Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder oppi senga om natta?


Recommended Posts

Skrevet

Pudlene ligger i senga, Nora foretrekker gulvet. Så sant jeg ikke er i dårlig form, da vil Nora også sove i senga :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Her forskjellsbehandles hundene ene og alene fordi frallen for det første ligger midt i senga (90 cm) og blir 12 kg dødvekt, og hun synes hun bør markere i senga. Frallen ligger i stua. Belgeren ligger i fotenden i 3 min - puddelen ligger i senga hele natta. Men ikke nå, nå sover hun i stua pga løpetid.

Skrevet

Var fast bestemt på at hund i senga skulle aldri skje. Nemi var gulvhund frem til hun fylte ett år gammel, da fikk hun komme opp i sengen og har blitt der siden! :P Synes det er så koselig med hund i sengen, men hvordan folk klarer 2-3 hunder skjønner jeg ikke. Blir det ikke sykt varmt og trangt? Jeg og venninnen min sov med Nemi og Buddy natt til igår. Ja, det ble ikke mye plass til meg...

11844159_1068620419829673_227865186_n_zp

Skrevet

Her sover begge i senga. Varg kan en sjelden gang velge å ligge et annet sted. Myggen ligger fart i knehasene. Varg rullerer litt.

En stund var det ganske slitsomt. Varg overrasket meg nemlig med tungekyss i løpet av natten. Det skjønte han heldigvis raskt at ikke var gangbart.

Ellers er søvnkvaliteten så som så. Men det blir noen timer med søvn hver natt :)

Skrevet

90cm seng med 2 tollere, èn greker og meg, funket fint. Da phalenen kom, hadde jeg fått dobbelsovesofa og det var jo kjempeplass :P

Nå har jeg 105cm (ja, teit bredde, ikke sant) og lille Tinka har egen pute vet siden av min. Hun starter der, men havner gjerne i fotenden i løpet av natten. Hun styrer det selv. Promper jeg, hopper hun ned :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Ingen. Vil gjerne ha Gira i senga, men pga allergin hennes er det best å la vær. Hender jeg tar henne med en natt, når det er lenge siden jeg har sett henne, men det ender somregel med at jeg må stå opp tidlog fordi hun klør. Så det er ikke så koselig for noen av oss, egentlig.

Når jeg sover med typen så er det uaktuelt med hund i senga uansett, det hadde han ikke gått med på.

Skrevet

Jeg har også 180 seng, og der er det akkurat plass til meg helt most inntil veggen + flaten som bretter seg utover resten av senga :P

Selv om jeg ligger litt ubehagelig til tider, kunne jeg aldri tenke meg å kaste den ut. Regner med at valpen får plass der også når hun blir eldre :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Ingen hund i sengen her, det er rett og slett ikke plass. Pluss at jeg blir sur, hvis jeg blir forstyrret for mye på natten. Da vil jeg sove, ikke høre på Teo som skifter stilling, slikker seg osv.

Om jeg flytter sammen med kjæresten etterhvert og vi får større seng, så vil fremdeles ikke Teo få ligge i sengen med oss. P.g.a punktet overfor :) Tviler på at kjæresten vil ha han der heller :) Han har en drøss andre liggeplasser, så det er ikke synd i bikkjen :)

Skrevet

To staffer og meg i en 1,80x2,00 meter seng... og alikavel har jeg forferdelig dårlig plass :D oppå, inntil, under dyna, over magen and you name it. Men jeg klarer ikke å kaste de ut heller! Kun når jeg hsr overnattingsbesøk :D

Skrevet

Hund oppi senga? Neitakk. Valpen fikk ligge i senga den første uka, men da på et saueskinn i fotenden. Etter han ble mer trygg på meg, satte jeg opp et bur, kjøpte den mykeste hundesenga jeg fant og en babydyne, la et pledd over buret (ikke siden ved åpningen) slik at det ble ei koselig hule, og plasserte buret rett ved senga med luka åpen. HELDIGVIS ble denne løsningen godtatt av valpen, og jeg fikk endelig ha senga mi ifred. Etterhvert som valpen blir enda mer trygg, vil jeg flytte buret utenfor soverommet og til innergangen hvor min andre hund ligger, og jeg kan få hele soverommet for meg selv igjen!! (bortsett fra når det tordner/smeller i raketter, da får hundene komme inn på soverommet pga eldste hundens redsel for slike lyder), men da IKKE oppi senga!

Skrevet

Arthur ligger alltid i sengen, er så koselig! Har hatt perioder hvor han ikke har fått lov, men ender alltid med å inviter ham opp ? Roomie sine hunder ligger også i sengen når de sover inne hos meg - da er det en bullmastiff, en shæfer og en st. Bernhard :P Merkelig nok ender jeg alltid opp i en liten krøll, selv om det som oftest bare er meg og Arthur i en 1.60 seng. Kan ikke forstå hvorfor ?

post-12529-0-54485600-1439674522_thumb.j

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...