Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!
Jeg og min kjæreste vurderer å skaffe oss hund nå i en alder av 22 år.
Begge jobber i helsevesenet og jobber turnus.

Vi sitter nå å vurderer hvilken rase vi skal anskaffe oss.
Vi har til nå funnet ut at Islandsk fårehund kunne være noe for oss.

Hva mener dere om denne rasen?
Vi bor i en stor leilighet i en rolig bydel med mye frilufstområde rundt oss. Samt har mine foreldre en gård ikke så langt unna.
Liker å kunne være en del ute året rundt.

Er vant med hund hjemmefra.

Kanskje er det andre hunderaser vi har oversett?

Skrevet

hadde islandsk fårehund. Det er en rase med mye lyd. Og det er ikke så lett å lære dem å være stille, selv om det jo er individuelle forskjeller.

Ellers er det fine hunder.

Skrevet

Min farmor hadde islandsk fårehund i mange år, og var aktiv i raseklubben. Jeg stilte flere av hundene på utstilling of hadde en god del med de å gjøre. Kjenner også flere andre nå.

De er veldig sosiale og utrolig søte. Glade hunder som jeg syns var enkle å ha med å gjøre. MEN jeg har aldri opplevd maken til bjeffebikkjer! Hadde der ikke vært for der hadde det nok vært en av mine drømmeraser.

  • Like 1
Skrevet

Har kjent to islandsk fårehunder. Begge var veldig søte og omgjengelige med både folk og hunder, men som de over sier, noe helt utrolig mye bjeffing.. :hmm:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Samme erfaring med islandshundene i familien. Jeg har bare positive ting å si om dem. Glade, sosiale hunder, aktive, men ikke ekstreme, lettlærte og kule, de i familien har blitt hauggamle og friske hele livet. Men desverre er det en del bjeffing på dem. Ikke værre enn mange miniatyrhunder, men allikevel... Mye kan gjøres for å dempe bjeffinga, og det blir ikke veldig ille om man er flink til å trene på det, men du får nok aldri en helt stille islandshund :) Det er mest bjeffing i aktivitet, passeringer og litt når det kommer folk på de jeg har kjent :)

Skrevet

Når du nevnte andre raser dere har oversett, hvis dere liker gemytt og utseende kan jo finsk lapphun være noe? De var på hver sin side av rasetorget på EDS og jeg må ærlig talt si at det var flere ganger jeg ikke viste om folk skulle til oss eller til islandsk fårehundstanden for de var så like :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Må bare legge til at det ikke har vært mer bjeffing på Islandshundene i familien enn alle lapphundene jeg kjenner. Det er litt samme greia :) Islandshundene jeg har kjent har vært litt kjappere og mer gira på trening enn de fleste finske lapphunder, men lapphundene er jo da ofte tilsvarende mer rolig og behagelig :)

Skrevet

Jeg har overhodet ingen erfaring med Islandsk fårehund, sånn egentlig, men vi fikk besøk av en villfaren en når vi var på Island i sommer.

Makan til sjarmerende eldre herremann :wub:

Han var vel muligens egentlig ikke så villfaren, han ville bare ha litt selskap på en av sine ensomme turer tror jeg. Vet ikke.

Det tok i hvertfall 2-3 timer før han plutselig forsvant.

Han må ha vært minst 10-12 år, og han var en fryktelig søt og vennlig hund.

Det er alt jeg har å bidra med :lol:

Skrevet

Har passet en innimellom og kan bare underskrive det som alt er sagt. Snill, vennlig, treningsvillig og glad hund, men mye lyd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...