Gå til innhold
Hundesonen.no

Hollandsk Gjeterhund


Taz
 Share

Recommended Posts

Først litt om Hollenderen:

Hollandsk Gjeterhund

Registrerinsnavnet eller tittelen gjeterhund er hentet fra det hollandske navnet Hollandse herdershond, som fritt oversatt betyr gjeterens hund. Populært kalles rasen ”Hollender.” Rasen kommer som navnet tilsier fra Holland. Den første Hollandske gjeterhunden kom til Norge i 1992.

Historikk.

Historisk har den samme bakgrunn som både den tyske schäferhunden og den Belgiske fårehunden, altså en gjeterhund. På et generelt grunnlag er gjeterhunder i grenseområder mellom Tyskland, Belgia og Holland omtalt helt tilbake til 1700 tallet.

I 1898 ble så en spesialklubb for hollandsk gjeterhund grunnlagt. Klubben heter Nederlanse Herdershonden club.

Tre Varianter.

Hollenderen er inndelt i tre varianter, inndelingen foretas kun etter hårlagsvarianter, og har derfor ikke egne undernavn. De tre variantene er: langhåret, korthåret og strihåret. Den mest vanlige fargen er gullbridlet men den finnes også i sølvbrindlet, den ruhårede varianten kan også ha en blågrå eller ”salt og pepper” farge.

Rasebeskrivelse for Hollandsk Gjeterhund!

Raserbeskrivelse for Hollandsk Gjeterhund ( Hollandse Herdershond).

Gruppe 1

FCIs Rasenr.: 223

Opprinnelseland/

hjemland: Holland.

Helhetsinntrykk: Middels stor, middels kraftig, meget muskuløs med velproporsjonert kropp. Intelligent uttrykk, livlig temperament. Forekommer i tre hårlagsvarianter, men regnes som en og samme rase.

Viktige proposjoner:

Mankehøyde:kroppslengde= 9:10

Atferd/temperament: Lojal, lettlært, våken, arbeidsvillig, meget lojal og pålitelig. Fordringsløs og meget utholdende, alltid oppmerksom, aktiv og med typisk gjeterhundtemperament.

Hode: I proporsjon til kroppen. Heller langt enn massivt. Tørt uten rynker. Hos den strihårede gir det inntrykk av å være mer kvadratisk, dette er et synsbedrag.

Parallell skalle/ neserygg.

Skalle: Flat

Stopp: Svakt Markert

Nesebrusk: Alltid Sort

Snuteparti: Noe lengre enn skallen

Lepper: Stramme

Kjever/tenner: Kraftig og regelmessig saksebitt.

Mørke, middels store, mandelformede, noe skråstilte.

Høyt ansatte. Heller små enn store, ikke skjeformete.

Hals: Ikke for kort, tørr uten løs halshud. Går jevnt over i overlinjen.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige, muskuløse, god benstamme. Rette.

Godt tilbakelagt, skråstilt

Overarm: God lengde.

Mellomhånd: Fjærende

Poter:Godt sluttede og hvelvede, ikke lange. Sorte klør. Mørke og elastiske tredeputer

Kropp: Kraftig

Rygg: Kort, rett og kraftig

Lend: Kraftig, verken lang eller smal

Kryss: Ikke for kort eller avfallende

Undelinje/buk: Dypt, ikke for smalt. Lett velvede ribben.

Brystkassens underlinje går mykt over i buken.

Hale: I hvile hengende rett ned eller svakt buet, rekker til haseleddet. I bevegelse elegant båret oppover, aldri ringlet eller ut til siden.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige, muskuløse, god benstamme.

Knær: Normalt vinklet

Haser: Moderat vinklet.

Mellomfot: Loddrett under sittebensknuten.

Som forpotene.

Bevegelser: Ledige, smidige, effektive. Ikke bundne eller stive, heller ikke svevende med for langt steg.

Pels: Tre hårlagsvarianter

Korthåret:

Hårlag:

Ganske hård, ikke for kort pels, rikelig underull. Tydelig halskrage, Bukser og fane på halen

Farge:

Mer eller mindre tydelig tigrering på brun bunn (gultigret) eller på grå bunn (sølvtigret). Hele kroppen skal være tigret, også halskrage, bukser og halen. Sort maske foretrekkes. Mye sort i dekkpelsen er uønsket.

Langhåret:

Hårlag:

Hele kroppen dekket av lang, rett og tilliggende pels uten krøller eller bølger. Føles grov ved berøring. Rikelig underull. Hodet, ører, poter og bakben ender haseleddet dekket av hard, kort, rett pels. Baksiden av forbena har rikelige faner som blir kortere mot potene. Godt behåret hale. Ørene skal ikke ha beheng.

Farge:

Som for korthårsvarianten

Strihåret: Hårlag:

Hele kroppen dekket av tykk, stri, grov og raggete pels med tett underull, bortsett fra hodet. Tett dekkpels. Rikelig stri behåring på over- og underleppe.(såkalt skjegg), ikke bløtt. Strie og buskete øyenbryn. Pelsen på skallen, kinn og ører mindre rikelig. Kraftig behåret hale rundt hele. Velutviklede bukser er ønskelig.

Farge:

Blågrå, salt og pepper, gul- eller sølvtigret. Tigringen mindre utpreget enn hos de andre hårlagsvariantene.

Størrelse og vekt: Mankehøyde: Hannhunder: 57-62 cm.

Tisper: 55-60 cm.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil:

§ For mye hvitt på bryst eller poter, hvite striper eller flekker annet sted på kroppen

§ Nesebrusk med annen farge enn sort

§ Slapt hengende eller skjeformede ører

§ Feilfarget eller – tegnet, for mye sort dekkpels

§ Over eller underbitt

§ Kupert hale eller ører, ringlet hale

Hunder som viser tegn til aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Også litt bilder. :(

Cody7.jpg

IMG_3284litebilde.jpg

IMG_3192litebilde.jpg

Rasebeskrivelsen er hentet fra http://home.no/hollenderklubben/index.htm

Men bildene er av min egen Hollender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Nydelig hund.

Har søkt litt rundt på google for å prøve å finne ut mer om rasen, ser at det står på wikipedia at den "har sterke beskyttelseinstinkter og trives som vakthund" Hvor mye vakt er det i rasen? Ser også at noen skriver at den langhårede varianten har et mildere gemytt, stemmer dette? Og kan man sammenligne rasen med belgisk fårehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund.

Har søkt litt rundt på google for å prøve å finne ut mer om rasen, ser at det står på wikipedia at den "har sterke beskyttelseinstinkter og trives som vakthund" Hvor mye vakt er det i rasen? Ser også at noen skriver at den langhårede varianten har et mildere gemytt, stemmer dette? Og kan man sammenligne rasen med belgisk fårehund?

Beste måten å få svar på er nok å ta kontakt med oppdretter av rasen :) Både korthår og langhårsvarianten!

Jeg har selv kun møtt en korthår, og venninnen min skal skaffe seg en korthårs hollender nå (henter den om ca 6 uker) :) Så da får jeg nok mer erfaring og kanskje noe å fortelle senere. Selv har jeg veldig lyst på en langhårshollender.

Mitt inntrykk er at korthårshollender kan sammenlignes litt med en Malenois :) Rett og slett! Det er en god brukshund, det er få av rasen. De er lettlært og egnet til det meste. Man bør være bestemt men rettferdig og ha faste rammer rundt hunden. Og det er en brukshund så den bør selvsagt få brukt hodet sitt litt :) Jeg har som sagt litt lyst på en langhårsvariant selv, den vil jeg sammenligne mer med Terv/groendal, det er mitt inntrykk hvertfall... At de faktisk er mildere og ikke like krevende som korhår.

Men som sagt, jeg ville kontaktet oppdrettere av rasen for info :) De har trossalt rasen selv!

www.havrevingen.se (oppdretter av korthår)

www.aspehaugens.com (oppdretter av langhår)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund.

Har søkt litt rundt på google for å prøve å finne ut mer om rasen, ser at det står på wikipedia at den "har sterke beskyttelseinstinkter og trives som vakthund" Hvor mye vakt er det i rasen? Ser også at noen skriver at den langhårede varianten har et mildere gemytt, stemmer dette? Og kan man sammenligne rasen med belgisk fårehund?

Er selv nysgjerrig på rasen, og er litt i dialog med en oppdretter. Hvor mye vakt/vokt er ganske individbetinget, og hører at mange sammenligner den korthårete med malinois, så det er nok en ganske heftig rase. Utfordringene med en slik rase blir vel mer hvordan man håndterer driftene. Den langhårete har jeg ikke hørt så mye om, men dersom du er interessert følg rådene til Shlush, hør med oppdrettere! Ellers har svenskene litt mer kjennskap til rasen, så du kan nok finne litt mer på svenske forum, nettsider osv. Den svenske raseklubben for HH - http://www.rhh.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Lille ville

10991357_882240835172901_257438373268016

11018968_882240625172922_413080990827769

10993407_10155239363030074_7938636836042

10629242_10155244963285074_6132210441040

Bare liten enda, men stort sett virker hun veldig lovende og alt jeg hadde forventet og enda litt. Hun har slitt litt med usikkerhet etter at hun flyttet fra oppdretter, men jeg håper og tror at det går seg til, det virker som at det kommer til å gå helt fint med litt tid og trening.

Hun har et veldig fint fokus allerede nå, hun er intens og blir aldri sliten/lei, men uten å være stresset, veldig fin balanse i hunden virker det som. Lettlært, lett og belønne med både lek og mat og generelt en veldig behagelig hund, langt over min forventning. Inne soves det lite, men hun er flink til å bruke energien konstruktivt og leker gjerne alene, ikke noe mas og ikke noe stress, bare kos og gøy. Veldig spent på fortsettelsen :)

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

smidigere og kjappere i vendingene ,  både mentalt og fysisk.  Mer intense på noen måter og kanskje litt mer sanset på andre.  Mindre lyd og frustrasjon feks på hollender,  men de har sine sider de og hvor de er mer problematiske.. Jeg vil nok tro sånn generelt sett det er litt mer jobb ifht hverdagslydighet, generel lydighet,  oppdragelse osv de første årene på en hollender  enn en schæfer selv om det jo varierer veldig med individene.  Schæferen tenker først,  hollenderen tenker etterpå.lave terskler for å aggere.  Nå blir det jo veldig kategorisk og generelt da, men sånn i grove trekk. Vanligere med sosiale brister på rasen enn schæfer. Mindre homogen rase enn schæfer. Hollender er veldig lite hommogen rase egentlig,  de har jo noen trekk som er ganske standard,  intense og gode arbeidshunder,  men utover det er det til dels store variasjoner i de aller fleste kull.

edit : var vist ikke så stødig på quoting i dag ? @QUEST

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Malamuten skrev:

smidigere og kjappere i vendingene ,  både mentalt og fysisk.  Mer intense på noen måter og kanskje litt mer sanset på andre.  Mindre lyd og frustrasjon feks på hollender,  men de har sine sider de og hvor de er mer problematiske.. Jeg vil nok tro sånn generelt sett det er litt mer jobb ifht hverdagslydighet, generel lydighet,  oppdragelse osv de første årene på en hollender  enn en schæfer selv om det jo varierer veldig med individene.  Schæferen tenker først,  hollenderen tenker etterpå.lave terskler for å aggere.  Nå blir det jo veldig kategorisk og generelt da, men sånn i grove trekk. Vanligere med sosiale brister på rasen enn schæfer. Mindre homogen rase enn schæfer. Hollender er veldig lite hommogen rase egentlig,  de har jo noen trekk som er ganske standard,  intense og gode arbeidshunder,  men utover det er det til dels store variasjoner i de aller fleste kull.

edit : var vist ikke så stødig på quoting i dag ? @QUEST

Jeg er lat og gidder ikke gå inn å finne registreringstallene på hollender hos NKK men jeg innbiller meg at det  ikke er mange i landet?  Ser over her at korthår sammenlignes med malle mtp egenskaper og langhår mer med de 'hårete' belgerne? Er det færre hollendere( korthår) enn malle her til lands og i så fall hvorfor? ( ja jeg vet, enkelt spørsmål..:sleep:) Brukes hollendere i noen grad av politi/forsvar? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, QUEST said:

Jeg er lat og gidder ikke gå inn å finne registreringstallene på hollender hos NKK men jeg innbiller meg at det  ikke er mange i landet?  Ser over her at korthår sammenlignes med malle mtp egenskaper og langhår mer med de 'hårete' belgerne? Er det færre hollendere( korthår) enn malle her til lands og i så fall hvorfor? ( ja jeg vet, enkelt spørsmål..:sleep:) Brukes hollendere i noen grad av politi/forsvar? 

Ja og ja, usikker på akkurat  tall,  men selv på tross av en ganske stor økning alt i alt de siste årene så er det nok ikke mer enn 40 stk i landet tenker jeg.  Kanskje ikke så mange heller.  Hvorfor,  tja,  fordi de er vanskeligere å få tak i og mindre kjent generelt sett,  vil jeg tro for bruksmessig, str messig,  egenskapsmessig osv så er de helt like etter min mening.  Og de har de samme utfordringene mtp mentalitet og helse.  Mye maller som er brukt i hollenderavlen oppigjennom og fortsatt.  Nå kryr det jo ikke av maller i Norge heller,  og de har jo også først blitt populære i senere tid, så alt tatt i betraktning mtp rasestr på verdensbasis osv så er det vell en naturlig utvikling som gjør at hollenderen henger litt etter  i antall. 

hollender brukes mye i politi,  forsvar vekterhund osv, som mallen.  Finnes her og i sverige, men langt mer vanlig nedover på kontinentet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...