Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå den mest krevende valpen i kullet


Recommended Posts

Skrevet

Tenkt situasjon:

Jeg vil kjøpe meg en hund, og tar kontakt med oppdretter. Og forteller hvor seriøs og god hundeeier jeg vil bli; Har hatt flere hunder før, går kurs, trener, konkurrerer etc.

Hvis jeg fremstår som den "beste" kjøperen, er det ikke da en stor sjanse for at jeg derfor får den vanskeligste, mest krevende valpen?

At oppdretter tenker "den eneste som greier å få denne valpen til, må vel være Daldorf" ? (En oppdretter vil jo at lille trollet også skal få en sjanse. Og selge den til en førstegangseier vil trolig ikke gå bra)

Jeg kjenner noen veldig dyktige hundefolk som har kjøpt hunder av typen brukshund, og de legger så utrolig mye arbeid i hunden. Men de kommer aldri til start, fordi de har mer enn nok arbeid med å få hunden roet seg ned, bli kvitt stress og fungere Ok i hverdagen o.l.

Kanskje likegreit å si "dette blir min første hund, men jeg er villig til å lære" etc Og dermed får man kjøpe en av valpene som er normal i kullet? (For det KAN være store forskjeller på valpene i ett kull)

Skrevet

jeg ville bare sagt fra at jeg ikke vil ha den tøffeste valpen i kullet jeg.

Når det er sagt, så er det jo ikke ALLTID at det bli som man tror

  • Like 7
Skrevet

Enig med @Meg , hva med å bare si ifra?

Jeg er som regel de som bestandig plukker værstingene i kullet, og da sier jeg bare at jeg ønsker det.. Og kaoset hjemme tilsier at det har funket ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis du mistenker at oppdretter vil gi deg "den gærne" i kullet fordi du har erfaring, så er du vel kanskje hos feil oppdretter? En god oppdretter skal tross alt plukke ut en valp som passer best mulig til valpekjøper og valpekjøpers ønsker/behov, ikke finne første og beste valpekjøper som kan håndtere den ene valpen som er bat shit crazy. ;)

Nå spørs det jo helt hva man skal med hunden, men det er nok mange som har opplevd at den gærne valpen kanskje er den som har mest potensiale. Den har masse drifter, energi og forhåpentligvis også litt samarbeidsevne. :)

  • Like 4
Skrevet

Når jeg ser meg om etter valp så er faktisk oppdretter noe av det viktigste. Jeg ønsker oppdrettere som jeg får god kjemi med, og som driver oppdrett på en måte jeg er villig til å støtte. Det er kjempe viktig for meg å stole på oppdretter, og at det er et menneske jeg kan kontakte dersom det oppstår problemer i hundens liv. Hvis jeg var i en situasjon hvor jeg følte at oppdretter ønsket å prakke på meg en valp som ikke var helt grei uten å snakke med meg om det først, så ville jeg ventet og funnet meg en annen oppdretter som jeg hadde tillit til.

Skrevet

Den mest frampå, energiske, fjollete valpen i valpekassa, er vel ikke automatisk den som blir vanskeligst å trene? Merkelig sammenlikning.

  • Like 2
Skrevet

Den mest energiske, tøffe, frempå og krevende valpen krever kanskje litt ekstra arbeid men har kanskje også ekstra stort potensial også :-) Det er hvertfall en valp jeg gjerne tar imot dersom jeg skal ha meg en arbeidshund.

Skrevet

Jeg skjønner godt hva TS mener jeg.

Når jeg skulle ha valp sist gjentok jeg "familiehund" til det kjedsommelige fordi jeg ville presisere at til tross for erfaring ønsket jeg ikke en hund som hang med tenna i tapeten etter en rolig dag.

Tanken var at han skulle lede oss til riktig valp, men så møtte vi jo valpene..

Nå valgte vi jo den mest krevende valpen har jeg inntrykk av, men det var fordi vi valgte selv. Oppdretter mumlet noe om "I tøffeste laget" , men vi syntes hun var kulest.

Hun ER kul, hun er mye hund til vårt bruk , men heldigvis ikke verre enn at vi kan leve med det.

Fordi vi har erfaring.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skjønner også hva TS mener, og jeg har også fått den "tøffeste" valpen, men kanskje ikke den som egna seg best til mitt bruk, fordi jeg var den eneste valpekjøperen med erfaring og planer om å bruke hunden til noe. Men hadde jeg vært mer erfaren, hadde jeg nok vært flinkere til å beskrive hvilke egenskaper jeg ønsket i valpen, ikke bare hva jeg skulle bruke hunden til. For den oppdretteren som gav meg den med mest meninger, som var tøffest, som var størt utfordring, hun var nok ikke mer erfaren på hvilke egenskaper jeg egentlig ville ha i hunden enn det jeg selv var på den tida :)

Siste terven og huskyen har jeg fått velge valp helt fritt selv, men om jeg ikke hadde gjort det, så hadde jeg vært veldig nøye med å beskrive hvilken valp jeg vil ha og hvilke egenskaper jeg vil ha i valpen. Nå er de selvfølgelig unge og i utvikling, men en del forskjeller kommer tydlig frem tidlig også :) Å juge å si at man er førstegangskjøper og vil ha en enkel hund syns jeg er sleipt. Ikke spesielt realistisk heller om man har konkurrert litt, for da kommer det opp en del resultater når man googler navnet ditt :lol:

Skrevet

Beholdt den tøffeste valpen selv jeg :D

En god oppdretter vil høre på valpekjøperens ønsker, og ut i fra hva de forskjellige skal bruke valpen til prøve å legge puslespillet med hvem som passer til hvem. Er det en valp som er for krevende til noen av de aktuelle så "prakkes" den ikke på den mest erfarne av den grunn. Det handler også om oppdretters omdømme - om en som ønsker en konkurransehund ikke får det så er mange raske til å omtale oppdretter som inkompetent.

Skrevet

Men, om man kjøper fra en brukslinje-der foreldre og linjer er aktive brukshunder. Så er jo det en viss fare for at alle i kullet vil være krevende i forholdt til "de fleste" andre valper. Om det er den tøffeste eller ikke?

Skrevet

Men, om man kjøper fra en brukslinje-der foreldre og linjer er aktive brukshunder. Så er jo det en viss fare for at alle i kullet vil være krevende i forholdt til "de fleste" andre valper. Om det er den tøffeste eller ikke?

Ja, det var det jeg mente... Om en valp i kullet er for mye for deg, bør resten være det også. SÅ himla store variasjoner skal det ikke være i et kull. Ene eller andre veien :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ja, det var det jeg mente... Om en valp i kullet er for mye for deg, bør resten være det også. SÅ himla store variasjoner skal det ikke være i et kull. Ene eller andre veien :)

Det kommer jo an på hva man tenker på med for mye da. Jeg tenkte ikke på for aktiv i det hele tatt. Jeg vil jo ha aktive hunder. Hadde jeg ikke villet det, så hadde jeg kjøpt meg andre raser :) Jeg tenkte mer på feil egenskaper. Mye meninger, lite kontakt og samarbeid osv. Selvfølgelig er dette ting som kan jobbes med, men jeg foretrekker å velge den valpen i kullet som har de egenskapene jeg er ute etter. En del variasjoner er det da i alle kull :)

Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

Skrevet

Jeg tenker at hvis det er en valp som trenger ekstra oppfølging av div årsaker, så vil en seriøs oppdretter være åpen om dette, evt holde tilbake valpen hos seg selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

det mest naturlige er at oppdretter prøver å finne den hunden som passer best til kjøperen, også etter dennes ønsker.

Fortell oppdretter hva du er ute etter, si hva du ikke ønsker.

Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

Da har vi litt forskjellig definisjon på hva "krevende" er. For meg blir det ofte de tingene som gjør den til den gode brukshunden (høy kamp, nysgjerrighet, evne til å utforske osv).

Det du beskriver vil være "avviks" valp. Den er ikke nødvendigvis mer "krevende" men kanskje trenger litt mer tid før den utvikler seg og blir like frimodig som resten av gjengen. Har hatt noen slike selv og da har valpekjøper fått beskjed om nettopp hva som er avviket. To av de tok sine søsken igjen etter 14 dager. En av de forble som han er *ler* (fysaken)

Så hva som er "avvik/krevende" o.l. har man jo litt forskjellig def. på. En valp som skiller ser ut fra sine søsken i alle retninger så bør jo valpekjøper informeres og være klar over det og forklares hva de går til (en av de het bare fysaken i lengre tid)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...