Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler du kritikk og negativitet?


Recommended Posts

Skrevet

Kom forresten på et område hvor jeg er skikkelig sensitiv, noe som irritererer meg grenseløst: Jeg retirerer raskt til 13 år gamle Sandra som ikke fikk være med på fest (altså føler meg misforstått og utenfor) når jeg opplever at folk stiller spørsmål om ting jeg har sagt i beste mening, forteller om uten overhodet ha tenkt over at folk kan plukke opp visse ting fra eller bare fleipa uskyldig (i mine øyne) med. Jeg liker ikke å fornærme folk eller oppdage at jeg har vært taktløs. Å bli arrestestert på det er grusomt ubehagelig. :P

Der er vi nok veldig like, gitt... Ditto

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en alvorlig angstlidelse som til tider virker helt funksjonshemmende, og jeg er veldig følsom og sårbar for kritikk. Det tok meg mange år før jeg klarte å skrive på forum, og da startet jeg med ting som "fint bilde!" og "jeg synes du er kjempeflink!" og sånne ting. Dette var på et annet forum, og tror du ikke jeg i løpet av første uken fikk en privat melding etter jeg hadde skrevet noe sånt: "hvem tror du at du er? Tror du noen bryr seg om hva du synes?" Helt ute av det blå. Man skulle tro det ville fått meg til å slutte, men da ble jeg faktisk så provosert at jeg ble tøffere. Jeg ignorerte meldingen og begynte å skrive litt mer.

Så ja, jeg er konfliktsky så det holder, men jeg synes jeg har blitt flinkere med årene. Øvelse gjør mester, og alt det der. Jeg har til og med kastet meg ut i kortnesediskusjoner, og det er jeg faktisk ganske stolt av, for det er ikke nødvendigvis de enkleste diskusjonene dersom man mener at media forenkler problematikken på en veldig ødeleggende måte.

Jeg er ikke tøff i det hele tatt, men det er lettere på nett for da har jeg tid til å skrive. Eller for å si det sånn: jeg har tid til å skrive, slette, skrive det om, slette, skrive det om igjen, slette, skrive det om og lese over. Jeg tror at det er sunt for meg å få utfordret meg på en relativt trygg arena som dette, men jeg vurderer alltid hva jeg kaster meg ut i. Jeg har gode og dårlige perioder, og jeg diskuterer ikke kortneseavl dersom jeg er dårlig psykisk. Da holder jeg meg enten unna forum, eller så bruker jeg liker knappen for det den er verd.

 

  • Like 10
Skrevet

Jeg er konfliktsky på det viset at jeg syns det er utrivelig med konflikter. Jeg er såpass trygg på meg selv at jeg ikke er noe redd for å si min mening, men jeg misliker langvarige konflikter. Da orker jeg ofte ikke å engasjere meg. 
Jeg er sjelden hårsår og blir ikke fornærmet i diskusjoner, men syns det er tøft å skulle ha ryggrad i enkelte situasjoner. 

Jeg har så lang erfaring og mye kunnskap at jeg mange har tenkt på om ejg ikke burde engasjere meg i hovedstyret i raseklubben min. Men konflikter mellom enkelte medlemmer/grupper i klubben gjør at jeg ikke orker. Jeg syns slike konflikter er virkelig ubehagelig for jeg vil så gjerne at alle skal være venner og godt forlikt. 

Dessuten kommer det sjeldent noe konstruktivt ut av diskusjoner der man opplever polarisering. Alle er mer opptatt av å vinne frem med sitt syn enn å kunne komme frem til enighet. 

Det har alltid betydd mye for meg hva andre syns og mener om meg. Regner med jeg er lik mange andre på det området. Med alderen er jeg blitt tryggere på meg selv og vet at jeg er en person som sjelden sårer andre, jeg er blid og høflig. Om andre da ikke liker meg, so be it. 

Noen tar seg nær av at andre har andre meninger enn dem. I diskusjoner her inne der noen er fortvilt og spør om noe angående hunden. Hvis de da får andre svar enn de forventer og ønsker blir de såret. Det er etter min mening vissvass. Man må tåle å få høre hva andre med lang erfaring har å si og ta til seg konstruktiv kritikk. 

  • Like 3
Skrevet (endret)

Jeg takler det ikke særlig bra, som er grunnen til at jeg nettopp skrev et langt innlegg som jeg endte opp med å fjerne - orker ikke å ta sjansen på ubehagelig diskusjon nå. :P 

Mine beste tips er å prøve å holde seg så saklig og rolig som man klarer, mindre sjanser for ubehageligheter om man selv er litt forsiktig av seg. Droppe diskusjoner/gi høflig beskjed om at man ikke ønsker å diskutere mer om det blir for ufint (har det først kommet dit er sjansen for at ubehaget øker uten at din mening blir bedre forstått ganske stor). Mengdetrening fint, for selv om det er ubehagelig der og da blir man jo mer vant til det. Hvis jeg blir litt utafor av en diskusjon pleier jeg også å avlede meg selv med noe å gjøre som ikke innebærer å tenke (se på en serie/film f.eks.), hvis ikke blir jeg fort sittende og dvele ved det og da påvirker det resten av dagen/humøret i større grad. :) 

Endret av ElisabethHH
  • Like 1
Skrevet

Jag brukar försöka få fram att det jag skriver är vad jag anser, tycker, tror, tänker. Dvs formulera det väldigt tydligt att det är min uppfattning, inte en universal sanning.
På så sätt kan jag bara ignorera när folk blir galna och hoppar upp och ner i frustration. :P

  • Like 1
Skrevet

I går etter jobb hev jeg meg av sted for å samle underskrifter. Jeg bare gikk på og jeg syns det gikk veldig bra. Jeg er en sosial person som er flink å prate med folk, men i slike situasjoner som en underskriftskampanje, så vet man at det er meninger involvert og reaksjoner kan komme. Men det gikk bare bra.  Fikk gode samtaler med alle.  Så er fornøyd.

Det eneste er at det er nabo som er litt sur pga dette og den følelsen sitter veldig i meg. Jeg liker det ikke i det hele tatt, tar det litt personlig, syns det er ubehagelig. Nesten litt "redd" for å støte på vedkomne i tilfelle diskusjon. Men, det følelsen blir vel mindre etter hvert som man får det på avstand.  Om hundre år er alltid glemt sier det, og det er ikke så langt unna sannheten :P I hvert fall er det: om hundre år bryr ikke folk seg like mye lengere :P

Men følte en slags støtte å lese innleggene i går. Selv om man ikke fikk noen direkte tips, så var det greit å snakke om temaet :) Takk!

  • Like 5
Skrevet

Selv om du møter meninger og reaksjoner som du ikke er enig i, så trenger du ikke å påpeke "feilen" hvis du skjønner ;)

Det er jo bare å svare "ja" og "ok" osv, og da blir det jo ingen diskusjoner :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg jobber for en mobiloperatør, og har drevet med konkurssalg tidligere, så jeg er så vant til å få kjeft for ting som ikke har noe som helst med meg å gjøre, at jeg bare trekker på skuldrene og lar folk kjefte ferdig. Jeg kan selvfølgelig bli irritert innimellom, men for det meste bare oppgitt :P

Jeg vil ikke si at jeg veldig direkte, men heller ikke tilbaketrukket. En eller annen mellomting :)

Skrevet

Jeg er hobbypolitiker og da må man stå i stormen noen ganger. Ble blant annet kalt "***** hestpeis" på åpen gate for noen uker siden. Jeg nikker og smiler til sånt, man lærer seg hvem det er vits i å argumentere mot (både irl og på forum), hvem man bare skal jatte med, og hvem man skal ignorere. I diskusjoner både i virkeligheten og på nett handler dette for meg svært mye om menneskers debattskikk. Jeg tror at de aller fleste mennesker er gode, men debatterer de som en idiot, gidder jeg ikke forholde meg til dem, for da bruker de sin intelligens på en måte jeg ikke ønsker å bruke tiden min på.

Jeg tar det aldri personlig at noen er uenige med meg, det handler om sak. Jeg tar det svært sjelden personlig dersom noen drar krasse personkarakteristikker om meg, da det sier mer om den andre parten enn om meg. Jeg setter pris på konstruktiv kritikk, både om sak og om min personlighet. Men da skal kritikken være velbegrunnet og høflig presentert, slik jeg selv streber etter å "kritisere" andre mennesker.

Man lærer seg ikke å stå i vinden dersom man ikke tillater seg å prøve seg på en storm eller to. "Hardhudhet" kommer etterhvert, og litt etter litt føles det ikke så ille likevel :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet (endret)

Hvis man er så "direkte" og krass og ufin i diskusjoner at man skremmer motparten fra å uttale seg videre, da har man ikke vunnet noe som helst. Men tapt muligheten til å høre hva andre egentlig mener, som kanskje faktisk kan tilføre diskusjonen og temaet noe konstruktivt..
Så de som "tåler en trøkk", ville kunne tjene mye på å moderere seg litt. Men mulig det kan være vanskelig å forstå for noen.

Endret av Bling
Skrevet

Jeg syns det er ganske greit å diskutere ting, så lenge man klarer å holde seg saklig.

Eksempelvis når jeg dreiv på med dyrevernsarbeid en del var det helt uproblematisk å snakke med fremmede mennesker om denne saken og presentere mine/organisasjonens synspunkter. Da plager det meg ikke om relaterte ting tas opp med meg som person (står jeg og sier at pelsdyroppdrett bør avskaffes syns jeg faktisk det er greit at folk lurer på om jeg bruker skinnprodukter f.eks. Målet deres er faktisk å se etter brudd på min logikk i praksis).

Men når ting sporer av i personangrep/sjikane merker jeg fort at huden min ikke er så tykk som jeg skulle ønske. Det er så utrolig ubehaglig å få forvridde oppfattninger av en selv som person presentert. Tidligere i år var jeg innblanda i en sak hvor flere kommentarfelt på nettet strømmet over av utsagn på hvor "schtøgg" jeg måtte være og hvor dårlig sexlivet mitt var, siden jeg hadde synspunkter på en teit reklamelapp i en butikk. Slikt tror jeg ingen er tykkhuda nok til å ikke bli påvirka av, egentlig.

Jeg syns det hjelper om man klarer å tenke at folk som er skikkelig ufine bare prøver å kneble deg på sin måte. De ønsker å ødelegge for andre og eliminere et uroelement fra livet/verdensbildet sitt som de anser som ubehaglig. Og man kan jo ikke la de vinne gjennom med det?

  • Like 4
Skrevet

 

Men når ting sporer av i personangrep/sjikane merker jeg fort at huden min ikke er så tykk som jeg skulle ønske. Det er så utrolig ubehaglig å få forvridde oppfattninger av en selv som person presentert. Tidligere i år var jeg innblanda i en sak hvor flere kommentarfelt på nettet strømmet over av utsagn på hvor "schtøgg" jeg måtte være og hvor dårlig sexlivet mitt var, siden jeg hadde synspunkter på en teit reklamelapp i en butikk. Slikt tror jeg ingen er tykkhuda nok til å ikke bli påvirka av, egentlig.

Jeg syns det hjelper om man klarer å tenke at folk som er skikkelig ufine bare prøver å kneble deg på sin måte. De ønsker å ødelegge for andre og eliminere et uroelement fra livet/verdensbildet sitt som de anser som ubehaglig. Og man kan jo ikke la de vinne gjennom med det?

Akkurat sånt kjenner jeg på jeg også. Samtidig så kjenner jeg at personer som sier sånt må mangle et eller annet. Har man ikke noe fornuftig å si, og samtidig ikke klarer å holde kjeft, så sier man sånne ting, og det sier jo egentlig ingenting om deg, men alt om dem. Det må gå an å ha "tøffe" debatter og diskusjoner uten at man går løs på person.

Jeg har lagt merke til at sånne ting blir veldig fremtredende når kvinner mener noe. Menn kan mene hva de vil, og i verste fall bli kalt drittsekk, men når en kvinne mener noe, så er man veldig fort en h***, f****, j**** stygg osv. Og det kommer som regel fra menn, som ikke har noe bedre å komme med.

Skrevet

Tja, det kommer jo an på om jeg opplever at kritikken er berettiget eller ei.

Nå er jeg vant til å få en del kjeft i jobbsammenheng, det hører med, det.

Kjeft som også ikke har noe med meg å gjøre, jeg blir bare en skyteskive for enkelte som bare må angripe den første som dukker opp fordi de er sinte på systemet. Det må vi stå i, og slik er det. Klart det er svært ubehagelig til tider.

Jeg kan være både direkte, bestemt og svært tydelig, om jeg synes det er på sin plass

Og det hender jo, både i jobbsammenheng og privat.

Kritikk på nett opplever kanskje ofte litt verre enn i det virkelige liv, fordi mange her ikke kjenner hverandre, og kun danner seg inntrykk ut i fra den skriftlige informasjonen de får. Jeg tipper at mange av de inntrykkene vi får via hundesonen ikke stemmer med inntrykket vi ville fått om vi møtte personen. Og mange er nok tøffere bak et tastatur enn de ville vært ansikt til ansikt. 

 

 

Skrevet

Tja, det kommer an på kritikken det.

Sånne generelt så tåler jeg det meste av kritikk så lenge den er rettferdig.

At folk skulle mene noe annet enn meg selv er helt greit,  alle har rett til sin mening.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...