Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hallo! Jeg har et lite valpekull som nå er 5 uker, men siden dette er mitt første har jeg en del spørsmål, det sies at valpene skal sosialiseres mye. Vil det si at folk og dyr må komme til oss? Eller kan jeg ta dem med meg ut på besøk til folk ? Om ikke, hvor gammel må dem være før jeg tar de med utenfor døren ?

Skrevet

Hei.

Dette er sikkert surmaga sagt, men dette burde du helt klart sette deg inn i lenge før valpene er blitt hele 5 uker.


Få folk til å komme til deg, ha dem ute i en innhengning i hagen, ta de med i en dyrebutikk/klinikk, ta med to og to i byen, ha på tv, støvsug, sett på vannkokeren, musikk, radio, mist ting på gulvet, ring på døra. Alt slikt.

  • Like 10
Skrevet

Hvorfor valgte du å beholde kullet på en tispe som ikke er ett år en gang, når du visste at hun ble tyvparret? 9 måneder gammel eller noe sånt?

Redigert: Jeg er i likhet med Red Merle faktisk helt forundret over at du virker som du ikke engang har googlet dette tidligere eller tenkt over hva det innebærer å ha valpene hjemme?

  • Like 5
Skrevet

Jeg har googlet og lest mye, men finner ikke noe om akkurat det jeg lurte på. Jeg valgte å beholde etter en prat med dyrlegen hvor jeg fikk beskjed om at dette kom til å gå helt fint og jeg ikke skulle bry meg om hva andre mente og sa. For i naturens gang hadde hun allerede hatt valper likevel.

Takk for det ene saklige svaret jeg fikk!

Skrevet

Spesiell veterinær. Men, en veterinær er ikke en oppdretter! Du burde heller ta til deg råd fra oppdrettere ang sosialisering, enn i fra en veterinær. Det blir som å få psyklisk hjelp fra fastlegen, og ikke fra en psykolog. Skjønner du hvor jeg vil?

Du har sikkert googlet, og det er bra at du spør. Men du burde nevne at du faktisk har lett, for det kan jo ikke forumbrukere vite.

Om du ikke har sosialisert, begynne straks, så ikke du belemrer andre med dårlig sosialiserte valper. Jeg har hatt en selv, som ikke ble sosialisert noe særlig av ''oppdretter''; hun ble bare 2 år! Hun var en blandingshund. Sosialisering er ekstremt viktig, og som oppdretter er man pliktet til å sette seg inn i alle sider ved avl, uavhengi av rase/blanding og planlagt/uplanlagte valper.


I naturen ville den foratt valpene sine, eller ikke hatt nok melk mtp at den selv er ung og uerfaren. Uansett, bikkja di hadde ikke fått valper i naturen. Den er et tamdyr, og lever ikke villt i naturen. Så å dra en sånn sammenlikning virker for meg, meget uproffesjonellt og kunnskapsløst fortalt av en veterinær. Bytt til et annet kontor.

  • Like 2
Skrevet

Men herremåne da, folkens? Så vidt jeg har fått med meg, er valpene resultatet av en tjuvparring, og sånt kan faktisk skje. Så er det faktisk sånn at folk flest stoler på veterinærene sine, så om en veterinær sier at det går bra, og veterinærer skal liksom være fagpersonell, så hvorfor skulle hun ikke tro på veterinæren sin? Det er snakk om en miniatyrhund-blanding, er det ikke? Som har to valper? De er tidligere voksne enn store raser/blandinger er, så helt krise er det ikke, selv om det ikke er å anbefale. Og tro det eller ei, det er ingen heksekunst å ha valper, og en valp som har en god mental bagasje, blir ikke pip hakke gæern og må avlives 2 år gammel bare fordi den ikke ble sosialisert. Det er faktisk langt mellom hunder som blir gærne og må avlives 2 år gamle, og det har svært sjeldent noe med miljø å gjøre, det har med arv å gjøre.

--

For å svare på det J3nni spør om, så nei, valper på 5 uker skal ikke sosialiseres masse. De kan være med ut og oppleve ting, men de er små og det skal ikke så mye til før de er trøtte av inntrykk og bør få hvile. Etterhvert som de blir 6 og 7 uker, får de være med på litt mer. Det viktigste er ikke kvantiteten, men kvaliteten. Pass på at de ikke blir utsatt for miljø og folk/dyr som er voldsomme, man må finne den hårfine balansen der man utfordrer de mentalt, men ikke skremmer dem.

Lykke til, og kos deg med valpene :)

Skrevet

Fastleger hjelper på psykiske lidelser dem. Jeg har gått til fastlegen, psykologer, psykiater, sosionom, psykomotorisk fysioterapeut, psykiatrisk sykepleier, kunst og utrykksterapaut, vernepleiere. Det er ikke kun psykologer som hjelper folk psykisk. Hilsen en som har vært innom psykiatrien i årevis...

Skrevet

Og det er du ikke alene om.

Klart min tidligere hund var føkd pga arv, dårligere mentalt hund har jeg aldri møtt før/etter. Den hunden var noe for seg selv, det er sikkert og visst. Unner ingen samme elendighet.

Uhell skjer, men det virker som at eier her var klar over drektighet tidlig nok til å kunne velge abort ? Da har man ganske mange uker til å sette seg inn i hva sosialiseing innebærer da bikkja faktisk går i 61 dager og har valpene hos seg i minimum 7-8 uker..

Sent fra min LG-D855 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Klart min tidligere hund var føkd pga arv, dårligere mentalt hund har jeg aldri møtt før/etter. Den hunden var noe for seg selv, det er sikkert og visst. Unner ingen samme elendighet.

En av mine mest miljøsterke hunder var en hund som bodde i skogen til han var 6 mnd, og på de 6 første månedene av sitt liv så han bokstavelig talt en håndfull mennesker, og av andre dyr så han kun andre alaska huskyer, samt 1 collie. Arv har mer å si enn sosialisering, og sosialisering vil være mest viktig for valper med ikke så bra arv. Jeg går ut fra at du veit hvordan tispa er, siden du er helt sikker å at valpene kommer til å ende opp som din?

Uhell skjer, men det virker som at eier her var klar over drektighet tidlig nok til å kunne velge abort ? Da har man ganske mange uker til å sette seg inn i hva sosialiseing innebærer da bikkja faktisk går i 61 dager og har valpene hos seg i minimum 7-8 uker..

Tro det eller ei, men det er faktisk bivirkninger vad abort også. Man kan helt klart rekke å sette seg inn i hva sosialisering innebærer, men hva sosialisering er og hva det bør inneholde, er omdiskutert. Det er uansett ingen her som faktisk svarte på det hun spurte om bortsett fra Simira, som anbefaler en bok, så fremfor å fortelle J3nnie hva hun burde ha gjort, så kunne f,eks du fortalt hva J3nnie burde gjøre. Siden du åpenbart har mange sterke meninger om sosialisering..

Skrevet

Syns du har fått fint svar fra 2ne.

Kos deg med valpene dine, la de bli en naturlig del av familien din og det daglige livet ditt. Sosialiseringen kommer av seg selv det, det er ingenting å stresse med. Valpekjøpere kommer på besøk, kanskje venner vil komme innom, eller så kan du ta dem med deg dersom du skal på besøk til noen. Er det fint vær kan dere dra i parken eller en liten tur i skogen, eller kanskje dere har en fin hage i nærheten der de kan få kost seg. Bil/buss får de prøvd seg i når de skal til veterinæren. Det viktigste er ikke flest mulige forskjellige opplevelser, men at hver opplevelse er god :)

  • Like 3
Skrevet

En av mine mest miljøsterke hunder var en hund som bodde i skogen til han var 6 mnd, og på de 6 første månedene av sitt liv så han bokstavelig talt en håndfull mennesker, og av andre dyr så han kun andre alaska huskyer, samt 1 collie. Arv har mer å si enn sosialisering, og sosialisering vil være mest viktig for valper med ikke så bra arv. Jeg går ut fra at du veit hvordan tispa er, siden du er helt sikker å at valpene kommer til å ende opp som din?

Tro det eller ei, men det er faktisk bivirkninger vad abort også. Man kan helt klart rekke å sette seg inn i hva sosialisering innebærer, men hva sosialisering er og hva det bør inneholde, er omdiskutert. Det er uansett ingen her som faktisk svarte på det hun spurte om bortsett fra Simira, som anbefaler en bok, så fremfor å fortelle J3nnie hva hun burde ha gjort, så kunne f,eks du fortalt hva J3nnie burde gjøre. Siden du åpenbart har mange sterke meninger om sosialisering..

Nei det har jeg ikke sagt at jeg er sikker på. Nei jeg kjenner hverken trådstarter eller bikkja. Siden det er uplanlagt blandingsvalper så vet man vel ikke akuratt nok om mentaliteten til å kunne si noe som helst ang mentaliteten på valpene hverken i posetiv retnming eller i negativ retning. Joda, har selv tatt abort på tispe, den fikk kreft når den var 6 år, men levde til den ble 13. Blandingshund det også. Og leser du hva jeg skrev, så skrev jeg til henne hva hun burde gjøre, se litt lenge opp, inlegg nr 2 i denne tråden.

:rolleyes:

Jeg synes igjen, det er latterlig, i denne tråden er det opplagt greit med blandingsvalper(som kanskje er lite sosialisert) mens i andre slaktes den ned bit for bit. Ikke se på meg, jeg er ikke posetiv til noen blandingskull (kanskje for 10 år siden da jeg hadde blandingshund selv?). Jaja, Sonen er sonen med sine klaner og saker.

Skrevet

. Og tro det eller ei, det er ingen heksekunst å ha valper, og en valp som har en god mental bagasje, blir ikke pip hakke gæern og må avlives 2 år gammel bare fordi den ikke ble sosialisert. Det er faktisk langt mellom hunder som blir gærne og må avlives 2 år gamle, og det har svært sjeldent noe med miljø å gjøre, det har med arv å gjøre.

--

For å svare på det J3nni spør om, så nei, valper på 5 uker skal ikke sosialiseres masse. De kan være med ut og oppleve ting, men de er små og det skal ikke så mye til før de er trøtte av inntrykk og bør få hvile. Etterhvert som de blir 6 og 7 uker, får de være med på litt mer. Det viktigste er ikke kvantiteten, men kvaliteten. Pass på at de ikke blir utsatt for miljø og folk/dyr som er voldsomme, man må finne den hårfine balansen der man utfordrer de mentalt, men ikke skremmer dem.

Lykke til, og kos deg med valpene :)

Dette er helt riktig. Det er ikke masse sosialisering som skal til for å få mentalt bra hunder, den biten er arv.

Med et valpekull holder det lenge å leve et helt normalt familieliv. La folk komme på besøk og hilse på valpene. Ta de med ut i hagen, lek med dem og kos dere masse!

Er den genetiske pakka bra, blir det hyggelige hunder uansett om de så vokser opp i en hundegård i skauen. I motsatt fall, ja så hjelper det lite hvor mye man miljøtrener...

Skrevet

:rolleyes: Jeg synes igjen, det er latterlig, i denne tråden er det opplagt greit med blandingsvalper(som kanskje er lite sosialisert) mens i andre slaktes den ned bit for bit. Ikke se på meg, jeg er ikke posetiv til noen blandingskull (kanskje for 10 år siden da jeg hadde blandingshund selv?). Jaja, Sonen er sonen med sine klaner og saker.

Jeg synes nå ut ifra innlegg (og likes på innlegg) at sonen er rimelig splittet på sitt syn på denne saken?

Selv hadde jeg samme reaksjon som deg (Hadde den tispen vært min hadde jeg tatt abort, og hvorfor har ikke vedkommende tenkt på dette med miljøtrening og sosialisering før?!), men nå som valpene er født og eier spør om råd, så må man jo bare hjelpe trådstarter til å gjøre det beste ut ifra situasjonen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes nå ut ifra innlegg (og likes på innlegg) at sonen er rimelig splittet på sitt syn på denne saken?

Reint generellt er jeg ikke for avl av blandingshunder her. Og når en trykker liker på et inlegg, er ikke det ensbetydene med at man er enig, men at brukeren evnt har et godt poeng. Men enig? Nei. For det? Nei. Avl uten mål i seg selv synes jeg ikke noe om, være seg rase eller ikke rase. Men jeg vet at om man leiter lenge nok, så er det sikkert noen inlegg her inne som er noen år gamle, der jeg hadde et annet syn på saken ja. Årsaken var mangel på kunnskap. Å klrysse en rase inn i en annen for å bedre genpool (f.eks lunehund prosjektet) er jeg for. Det har et mål og en mening. Doodlepoodlecheesedoodle, blandingshund og kull som skulle vært aborter - nei det er jeg ikke for.

Hadde det vært min tispe, hadde jeg gjort som du sier, tatt abort.

Skrevet

Jeg synes igjen, det er latterlig, i denne tråden er det opplagt greit med blandingsvalper(som kanskje er lite sosialisert) mens i andre slaktes den ned bit for bit. Ikke se på meg, jeg er ikke posetiv til noen blandingskull (kanskje for 10 år siden da jeg hadde blandingshund selv?). Jaja, Sonen er sonen med sine klaner og saker.

Er det det du får ut av hva jeg svarer? At jeg er for blandingshundavl?

Disse valpene er 5 uker gamle. Å si at hun burde ha tatt en abort er meningsløst, fordi valpene er født, da kan de ikke aborteres lenger.

Hvilken klan er du i, forresten?

Skrevet

Reint generellt er jeg ikke for avl av blandingshunder her. Og når en trykker liker på et inlegg, er ikke det ensbetydene med at man er enig, men at brukeren evnt har et godt poeng. Men enig? Nei. For det? Nei. Avl uten mål i seg selv synes jeg ikke noe om, være seg rase eller ikke rase. Men jeg vet at om man leiter lenge nok, så er det sikkert noen inlegg her inne som er noen år gamle, der jeg hadde et annet syn på saken ja. Årsaken var mangel på kunnskap. Å klrysse en rase inn i en annen for å bedre genpool (f.eks lunehund prosjektet) er jeg for. Det har et mål og en mening. Doodlepoodlecheesedoodle, blandingshund og kull som skulle vært aborter - nei det er jeg ikke for.

Hadde det vært min tispe, hadde jeg gjort som du sier, tatt abort.

Men seriøst, hva har diskusjonen om abort i denne tråden å gjøre? Valpene er kommet til verden, og alternativet er jo å avlive friske valper. Har man ikke noe hyggelig (eller konstruktivt) å si, så kan man noen ganger la vær.

Håper TS overser innleggene dine, og tar til seg gode råd fra Simira og 2ne.

Skrevet

Er det det du får ut av hva jeg svarer? At jeg er for blandingshundavl?

Disse valpene er 5 uker gamle. Å si at hun burde ha tatt en abort er meningsløst, fordi valpene er født, da kan de ikke aborteres lenger.

Hvilken klan er du i, forresten?

Nei.

Men seriøst, hva har diskusjonen om abort i denne tråden å gjøre? Valpene er kommet til verden, og alternativet er jo å avlive friske valper. Har man ikke noe hyggelig (eller konstruktivt) å si, så kan man noen ganger la vær.

Håper TS overser innleggene dine, og tar til seg gode råd fra Simira og 2ne.

Dukket opp som i et svar til en annen bruker.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...