Gå til innhold
Hundesonen.no

Odin, en sortskimmel strihåret vorsteh


Recommended Posts

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tiden flyr visst i fra oss. I ukesvis har jeg gått rundt og sagt at Odin snart er 5 måneder, men så måtte jeg inn på kalenderen i dag for å telle og jaggu er han ikke 5,5 måneder, nesten seks!   Ha

Odin var på sitt første valpeshow i dag. Det kunne ikke gått bedre! Han tar bare alt på strak labb altså, en helt fantastisk valp  Kritikken: "Lovende strihåret hann. Beveger seg med utmerket steg. Me

Odin har vokst! Jeg vet ikke helt når det skjedde men han er snart på høyde med gamlemor bare 4,5 måneder gammel. Glemmer innimellom at han fortsatt bare er en liten valp fordi han er så stor og så ut

Posted Images

Skrevet

Takk dere! Hadde dere spurt meg for et par år siden så hadde jeg aldri sett for meg at jeg kunne blitt så fornøyd med en fuglis, men han er virkelig som en potet. :jump:

  • Like 1
Skrevet

Takk du. :ahappy: Ser at han begynner å utvikle seg også! Skal bli spennende å stille han i unghundklassen om et par måneders tid. :bananas: Øynene hans ser litt lyse ut på de nederste bildene, men det er bare snøen som reflekteres.

_MG_8727-1.jpg

_MG_8774-1.jpg

_MG_8770-1.jpg

  • Like 5
Skrevet
51 minutter siden, Evelzz skrev:

Helt nydelig!

 

Hvordan er det med radius og sånt? Er han all over the place, eller titter han innom? :)

Han er aldri ute av syne. I tett skog går han nære, på åpne områder går han større. Han har veldig kort radius foreløpig og går alltid løs på tur. Det er ikke sånn at jeg går aleine på tur eller ikke ser han liksom.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Tiden flyr! Odin er snart 9 måneder og gammel nok til å delta på "alt". Det blir derfor en travel vår med apportkurs, apportbevis, utstillinger og spor- og lydighetstreninger! :thumbs: Han er fortsatt verdens beste hund; merker overraskende lite til hormoner, unghundfakter eller pubertet! Han kan tidvis være ganske ertete på gamlingene på tur, men de er skikkelig gode på å distrahere han til å bli opptatt med andre ting når han blir plagsom. Samtalen mellom Saga og Odin foregår omtrent sånn:

-Æddabædda. Lek med meg! GAMLINGER, dere tar meg ALDRI igjen!.
 "Trallalalala, her lukter det godt. Mon tro om det er noe mat her? *ignorerer*".
-HALLOO, LEK DA!"
"Var det noen som sa noe her? Hm. Søren. Ikke noe mat. *ignorerer*"
-Du vil leke ja! Jeg starter! Tar halen din! LEK SA JEG! JEG VIL LEKE.
"Seriøst! Er veldig opptatt altså, tror det lå noe mat her engang! *ignorerer hardt*"
-WOOOHO! Tok halen din! Du tar meg ALDRI igjen! OHYEA 2-0 til meg, ingen hale til deg! Æddabædda!
"Din lille dritt! GÅ VEKK!! Forresten! Sjekk denne pinnen a! Jeg fant en sykt fin pinne."
-OH! Pinne! Tar'n! Sykt nais pinne. Namnam. Pinne er godt altså. Hva var det jeg dreiv med igjen? Samma det ass. PINNE! MMM!

 

 

_MG_9251-1.jpg

  • Like 8
Skrevet

Deilig å være så fornøyd! Er jo noe helt annet enn de to andre du har :) . Tydeligvis tatt et godt valg for hva du ønsket.

Edit: altså rasen er noe helt annet, ikke at du er misfornøyd med Luna og Saga :lol: .

Skrevet
3 timer siden, Mirai skrev:

Deilig å være så fornøyd! Er jo noe helt annet enn de to andre du har :) . Tydeligvis tatt et godt valg for hva du ønsket.

Edit: altså rasen er noe helt annet, ikke at du er misfornøyd med Luna og Saga :lol: .

Absolutt! Behov endrer seg jo gjennom årene. Er veldig fornøyd med allsidigheten til rasen! Den har liksom ALT. :D

Skrevet
På 1.11.2015 at 9:42 PM, Kristina skrev:
Tiden flyr visst i fra oss. I ukesvis har jeg gått rundt og sagt at Odin snart er 5 måneder, men så måtte jeg inn på kalenderen i dag for å telle og jaggu er han ikke 5,5 måneder, nesten seks!  :shocked:
Han har blitt så stor og fått så mye energi så nå har jeg ikke lengre dårlig samvittighet for å ta han med på "skikkelige" turer innimellom. Det har vært et savn!  Om to uker skal vi stille på Oslo Pet Show, det blir skikkelig spennende!
 
Her er et bilde fra skogsturen i dag.
 
 

_MG_5843-1.jpg

OMG! Hvem visste at en en sånn kunne være så søt ? :wub:
En skikkelig lekkerbisk det der! 

  • Like 2
  • 2 months later...
Skrevet

Odin har nå blitt 10 måneder og ganske passelig stor gutt. Merker godt at han har et høyt aktivitetsnivå og er vant med å gjøre mye hver dag, for vi skulle nemlig ha en rolig dag på onsdag. Det gikk forsåvidt greit, han var litt masete, men ikke destruktiv. Han er jo vanligvis ganske behersket av seg og blir ikke så lett stressa. 

Merket det derimot godt på apportkurset i går at det var mye energi som hadde samlet seg opp. Jeg hadde en rimelig energisk flyvende snurrende kenguru i bånd som var så ivrig på å jobbe at han liksågodt prøvde å gjøre alt på en gang. Jeg må jo bare le, han er så god og prøver alltid så hardt! :lol: Vi tok en kort tur på kickbiken etterpå, og i dag er han sitt vanlige harmoniske selv. :wub: Det er tydelig at det er lite som slår løping for disse fuglisene, for han blir ikke like rolig av hverken spor eller annen mental trening eller tur, som en liten løpetur.

Vi har mye planer fremover, blant annet skal han ta anlaggsprov hos oppdretteren om to uker (blodspor), også er vi påmeldt og skal debutere i blodsporprøve i slutten av mai, og vi er påmeldt to utstillinger (Fellesutstillingen bla) og en fersksporprøve! I tillegg skal vi ta apportbeviset i slutten av mai, så kan si vi klarer å fylle opp båndtvangstiden med alternative aktiviteter. Har endelig en hund uten begrensninger som aldri sier nei til alle mine påfunn, og det er så morro! :D:wub:

Under ser dere en video fra kickbiketuren i går. Dette er på tilbaketuren med et rolig tempo. Han setter full spiker innover, så da er det to hender på styret (og på bremsene!) som gjelder. Han blir litt opptatt av fugler innimellom som dere også ser, og da glemmer han seg litt. :lol:

 

IMG_20160421_205713.jpg

  • Like 6
Skrevet
1 time siden, Kristina skrev:

Odin har nå blitt 10 måneder og ganske passelig stor gutt. Merker godt at han har et høyt aktivitetsnivå og er vant med å gjøre mye hver dag, for vi skulle nemlig ha en rolig dag på onsdag. Det gikk forsåvidt greit, han var litt masete, men ikke destruktiv. Han er jo vanligvis ganske behersket av seg og blir ikke så lett stressa. 

Merket det derimot godt på apportkurset i går at det var mye energi som hadde samlet seg opp. Jeg hadde en rimelig energisk flyvende snurrende kenguru i bånd som var så ivrig på å jobbe at han liksågodt prøvde å gjøre alt på en gang. Jeg må jo bare le, han er så god og prøver alltid så hardt! :lol: Vi tok en kort tur på kickbiken etterpå, og i dag er han sitt vanlige harmoniske selv. :wub: Det er tydelig at det er lite som slår løping for disse fuglisene, for han blir ikke like rolig av hverken spor eller annen mental trening eller tur, som en liten løpetur.

Vi har mye planer fremover, blant annet skal han ta anlaggsprov hos oppdretteren om to uker (blodspor), også er vi påmeldt og skal debutere i blodsporprøve i slutten av mai, og vi er påmeldt to utstillinger (Fellesutstillingen bla) og en fersksporprøve! I tillegg skal vi ta apportbeviset i slutten av mai, så kan si vi klarer å fylle opp båndtvangstiden med alternative aktiviteter. Har endelig en hund uten begrensninger som aldri sier nei til alle mine påfunn, og det er så morro! :D:wub:

Under ser dere en video fra kickbiketuren i går. Dette er på tilbaketuren med et rolig tempo. Han setter full spiker innover, så da er det to hender på styret (og på bremsene!) som gjelder. Han blir litt opptatt av fugler innimellom som dere også ser, og da glemmer han seg litt. :lol:

 

 

 

Da ses vi kanskje på fellesutstillingen. Jeg skal ikke stille, men er med å arrangere :)

Han ser kjempe flott ut og moro å ha sommeraktiviteter å drive med.

Skrevet
6 minutter siden, MonicaT skrev:

Da ses vi kanskje på fellesutstillingen. Jeg skal ikke stille, men er med å arrangere :)

Han ser kjempe flott ut og moro å ha sommeraktiviteter å drive med.

Så morsomt! Du får si hei hvis du ser oss :wave:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...