Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble spurt om å fryse ned Bono hjemme


Justisia
 Share

Recommended Posts

Vel, veterinæren burde jo åpenbart ha vært litt mer fintfølende og sagt dette på en litt annen måte. Det er en sår situasjon, og mange vil nok føle seg støtt av en sånn forespørsel, og mange ville nok aldri hatt sitt eget dyr i fryseren. Vi på hundesonen trenger ikke å respektere det, men en veterinær, som lever av eierne til disse dyra, burde nok ha såpass med peopleskills at h*n ikke fornærmer kundene sine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinären ger besked på telefon att de inte har plats och ger ett förslag på lösning... Jag tycker nog att man är en smula överkänslig när man springer till avisen och gråter över en sådan här sak.

Vi vet vel ikke helt hvordan samtalen gikk?  "Vi har dessverre ikke plass til å oppbevare ham.", "Herregud, hva gjør vi da?", "Vel, noen eiere velger å ha dyret i sin egen fryser fram til kremering, k

Tøys! Her virker det som om eierne overreagerer av en annen dimensjon. Det var ikke slik at hunden lå død foran dem da de fikk spørsmålet. Synes det hadde vært en fin ting om folk fikk beina sine ned

Vel, veterinæren burde jo åpenbart ha vært litt mer fintfølende og sagt dette på en litt annen måte. Det er en sår situasjon, og mange vil nok føle seg støtt av en sånn forespørsel, og mange ville nok aldri hatt sitt eget dyr i fryseren. Vi på hundesonen trenger ikke å respektere det, men en veterinær, som lever av eierne til disse dyra, burde nok ha såpass med peopleskills at h*n ikke fornærmer kundene sine. 

Nå er det jo noen som åpenbart lar seg fornærme over ting andre ikke hadde hevet øyenbrynet over en gang. Man kan ha så mye peopleskills man bare vil, men enkelte kunder kan være spesielt vanskelige og verste tilfelle så ufine som i dette, og kontakte media. Det bør ikke være noe likhetstegn mellom det å jobbe i et yrke som blant annet innebærer kundebehandling, og det å bli behandlet som søppel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo noen som åpenbart lar seg fornærme over ting andre ikke hadde hevet øyenbrynet over en gang. Man kan ha så mye peopleskills man bare vil, men enkelte kunder kan være spesielt vanskelige og verste tilfelle så ufine som i dette, og kontakte media. Det bør ikke være noe likhetstegn mellom det å jobbe i et yrke som blant annet innebærer kundebehandling, og det å bli behandlet som søppel. 

Jeg har jobbet et år eller tre i serviceyrke, så jeg veit hvor ufine kunder kan være, Emilie. Jeg veit også at kunden visstnok alltid skal ha rett. Så når man tramper uti det med begge beina, så er det enkleste og lureste å legge seg flat og si unnskyld. 

Jeg ser ikke helt at veterinærklinikken blir behandla som søppel. Ikke noe mer enn de har behandla hundeeierne som søppel? Dette er en ikke-sak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet et år eller tre i serviceyrke, så jeg veit hvor ufine kunder kan være, Emilie. Jeg veit også at kunden visstnok alltid skal ha rett. Så når man tramper uti det med begge beina, så er det enkleste og lureste å legge seg flat og si unnskyld. 

Jeg ser ikke helt at veterinærklinikken blir behandla som søppel. Ikke noe mer enn de har behandla hundeeierne som søppel? Dette er en ikke-sak. 

Nei, hundeeierne har ikke behandlet klinikken her som søppel egentlig, men som ondemannen sjøl. Og hvorfor? Fordi de har fått et ganske enkelt ja/nei-spørsmål. Nå har jeg ikke jobbet med kundebehandling i så mye mer enn ti år, men det der med at kunden har alltid rett er ikke udiskutabelt. Ja, hvis man selger dagligvarer - til viss grad. Men selv da betyr det ikke at kunden kan være blottet for alt av folkeskikk. Og når det kommer til klinikkarbeid og det å jobbe med dyremedisin så er det ikke nødvendigvis slik at "kunden har alltid rett"-prinsippet som bør følges. Det regner jeg med du vet ganske godt. Jeg skal love deg at jeg har måttet legge meg flat en god del ganger, men nei, ikke for en hver urimelig pris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er greit, og hadde derfor dratt ett annet sted (selv om det ligger en undulat ett eller annet sted i fryseren da... bra jeg kom på det, kanskje Ludde må begraves snart ;/ )

Ups, der kom jeg på at Casper ligger et eller annet sted i fryseren hjemme hos mamma. Og der har han ligget i...aner ikke hvor mange år!

Endret av Tempus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Ja? Hvor mye fryseplass syns du en veterinær bør ha, sånn i tilfelle "hastesak"? Hvem skal betale for den fryseplassen, sånn i tilfelle "hastesak"? 

Jeg mener at de alltid burde ha plass til overs til en stor hund, rett og slett. Det er ikke akkurat noe nytt eller overraskende at kjæledyr dør, og da er det som regel veterinæren man går til, enten hunden døde hjemme eller må avlives.

Nei, det er ikke urimelig. Men det er urimelig å skrike ut i media om spørsmålet om oppbevaring i egen frys kommer opp. De fleste klinikker har avtaler med et krematorium og disse kommer med jevne mellomrom og tømmer frysen, men krematoriefolka kommer ikke på flekken dersom frysen skulle plutselig bli veldig full (f eks om 90-kiloshund avlives, da er blir den plutselig full). Det kan ta en dag og to det. Eller frysen kan bli ødelagt. Hva gjør man da liksom? Ja, det føles sikkert brutalt ut, men en død kropp er i prinsippet bare dødt kjøtt og ikke noe hellig. 

Nei, jeg synes ikke det er noe hellig (selv om noen mener det), men jeg tenker også rent praktisk. Hva gjør man dersom en rottweiler må avlives og det bare er den lokale dyrlegen som ikke har plass, og eieren bor i en liten leilighet med minifryser over kjøleskapet? Det hører liksom til under de tingene man forventer fra veterinær.

Når det gjelder hva folk tåler i en så vanskelig prosess så synes jeg faktisk man skal være ekstremt forsiktig. Folk takler sorg forskjellig, og noen blir helt ødelagte av å miste noen de er glade i. Noen sliter også med mye annet, enten det er psykisk sykdom, eller at man nylig har mistet noen andre i livet sitt. Alle som har yrker hvor de håndterer dødsfall og har med pårørende å gjøre burde være veldig beviste på det store ansvaret man har i de situasjonene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har alltid felleskremert hundene mine.

Det kan være tilfelelr når fryser til vetrinær blir for full. Dem kan ikke ha uendelig plass. Men det kan ikke bli en norm.  Har veten bare avlivd rotwailere  så blir jo fryseren for full. Og for oss som skal avlive så blir det dyrere hvis veten skal ta høyde for å ha nok fryserplass til alle eventualiteter til en hver tid. Det koster i rom, strøm også videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hundeeierne har ikke behandlet klinikken her som søppel egentlig, men som ondemannen sjøl. Og hvorfor? Fordi de har fått et ganske enkelt ja/nei-spørsmål. Nå har jeg ikke jobbet med kundebehandling i så mye mer enn ti år, men det der med at kunden har alltid rett er ikke udiskutabelt. Ja, hvis man selger dagligvarer - til viss grad. Men selv da betyr det ikke at kunden kan være blottet for alt av folkeskikk. Og når det kommer til klinikkarbeid og det å jobbe med dyremedisin så er det ikke nødvendigvis slik at "kunden har alltid rett"-prinsippet som bør følges. Det regner jeg med du vet ganske godt. Jeg skal love deg at jeg har måttet legge meg flat en god del ganger, men nei, ikke for en hver urimelig pris.

Ondemannen sjøl er vel å ta i litt. Det er ikke et enkelt ja/nei-spørsmål om du vil ha den døde bikkja di i fryseren, det er et passe ufølsomt spørsmål. Ikke alle har et pragmatisk forhold til døde ting. Å bli såret og lei seg over noe, er ikke det samme som å ikke ha folkeskikk. 

Jeg mener at de alltid burde ha plass til overs til en stor hund, rett og slett. Det er ikke akkurat noe nytt eller overraskende at kjæledyr dør, og da er det som regel veterinæren man går til, enten hunden døde hjemme eller må avlives.

Okay. Så hvis de allerede har fylt fryseren med en stor hund, så bør de løpe ut og kjøpe en fryser til da, sånn i tilfelle det kommer enda en stor hund? Og om det kommer 2 store hunder på ei uke, så begge fryserene er fylt, bør de kjøpe enda en fryser da, i tilfelle det kommer en stor hund til? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kan aldri for mitt bare liv se for meg at klinikken nødvendigvis har vært ufine eller ufølsomme. Det er jo et eller annet med hvordan budskap mottas.

Ringer man og skal bestille time til avlivning så får man først en eller annen sympatisk frase, deretter spørsmål om hva man vil gjøre etterpå (kremering, separat, felles osv.) - det er helt legitimt å spørre om sånt, og det må de spørre om - at veterinærkontoret da, i den forbindelse sier at dersom de ønsker separat kremering så må de selv ta med seg den døde hunden fordi de ikke har plass er da helt legitimt. Da har eier et valg, enten så sier man ok - eller så finner man en annen veterinær som kan avlive, alternativt så venter man til frysekapasiteten til veterinæren er bedre (kadavre hentet).
Jeg skjønner ikke at det er noe å løpe til media om, ei heller å rapportere til mattilsynet om.

Vel, mulig jeg er litt ufølsom - for jeg leverer glatt mine hunder til veterinærhøyskolen så studenter kan få dissekere (med to unntak) - så jeg er ikke så opptatt av hva som skjer etterpå. Men det er ikke så innmari mange måter å fortelle folk at de ikke har fysekapasitet på liksom. De må jo si det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ondemannen sjøl er vel å ta i litt. Det er ikke et enkelt ja/nei-spørsmål om du vil ha den døde bikkja di i fryseren, det er et passe ufølsomt spørsmål. Ikke alle har et pragmatisk forhold til døde ting. Å bli såret og lei seg over noe, er ikke det samme som å ikke ha folkeskikk. 

Så da er det helt ok da å gå rett til VG fordi man har fått dette "ufølsomme" spørsmålet. Det er helt ok å være følsom, men det er ikke media sin sak. Det er helt ****** å miste en god hund, men det endrer ikke det faktum at det er praktiske forhold rundt en avliving. Og hvorfor skal det hysjes ned, selv før avlivingen en gang har funnet sted? SÅ fintfølende synes jeg ikke er sunt overhodet og burde ikke dyrkes. Ikke av media, ikke av noen. 

@Eloise, selvsagt skal man være hensynsfull rundt en avliving. Ja, det er sårt, men igjen, det er grenser for mange hensyn man kan ta. Det er faktisk mennesker av kjøtt og blod som jobber på klinikk. Og som allerede er nevnt her, ubegrenset fryseplass krever plass og penger. 

Og nå er har nå disse fintfølende menneskene potensielt virkelig herjet med følelsene til et eller flere mennesker. Snakk om å traumatisere folk. Det er liksom helt ok. De kan henges ut i nasjonal  media. Tipper det er noen ansatte på en viss klinikk som går rundt med en isklump i magen nå. Men drit i deres følelser?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan aldri for mitt bare liv se for meg at klinikken nødvendigvis har vært ufine eller ufølsomme. Det er jo et eller annet med hvordan budskap mottas.

Ringer man og skal bestille time til avlivning så får man først en eller annen sympatisk frase, deretter spørsmål om hva man vil gjøre etterpå (kremering, separat, felles osv.) - det er helt legitimt å spørre om sånt, og det må de spørre om - at veterinærkontoret da, i den forbindelse sier at dersom de ønsker separat kremering så må de selv ta med seg den døde hunden fordi de ikke har plass er da helt legitimt. Da har eier et valg, enten så sier man ok - eller så finner man en annen veterinær som kan avlive, alternativt så venter man til frysekapasiteten til veterinæren er bedre (kadavre hentet).
Jeg skjønner ikke at det er noe å løpe til media om, ei heller å rapportere til mattilsynet om.

Vel, mulig jeg er litt ufølsom - for jeg leverer glatt mine hunder til veterinærhøyskolen så studenter kan få dissekere (med to unntak) - så jeg er ikke så opptatt av hva som skjer etterpå. Men det er ikke så innmari mange måter å fortelle folk at de ikke har fysekapasitet på liksom. De må jo si det.

Dersom de ønsker kremering, samme om det er separat eller felles, så må bikkja i fryseren. Det er bare om de vil spa den ned i bakken sjøl klinikken ikke trenger å ha plass til den i fryseren. 

Det er mange måter å si at man ikke har plass i fryseren til kadaveret deres på. Man trenger ikke å spørre om folk vil ha bikkja si liggende i fryseren sin for å si at "vi har dessverre ikke fryseplass, så kanskje du bør prøve en annen klinikk?". 

Så da er det helt ok da å gå rett til VG fordi man har fått dette "ufølsomme" spørsmålet. Det er helt ok å være følsom, men det er ikke media sin sak. Det er helt ****** å miste en god hund, men det endrer ikke det faktum at det er praktiske forhold rundt en avliving. Og hvorfor skal det hysjes ned, selv før avlivingen en gang har funnet sted? SÅ fintfølende synes jeg ikke er sunt overhodet og burde ikke dyrkes. Ikke av media, ikke av noen. 

@Eloise, selvsagt skal man være hensynsfull rundt en avliving. Ja, det er sårt, men igjen, det er grenser for mange hensyn man kan ta. Det er faktisk mennesker av kjøtt og blod som jobber på klinikk. Og som allerede er nevnt her, ubegrenset fryseplass krever plass og penger. 

Og nå er har nå disse fintfølende menneskene potensielt virkelig herjet med følelsene til et eller flere mennesker. Snakk om å traumatisere folk. Det er liksom helt ok. De kan henges ut i nasjonal  media. Tipper det er noen ansatte på en viss klinikk som går rundt med en isklump i magen nå. Men drit i deres følelser?

Okay. Så du syns at disse menneskene er fintfølende fordi de reagerer på å bli spurt om de vil ha den døde hunden sin i fryseren. De traumatiserer de ansatte på klinikken ved å reagere på å få det spørsmålet? Du syns ikke du tar i litt nå? 

Sorry ass. Det er greit å bli opprørt på klinikkens vegne - folk som tar seg betalt for å håndtere sånt - men en hundeeier skal ikke få være opprørt over å bli spurt om de vil ha bikkja si i fryseren? Snakk om å være inkonsekvent a.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay. Så du syns at disse menneskene er fintfølende fordi de reagerer på å bli spurt om de vil ha den døde hunden sin i fryseren. De traumatiserer de ansatte på klinikken ved å reagere på å få det spørsmålet? Du syns ikke du tar i litt nå? 

Sorry ass. Det er greit å bli opprørt på klinikkens vegne - folk som tar seg betalt for å håndtere sånt - men en hundeeier skal ikke få være opprørt over å bli spurt om de vil ha bikkja si i fryseren? Snakk om å være inkonsekvent a.. 

Eh, nei? Det var en sammenligning. Men ja, du har jo helt rett. Du vrir ikke på det nå. Jeg bør vel bare snurpe igjen og være sjeleglad for at det ikke var meg som plumpet ut med et slikt hårreisende spørsmål. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dersom de ønsker kremering, samme om det er separat eller felles, så må bikkja i fryseren. Det er bare om de vil spa den ned i bakken sjøl klinikken ikke trenger å ha plass til den i fryseren. 

Det er mange måter å si at man ikke har plass i fryseren til kadaveret deres på. Man trenger ikke å spørre om folk vil ha bikkja si liggende i fryseren sin for å si at "vi har dessverre ikke fryseplass, så kanskje du bør prøve en annen klinikk?". 

Okay. Så du syns at disse menneskene er fintfølende fordi de reagerer på å bli spurt om de vil ha den døde hunden sin i fryseren. De traumatiserer de ansatte på klinikken ved å reagere på å få det spørsmålet? Du syns ikke du tar i litt nå? 

Sorry ass. Det er greit å bli opprørt på klinikkens vegne - folk som tar seg betalt for å håndtere sånt - men en hundeeier skal ikke få være opprørt over å bli spurt om de vil ha bikkja si i fryseren? Snakk om å være inkonsekvent a..

Det er greit å være opprørt Tone, selvsagt er det det - men fra å være opprørt til å lage avisstoff og klage klinikken inn til Mattilsynet er det et drøyt stykke synes jeg.
Selvsagt er man opprørt når man må avlive hunden sin, og man har lov til å reagere - men jeg synes helt ærlig ikke reaksjonen står i stil til settingen på noen som helst måte. Det er litt overkill liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å være opprørt Tone, selvsagt er det det - men fra å være opprørt til å lage avisstoff og klage klinikken inn til Mattilsynet er det et drøyt stykke synes jeg.
Selvsagt er man opprørt når man må avlive hunden sin, og man har lov til å reagere - men jeg synes helt ærlig ikke reaksjonen står i stil til settingen på noen som helst måte. Det er litt overkill liksom.

Jeg er ikke uenig i at det ikke er avisstoff, jeg skreiv for omtrent 11 timer siden at dette var en ikke-sak. Men å sitte å rakke ned på noen følsomme stakkarer som om de er fanden sjøl eller tilbakestående som ikke skjønner en drit, er ikke noe bedre. 

Eh, nei? Det var en sammenligning. Men ja, du har jo helt rett. Du vrir ikke på det nå. Jeg bør vel bare snurpe igjen og være sjeleglad for at det ikke var meg som plumpet ut med et slikt hårreisende spørsmål. 

Jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å lese og kommentere innleggene jeg skriver, Emilie, når det alltid ender opp i det her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet vel ikke helt hvordan samtalen gikk? 

"Vi har dessverre ikke plass til å oppbevare ham.", "Herregud, hva gjør vi da?", "Vel, noen eiere velger å ha dyret i sin egen fryser fram til kremering, kunne det vært et alternativ for dere?", "Gisp! Gunnar, ring VG!!!"

Evt. 
"Hulk, hulk. Bono... Hulk. Nå er tiden kommet.", "Usj da, det var leit. Vi har stappfull fryser, så liket må dere ta vare på selv". "...hva? Hva mener du?", "Putt'n i fryser'n da vel? Hvis du setter Grandisen på høykant får du plass til både en rottis og en dachs i bunn om du bare tenker litt Tetris, det har jeg gjort selv.", "..."

Nummer en er innafor, nummer to er ikke det. 

Jeg er fascinert over vår kultur rundt døden i Norge. Enn at dette ble en sak i avisen. 

Endret av Mari
  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet vel ikke helt hvordan samtalen gikk? 

"Vi har dessverre ikke plass til å oppbevare ham.", "Herregud, hva gjør vi da?", "Vel, noen eiere velger å ha dyret i sin egen fryser fram til kremering, kunne det vært et alternativ for dere?", "Gisp! Gunnar, ring VG!!!"

Evt. 
"Hulk, hulk. Bono... Hulk. Nå er tiden kommet.", "Usj da, det var leit. Vi har stappfull fryser, så liket må dere ta vare på selv". "...hva? Hva mener du?", "Putt'n i fryser'n da vel? Hvis du setter Grandisen på høykant får du plass til både en rottis og en dachs i bunn om du bare tenker litt Tetris, det har jeg gjort selv.", "..."

Nummer en er innafor, nummer to er ikke det. 

Jeg er fascinert over vår kultur rundt døden i Norge. Enn at dette ble en sak i avisen. 

Jeg dør på meg @Mari :D 

Veterinæren vår har et lite kontor med bare en fryser og vi bor på bygda så det er nok ikke så ofte som i en by at fryseren blir tømt så her skjer det nok titt og ofte at folk blir spurt om de vil ha med hund/katt/whatever hjem fordi det er lite fryseplass. Har aldri sett oppslag i lokalavisen om at ufølsome veterinæren ikke hadde plass her. Hvor mange frysere skal et veterinærkontor ha da? Frysere tar mye plass og de fleste veterinærkontor vil vel bruke plassen de har til rådighet på andre ting enn en hel avdelig med frysere i tillfelle det kommer en uke der det avlives  unormalt mange store hunder. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Vel, mulig jeg er litt ufølsom - for jeg leverer glatt mine hunder til veterinærhøyskolen så studenter kan få dissekere (med to unntak) - så jeg er ikke så opptatt av hva som skjer etterpå. Men det er ikke så innmari mange måter å fortelle folk at de ikke har fysekapasitet på liksom. De må jo si det.

Må bare si at det er supert at det finnes hundeeiere som deg som gir kadaveret til veterinærhøgskolen. :) Det er virkelig gull verdt å ha hunder å øve på, og det er svært viktig for anatomiundervisningen, for fremtidige operasjoner mm. Uten hunder å dissekere sitter man der med anatomiboka, og det er en veldig dårlig erstatning for en ordentlig hund. Hundene blir behandlet pent og med respekt, både på disseksjon og obduksjon. Jo mer praksis studentene får, jo flinkere veterinærer blir de. :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at det er supert at det finnes hundeeiere som deg som gir kadaveret til veterinærhøgskolen. :) Det er virkelig gull verdt å ha hunder å øve på, og det er svært viktig for anatomiundervisningen, for fremtidige operasjoner mm. Uten hunder å dissekere sitter man der med anatomiboka, og det er en veldig dårlig erstatning for en ordentlig hund. Hundene blir behandlet pent og med respekt, både på disseksjon og obduksjon. Jo mer praksis studentene får, jo flinkere veterinærer blir de. :)

Må bare følge på her. Jeg har aldri tenkt på at det jo (selvfølgelig) er en mulighet. Helt sløvt av meg, egentlig, for vi har flere ganger tidligere latt veterinærer øve på gnagere som likevel skal avlives, nettopp for at de skal få erfaring. Men heretter skal kattene som dør sendes dit, og det samme skal Ayla når den tid kommer.
Hvordan går man frem da? Sender veterinæren den til høyskolen, eller må man få den dit selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay. Så hvis de allerede har fylt fryseren med en stor hund, så bør de løpe ut og kjøpe en fryser til da, sånn i tilfelle det kommer enda en stor hund? Og om det kommer 2 store hunder på ei uke, så begge fryserene er fylt, bør de kjøpe enda en fryser da, i tilfelle det kommer en stor hund til? 

Man kan jo klart ha uflaks med at en hel drøss med store hunder dør på kort tid, men jeg mener at man bør ha såpass plass at det ikke blir fult ofte. Blir det det, så bør de gjøre noe med saken. Spesielt dersom de ikke har konkurrenter i nærheten. Litt forskjell på om det finnes flere veterinærer innenfor en times kjøretur, eller om man er eneste veterinærkontor på mils omkrets, men uansett bør de ha såpass plass at det som regel ikke blir fullt før dyrene kjøres til kremering. Nå vet jeg ikke hva slags avtaler de forskjellige har med krematorier, men når det begynner å bli fullt er det kanskje mulig å ta en telefon å høre om det er mulig å få levert/hentet tidligere denne gang?

For alt jeg vet så har denne klinikken alltid plass i fryseren, bortsett fra denne ene gangen. Jeg synes likevel de skulle sendt avlivningen videre til konkurrenten med en gang i stedet for å spørre om de kunne ta hunden i fryseren selv.

Personlig skulle jeg veldig gjerne levert til veterinærhøyskolen, men det er litt tricky når man bor oppe i nord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet vel ikke helt hvordan samtalen gikk? 

"Vi har dessverre ikke plass til å oppbevare ham.", "Herregud, hva gjør vi da?", "Vel, noen eiere velger å ha dyret i sin egen fryser fram til kremering, kunne det vært et alternativ for dere?", "Gisp! Gunnar, ring VG!!!"

Evt. 
"Hulk, hulk. Bono... Hulk. Nå er tiden kommet.", "Usj da, det var leit. Vi har stappfull fryser, så liket må dere ta vare på selv". "...hva? Hva mener du?", "Putt'n i fryser'n da vel? Hvis du setter Grandisen på høykant får du plass til både en rottis og en dachs i bunn om du bare tenker litt Tetris, det har jeg gjort selv.", "..."

Nummer en er innafor, nummer to er ikke det. 

Jeg er fascinert over vår kultur rundt døden i Norge. Enn at dette ble en sak i avisen. 

:lol::lol::lol: *tørke Pepsi fra tastaturet*

 

Jeg synes faktisk dette er en "ikke-sak", og blir litt flau på folks vegne over at de løper til avisen og klager for absolutt alt. (ikke bare denne saken, men generelt så er det blitt slik at om rema er tom for grandis så renner folk til VG for å sutre om det)

I blant hender det faktisk at fryseren er full, og det er faktisk ikke alltid gjort på dagen å få dem hentet. Og nei, det er ikke nødvendigvis realistisk å forvente at et dyrlegekontor har reservefryser.

Det spørs jo hvordan samtalen forløp (som Mari tok på kornet over her), men så lenge de fikk beskjed før de kom med hunden så synes jeg ikke det er gjort noe klanderverdig fra klinikkens side.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet vel ikke helt hvordan samtalen gikk? 

"Vi har dessverre ikke plass til å oppbevare ham.", "Herregud, hva gjør vi da?", "Vel, noen eiere velger å ha dyret i sin egen fryser fram til kremering, kunne det vært et alternativ for dere?", "Gisp! Gunnar, ring VG!!!"

Evt. 
"Hulk, hulk. Bono... Hulk. Nå er tiden kommet.", "Usj da, det var leit. Vi har stappfull fryser, så liket må dere ta vare på selv". "...hva? Hva mener du?", "Putt'n i fryser'n da vel? Hvis du setter Grandisen på høykant får du plass til både en rottis og en dachs i bunn om du bare tenker litt Tetris, det har jeg gjort selv.", "..."

Nummer en er innafor, nummer to er ikke det. 

Jeg er fascinert over vår kultur rundt døden i Norge. Enn at dette ble en sak i avisen. 

Japp, det er det jeg tenker. I all hovedsak en tåpelig sak som aldri burde fått spalteplass, og scenario 1 kan jeg da vitterlig ikke se noe galt med, og scenario 2 skjønner jeg godt at kan virke provoserende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo klart ha uflaks med at en hel drøss med store hunder dør på kort tid, men jeg mener at man bør ha såpass plass at det ikke blir fult ofte. Blir det det, så bør de gjøre noe med saken. Spesielt dersom de ikke har konkurrenter i nærheten. Litt forskjell på om det finnes flere veterinærer innenfor en times kjøretur, eller om man er eneste veterinærkontor på mils omkrets, men uansett bør de ha såpass plass at det som regel ikke blir fullt før dyrene kjøres til kremering. Nå vet jeg ikke hva slags avtaler de forskjellige har med krematorier, men når det begynner å bli fullt er det kanskje mulig å ta en telefon å høre om det er mulig å få levert/hentet tidligere denne gang?

For alt jeg vet så har denne klinikken alltid plass i fryseren, bortsett fra denne ene gangen. Jeg synes likevel de skulle sendt avlivningen videre til konkurrenten med en gang i stedet for å spørre om de kunne ta hunden i fryseren selv.

Personlig skulle jeg veldig gjerne levert til veterinærhøyskolen, men det er litt tricky når man bor oppe i nord.

Det holdt med 2 store hunder på en uke hos min veterinær, og selv om de ringte krematoriet for henting, så er det ikke nødvendigvis at de kan komme på timen heller. Så nei, jeg syns ikke vi skal forvente at de alltid har plass til 30-40 kg hund i fryseren. Jeg er dog enig med deg i at de skulle sendt avlivningen videre, det slår meg som unødvendig å foreslå at de har bikkja i sin egen fryser til de fra krematoriet kan hente. 

Sånn apropos det, så er jeg litt usikker på om jeg hadde fått stappa Nora i fryseren min. Jeg kunne sikkert ha bretta henne ned der om jeg måtte, men da hadde jeg ikke hatt plass til bikkjematen som vanligvis står der. Det blir tørrfor på pudla den uka der, liksom.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...