Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til foreldrene mine?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Noen tips til rase til mine foreldre? De har nå min ene hund boende hos seg, en elghund grå på 13 år. De har begynt å tenke på ny hund siden hun drar litt på åra.

De er i 50-åra og er aktive. Går mye turer og er mye ute, både i skog og snaufjell. Bor på gård med god tumleplass og få naboer.

Elghunden røyter som et uvær, derfor vil de helst ha en hund som ikke røyter like mye neste gang. Videre ønsker de en trivelig hund, som ikke krever altfor mye pelsstell (men å klippe/barbere den er ok). Litt jaktinstinkt er ok, men den vil ikke bli brukt på jakt (kun feks spor for kos), så en ikke-jakthund er å foretrekke.

Størrelsemessig har de lyst på noe mindre enn elghund grå. De er veldig glad i min puddelmix på 6 kg, så noe rundt 5-15 kg kanskje?

De vil nok ikke bruke den til noe spesielt (sport, avl, utstilling). Den skal være turkompis og "gårdsbikkje".

Noen tips til rase? Synes det er en jungel der ute...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvordan er puddelen i lynne? Dsg har jeg tenkt på selv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva er puddelmixen din en blanding av da? Hvordan er den i gemytt? Kan jo hende den har arvet mye av puddelgemyttet?

Skrevet

Min er mix av Jack russel og puddel, og er mest terrieraktig (tøff i trynet), men jeg har ikke så mye kjennskap til rasene ellers. Tenker bare om puddelen er typisk nervøs/gira/ivrig etc., men det vil jo variere med individet :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Bichon-rasene? Havanaise, frisé eller löwchen?

Ellers kan en papillon faktisk matche kriteriene godt. De røyter lite og krever lite pelsstell - i alle fall sammenliknet med klipperaser (synes jeg). En som ikke er av den aller minste typen da i så fall. :)

- Maria

  • Like 1
Skrevet

Min er mix av Jack russel og puddel, og er mest terrieraktig (tøff i trynet), men jeg har ikke så mye kjennskap til rasene ellers. Tenker bare om puddelen er typisk nervøs/gira/ivrig etc., men det vil jo variere med individet :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gira og ivrig kan sikkert stemme, men jeg oppfatter ikke de fleste puddler som nervøse iallefall :)

Det er endel med puddel her på forumet, kanskje de stikker innom og kan skrive litt mer :) @2ne f.eks :)

Skrevet (endret)

Nå har jeg ikke så stor referanse på denne rasen, har bare møtt noen få stk. men støtter forslaget om Bichon Havanaise.

Passer en slik en nå, og du verden for en herlig hund. Ikke bjeffer han noe særlig, enkel og ukomplisert. Fornøyd om han bare får henge med der vi er, og verken maser eller krever noe ekstra. Jeg har aldri selv vurdert en slik rase før, men skulle jeg bare hatt en "maskot" hund nå kunne jeg lett vurdert denne rasen med samme kriterier som dine foreldre :)

Pelsen kan man jo selv avgjøre om man vil ha lang eller kort, han vi passer er kortklippet, så lettstelt røytefri pels.

edit: hihihi nå kjente jeg deg plutselig igjen, *vinke* :P:D

Endret av Sissi
Skrevet

 

 

edit: hihihi nå kjente jeg deg plutselig igjen, *vinke*  :P  :D

Heihei, hihi :)

Takker for alle tips. Skal videreformidle. Havanaise har de tittet litt på. Vanskelig dette her altså, sukk.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor ikke alle ønsker seg en puddel, så blir jeg litt lattermild når puddel foreslås i tråder der et kriterium er dette:

Elghunden røyter som et uvær, derfor vil de helst ha en hund som ikke røyter like mye neste gang. Videre ønsker de en trivelig hund, som ikke krever altfor mye pelsstell (men å klippe/barbere den er ok). Litt jaktinstinkt er ok, men den vil ikke bli brukt på jakt (kun feks spor for kos), så en ikke-jakthund er å foretrekke.

Det er mye pelsstell med puddel. Så sant man ikke har tenkt å barbere de helt ned all over, så vil det være pels å stelle, fordi de har pels som krever 1 - jevnlig barbering, 2 - jevnlig bading, 3 - jevnlig børsting. De har pels som drar med seg møkk, kvist, frø, borrer, barnåler, sand osv inn. De har pels som når den er full av møkk, kvist, frø, barnåler, sand osv, må først plukkes og børstes rein for sånt, så bades for å få ut siste rest av sand og møkk. Om man velger å barbere de helt ned, så er det fortsatt noe som må gjøres med jevne mellomrom, hvor ofte kommer an på hvor fort pelsen gror. Hvor mye drit de drar med seg inn, kommer an på hvor korrekt pelsen er. Så nei. Man anbefaler ikke puddel til folk som vil ha hund som "ikke krever så altfor mye pelsstell".

Beklager, jeg mener ikke å være grinebiter, men disse ikke-røytende rasene har pels som krever stell. Da er det bedre å foreslå noe korthåra noe, enn en rase som har pels som alltid vokser, som alltid trenger å bli børsta, og som må bades minst 1 gang i måneden, eller helst annenhver uke. Det finnes flust av raser som ikke røyter like ****** som en elghund. Om man styrer unna polarhunder og lignende, så kan man velge nesten hva som helst, vil jeg tro.

Men om jeg skal svare på hvordan puddelen er, så er det aktive, våkne hunder som liker å være med på det meste. Mine er sosiale, sterke mentalt, lekne og syns det er morsomt å lære ting. De kan være vanskelige å lære å være hjemme alene, fordi de syns ikke de burde være hjemme alene, de syns de burde være sammen med oss hele tiden. Jeg er litt usikker på om det kan sammenlignes med seperasjonsangst, for det er ikke nødvendigvis angst, stress eller redsel som gjør at de er vanskelig å lære å være hjemme alene, det er mer det at de er engasjerte og vil være med, og det hjelper ikke nødvendigvis at de ikke er alene, så jeg har liksom ikke helt troa på at det er sepreasjonsangst. Særlig yngstefrøkna her kan stå og pipe foran dodøra om jeg er på badet, selv om hun har både de to andre hundene og f.eks datterbarnet i stua sammen med seg, hun bare mener at hun burde ha vært på badet sammen med meg. Det kan oppleves som litt slitsomt :P

De kan ha litt jaktlyst. Eldstefrøkna her har jakta både hare og ekorn, og hun er svært opptatt av fugl - i den grad at jeg ikke slapp henne på tur i stad, da en eller annen fugl hadde funnet ut at den skulle slå seg til på brygga ved vannet vi var ved. Jeg veit hun hadde dratt etter fuglen om hun hadde fått mulighet, så det fikk hun ikke :P Datteren hennes er ikke like hypp på å jage fugl, så grad av jaktlyst er varierende.

Jeg syns pudlene er helt fantastiske, og ville ikke bytta de bort mot alt i verden, så sant det ikke plutselig dukker opp en rase som er identisk på innsiden, men uten den krøllete pelsen - jeg er nemlig ikke spesielt glad i pelsstell selv :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...