Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!
Jeg og min kjæreste vurderer å skaffe oss hund nå i en alder av 22 år.
Begge jobber i helsevesenet og jobber turnus.

Vi sitter nå å vurderer hvilken rase vi skal anskaffe oss.
Vi har til nå funnet ut at Islandsk fårehund kunne være noe for oss.

Hva mener dere om denne rasen?
Vi bor i en stor leilighet i en rolig bydel med mye frilufstområde rundt oss. Samt har mine foreldre en gård ikke så langt unna.
Liker å kunne være en del ute året rundt.

Er vant med hund hjemmefra.

Kanskje er det andre hunderaser vi har oversett?

Skrevet

hadde islandsk fårehund. Det er en rase med mye lyd. Og det er ikke så lett å lære dem å være stille, selv om det jo er individuelle forskjeller.

Ellers er det fine hunder.

Skrevet

Min farmor hadde islandsk fårehund i mange år, og var aktiv i raseklubben. Jeg stilte flere av hundene på utstilling of hadde en god del med de å gjøre. Kjenner også flere andre nå.

De er veldig sosiale og utrolig søte. Glade hunder som jeg syns var enkle å ha med å gjøre. MEN jeg har aldri opplevd maken til bjeffebikkjer! Hadde der ikke vært for der hadde det nok vært en av mine drømmeraser.

  • Like 1
Skrevet

Har kjent to islandsk fårehunder. Begge var veldig søte og omgjengelige med både folk og hunder, men som de over sier, noe helt utrolig mye bjeffing.. :hmm:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Samme erfaring med islandshundene i familien. Jeg har bare positive ting å si om dem. Glade, sosiale hunder, aktive, men ikke ekstreme, lettlærte og kule, de i familien har blitt hauggamle og friske hele livet. Men desverre er det en del bjeffing på dem. Ikke værre enn mange miniatyrhunder, men allikevel... Mye kan gjøres for å dempe bjeffinga, og det blir ikke veldig ille om man er flink til å trene på det, men du får nok aldri en helt stille islandshund :) Det er mest bjeffing i aktivitet, passeringer og litt når det kommer folk på de jeg har kjent :)

Skrevet

Når du nevnte andre raser dere har oversett, hvis dere liker gemytt og utseende kan jo finsk lapphun være noe? De var på hver sin side av rasetorget på EDS og jeg må ærlig talt si at det var flere ganger jeg ikke viste om folk skulle til oss eller til islandsk fårehundstanden for de var så like :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Må bare legge til at det ikke har vært mer bjeffing på Islandshundene i familien enn alle lapphundene jeg kjenner. Det er litt samme greia :) Islandshundene jeg har kjent har vært litt kjappere og mer gira på trening enn de fleste finske lapphunder, men lapphundene er jo da ofte tilsvarende mer rolig og behagelig :)

Skrevet

Jeg har overhodet ingen erfaring med Islandsk fårehund, sånn egentlig, men vi fikk besøk av en villfaren en når vi var på Island i sommer.

Makan til sjarmerende eldre herremann :wub:

Han var vel muligens egentlig ikke så villfaren, han ville bare ha litt selskap på en av sine ensomme turer tror jeg. Vet ikke.

Det tok i hvertfall 2-3 timer før han plutselig forsvant.

Han må ha vært minst 10-12 år, og han var en fryktelig søt og vennlig hund.

Det er alt jeg har å bidra med :lol:

Skrevet

Har passet en innimellom og kan bare underskrive det som alt er sagt. Snill, vennlig, treningsvillig og glad hund, men mye lyd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...