i dag. Men det er synd å se lite funksjonelle hunder og selv om det på sett og vis er bra så er det også litt trist med en borzoi som ikke jakter. 

 

Endret 15. Oktober 2015 av yurij

[Guest Jonna]

Problemet mitt med at man avler "selskapshund" er at det skal bli raser for "alle og enhver". jeg ser det på egen rase også: den går fra en liten bruks/gjeterhund som fungerer i det daglige, til en selskapshund som brukes litt til trening når det passer. Ergo så forsvinner brukshunden, den krevende delen som gjør at den har ett behov for å jobbe. Den skal Ikke bare "taes fram iblant", og dette bekymrer meg. 

Jeg skrev faktisk en lengre blogg om det for en tid tilbake for jeg er bekymret for egen rase.

"Jeg skal ha en hund med alt...men skal være lett å ha med å gjøre fra den er valp"

 

Ett lite avsnitt:

...Men Kelpien begynner bli «allmannseie» det produseres hunder som er sosiale, trygge i miljø, takler miljøtester osv, men det er jo ikke arbeidshunder. Det er en potet som du gjerne kan bruke litt til alt, de kan gjerne løpe litt, de kan gjerne gå lydighet men de JOBBER ikke. Det er ikke en arbeidshund, den er ikke på jobb. Man har en trygg og god hund med gjennomsnittlig arbeidslyst. Som mange-mange andre raser. Det fins mange fine hunder innen rasen, men jeg syns det begynner bli vanskeligere og vanskeligere å finne kelpien. ....

 

Endret 15. Oktober 2015 av Jonna

[Guest 2ne]

Tull og tøys. Cavalieren er en støtende fuglehund.

Er? Ja, den står øverst på lista til enhver jeger som har lyst til å jakte fugl, liksom. Nei, cavalieren er en selskapshund. At den er avlet for å ligne noe som en gang var en jakthund, gjør den ikke til en jakthund. 

[Wilhelmina]

Er? Ja, den står øverst på lista til enhver jeger som har lyst til å jakte fugl, liksom. Nei, cavalieren er en selskapshund. At den er avlet for å ligne noe som en gang var en jakthund, gjør den ikke til en jakthund. 

Troller du eller? Det kreves ikke akkurat svart belte i googling for å klare å søke seg frem til cavalierens opprinnelse, så jeg tror nesten det... Det er dessuten en rase som i stor grad fremdeles har sine jaktegenskaper intakte, til tross for at de ikke lengre avles for jakt. Det er jo det som er så tragisk. Min sporer og støter rype så snart hun får sjansen, og jeg kjenner flere som brukes på rypejakt. Raseboka av Birgitta Ostergren og Pia Kloverbäck har forøvrig et helt kapittel om cavalieren som jaktspaniel, for de som måtte være spesielt interessert.

[Guest 2ne]

Troller du eller? Det kreves ikke akkurat svart belte i googling for å klare å søke seg frem til cavalierens opprinnelse, så jeg tror nesten det... Det er dessuten en rase som i stor grad fremdeles har sine jaktegenskaper intakte, til tross for at de ikke lengre avles for jakt. Det er jo det som er så tragisk. Min sporer og støter rype så snart hun får sjansen, og jeg kjenner flere som brukes på rypejakt. Raseboka av Birgitta Ostergren og Pia Kloverbäck har forøvrig et helt kapittel om cavalieren som jaktspaniel, for de som måtte være spesielt interessert.

Åh, om det er kriteriene for å ha en jakthund, så har jeg jammen meg et par sjøl. Jeg kan til og med hoste opp en video av puddel som jakter, så da må det jo bare være jakthund. 

Nei, jeg troller ikke, jeg er sarkastisk. 

[Wilhelmina]

Åh, om det er kriteriene for å ha en jakthund, så har jeg jammen meg et par sjøl. Jeg kan til og med hoste opp en video av puddel som jakter, så da må det jo bare være jakthund. 

Nei, jeg troller ikke, jeg er sarkastisk. 

Nei, du kommer med en påstand om at rasen alltid har vært avlet til selskap, noe som overhodet ikke stemmer. Hva som måtte være kriterier for å ha en jakthund er da fullstendig irrelevant i denne sammenhengen.

[Maria]

Men definer selskapshund, da. Jeg har to av dem jeg - en som opprinnelig ble brukt i aktivt arbeid på fiskebåter (en egenskap man faktisk ikke har like mye bruk for lengre) og en som er nedavlet fra kontinentale spanielraser, som alltid har vært kose- og pyntehund. Men slik jeg bruker mine vil jeg si de er selskapshunder. Vi går tur, vi har trent agility, vannarbeid i ny og ne, koser masse, gått litt sporadisk med kurs osv. Mine hunder brukes ikke til noe spesielt, de er først og fremst mitt gode selskap. 

Det kan godt tenkes at andre definerer selskapshund som noe negativt, men jeg gjør ikke nødvendig vis det. At den ene rasen min har et mildere gemytt enn før er helt nødvendig i det samfunnet den er en del av nå. Det betyr dog ikke at en selskapshund skal ha et innaktivt liv. Begge mine får godt med aktivitet, og for meg betyr det mye mer enn hva de defineres som. 

Raser er jo hele pakker, og jeg skjønner at det er forskjeller knyttet til raser i denne diskusjonen. Noen egenskaper trenger man ennå, og de bør tas vare på. Men de fleste hunder er tjent med å være tilpasset samfunnet vi lever i, tenker jeg. Da i ulik grad.