Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Den minste har sovet i senga mi i hele sitt liv, det går nok fint i fortsettelsen også:)

Skrevet

Tror jeg utsettes for større smittepress av å jobbe i helsevesenet (noe samboer også gjør) enn at tjukken sover oppå dyna i senga altså :teehe:

  • Like 5
Skrevet

En god latter forlenger livet, sies det, så dette er virkelig en helsefremmende artikkel!

Jeg har ikke hund i senga, men det handler i all hovedsak om allergi og søvnproblemer, ikke noe annet. Smitte er vel det jeg bekymrer meg minst for når det gjelder å ha hund generelt sett, men så er jeg ganske lei denne renslighetsbølgen som vasket over landet for noen år siden.

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Selvfølgelig er det sunt :D Å spone med varme myke Tuva gjør at jeg sover bedre ihvertfall :) Men å bli sparket i ryggen og magen av de to andre gjør så jeg sover dårligere. Så som regel er det kun Tuva oppi senga, mens C har alle 3 oppi når jeg jobber natta :)

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Stine skrev:

Selvfølgelig er det sunt :D Å spone med varme myke Tuva gjør at jeg sover bedre ihvertfall :) Men å bli sparket i ryggen og magen av de to andre gjør så jeg sover dårligere. Så som regel er det kun Tuva oppi senga, mens C har alle 3 oppi når jeg jobber natta :)

Skulle akkurat til å si at det er vel litt avhengig av hunden! :P Jeg tror ingen sover bedre dersom de inviterer en hund som sover urolig inn på soverommet. Jeg tror heller ingen får bedre søvn dersom snorkedyret på 4 ben får slippe til. Og de fleste foretrekker vel å få lov å ligge i sengen hele natten uten å bli sparket ut av senga.

Og nå som jeg leser det jeg har skrevet så skjønner jeg at hundene mine er/har vært noen egoistiske, selvsentrerte og meget usosiale sovere. :shocked:

  • Like 3
Skrevet

Thorvald er en spooner, så vi sover godt med ham i senga. Nå blir han fort varm da, så han emigrerer til fotenden eller gulvet etterhvert, men kommer gjerne opp igjen på morgenen for ny koserunde :) Han får ikke komme under dyna da, kun oppå :) 

Skrevet

Er det noe bedre å bære på, kose med, sniffe (ja, vi alle sniffer vel hundene våre), susse, bli sussa på, klø, gni poter i ansiktet (bare jeg som gjør det?) osv? 

Nei, sikkert en viss risiko for smitte når man lever med/omgås dyr, men det er det jo også med tobeinte. :D 

Skrevet

Utrolig at mannen er veterinær, så mye feil som han skriver..... Vi har alltid hatt hunder i sengen, men nå har vi blitt smågiktiske i kroppen og trenger sengeplassen selv. Labradorene har flere soveplasser å velge mellom, GSDen får lov å ligge i fotenden vår, så lange hun ligger rolig.

Skrevet

Nemi ligger på sin egen side (:P) av dobbeltsenga, og enda vi ikke sover inntil hverandre så hjelper nærværet hennes så utrolig mye på nattesøvnen min. De gangene hun ikke sover i senga våkner jeg i løpet av natten. Har aldri vært syk utenom forkjølelse og barnesykdommer heller, og ingen allergier. 

Skrevet

Blaze er det sikkert sunt å ha i senga, Felix not so much... Han kaver, styrer, sparker, klorer og syter for å komme under dyna, så han ødelegger nattesøvnen :P Stor plass tar den tynne skanken også.

Skrevet

Jeg syns det er koselig med hund i sengen, men har det bare når jeg er ute og reiser. Det er vel egentlig tre årsaker til det:

-Jeg er veldig allergisk mot pollen, og hundene har mye med seg av det halve året (april-september). 

- Når jeg sover etter nattevakt så skal det veldig lite til for at jeg våkner, og våkner jeg da så er jeg våken igjen.

- Blaze var litt lekk på sine eldre dager, så jeg syns ikke det var så delikat. :P 

Nå har det blitt en vane, og pga de to øverste punktene så kommer jeg til å fortsette med det. 

Skrevet

Bikkja sover i senga når vi er på besøk hos foreldrene mine, ellers ikke. Ho er ofte våt og drar med seg masse sand. Det gidder jeg ikke å ha i senga. Dessuten styrer ho så fælt med å opp og ned, ut og inn, slikke tær hvis ho får sjansen osv. sover mye bedre når ho ligger i senga si på gulvet gett. 

Skrevet

Jeg har hatt hunder i senga siden jeg som 10-åring fikk chihuahua :). Det har dog variert litt mht om hundene har ØNSKET å ligge i senga mi. Av de to jeg har nå, så er det bare Yasmine som ligger i senga mi i løpet av natta, men hun er litt opp og ned mellom senga, gulvet og sin egen seng. Jeg merker stort sett ikke når hun kravler opp og ned fra senga mi (nei, hun hopper ikke, hun, hun kravler og kaver for å komme seg opp *ler*), men det hender jo jeg våkner litt, men sovner stort sett greit igjen. Willy ligger aldri i senga mi om natta, men kommer gjerne opp om morgenen for litt kos noen minutter. Tror han synes det blir alt for nært og varmt å ligge i senga - han foretrekker nok å ha det kaldt når han sover. 

Skrevet

Hun eldste får lov til å sove i senga innimellom. Noen dager må hun ligge i stua, rett og slett fordi hun blir så avhengig av å sove i senga at hun begynner å sutre dersom hun ikke for lov. Lite praktisk dersom hun skal sove over hos noen andre og hun MÅ sove i senga dems :P 

Bakterier bryr jeg meg lite om. Nå har jo jeg en rase som dusjes relativt også (selv om vår nok dusjes mye sjeldnere enn andre i samme rase). Litt ekkelt var det jo da vi fant ut en morgen at valpen hadde bæsja på gulvet og Issi hadde tråkka det opp i senga, men vi blei ikke sjuke av det heller gitt :D 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...