Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til foreldrene mine?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Noen tips til rase til mine foreldre? De har nå min ene hund boende hos seg, en elghund grå på 13 år. De har begynt å tenke på ny hund siden hun drar litt på åra.

De er i 50-åra og er aktive. Går mye turer og er mye ute, både i skog og snaufjell. Bor på gård med god tumleplass og få naboer.

Elghunden røyter som et uvær, derfor vil de helst ha en hund som ikke røyter like mye neste gang. Videre ønsker de en trivelig hund, som ikke krever altfor mye pelsstell (men å klippe/barbere den er ok). Litt jaktinstinkt er ok, men den vil ikke bli brukt på jakt (kun feks spor for kos), så en ikke-jakthund er å foretrekke.

Størrelsemessig har de lyst på noe mindre enn elghund grå. De er veldig glad i min puddelmix på 6 kg, så noe rundt 5-15 kg kanskje?

De vil nok ikke bruke den til noe spesielt (sport, avl, utstilling). Den skal være turkompis og "gårdsbikkje".

Noen tips til rase? Synes det er en jungel der ute...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvordan er puddelen i lynne? Dsg har jeg tenkt på selv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva er puddelmixen din en blanding av da? Hvordan er den i gemytt? Kan jo hende den har arvet mye av puddelgemyttet?

Skrevet

Min er mix av Jack russel og puddel, og er mest terrieraktig (tøff i trynet), men jeg har ikke så mye kjennskap til rasene ellers. Tenker bare om puddelen er typisk nervøs/gira/ivrig etc., men det vil jo variere med individet :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Bichon-rasene? Havanaise, frisé eller löwchen?

Ellers kan en papillon faktisk matche kriteriene godt. De røyter lite og krever lite pelsstell - i alle fall sammenliknet med klipperaser (synes jeg). En som ikke er av den aller minste typen da i så fall. :)

- Maria

  • Like 1
Skrevet

Min er mix av Jack russel og puddel, og er mest terrieraktig (tøff i trynet), men jeg har ikke så mye kjennskap til rasene ellers. Tenker bare om puddelen er typisk nervøs/gira/ivrig etc., men det vil jo variere med individet :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gira og ivrig kan sikkert stemme, men jeg oppfatter ikke de fleste puddler som nervøse iallefall :)

Det er endel med puddel her på forumet, kanskje de stikker innom og kan skrive litt mer :) @2ne f.eks :)

Skrevet (endret)

Nå har jeg ikke så stor referanse på denne rasen, har bare møtt noen få stk. men støtter forslaget om Bichon Havanaise.

Passer en slik en nå, og du verden for en herlig hund. Ikke bjeffer han noe særlig, enkel og ukomplisert. Fornøyd om han bare får henge med der vi er, og verken maser eller krever noe ekstra. Jeg har aldri selv vurdert en slik rase før, men skulle jeg bare hatt en "maskot" hund nå kunne jeg lett vurdert denne rasen med samme kriterier som dine foreldre :)

Pelsen kan man jo selv avgjøre om man vil ha lang eller kort, han vi passer er kortklippet, så lettstelt røytefri pels.

edit: hihihi nå kjente jeg deg plutselig igjen, *vinke* :P:D

Endret av Sissi
Skrevet

 

 

edit: hihihi nå kjente jeg deg plutselig igjen, *vinke*  :P  :D

Heihei, hihi :)

Takker for alle tips. Skal videreformidle. Havanaise har de tittet litt på. Vanskelig dette her altså, sukk.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor ikke alle ønsker seg en puddel, så blir jeg litt lattermild når puddel foreslås i tråder der et kriterium er dette:

Elghunden røyter som et uvær, derfor vil de helst ha en hund som ikke røyter like mye neste gang. Videre ønsker de en trivelig hund, som ikke krever altfor mye pelsstell (men å klippe/barbere den er ok). Litt jaktinstinkt er ok, men den vil ikke bli brukt på jakt (kun feks spor for kos), så en ikke-jakthund er å foretrekke.

Det er mye pelsstell med puddel. Så sant man ikke har tenkt å barbere de helt ned all over, så vil det være pels å stelle, fordi de har pels som krever 1 - jevnlig barbering, 2 - jevnlig bading, 3 - jevnlig børsting. De har pels som drar med seg møkk, kvist, frø, borrer, barnåler, sand osv inn. De har pels som når den er full av møkk, kvist, frø, barnåler, sand osv, må først plukkes og børstes rein for sånt, så bades for å få ut siste rest av sand og møkk. Om man velger å barbere de helt ned, så er det fortsatt noe som må gjøres med jevne mellomrom, hvor ofte kommer an på hvor fort pelsen gror. Hvor mye drit de drar med seg inn, kommer an på hvor korrekt pelsen er. Så nei. Man anbefaler ikke puddel til folk som vil ha hund som "ikke krever så altfor mye pelsstell".

Beklager, jeg mener ikke å være grinebiter, men disse ikke-røytende rasene har pels som krever stell. Da er det bedre å foreslå noe korthåra noe, enn en rase som har pels som alltid vokser, som alltid trenger å bli børsta, og som må bades minst 1 gang i måneden, eller helst annenhver uke. Det finnes flust av raser som ikke røyter like ****** som en elghund. Om man styrer unna polarhunder og lignende, så kan man velge nesten hva som helst, vil jeg tro.

Men om jeg skal svare på hvordan puddelen er, så er det aktive, våkne hunder som liker å være med på det meste. Mine er sosiale, sterke mentalt, lekne og syns det er morsomt å lære ting. De kan være vanskelige å lære å være hjemme alene, fordi de syns ikke de burde være hjemme alene, de syns de burde være sammen med oss hele tiden. Jeg er litt usikker på om det kan sammenlignes med seperasjonsangst, for det er ikke nødvendigvis angst, stress eller redsel som gjør at de er vanskelig å lære å være hjemme alene, det er mer det at de er engasjerte og vil være med, og det hjelper ikke nødvendigvis at de ikke er alene, så jeg har liksom ikke helt troa på at det er sepreasjonsangst. Særlig yngstefrøkna her kan stå og pipe foran dodøra om jeg er på badet, selv om hun har både de to andre hundene og f.eks datterbarnet i stua sammen med seg, hun bare mener at hun burde ha vært på badet sammen med meg. Det kan oppleves som litt slitsomt :P

De kan ha litt jaktlyst. Eldstefrøkna her har jakta både hare og ekorn, og hun er svært opptatt av fugl - i den grad at jeg ikke slapp henne på tur i stad, da en eller annen fugl hadde funnet ut at den skulle slå seg til på brygga ved vannet vi var ved. Jeg veit hun hadde dratt etter fuglen om hun hadde fått mulighet, så det fikk hun ikke :P Datteren hennes er ikke like hypp på å jage fugl, så grad av jaktlyst er varierende.

Jeg syns pudlene er helt fantastiske, og ville ikke bytta de bort mot alt i verden, så sant det ikke plutselig dukker opp en rase som er identisk på innsiden, men uten den krøllete pelsen - jeg er nemlig ikke spesielt glad i pelsstell selv :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...