Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemper for at Bamse skal få leve


MiO
 Share

Recommended Posts

Rekk opp hånda den som aldri har mistet kontroll over bikkjedyret et sekund. Aldri har hatt en hund som har hoppet på folk i glede eller lek. Aldri har opplevd at bikkja har kommet med litt uønsket lyd. Ikke det, nei?

I sin skriftlige redegjørelse til politiet under etterforskningen har hun imidlertid skrevet at Bamse ble skremt av Schwabes oppførsel og begynte å bjeffe og ville forsvare både henne og seg selv. Redegjørelsen er et tidsnært bevis som lagmannsretten finner grunn til å legge vesentlig vekt på. Forklaringen er dessuten ikke uforenlig med Schwabes forklaringer til politiet og i lagmannsretten om at

Bamse hoppet opp, og at han oppfattet at hunden angrep ham. Lagmannsretten finner det

følgelig mest sannsynlig at Bamse ble skremt og hoppet opp på Schwabe for å forsvare

seg, og at det fra Schwabes ståsted framstod som et angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kommer jo litt an på avstand og sånt her da. Om en hund står 0,5 meter fra fortauet og ser ut som den har tenkt til å drepe forbipasserende, så er det en uting. Står hunden bundet på trappa 25 met

Nei da så.... Om du feiler en innkalling, og bikkja di slumper til å hoppe på en livredd, hysterisk person, så er det rett og rimelig å avlive. Selvsagt. Personen kunne jo skade seg, der den kavet ru

Jeg leser det du skriver og forstår ikke hvordan du kan mene dette jeg heller. Jeg trenger et eksempel på hva slags nyanser du snakker om her, som ikke dukker opp i saksdokumentene. For det er rimelig

Ja tenk å ha en hund som bjeffer, synlig fra veien...

Det er sånne holdninger som ødelegger for andre. Om andre er redde, begrunnet eller ikke, så må man vise hensyn til dette. Jeg har hatt mange store hunder selv og det kostet meg fint lite å vise hensyn og ta noen forhåndsregler. Jeg var glad i hundene mine og det er de det går utover om det går galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånne holdninger som ødelegger for andre. Om andre er redde, begrunnet eller ikke, så må man vise hensyn til dette. Jeg har hatt mange store hunder selv og det kostet meg fint lite å vise hensyn og ta noen forhåndsregler. Jeg var glad i hundene mine og det er de det går utover om det går galt.

Selvsagt får man ta hensyn. Men det får jo også være grenser for hysteri. At bikkjer står ute og bråker er en uting. Det går ann å si fra, så får hundeeier gjøre tiltak for å få det stille. Men å rotte seg sammen fordi man er påstått redde (fordi man SER en bundet hund) hører ingen steds hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt får man ta hensyn. Men det får jo også være grenser for hysteri. At bikkjer står ute og bråker er en uting. Det går ann å si fra, så får hundeeier gjøre tiltak for å få det stille. Men å rotte seg sammen fordi man er påstått redde (fordi man SER en bundet hund) hører ingen steds hjemme.

Det at en bygd har rottet seg sammen er det eierne som har sagt. Slik jeg leser dommen så har ikke eierne vist noe hensyn ved at andre er redde. Jeg synes også episoden med turisten var stygg og de skulle tatt tak i dette i etterkant og det er det tydelig at de ikke gjorde. Kanskje naboene ikke følte at de hadde noe annet valg enn å anmelde? Eierne er flinke til å få sympati på sosiale medier, men alt dette kunne vært unngått om de hadde tatt ansvar for hunden. Fult mulig at de ikke hadde blitt anmeldt om de hadde tatt hensyn og vært litt ydmyke. De kunne heller investert pengene på hundekurs og gjerde enn sakskyndige.

I nabolaget mitt var det en ufordragelig mann på 80 år med en Rottweiler som fløy på andre hunder. Det var umulig å snakke med eier og til slutt så følte jeg at ikke hadde noe annet valg enn å anmelde. Det var mange i nabolaget som takket meg da jeg anmeldte. Eier mente at det var verdens snilleste hund, han sa også det etter at hunden hadde slitt seg fra båndet og angrepet både hunden min og meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at en bygd har rottet seg sammen er det eierne som har sagt. Slik jeg leser dommen så har ikke eierne vist noe hensyn ved at andre er redde. Jeg synes også episoden med turisten var stygg og de skulle tatt tak i dette i etterkant og det er det tydelig at de ikke gjorde. Kanskje naboene ikke følte at de hadde noe annet valg enn å anmelde? Eierne er flinke til å få sympati på sosiale medier, men alt dette kunne vært unngått om de hadde tatt ansvar for hunden. Fult mulig at de ikke hadde blitt anmeldt om de hadde tatt hensyn og vært litt ydmyke. De kunne heller investert pengene på hundekurs og gjerde enn sakskyndige.

I nabolaget mitt var det en ufordragelig mann på 80 år med en Rottweiler som fløy på andre hunder. Det var umulig å snakke med eier og til slutt så følte jeg at ikke hadde noe annet valg enn å anmelde. Det var mange i nabolaget som takket meg da jeg anmeldte. Eier mente at det var verdens snilleste hund, han sa også det etter at hunden hadde slitt seg fra båndet og angrepet både hunden min og meg.

Med tanke på hvordan det kan være i små bygder, så bør man vel ikke se bort i fra at eier kanskje har rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lene_ST ja, uflaks eller er det kanskje heller flaks at man slipper unna med ting noen gang? Loven er klar, man skal ha kontroll på hunden, og ikke alle er rasistiske eller rassh*l, en god del er faktisk livredd for hund og det er vell ikke deres feil eller ansvar når hundens eier ikke har kontroll? Og, ja, de fleste av oss har uhell fra tid til annen, med hund og med andre ting. Noen ganger får det negative konsekvenser, andre ganger ikke. De fleste rassh*lene jeg møter på tur er hundeeiere som gir ****. Noen med hunder som bare er snille, men alikevell plagsomme eller uønsket og ute av kontroll og en god del med mindre hyggelige bikkjer også ute av kontroll. Og en stor andel av disse bryr seg heller ikke med å hverken løse situasjonen eller beklage etter at drittbikkja deres har angrepet andre sine hunder, skremt folk eller hoppet på barn.. Jeg kan selvsagt ikke vite hva som har skjedd i akkurat dette tilfellet, men det forundrer meg over hodet ikke om noen nabolag har skrekken etter folk som bare slipper ut bikkja alene, eller lar den gå løs uten kontroll etc etc. Bikkja er frikjent for å ha bitt, den er ikke frikjent for å ha vært en plage i nabolaget, og det er derfor den nå må flytte. Med mindre de anker igjen da, da kan det jo endre seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvordan det kan være i små bygder, så bør man vel ikke se bort i fra at eier kanskje har rett?

Med tanke på hvordan hundeeiere kan være, så bør man vel ikke se bort fra at småbygda har rett?

--

For meg som har gått fra en skummel hund, til en mindre skummel hund, til en hund som ikke hadde blitt tatt alvorlig om den var skummel engang, så er det helt åpenbart at jo mer "skummel" hund du har, jo større ansvar har du, og jo bedre kontroll du ha. Om det er rettferdig? Nei. Dagens hundelov er i det store og hele ganske urettferdig. Desto større ansvar har vi hundeeiere - ikke for folk sin skyld, men for hundene våre sin skyld.

At Bamse blir omplassert fremfor å bli avlivet, er en seier, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som har gått fra en skummel hund, til en mindre skummel hund, til en hund som ikke hadde blitt tatt alvorlig om den var skummel engang, så er det helt åpenbart at jo mer "skummel" hund du har, jo større ansvar har du, og jo bedre kontroll du ha. Om det er rettferdig? Nei. Dagens hundelov er i det store og hele ganske urettferdig. Desto større ansvar har vi hundeeiere - ikke for folk sin skyld, men for hundene våre sin skyld.

At Bamse blir omplassert fremfor å bli avlivet, er en seier, syns jeg.

Det er alle enige i.

Men til ditt første avsnitt, er faktisk poenget bare at vi kan alle være uheldige. Jeg har krasjet inn i noen andre. Kjørte bilen min i 50km/t rett i ræva på noen som stod helt stille. Skulle vi dømt meg på grunnlaget at jeg var "uaktsom og uansvarlig" så skulle jeg vel ikke kjørt bil i dag, selv om jeg allerede har kjørt en kvart runde rundt ekvator siden den gang med bil uten noen uhell. Det er nemlig slik at shait happens. Skal man aldri kunne ha uhell så ender vi opp med et samfunn jeg ikke vil leve i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvordan hundeeiere kan være, så bør man vel ikke se bort fra at småbygda har rett?

--

For meg som har gått fra en skummel hund, til en mindre skummel hund, til en hund som ikke hadde blitt tatt alvorlig om den var skummel engang, så er det helt åpenbart at jo mer "skummel" hund du har, jo større ansvar har du, og jo bedre kontroll du ha. Om det er rettferdig? Nei. Dagens hundelov er i det store og hele ganske urettferdig. Desto større ansvar har vi hundeeiere - ikke for folk sin skyld, men for hundene våre sin skyld.

At Bamse blir omplassert fremfor å bli avlivet, er en seier, syns jeg.

Og det er jeg selvsagt enig i. Alt sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alle enige i.

Men til ditt første avsnitt, er faktisk poenget bare at vi kan alle være uheldige. Jeg har krasjet inn i noen andre. Kjørte bilen min i 50km/t rett i ræva på noen som stod helt stille. Skulle vi dømt meg på grunnlaget at jeg var "uaktsom og uansvarlig" så skulle jeg vel ikke kjørt bil i dag, selv om jeg allerede har kjørt en kvart runde rundt ekvator siden den gang med bil uten noen uhell. Det er nemlig slik at shait happens. Skal man aldri kunne ha uhell så ender vi opp med et samfunn jeg ikke vil leve i.

Men du må allikevel ta ansvar og det har ikke eierne gjort. Det er faktisk ikke greit at shit happens. Man skal gjøre alt man kan for å unngå at det går galt og så gjøre alt man kan for at det ikke skjer igjen. Eierne har grått på Facebook i ettertid og fått masse sympati, men de hadde spart hunden for mye om de bare hadde tatt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alle enige i.

Men til ditt første avsnitt, er faktisk poenget bare at vi kan alle være uheldige. Jeg har krasjet inn i noen andre. Kjørte bilen min i 50km/t rett i ræva på noen som stod helt stille. Skulle vi dømt meg på grunnlaget at jeg var "uaktsom og uansvarlig" så skulle jeg vel ikke kjørt bil i dag, selv om jeg allerede har kjørt en kvart runde rundt ekvator siden den gang med bil uten noen uhell. Det er nemlig slik at shait happens. Skal man aldri kunne ha uhell så ender vi opp med et samfunn jeg ikke vil leve i.

Jeg er litt usikker på hva jeg har skrevet som tilsier noe ala det du svarer?

Om vi skal dra en sammenligning til bilkjøring, sånn som du gjør, så mister man retten til å kjøre bil om man opptrer uaktsomt, og det er vel det retten syns at eierne til Bamse har gjort? Noen ganger mister du lappen for en periode, er du uaktsom nok mister du den for all tid. Selv om "shit happens", så har man et ansvar, og selv om man kan være uheldig, så kan man straffes for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du må allikevel ta ansvar og det har ikke eierne gjort. Det er faktisk ikke greit at shit happens. Man skal gjøre alt man kan for å unngå at det går galt og så gjøre alt man kan for at det ikke skjer igjen. Eierne har grått på Facebook i ettertid og fått masse sympati, men de hadde spart hunden for mye om de bare hadde tatt ansvar.

Jøss, det er imponerende hvor mye ansvar du tror jeg tok? Jeg stod og grein som en liten unge etter jeg hadde kjørt i ræva på de folka. Jeg har brukt timesvis på å pratet om det, fått symapti og omtanke fra mine nærmeste. Nå er det heldigvis bare meg det går utover - meg, bilen min og førerkortet mitt hvis det hadde blitt funnet noe uaktsomt. Men det skjedde inget annet enn at jeg mistet bonusen jeg har på forsikringen. Nothing, nada annet. Fordi man har lov å være uheldig som bilist. Hadde bilen min vært levende og blitt tatt fra meg fordi jeg var uheldig, hadde jeg også brukt tid på å prate om den, om å få folk til å hjelpe meg få bilen fra en grusom tilværelse på et verksted... Det er lov å ha litt medfølelse, og empati for noen i en kjip situasjon. Bamse fortjener den sympatien han får, uansett om det er eierene som framskynder den sympatien eller om det er noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig det er umulig å vurdere hvorvidt eierne pleier å ha kontroll i hverdagen eller ei ut i fra den informasjonen jeg har lest.

Det kan godt være slik at de sjeldent har kontroll, at han skremmer mange og at eierne selv ikke ser problemet.

Det kan like gjerne være slik at de har hatt én uheldig episode (som så mange, mange andre med hund har hatt...), har naboer som er overfølsomme og tolker inn ting som ikke eksisterer kun fordi bikkja er stor - det er det vel flere her på sonen som har opplevd også, å ha stor hund/hund med skummelt utseende som møter mange fordommer til tross for grei oppførsel? Jeg ser for meg at det er lett å henge seg på og si ''jeg føler også at bikkja er skummel og det gjør meg utrygg (fordi den er stor)'' om det er et aktuelt tema. Hvis ryktet går er det nok lett å være redd eller skeptisk til hunden uten å ha opplevd noe negativt selv også.

Uansett, så gjelder vel egentlig ''uskyldig inntil det motsatte er bevist''. At hunden er stor eller at den har bjeffet i løpestreng er, i mine øyne, ikke nok til å dømme dem som uansvarlige eiere. Det må litt mer til enn som så. Jeg føler at dersom noen hadde anmeldt disse folka for det saken faktisk er - hunden hoppet på et menneske, bjeffet i en løpestreng og er stor - så hadde det ikke skjedd noe som helst. Men nå som saken har fått så mye oppmerksomhet føler de et større press for å gjøre noe, i dette tilfellet omplassering? Kan hende det er feil, men jeg kan bare ikke se for meg samme utfall om det ikke hadde vært anklager om angrep først. Da hadde nok mange, mange hunder i Norge blitt tvunget omplassert...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utdrag:

Lagmannsretten bemerker at Sissel-Karin Kleiven og Lars-Anton Kleiven ikke synes å ha

tatt innover seg verken alvoret i hendelsen eller den utryggheten som den har skapt. De

bagatelliserte hendelsen i sine forklaringer i lagmannsretten og viste liten innsikt i at

hendelsen med Schwabe var egnet til å skape utrygghet. Lagmannsretten bemerker også at

det i forarbeidene til hundeloven i Ot pry ff 48 på side 46 fremgår at hundeeiere ikke kan

forvente at andre mennesker har gode hundekunnskaper og derfor må ta høyde for at de

kan opptre irrasjonelt slik at hunden reagerer uheldig.

Hendelsen den 18. august 2013 viser at Kleiven ikke har tatt nødvendige forholdsregler i så måte og de har heller ikke i etterhånd vist tilstrekkelig innsikt i alvoret i hendelsen. Lagmannsretten viser til at Lars-Anton Kleiven i lagmannsretten forklarte at han noen uker før hendelsen traff Schwabe og at hunden reagerte på at Schwabe veivet med armene og ba ham fjerne hunden' Det kom også frem at ekteparet Kleiven jevnlig har latt Bamse stå i løpestreng synlig fra veien. Dette til tross for at han har bjeffet og hatt en adferd som har virket aggressiv, i alle fall på personer uten særlige kunnskaper om hund.

Jeg har en hund som hopper. De gangene hun har klart å hoppe opp på folk som ikke liker den slags tar jeg det meget alvorlig. Vanligvis er jeg flink til å holde henne unna, men jeg sto f.eks. å leste på en liten post på en skogssti hvor jeg og hunden var helt alene, og jeg hadde lav musikk på ørene. Mens jeg leser strammer hunden båndet, og jeg snur meg for å se til min store skrekk at hun har hoppet på et menneske som gikk forbi så stille at jeg ikke hørte dem. Boxere er store, skumle, voldsomme og ikke minst siklete, så skammen min ble gjengitt med en fin rødfarge i kinnene mens jeg dro hunden unna og beklagde, bukket og skrapet. Paret so gikk forbi bare lo av hele opptrinnet mens dama tørket sikkelflekken fra jakken sin. Hadde de derimot skreket opp om at hunden min prøvde å drepe dem, så ville jeg så klart bagatellisert det hele, fordi det som egentlig skjedde var en bagatell i forhold til historien deres.

Kort fortalt, når noen overdriver en hendelse, så vil motparten bagatellisere. Det betyr ikke at de ikke tar det på alvor, men når de forsvarer seg så høres det selvfølgelig ikke sånn ut.

Og til del to du uthevet: Man skal selvfølgelig komme ut med en gang og hente inn hunden når den begynner å bjeffe, men ellers så mener jeg ikke at en hundeeier skal ta hensyn til at mennesker blir redde for hunder som er i bånd. Jeg hadde ikke sluttet å ha hunden min i løpestreng fordi naboen min er redd. Hvis naboen sitt problem er så stort at de er redde for hunder som er forsvarlig sikret, så har de ansvar for å selv skaffe hjelp til å mestre frykten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som hopper. De gangene hun har klart å hoppe opp på folk som ikke liker den slags tar jeg det meget alvorlig. Vanligvis er jeg flink til å holde henne unna, men jeg sto f.eks. å leste på en liten post på en skogssti hvor jeg og hunden var helt alene, og jeg hadde lav musikk på ørene. Mens jeg leser strammer hunden båndet, og jeg snur meg for å se til min store skrekk at hun har hoppet på et menneske som gikk forbi så stille at jeg ikke hørte dem. Boxere er store, skumle, voldsomme og ikke minst siklete, så skammen min ble gjengitt med en fin rødfarge i kinnene mens jeg dro hunden unna og beklagde, bukket og skrapet. Paret so gikk forbi bare lo av hele opptrinnet mens dama tørket sikkelflekken fra jakken sin. Hadde de derimot skreket opp om at hunden min prøvde å drepe dem, så ville jeg så klart bagatellisert det hele, fordi det som egentlig skjedde var en bagatell i forhold til historien deres.

Sånt er grunn nok til å ikke ha musikk på øret, særlig når man har "store, skumle, voldsomme og ikke minst siklete" hunder. Man kan, om man er vrang, kalle det å være uaktsom, vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til del to du uthevet: Man skal selvfølgelig komme ut med en gang og hente inn hunden når den begynner å bjeffe, men ellers så mener jeg ikke at en hundeeier skal ta hensyn til at mennesker blir redde for hunder som er i bånd. Jeg hadde ikke sluttet å ha hunden min i løpestreng fordi naboen min er redd. Hvis naboen sitt problem er så stort at de er redde for hunder som er forsvarlig sikret, så har de ansvar for å selv skaffe hjelp til å mestre frykten.

Vet du? Jeg er så totalt uenig med deg her - og det er slike holdninger som fort skaper konflikter i et nabolag. Det er faktisk VÅRT ansvar at våre hunder ikke skremmer vettet av folk i nærområdet. DE har ikke bedt oss om å få hund, sant? Og om noen er vettaskremt når de passerer en hund som står i bånd ute, så synes jeg faktisk det er vårt ansvar at hunden ikke skremmer folk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du? Jeg er så totalt uenig med deg her - og det er slike holdninger som fort skaper konflikter i et nabolag. Det er faktisk VÅRT ansvar at våre hunder ikke skremmer vettet av folk i nærområdet. DE har ikke bedt oss om å få hund, sant? Og om noen er vettaskremt når de passerer en hund som står i bånd ute, så synes jeg faktisk det er vårt ansvar at hunden ikke skremmer folk.

Skjønte den kom til å komme (ditt svar) når jeg leste det Eloise skreiv.

Spørsmålet er da; hvorfor har ikke katteeiere ansvar for å katter som skremmer vettet av folk i nærområdet? Som skraper opp billakken til folk? Som graver opp dyre blomsterbedd? Som driter ned sandkassene til barna til folk? Som tisser ned utearealene til folk og skaper uro, uvelhet og genrell utrivsel?

Hvorfor har ikke barneforeldre ansvar for barn som kaster stein på biler? (Jeg har opplevd det flere gang, sist her i Sverige bråstoppa jeg bilen, satt på nødblink, røska opp døra, VRÆLTE til de små drittungene og ringte på døra og spurte på god svensk-nordnorsk "VAFAN". Foreldrene stod bare og trakk på skuldrene og skjønte ikke problemet).

Et cetera...

Det er satt på spissen, men om man faktisk heller kan møtes på midten, og møtes om at .. ok, jeg skal ta noe ansvar, du tar noe ansvar.... Vi har alle et ansvar om å skape et greit samfunn å leve i, polarisering... Nei, ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt an på avstand og sånt her da. Om en hund står 0,5 meter fra fortauet og ser ut som den har tenkt til å drepe forbipasserende, så er det en uting. Står hunden bundet på trappa 25 meter unna fortauet/veien, og bjeffer litt når noen passerer, så tenker jeg at det må man tåle. Hundeeiere kan ikke ta ansvar for ekstreme og unormale redsler - så lenge hunden er under kontroll på hundeeiers egen eiendom, og man kan passere uhindret, så må det være bra nok.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte den kom til å komme (ditt svar) når jeg leste det Eloise skreiv.

Spørsmålet er da; hvorfor har ikke katteeiere ansvar for å katter som skremmer vettet av folk i nærområdet? Som skraper opp billakken til folk? Som graver opp dyre blomsterbedd? Som driter ned sandkassene til barna til folk? Som tisser ned utearealene til folk og skaper uro, uvelhet og genrell utrivsel?

Hvorfor har ikke barneforeldre ansvar for barn som kaster stein på biler? (Jeg har opplevd det flere gang, sist her i Sverige bråstoppa jeg bilen, satt på nødblink, røska opp døra, VRÆLTE til de små drittungene og ringte på døra og spurte på god svensk-nordnorsk "VAFAN". Foreldrene stod bare og trakk på skuldrene og skjønte ikke problemet).

Siri har jo helt rett i det hun skriver. Og, det er holdninger lik Eloise sin som gjør at så mange misliker hundeeiere. Hundeeiere er pliktig ihht loven til å vise hensyn til andre, rent bortsett fra det så har man noe som heter å vise respekt for andre også.

Ang katter og ansvar: LINK

Hvordan det er i Sverige ang barn og foreldres ansvar vet jeg ikke, her i Norge er loven klar på dette feltet (det er også ganske klare lover og regler på ansvar ved hold av hund og hva man plikter til med tanke på hensyn til andre. Det gir kanskje ikke svaret på ditt "hvorfor", men, tror du henvender deg på feil sted for å få svar på slikt, du må nok litt høyere enn Hundesonen):

Lov om skadeerstatning

§ 1-1. (Barns ansvar)

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

§ 1-2. (Foreldres ansvar m.v.)

1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn, eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.

2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5000 kroner for hver enkelt skadevolding.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri har jo helt rett i det hun skriver. Og, det er holdninger lik Eloise sin som gjør at så mange misliker hundeeiere. Hundeeiere er pliktig ihht loven til å vise hensyn til andre, rent bortsett fra det så har man noe som heter å vise respekt for andre også.

Ang katter og ansvar: LINK

Hvordan det er i Sverige ang barn og foreldres ansvar vet jeg ikke, her i Norge er loven klar på dette feltet (det er også ganske klare lover og regler på ansvar ved hold av hund og hva man plikter til med tanke på hensyn til andre. Det gir kanskje ikke svaret på ditt "hvorfor", men, tror du henvender deg på feil sted for å få svar på slikt, du må nok litt høyere enn Hundesonen):

Lov om skadeerstatning

§ 1-1. (Barns ansvar)

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

§ 1-2. (Foreldres ansvar m.v.)

1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn, eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.

2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5000 kroner for hver enkelt skadevolding.

Jeg på min side klarte å skvære opp med foreldrene helt uten at vi må blande inn lover og regler og høyere innstanser. Jeg er ikke noe dramaqueen.

Anser ikke klikk.no som relevant svar for hva som gjelder ved katter og ansvar.

Skjønner ikke hvorfor alt må formaliseres. Hva med å bruke sunn fornuft alle veger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal det vel finnes en dom på dette et sted, og jeg klarer ikke å finne den - så om noen har tid.

Jeg tror ikke dommer fra alle mulige rettsinstanser finnes på nett. Jeg er dessuten usikker på om denne saken faktisk kom til noen rett. Jeg vet at eieren anken avgjørelsen om avliving, som jo ikke tas i noen rett, og slike anker tar jo som kjent sin tid.

Synd at et ellers bra innlegg blir ødelagt av sånn feil bruk og ordvalg.

I Bamsesaken så var det en del klager, sikkert tildels ubegrunnet frykt. Det var riktignok bare saken med mr dramaqueen som var en reell fysisk hendelse ( utover ett møte med en annen hund ) men det kom jo frem at bygda fryktet hunden. Det er jo også sånn at eieren ikke hadde kontroll på hunden når det skjedde så dommen er litt som forventet. Kom nok ikke som noen overraskelse på eierne av Bamse eller, de hadde nye eiere klare og har gått offentlig på vg.no med at de er klare for omplassering i forkant av dommen. Men sånn er det jo med lovverket vi har som du benekter i en annen tråd med hunden som ble kvelt. Samme greia dette, en hel haug med ullne paragrafer som kan og vil bli brukt mot deg om hunden din sier boff (eller dytter borti en kid) på feil sted til feil tid.

Hvor i all verden har jeg benektet at det finnes lovverk? Det var da aldeles ikke det jeg sa, jeg sa at det ikke finnes bestemmelser i hundeloven for metode av avliving, og det står jeg ved. Det har heller ikke du klart å finne ;)

Det er sånne holdninger som ødelegger for andre. Om andre er redde, begrunnet eller ikke, så må man vise hensyn til dette. Jeg har hatt mange store hunder selv og det kostet meg fint lite å vise hensyn og ta noen forhåndsregler. Jeg var glad i hundene mine og det er de det går utover om det går galt.

Nå får du gi deg. Selvfølgelig skal man ta hensyn og ha respekt for folks frykter, men det er ikke det samme som å legge opp verden etter dem. Jeg bor tilfeldigvis sammen med en med hundefobi (ja, jeg ser ironien :P), og hun klarte det kunststykket å krabbe baklengs opp på en fryser da en hund kom uventet på henne hos en kompis. Hun har også flere ganer svimt av av redsel ved møte med hunder. Hun har blitt bedre nå, men selv på sitt verste ville hun aldri drømt om å lage ståhei av at noen hadde bikkja si i løpestreng på egen tomt. Hvis det hadde plaget henne så mye, så hadde hun gått en annen vei.

Og hva med å gå forbi huset til noen som er redde for hund? Det blir jo samme sak, med de ulike aktører i motsatte roller. Det bor ei jente her i Hølen som er livredd for hunder, selv Ayla, og jeg respekterer det fullt ut. Men verken jenta eller familien hennes har forsøkt seg på noe så dumt som å si at folk ikke skal gå forbi huset deres med hund.

Det er sånn her i verden at det er de med ekstraordinære issues som stort sett selv må sørge for å ikke havne i situasjoner de er ukomfortable med. Akkurat som allergikere ikke kan kreve at alle med hund rett og slett holder seg hjemme til enhver tid for å ikke utløse allergi, så kan ikke fobikere kreve mer enn alminnelig respekt og hensyn. Man holder bikkjekreket unna alle man vet er redde, slipper løs bikkjer kun når man er tilnærmet sikker på at kunne kalle den inn, og kommer ikke med flåsete bemerkninger som at "men bikkja er bare snill". Utover det kan man ikke kreve tilpasning, og alle jeg kjenner med fobier tenker det samme som meg her. Men så har de også såpass selvinnsikt at de vet at fobien deres er nettopp det, en fobi, altså irrasjonell.

@Lene_ST ja, uflaks eller er det kanskje heller flaks at man slipper unna med ting noen gang? Loven er klar, man skal ha kontroll på hunden, og ikke alle er rasistiske eller rassh*l, en god del er faktisk livredd for hund og det er vell ikke deres feil eller ansvar når hundens eier ikke har kontroll? Og, ja, de fleste av oss har uhell fra tid til annen, med hund og med andre ting. Noen ganger får det negative konsekvenser, andre ganger ikke. De fleste rassh*lene jeg møter på tur er hundeeiere som gir ****. Noen med hunder som bare er snille, men alikevell plagsomme eller uønsket og ute av kontroll og en god del med mindre hyggelige bikkjer også ute av kontroll. Og en stor andel av disse bryr seg heller ikke med å hverken løse situasjonen eller beklage etter at drittbikkja deres har angrepet andre sine hunder, skremt folk eller hoppet på barn.. Jeg kan selvsagt ikke vite hva som har skjedd i akkurat dette tilfellet, men det forundrer meg over hodet ikke om noen nabolag har skrekken etter folk som bare slipper ut bikkja alene, eller lar den gå løs uten kontroll etc etc. Bikkja er frikjent for å ha bitt, den er ikke frikjent for å ha vært en plage i nabolaget, og det er derfor den nå må flytte. Med mindre de anker igjen da, da kan det jo endre seg.

Joda, selvfølgelig, og de aller fleste av oss har vel strengt tatt brutt denne hundeloven. Det jeg mener at de aller fleste mennesker, selv mange som selv ikke liker hunder, har forståelse for at hunder er dyr, og ikke 100% forutsigbare. Man skal ikke kimse av at folk er redd for hunder, men jeg synes ikke noe om at folks fobier skal være avgjørende i slike saker som dette. Det finnes jo plenty med folk som har hundefobi som selv ser at det er irrasjonelt, og som ikke skriker opp om avliving så fort bikkja hilser litt på en unge. Så finnes det de som har så til de grader uflaks, at de møter på noen med hundefobi uten selvsinnsikt og med en hevngjerrig natur, som lager et gedigent drama ut av en situasjon andre med like stor hundefobi ikke hadde gjort annet enn å leve videre. Det er jo helt åpenbart at i denne saken, og sikkert flere andre også, så er det fobien som har styrt showet, at bikkja ikke er farlig er jo opplest og vedtatt nå. Og da synes jeg det er skummelt at en rettsinstans faktisk avgjør en sak til fordel for irrasjonell frykt.

Jeg er forøvrig helt enig i at det finnes plenty med nedsnødde tullinger blant hundeeiere, og at de må ta en stor del av skylda for at saker som denne oppstår. Man SKAL respektere at noen er redde, og ikke påtvinge bikkja gud og hvermann. Og skjer det uhell, som det jo kan gjøre for alle, så er man fordømt ydmyk, ikke flåser det bort. Som da kona mi besvimte av redsel for en hund som kom springen mot henne, og våknet opp med bikkja siklende over fjeset, mens kjerringa som eide den som sto to meter unna og dinglet med båndet mens hun sa "den er ikke farlig altså". *grrr*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om noen er vettaskremt når de passerer en hund som står i bånd ute, så synes jeg faktisk det er vårt ansvar at hunden ikke skremmer folk.

Så i ytterste konsekvens skal man ikke ha hunder utendørs. For noen kan jo bli redde. Hva med andre dyr? Hester, kuer osv. Sikkert mange som blir redde av å se dem også...

Ærlig talt... Hva slags samfunn lever man i om man ikke skal kunne ha et dyr forsvarlig sikret med bånd eller gjerde på egen tomt?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, selvfølgelig, og de aller fleste av oss har vel strengt tatt brutt denne hundeloven. Det jeg mener at de aller fleste mennesker, selv mange som selv ikke liker hunder, har forståelse for at hunder er dyr, og ikke 100% forutsigbare. Man skal ikke kimse av at folk er redd for hunder, men jeg synes ikke noe om at folks fobier skal være avgjørende i slike saker som dette. Det finnes jo plenty med folk som har hundefobi som selv ser at det er irrasjonelt, og som ikke skriker opp om avliving så fort bikkja hilser litt på en unge. Så finnes det de som har så til de grader uflaks, at de møter på noen med hundefobi uten selvsinnsikt og med en hevngjerrig natur, som lager et gedigent drama ut av en situasjon andre med like stor hundefobi ikke hadde gjort annet enn å leve videre. Det er jo helt åpenbart at i denne saken, og sikkert flere andre også, så er det fobien som har styrt showet, at bikkja ikke er farlig er jo opplest og vedtatt nå. Og da synes jeg det er skummelt at en rettsinstans faktisk avgjør en sak til fordel for irrasjonell frykt.

Jeg er forøvrig helt enig i at det finnes plenty med nedsnødde tullinger blant hundeeiere, og at de må ta en stor del av skylda for at saker som denne oppstår. Man SKAL respektere at noen er redde, og ikke påtvinge bikkja gud og hvermann. Og skjer det uhell, som det jo kan gjøre for alle, så er man fordømt ydmyk, ikke flåser det bort. Som da kona mi besvimte av redsel for en hund som kom springen mot henne, og våknet opp med bikkja siklende over fjeset, mens kjerringa som eide den som sto to meter unna og dinglet med båndet mens hun sa "den er ikke farlig altså". *grrr*

Det er vedtatt at hunden ikke er farlig, ja. Og det er derfor den ikke avlives. Farlige hunder blir ikke omplassert. Hunden blir omplassert fordi den er en plage for nabolaget og fordi nåværende eiere tydeligvis ikke greier å passe på hunden tilstrekkelig.. Det er ihvertfall dommen frem til nå, hva som faktisk er sant, om det er hunden(eierne som ikke passer på) som er problemet eller om det er noen som har klart å lage en sak (og vunnet) uten at det egentlig har skjedd noe er umulig for oss andre her inne å vite ettersom vi ikke har vært til stede ved noen av hendelsene som har eller ikke har skjedd. Det eneste vi vet sikkert er jo at bikkja er voldsom, noe som kan bety at det har vært hendelser hvor hunden har skremt folk i hilsesituasjoner ved å hoppe feks, selv om hunden bare har gode intensjoner. Nå er det jo også slik at de i denne saken greide å ikke ha kontroll på hunden selv om den var i bånd, og om det er noe som har skjedd før, eller vært i nærheten av å skje så forstår jeg egentlig at folk kan synes at det er ekkelt/skremmende med ei svær bikkje som eierne ikke kan kontrollere. Ikke en gang i bånd.. Om de er uenige i dommen så kan de vell anke igjen, og saken kan endre seg. Personlig så synes jeg ikke det er et problem at sløve hundeeiere med bikkjer som er til sjenanse for andre møter konsekvenser, og som i dette tilfellet så er det et ganske ille utfall av et "uhell", det er ikke rart at det får konsekvenser når det da skjer med "rett" person. Om hunden aldri har vært et problem i nabolaget så er det jo selvsagt feil at den må flytte, men det blir bare spekulasjoner å anta noe man ikke kan vite.

Edit: Og det finnes forskjellige grader av frykt og det er helt individuelt hvordan man reagerer når man opllever det. Ikke tro at du har fasiten på hvordan man skal reagere når man blir skremt. Noen lever kanskje livet videre etter noe alikt, andre tørr kanskje ikke å gå ut på en mnd, noe som får ganske stor innvirkning på deres liv og nerver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke dommer fra alle mulige rettsinstanser finnes på nett. Jeg er dessuten usikker på om denne saken faktisk kom til noen rett. Jeg vet at eieren anken avgjørelsen om avliving, som jo ikke tas i noen rett, og slike anker tar jo som kjent sin tid.

Alle domsavsigelser som er yngre enn 5år ligger på nettet, eldre saker må man be om innsyn i, og det skal mye til for at man IKKE får det. Vi har nemlig en lov om offentlig innsikt i Norge. Lovdata.no krever at man logger seg inn for å lese endel saker, spes fra Tingretten, men alle og enhver kan lage seg bruker.

Om hunden ikke ble avlivet ved domsigelse, betyr det at hundeeieren samtykket til avliving en. (Feks fordi kennelregningen ble for høy)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...