Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder oppi senga om natta?


Aea
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Her forskjellsbehandles hundene ene og alene fordi frallen for det første ligger midt i senga (90 cm) og blir 12 kg dødvekt, og hun synes hun bør markere i senga. Frallen ligger i stua. Belgeren ligger i fotenden i 3 min - puddelen ligger i senga hele natta. Men ikke nå, nå sover hun i stua pga løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var fast bestemt på at hund i senga skulle aldri skje. Nemi var gulvhund frem til hun fylte ett år gammel, da fikk hun komme opp i sengen og har blitt der siden! :P Synes det er så koselig med hund i sengen, men hvordan folk klarer 2-3 hunder skjønner jeg ikke. Blir det ikke sykt varmt og trangt? Jeg og venninnen min sov med Nemi og Buddy natt til igår. Ja, det ble ikke mye plass til meg...

11844159_1068620419829673_227865186_n_zp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover begge i senga. Varg kan en sjelden gang velge å ligge et annet sted. Myggen ligger fart i knehasene. Varg rullerer litt.

En stund var det ganske slitsomt. Varg overrasket meg nemlig med tungekyss i løpet av natten. Det skjønte han heldigvis raskt at ikke var gangbart.

Ellers er søvnkvaliteten så som så. Men det blir noen timer med søvn hver natt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

90cm seng med 2 tollere, èn greker og meg, funket fint. Da phalenen kom, hadde jeg fått dobbelsovesofa og det var jo kjempeplass :P

Nå har jeg 105cm (ja, teit bredde, ikke sant) og lille Tinka har egen pute vet siden av min. Hun starter der, men havner gjerne i fotenden i løpet av natten. Hun styrer det selv. Promper jeg, hopper hun ned :icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen. Vil gjerne ha Gira i senga, men pga allergin hennes er det best å la vær. Hender jeg tar henne med en natt, når det er lenge siden jeg har sett henne, men det ender somregel med at jeg må stå opp tidlog fordi hun klør. Så det er ikke så koselig for noen av oss, egentlig.

Når jeg sover med typen så er det uaktuelt med hund i senga uansett, det hadde han ikke gått med på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også 180 seng, og der er det akkurat plass til meg helt most inntil veggen + flaten som bretter seg utover resten av senga :P

Selv om jeg ligger litt ubehagelig til tider, kunne jeg aldri tenke meg å kaste den ut. Regner med at valpen får plass der også når hun blir eldre :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hund i sengen her, det er rett og slett ikke plass. Pluss at jeg blir sur, hvis jeg blir forstyrret for mye på natten. Da vil jeg sove, ikke høre på Teo som skifter stilling, slikker seg osv.

Om jeg flytter sammen med kjæresten etterhvert og vi får større seng, så vil fremdeles ikke Teo få ligge i sengen med oss. P.g.a punktet overfor :) Tviler på at kjæresten vil ha han der heller :) Han har en drøss andre liggeplasser, så det er ikke synd i bikkjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund oppi senga? Neitakk. Valpen fikk ligge i senga den første uka, men da på et saueskinn i fotenden. Etter han ble mer trygg på meg, satte jeg opp et bur, kjøpte den mykeste hundesenga jeg fant og en babydyne, la et pledd over buret (ikke siden ved åpningen) slik at det ble ei koselig hule, og plasserte buret rett ved senga med luka åpen. HELDIGVIS ble denne løsningen godtatt av valpen, og jeg fikk endelig ha senga mi ifred. Etterhvert som valpen blir enda mer trygg, vil jeg flytte buret utenfor soverommet og til innergangen hvor min andre hund ligger, og jeg kan få hele soverommet for meg selv igjen!! (bortsett fra når det tordner/smeller i raketter, da får hundene komme inn på soverommet pga eldste hundens redsel for slike lyder), men da IKKE oppi senga!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arthur ligger alltid i sengen, er så koselig! Har hatt perioder hvor han ikke har fått lov, men ender alltid med å inviter ham opp ? Roomie sine hunder ligger også i sengen når de sover inne hos meg - da er det en bullmastiff, en shæfer og en st. Bernhard :P Merkelig nok ender jeg alltid opp i en liten krøll, selv om det som oftest bare er meg og Arthur i en 1.60 seng. Kan ikke forstå hvorfor ?

post-12529-0-54485600-1439674522_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...