Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips mot vond rygg og nakke?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Jeg har i mange år slitt med vondt i ryggen, da spesielt korsryggen, skuldre og nakken. Det har vært ganske greit en periode, men de siste dagene har det blitt så ille at jeg nesten ikke klarer å få meg til å gjøre noe som helst.

Jeg har før tatt røntgen, MR, synet er sjekket (men bør sikkert gjøres igjen snart), jeg har tatt prøver på diverse autoimmune sykdommer som kan ha link til vondt i ryggen.. De finner ikke noe galt, og jeg blir sprø av å være 20 år og hemmet av ryggen... Det skal sies at jeg begynte på skole i starten av september, og jeg tror nok kanskje at det har noe med det å gjøre. Det blir jo mye sitting, og jeg merker godt på slutten av dagen at ryggen og nakken verker. Jeg skifter mye stilling, for det gjør fort vondt.

Er det noen som har noen gode tips til noen spesifikke øvelser man burde gjøre for å styrke ryggen (jeg gjør allerede noen fra før av, men jeg er villig til å prøve andre også), eller andre generelle tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trening av kjernemuskler, rygg, mage og rumpe er også viktige ting å trene. Tøye øvelser i forhold til nakken har vært viktig for meg. Ellers en tur til Kiropraktor kan gi en virkning, Er det forkalkninger kan faktisk K2 vitaminen fungere. Trene i varmebasseng kan gjøre godt, dessverre stort sett på dagtid men de fleste kommuner har frisklivssentere som er rimelige å bruke.  Mine muskler strammer seg ved trekk.  Hva som er rett kommer jo an på hva som er feil da

Siden du går på skole så mer aktivitet på utsiden av skolen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt samme problemer. Hos meg viste det seg at ryggraden min er bittelitt skeiv. Den stikker litt lenger ut mot huden enn normalt, noe som gjør at musklene blir strukket konstant opp til nakken og ned til lårene som gjør at jeg går med konstante muskelknuter i ryggen. Jeg gikk til kiropraktor som fant ut av dette og knakk opp en del av ryggen og nakken etter mye spenninger. Det hjalp veldig, i tillegg til gode sko, sitte riktig når man sitter, strekke godt ut og gå i ulendt terreng.

Hos meg trodde de jeg hadde knukket ryggen, eller scoliose etc. Men de fant ingenting hos noen leger eller MR. Men var altså kiropraktor som var løsning hos meg.

Jeg merker veldig fort hvis jeg går med feil sko, jeg kan ikke gå med converse lenger feks. Og jeg merker godt om jeg ikke har gått i ulendt terreng på en stund, da krangler ryggen veldig.

Nå er det riktignok hos meg midt i ryggen jeg kjenner det mest. Men jeg ville tatt en tur til kiropraktor, så fysioterapaut som kan hjelpe deg med øvelser feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt skjev ryggrad, det ene beinet er litt kortere enn det andre, og jeg er ganske plattfot.

Tror jeg merker at jeg er verre i rygg og nakke hvis jeg ikke bruker oppbygde sko. Da knyter det seg temmelig fort, og det er ingen vei utenom kiropraktoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten skjevhet i ryggraden som forårsaker smerter i perioder. Fikk henvisning til kiropraktor, gikk der en stund men uten bedring (og hatet behandlingen). Gikk til naprapat (Rygg og leddklinikken i Oslo) og på to behandlinger ble jeg helt bra, og fikk øvelser som jeg bruker i perioder og vedlikeholder. Nå er første gangen jeg har hatt vondt siden, det er vel drøye to år siden, og har nettopp tilbragt en måned på veien i USA med forskjellig seng hver natt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter også kronisk med ryggen og det eneste som faktisk hjelper er trening. Fysio, naprapat e.l. er et fint suplement (som fungerer litt om det brukes alene), men ryggen må holdes ved like. Alt som styrker rygg, nakke, skuldre og kjernemuskulatur er kjekt, og avspenning. Bruker denne når jeg har tid og det fungerer fint. 

Øvelser du kan gjøre, rygghev (for korsryggen), militærpress enten med 2 manualer(evt bare et par flasker med vann) eller en stang (for skuldre, nakke og øvre del av rygg), kroc rows, planken (for mage og rygg), markløft (med stang, kettlebells eller manualer), sidehev (med eller uten manualer), skulderhev (med eller uten manualer. Skulderhev er at man drar skuldrene opp mot ørene og holder de der en stund (feks 15 sek.) også senker dem ned igjen tar en liten pause også gjentar man.

Tipper at det er muskulært, det er som regel det det er, det vises ikke på mr eller røntgen, det kan ha mange årsaker og det kan gjøre sykt vondt.

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til alle gode råd over, er mitt lille tips og prøve spikermatte. Jeg er plaget med mye spenninger i rygg, nakke, skuldre til tider, og elsker spikermatten min! Tror den setter fart på blodsirkulasjonen og letter på trykket rett og slett. Ikke alle klarer matten, men når jeg legger meg til rette på den i sengen sovner jeg så godt så og sover oftest til neste morgen, ev våkner et par timer før jeg må opp.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips! Det settes stor pris på!

Det skal sies at jeg har en liten skjevhet jeg og, i bekkenet, som gjør at ryggraden er piiiittelitt skjev. Det er minimalt, og det har mest sannsynlig ingenting med smertene å gjøre. Bruker for det meste joggesko, gode joggesko, da jeg også har overpronasjon i føttene. Jeg har også gått mye til kiropraktor i perioder, og synes det har hjulpet en del, men det fungerer jo ikke alene. Så jeg må nok legge meg i hardtrening og begynne ordentlig med det igjen. Det er nok det som skal til. Samtidig synes jeg jo det er litt rart, for jeg er jo relativt aktiv, og jeg går en del i skogen, men kanskje(/tydeligvis) ikke nok?

Dere som anbefaler trening: Har dere noen gode tips til spesifikke øvelser?

 

@Malamuten : Takk for tips! Skal begynne i dag med å sette av et kvarter til nakke/rygg-trening hver dag. Så håper vi på at det går seg til litt.

@tmp : Spikermatte har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Men det kan jo sikkert hjelpe litt. Kjenner at jeg har veldig vondt i nakken på morgenen for tiden, så det er verdt å teste noe som kan løse opp litt på natten. Hvor får man eventuelt tak i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips! Det settes stor pris på!

Det skal sies at jeg har en liten skjevhet jeg og, i bekkenet, som gjør at ryggraden er piiiittelitt skjev. Det er minimalt, og det har mest sannsynlig ingenting med smertene å gjøre. Bruker for det meste joggesko, gode joggesko, da jeg også har overpronasjon i føttene. Jeg har også gått mye til kiropraktor i perioder, og synes det har hjulpet en del, men det fungerer jo ikke alene. Så jeg må nok legge meg i hardtrening og begynne ordentlig med det igjen. Det er nok det som skal til. Samtidig synes jeg jo det er litt rart, for jeg er jo relativt aktiv, og jeg går en del i skogen, men kanskje(/tydeligvis) ikke nok?

Dere som anbefaler trening: Har dere noen gode tips til spesifikke øvelser?

 

@Malamuten : Takk for tips! Skal begynne i dag med å sette av et kvarter til nakke/rygg-trening hver dag. Så håper vi på at det går seg til litt.

@tmp : Spikermatte har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Men det kan jo sikkert hjelpe litt. Kjenner at jeg har veldig vondt i nakken på morgenen for tiden, så det er verdt å teste noe som kan løse opp litt på natten. Hvor får man eventuelt tak i det?

har sett det på helsekostbutikken på Oslo City, og fikk mine i gave så vet ellers ikke;-)  søk på nettet, sikkert ikke vanskelig å finne :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt med smerter i nakke, samt periodevis vonde skuldre og korsrygg i mange år. Det mest effektive for meg har vært jevnlig styrketrening, da med variasjon i treningen, ikke bare noen få øvelser. 

Før jeg begynte med styrketrening gikk jeg vanligvis 3-8 ganger pr halvår til kiropraktor for å få hjelpe til å løse opp det aller verste. Etter at jeg begynte med styrketrening går jeg til kiropraktor 2-3 ganger pr år. 

Ellers fungerer det bra å gå rolig i ulendt terreng og sove på rygg med pute under knærne når jeg kjenner at ryggen begynner å slå seg vrang. 

Tips fra kiropraktor er å svinge mye med armene når man går tur, samt å rulle rolig på skulderbladene (begge retninger) - gjerne flere ganger ukentlig. Også sove på ryggen. Jeg synder forøvrig stadig vekk på siste punktet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...